Kaos i stua

Slik tenker jaffal jeg. Men jeg er overbevist om at det er ei kvinnegreie. Menn setter vel stor sett ned møblene når de flytter inn en plass, og så er de kjempefornøyde med det! Dermed blir de stående til de flytter ut igjen. Men nå er jo ikke han så mye hjemme og glor i veggen som meg da. Jeg ser på alt jeg burde ha gjort, kunne ha gjort, og strengt tatt må gjøre. Normalt blir det med tanken her også. Fordi jeg ikke orker. Fordi energinivået til stadighet er på nullpunktet. 

Men i går altså. En times tid før drømmemannen kom fra jobb, så var jeg i full gang. Det er da jeg lurer på om jeg er riktig vel bevart, sånn litt i ettertid. For i forgårs lå jeg jo bare på sofaen og var helt kaputt!

Jeg var ekspert på slike flytteoppgaver i mitt tidligere liv. Det er ufattelig hvor tunge møbler et menneske kan klare å flytte på, med en vilje av stål og et par badehåndklær. Eller tepper. Så dette trenger en såvisst ikke noen mann for. 

Akkurat nå ser alt litt rart ut. For et års tid siden flytta vi salongen fra den ene enden i stua, der den faktisk var bestilt på mål for å passe inn, og frem til midten av stua. Foran de store vinduene. Himmel så god plass det ble her!! Ikke det, god plass er det vel uansett når stua er på 60 kvadrat. Men det ble så åpent og luftig. Litt sånn wow-følelse når en kommer inn døra. 

Når det gjelder inventar og møbler generelt er det ikke mye av den følelsen gitt. Her er alt gammelt. Og brunt. Og virkelig ille. Det er gjenbruk på høyt nivå. Det eneste som er kjøpt nytt en gang er sofaen og spisestua. Og til og med det er brunt! Jeg synes ikke det er mye fint lengre … enda så fornøyd jeg var da jeg kjørte rundt halve Sør-Norge for å få tak i akkurat disse møblene.

Men det er ulempen. En blir liksom mer obs på det en gjerne skulle ha bytta ut når en driver med denne omplasseringa. Og her i stua er det akkurat nå det meste. For ikke å snakke om resten av huset … Men om noe skal fornyes så bør jeg nok rane en bank eller kanskje en bensinstasjon i forkant. For pengene florerer dessverre ikke på samme måte som de gode ideene.

I går var det spisestua og sjeselongene som bytta plass. Pluss diverse skap og skjenker. Tunge, gedigne møbler, som jeg altså er drittlei for flere år siden.

Fordelen er jo at en får rydda litt ekstra. Også inni skuffer og skap. Nok en ulempe er at når møblene er på plass der de skal være, så må alle bilder og lamper og slike mindre ting flyttes for at det skal se litt vettugt ut. For akkurat nå er jo alt feil! Det igjen, betyr nye hull i panelen og taket, og det er ikke bra. Så her må en tenke litt før en handler. Dermed blir det vel stående slik til ut i neste uke en gang. Men da skal vi ha folk på lørdagen, så alt bør være på plass igjen innen den tid.

Ønsker deg ei fin helg. ♥ Her får vi etterhvert besøk av en femåring som skal overnatte, og det blir veldig koselig. Selv om jeg bare har sovet to og en halv time i natt på grunn av hosting. På femte uka. Tenker jeg får ta en tur til legen til onsdag om det ikke har gitt seg innen den tid.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Hagen i februar

Her går det fra den ene ytterligheten til den andre. For det er ikke så mange dagene siden vi hadde grønn plen, uten så mye som et lite snødryss på toppen. Men så kom den tilbake, vinteren. For hvor lenge er uvisst, for vi bor jo på Palmekysten må vite. Og her skifter været om vinteren kjapt.

I går fikk jeg redda hekken. Gravd den opp av snømassene, rista vekk snøen, og støtta den opp med tre av jekkestroppene jeg fant i garasjen. Så får vi se hvor mye som er ødelagt og knekt når våren gjør sitt inntog. Litt kjipt, nå som hekken endelig var blitt både høy og tålig tett. Etter at vi fikk fjernet det store grantreet som både skygga og laga livet surt for det som grodde under. Som du ser på det øverste bildet var det ikke mye som stakk opp over snøen i går morges. Kunne jo ikke ha det slik, for Jonas fikk jo nesten abstinenser av å tro at noen kunne se han på innsiden her. Det gjelder å verne om privatlivet skjønner du, og da går det ikke an å ha en knelende hekk langs tomtegrensa.

Ingen tur i dag. Bare en bytur uten hund. Så vi har vært i hundeparken etterpå, slik at iallefall dyret kunne få trimma seg litt. Det er noe han liker veldig godt. Men i dag ble han så opptatt av en ball at han ble skikkelig usosial en stund. Lå bare der og passa på ballen og gadd ikke bevege seg så alt for mye. Helt til ballen og eieren gikk hjem. Haha. Da skjønte han ingenting til å begynne med, løp stressa rundt og lette etter ballen en stund, før han slo seg sammen med de andre hundene som var der. Rart med det, alt som kan stjeles er mye, mye gøyere enn det han har selv.

En veldig fin dag. 🙂 Og drømmemannen ble skikkelig kjekk med ny sveis. Hodet mitt holder seg på plass og ellers er resten slett ikke så aller verst. Bare jeg ikke glemmer pillene .. og at de skal gjøre sånn forskjell er jo mest av alt irriterende! Holder meg til paraceten, det tar iallefall noe av smertetoppene. Litt får en da tåle, om en ikke vil gå rundt å være rusa hele dagen!

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Og det ble mørkt …

Ja, det skjedde ikke akkurat over natta da! For jeg har lenge vært i tenkeboksen her. Sikkert i et år eller noe … og malinga ble kjøpt rett etter sommerferien. Men den har stått trygt og godt inne på et av soverommene siden. Men i går altså, da kjente jeg at det var på tide å få gjort noe med dette … og kasta meg bare over det!

Men det skal ikke være lett! Før i tia, da kroppen og hjernen samarbeidet, var det bare å stå på. Pauser var noe jeg ikke var så flink på. For her ble det jobba til en var besvimelsen nær. Og så kunne en heller ta det med ro etterpå. Eller, det skjedde jo heller ikke, for da var det som regel et nytt prosjekt på gang. Nå derimot …

Kort fortalt; det blir ikke noe andre strøk i dag. Jeg er så sliten! Skulle tro jeg hadde renovert hele huset og ikke bare en skarve vegg! 

Peisen og veggen var hvit før, om du lurte. Det øverste bildet er tatt før malinga var tørr, så det blir mer som det nederste. Dempet sort heter fargen. Vi har også en stor sort u-sofa her nede i kjellerstua. Så ja, det ble litt mørkt kan du si, men jeg tror det blir kult når det en gang blir ferdig. Forhåpentligvis før helga.

Nå skal jeg gjøre minst mulig frem til 12.30. For i dag er det nemlig Adriana-og-mormor-dag. Jeg skal hente mitt eldste barnebarn på skolen, hjem og gjøre lekser, og etterhvert skal vi på kino. Det blir koselig!

Har du noe greit å se frem til i dag?

 

Følg gjerne bloggen på Facebook 

Alt funker, og den passa perfekt i hullet!

Komfyren altså. Så dette var et kupp eller noe sånn. Endelig har vi en steikeovn hvor pakninga rundt døra er intakt. Vår har vært ødelagt en stund, så dermed var nok ikke temperaturen helt korrekt siden døra ikke var tett. Ovnen vi hadde var nesten 20 år, og en gang jeg skulle rengjøre mellom glassene i døra ramla bare pakningen fra hverandre. Smuldra opp mellom fingrene mine. Ovnen var selvsagt gått ut av produksjon for flere år siden, så noen ny var ikke så lett å få tak i.

Selvrensende var den heller ikke lengre. Ikke all verdens lure triks og tips fra fjern og nær hjalp for å få den fin igjen. Glasset i døra har vi ikke kunne se gjennom på flere år. Da pakningen røyk forsvant osen og fettet inn mellom glassene, og ble der! 

Heldigvis passa den nye ovnen i det gamle hullet. Faktisk var det akkurat samme merke, bortsett fra at den vi kjøpte var minst 10 år nyere og en toppmodell.

Den kan alt! Og det er jo sikkert veldig gøy for drømmemannen. Han fant bruksanvisning på nettet og er veldig fornøyd med kjøpet. Jeg vil jo bare at greia skal skru seg på når jeg har behov for det, og slå seg av når jeg er ferdig. Jeg har ikke lyst å lese en bruksanvisning på hundre sider. Hallo! Dette er en steikeovn. Av og på knapp, pluss temperatur burde vel holde? 

Å ha betjeningen til toppen på toppen var litt teit. Den er nok helt sikkert designet av en mann. Som elsker duppedingser og knapper, men som aldri har vaska over kjøkkenet. Kult å se på, men en utfordring når det skal rengjøres. Fant jeg ut. Da blinka plutselig hele fronten med tall og tegn som jeg ikke skjønte noen ting av. Følte et lite øyeblikk at jeg var ready for takeoff. Det var like før panikken tok meg og jeg måtte ringe drømmemannen på jobb. For å innrømme at jeg nok dessverre hadde ødelagt nyanskaffelsen. Heldigvis stoppa det igjen før jeg dreit meg skikkelig ut.

1000 kroner for ny steikeovn og platetopp. Det er ikke noe å si på det! Fin og rein var den, og huset der vi hentet den var gedigent og flott. De hadde revet ut hele kjøkkenet og skulle ha nytt … det er noen som har det. Skulle gjerne gjort det samme. Men nå er jeg så fornøyd med ny ovn at jeg kan nøye meg med det en stund. Tror jeg.

Ny benkeplate hadde ikke vært så dumt. Sånn når jeg tenker etter. Bare tenk så fint det hadde vært med en sort plate nå, siden ovnen plutselig ble sort. Hmmmm. Det er ikke så mange årene siden jeg så dette kjøkkenet i en butikk, med sort plate. Tror aldri jeg hadde tenkt at det kunne passe når resten er i furu, men det var faktisk veldig flott. Mye mer moderne. Så det ønsker jeg meg! Jeg har bare ikke helt skjønt hvordan jeg skal få drømmemannen med på den. Åsså ny vifte da, for den er nok utgått på dato for en stund siden den også. Tre, fire tusenlapper til nå, så har vi det! ;o)

60 kvm med kaos!

Hjelp! Her står alt hulter til bulter! Og det er ikke fordi jeg hoppa over ryddinga fra helga, for det ble så fint atte i går formiddag. Ikke kan jeg skylde på at vi har hatt besøk av barnebarna heller .. Nope, denne ganga har vi rota sjøl!

Vi prøver å ommøblere i stua. Noe vi har tenke på en stund. Eller jeg da. Drømmemannen tenker ikke så mye på slike ting han, iallefall ikke om det betyr at det følger mye jobb med. Og møblene sto jo greit der de sto, ikke sant? Det hadde jo ingen praktisk betydning om vi flyttet det hit eller dit! Argumentene haglet. For denne mannen ser du, han forstår ikke vitsen med å gjøre noe annerledes hvis det fungerer som det er. Det der med å få en liten forandring, bare for forandringens skyld, det er absolutt ikke en manne-greie har jeg forstått. For lenge siden. 

Det er da det lønner seg å bare begynne på egenhånd. Selv du du innerst inne vet at dette blir alt for mye å gjøre helt aleine. Iallefall akkurat nå, med et energinivå som såvidt har krøpet seg litt over på pluss siden. Men så har det seg slik vettu, at de færreste menn har lyst å se på at kjærringa sliter seg ut på å flytte alle disse vanvittig tunge heltremøblene uten hjelp. For stakkars, vi er jo ikke så sterke. Og flinke. Jeg tror det går litt ut over selvfølelsen deres på en måte. Dermed kan de ikke bare sitte og glo på. Uansett hvor mye de vil. For plutselig våkna mannemannen!! Han der hjelpsomme med muskler og masse krefter. 

Dermed var vi plutselig i gang! Det er jo bare å finne frem noen tepper, få løfta den ene siden av skap og andre tunge møbler oppå teppet, og skyve i vei. Så lett som bare det! Trenger ikke en gang rydde ut glass og flasker og sånn! Eeeeeh … her var vi veldig uenige! For herregud, alt måtte jo ut, og vekk. Langt vekk! Helst ned i første etasje. Hvis ikke gikk vi bare å snublet i det. Jada, kjære drømmemannen min, jeg vet at du trenger space når du skal gjøre noe. Men bare se, det går helt fint på denne måten også … :o)) 

Disse gamle heltre Mexico-møblene veier vanvittig mye. Barskapet f.eks. veier 120 kilo, og det er uten innhold. Likevel har det forflytta seg rundt hele stua det siste halve døgnet. Uten å finne den perfekte plassen! Og det er også helt utenfor komfortsona til drømmemannen. Han vil vite hvor skapet skal stå, før han begynner å jobbe! Mens jeg vil se hvordan det tar seg ut her eller der, før jeg bestemmer meg for hvor det passa best.

Det eneste vi visste hvor vi skulle plassere var sofaen. Selv om den var spesialbestilt til den enden av stua hvor den sto. Men det betydde jo ikke at den ikke kunne passe en annen plass også. Tenkte jeg. Stua går i vinkel og er 60 kvm. God plass altså, men ikke fullt så god veggplass. Mye vinduer og dører her, og ei forbanna varmepumpe.

Lurer på hvorfor slike varmepumper alltid er så idiotisk plassert! Åh! Som den irriterer meg! Selv etter å ha hengt her i over ti år. Men den må stå der den er. Vi fikke en pris på å flytte den da vi pussa opp for noen år siden. Og det var sykt dyrt. Det kosta til og med en hel lite formue å bare ta den ned og opp igjen, etter at veggene var ferdig panelt. Glem den, Marit!

Men … tenk så fint det hadde blitt om barskapet kunne stått der! Ser det til og med for meg. Rett og slett perfekt ville det bli.Men da blir det jo litt vel kaldt om vi ikke skal ha den stygge kolossen av en varmekilde hengende på veggen. Så den får bli der, til den går av på pensjon. Og det er sikkert ikke så lenge til. Eller? Vet egentlig ikke hvor lang levetid det er på sånt jeg. Men det var den dyreste de hadde i den tia. Mens andre som valgte billigere alternativ har skiftet ut varmekilden både en og to ganger, så står fortsatt den stygge greia her og varmer som bare det.

Så nå har vi plutselig noen møbler til overs. Det var da som pokker … og ikke nok med det, alt av lamper, hyller og bilder henger feil. Så det blir jo også et lite puslespill etterhvert. Men det visste jo jeg allerede før vi starta, han andre som bor her, han fikk nok et sjokk! For tenk på alle de hullene vi får i veggen etterpå. Jepp. De skal kamufleres med bilder eller nye lamper, slik at det blir enda flere huller i de flotte panelplatene .. det er helt normalt. Alle plasser jeg har bodd før har veggene sett litt ut som en sveitserost når alt er tatt ned. Men det var selvsagt lettere å kamuflere det når det var malt strietapet fremfor panelplater.

Spisestua, den havna absolutt ikke der vi trodde den skulle være. Den er forresten også en av tingene vi diskuterer litt. Drømmemannen mener vi skal ta av lemmene, og sette bort fire stoler. For de trenger vi jo ikke sånn hele tiden. Hvem har spisestue til 10 stående utslått i all sin prakt hele tiden … Eeeeh, vel, vi har! Og foreløpig tenker jeg det bare kan være sånn. For den står jo ikke i veien for noe i det minste. Hvis vi skal kaste ut noen møbler og forkorte bordet med en meter, da blir det jo så tomt her oppe at det nesten kommer til å bli ekko når vi prater.

Jonas har rømt huset! Han liker ikke forandringer han heller. Skulle til å si at han er som faren, men det ble jo litt feil. :o)) Men det er så ille at da jeg flytta ut juletreet i begynnelsen av januar furta bikkja i flere uker. Han lå rett ut der juletreet hadde stått, og så bedende på meg hver gang vi hadde øyekontakt. Denne ganga blir det sikkert ikke bra før til høsten. For nå har jo alt bytta plass. Det blir jo sikkert omtrent som å ha fått et nytt hjem. Og bikkja har parkert ute på solsenga på terrassen, som en protest til alt som skjer her. Og nei, vi har ikke sol i dag heller, det regner som bare det …

God tirsdag! :o))

Men jula varte ikke helt til påske …

For gjett hva? Joda, kjærringa har endelig fått kjøpt seg nye lamper til å ha i stuevinduene. Der de tre julestjernene hang både vel og lenge. Og der det de siste ukene kun har hengt tre ledninger med lyspærer i … og det var jo absolutt ikke så fint.

Det var jammen ikke så lett å finne noe. For det meste er så supermoderne nå for tia. Det passer ikke inn i dette huset, med disse folkene som bor her. Vi er jo allerede middelaldrende! Men nå henger det altså tre skjermer på disse ledningene – igjen. Skal jeg være helt ærlig så var jeg mer fornøyd med stjernene enn dette, men det så jo litt dumt ut når vi allerede er kommet oss god inn i mars måned. Selv om både den ene og andre naboen har lys på buskene utenfor fortsatt.

Jeg var på Ikea i går, i hele 15 minutter. :o)) Tror det må være rekorden hittil, og stort kortere besøk er det vel neppe mulig å gjøre på en plass som dette. For en må jo tross alt gå temmelig langt fra inngangen, gjennom markedshallen i første etasje, til kassene. 15 minutter! Slå den du! Og så kom jeg til og med ut med tre lampeskjermer og seks koppehåndklær også. 

De er nok ikke helt “meg” disse skjermene. De var så fine der de hang over et spisebord sist vi var på Ikea, men da sto jo alt annet også i stil. Så nå ble det bare sånn! Kan jo være jeg klarer å venne meg til det etterhvert. Hvis ikke får de vike for noe annet, om jeg tilfeldigvis kommer over noen jeg liker bedre. For så dyre var de jo ikke at de ikke lar seg skifte ut.

Det ble en ganske koselig belysning på kvelden. Og det var jo det jeg var ute etter. Men jeg må jo innrømme at lampene på Ikea er noe for seg selv. Jeg har alltid ledd litt av de, og tenkt at flere stygge lamper på en plass skal du lete lenge etter. Og nå sitter jeg her da, med tre kolosser i stuevinduet. ;o)

#ikea #lampe #shopping #vindusbelysning 

Vil du bli med meg hjem og se på sauen min?

 

Dette er en av tegningene jeg har på veggen i ganga. Jeg bare falt så sykt for denne med en gang jeg så den. Den ser utvilsomt veldig intelligent ut, eller hva? Men når en tenker på sauer, så er det vel ikke akkurat intelligens en først kommer på. Noen tenker kanskje at sauer er allrighte dyr, andre tenker fårikål…  jeg tenker på ei jeg kjenner.  

Det var grunnen til at jeg bare måtte ha denne. :o) Det er kanskje ikke så greit å bli sammenliknet med en sau, selv om det ikke er vont ment, så jeg har ikke turt å si det til ho.Hver gang jeg kommer inn eller går ut fra dette huset blir jeg litt lattermild og glad av å se på sauen min, og så sender jeg noen tanker både til ho som har tegnet den, og ho den minner meg om..

Hvis du liker slik veggpryd kan du gå inn HER og se om du finner noe. Kunstneren er en tidligere kollega som tok steget helt ut da vi mottok sluttpakkene. Eller, ho gikk ved første nedbemanning og jeg ved siste. En annen kollega har satsa på smykker, søte, hverdagslige, morsomme smykker. De kan du se HER. Egentlig ønska jeg meg et til jul, der det sto ELSKET på, men jeg fortjente det tydeligvis ikke, så det står fortsatt på ønskelista mi. Hun lager også et maken der det står MORMOR, og det hadde jo jaggu ikke vært så verst å ha det heller.

Men jeg fikk et armbånd fra samme designer. Av min søster. Jeg hadde likt et bilde på facebook, og dermed kjøpte ho dette i julegave. En massivt sølvarmbånd der det står EN DAG AV GANGEN ! Og det kunne vel ikke passet bedre akkurat nå.

Jeg er litt misunnelig på disse som har levd ut drømmen sin. Tror jeg hadde trives med noe sånt jeg også, men jeg har jo så klart ikke slike evner, så jeg vet jo ikke hva jeg skulle ha satsa på. Har igrunnen alltid ønska å drive noe eget .. men kom aldri så langt. Nå har eldste dattera mi overtatt drømmen, og spør stadig vekk om ikke vi skal starte opp et eller annet. Denne kjærringa må forresten bli adskillig bedre i helsa før ho tenker på noe som helst. Men det er jo helt gratis å drømme, og ganske koselig også!

Innlegget er altså ikke sponset. Jeg synes bare de fortjente litt reklame i dag. :o))

Liten leilight til leie, Kristiansand

Så er det på’n igjen! Våre hybelboere skal flytte. Og det er alltid like kjipt! En vet hva en har, og aner ikke hva som kommer inn .. men til nå har vi vært utrolig heldige med de som har bodd her. Leiligheten er lys og grei, med egen parkeringsplass, utebod og stor uteplass. Umøblert. Ledig fra 1. juni.

Hele annonsen finner du HER.

Hagen i mars

Her er det jaggu mye arbeid å gjøre ..
En blir aldri arbeidsledig når en har hus og hage, spesielt ikke et gammelt hus. 
Når en i tillegg har hytte også, ja da blir det ikke mye fritid til overs!
Men jeg er overhodet ikke klar for å flytte i leilighet. 
Da vil jeg heller gjøre huset og hagen litt mer lettstelt.
Som f.eks. ny kledning av typen vedlikeholdsfri.
Det står høyt på ønskelisten kan du tro,
men vi må visst vinne i Lotto før det går i oppfyllelse.
Og du kan jo tenke deg hvor lang tid det kommer til å ta.
Eller: det forblir kun en drøm! 

Jobbehelg for meg denne helga.
Men heldigvis er det fri i morra, så det hjelper jo litt. 
Satser på at sola kommer tilbake da.

God helg!
;o) 

Snø, snø og mere snø ..

Sånn ser det ut hos oss i dag. Ser ut som jeg legger ut sort/hvitt bilder, men det er det altså ikke. Greit med hjørnetomt, men kanskje ikke akkurat på vinteren. Da havner nemlig veldig mye av snøen fra gata i en haug oppå blomsterbedet vårt. Og den haugen holder akkurat nå på å innta en ubeskrivelig størrelse. Noe som igjen betyr at vi får flere og flere meter å skuffe på, før vi kommer ut til veien. Veien som nesten må beskrives som enveiskjørt.

Joda. Huset ligger bak her en plass .. om du ser godt etter!

Mye jobb. Vi gjør så godt vi kan (les: mannen), og har fortsatt hele innkjørselen, både foran og ved siden av garasjen, snøfritt.

… innforbi gjerdet er det verre …

… for ikke å snakke om hundegården!

Det var en gang… Trappa opp til øvre plan er begravd.

Stengt. Døra ut fra kjellerstua er snart snødd igjen.

Nedsnødd. En stund siden jeg har vært i grillbua skjønner jeg ..

Døra, oppe til høyre i bildet, dukker nok opp igjen. Til våren sikkert ..

Vinteridyll. Jeg liker det. :o)

Sånn har vi altså hatt det siden vi kom hjem. Den hvite haugen utenfor vokser og vokser, og det vil ingen ende ta. Det skal snø i et par dager til, men til lørdag kommer visst regnet – og da skal det bli festlig her!! Uff. Jeg håper heller det fortsetter å snø jeg. Det er koselig og fint. Selv om vi snart ikke vet hvor vi skal gjøre av alt det som kommer ned …

Zenta. Oppfører seg som en liten valp, og har absolutt ikke noe imot alt dette kalde, hvite. Men alle de dumme isklumpene som fester seg mellom potene kunne ho godt ha vært foruten .. ;o)

Midtlivskrise på facebook finner du HER.