Alt funker, og den passa perfekt i hullet!

Komfyren altså. Så dette var et kupp eller noe sånn. Endelig har vi en steikeovn hvor pakninga rundt døra er intakt. Vår har vært ødelagt en stund, så dermed var nok ikke temperaturen helt korrekt siden døra ikke var tett. Ovnen vi hadde var nesten 20 år, og en gang jeg skulle rengjøre mellom glassene i døra ramla bare pakningen fra hverandre. Smuldra opp mellom fingrene mine. Ovnen var selvsagt gått ut av produksjon for flere år siden, så noen ny var ikke så lett å få tak i.

Selvrensende var den heller ikke lengre. Ikke all verdens lure triks og tips fra fjern og nær hjalp for å få den fin igjen. Glasset i døra har vi ikke kunne se gjennom på flere år. Da pakningen røyk forsvant osen og fettet inn mellom glassene, og ble der! 

Heldigvis passa den nye ovnen i det gamle hullet. Faktisk var det akkurat samme merke, bortsett fra at den vi kjøpte var minst 10 år nyere og en toppmodell.

Den kan alt! Og det er jo sikkert veldig gøy for drømmemannen. Han fant bruksanvisning på nettet og er veldig fornøyd med kjøpet. Jeg vil jo bare at greia skal skru seg på når jeg har behov for det, og slå seg av når jeg er ferdig. Jeg har ikke lyst å lese en bruksanvisning på hundre sider. Hallo! Dette er en steikeovn. Av og på knapp, pluss temperatur burde vel holde? 

Å ha betjeningen til toppen på toppen var litt teit. Den er nok helt sikkert designet av en mann. Som elsker duppedingser og knapper, men som aldri har vaska over kjøkkenet. Kult å se på, men en utfordring når det skal rengjøres. Fant jeg ut. Da blinka plutselig hele fronten med tall og tegn som jeg ikke skjønte noen ting av. Følte et lite øyeblikk at jeg var ready for takeoff. Det var like før panikken tok meg og jeg måtte ringe drømmemannen på jobb. For å innrømme at jeg nok dessverre hadde ødelagt nyanskaffelsen. Heldigvis stoppa det igjen før jeg dreit meg skikkelig ut.

1000 kroner for ny steikeovn og platetopp. Det er ikke noe å si på det! Fin og rein var den, og huset der vi hentet den var gedigent og flott. De hadde revet ut hele kjøkkenet og skulle ha nytt … det er noen som har det. Skulle gjerne gjort det samme. Men nå er jeg så fornøyd med ny ovn at jeg kan nøye meg med det en stund. Tror jeg.

Ny benkeplate hadde ikke vært så dumt. Sånn når jeg tenker etter. Bare tenk så fint det hadde vært med en sort plate nå, siden ovnen plutselig ble sort. Hmmmm. Det er ikke så mange årene siden jeg så dette kjøkkenet i en butikk, med sort plate. Tror aldri jeg hadde tenkt at det kunne passe når resten er i furu, men det var faktisk veldig flott. Mye mer moderne. Så det ønsker jeg meg! Jeg har bare ikke helt skjønt hvordan jeg skal få drømmemannen med på den. Åsså ny vifte da, for den er nok utgått på dato for en stund siden den også. Tre, fire tusenlapper til nå, så har vi det! ;o)

60 kvm med kaos!

Hjelp! Her står alt hulter til bulter! Og det er ikke fordi jeg hoppa over ryddinga fra helga, for det ble så fint atte i går formiddag. Ikke kan jeg skylde på at vi har hatt besøk av barnebarna heller .. Nope, denne ganga har vi rota sjøl!

Vi prøver å ommøblere i stua. Noe vi har tenke på en stund. Eller jeg da. Drømmemannen tenker ikke så mye på slike ting han, iallefall ikke om det betyr at det følger mye jobb med. Og møblene sto jo greit der de sto, ikke sant? Det hadde jo ingen praktisk betydning om vi flyttet det hit eller dit! Argumentene haglet. For denne mannen ser du, han forstår ikke vitsen med å gjøre noe annerledes hvis det fungerer som det er. Det der med å få en liten forandring, bare for forandringens skyld, det er absolutt ikke en manne-greie har jeg forstått. For lenge siden. 

Det er da det lønner seg å bare begynne på egenhånd. Selv du du innerst inne vet at dette blir alt for mye å gjøre helt aleine. Iallefall akkurat nå, med et energinivå som såvidt har krøpet seg litt over på pluss siden. Men så har det seg slik vettu, at de færreste menn har lyst å se på at kjærringa sliter seg ut på å flytte alle disse vanvittig tunge heltremøblene uten hjelp. For stakkars, vi er jo ikke så sterke. Og flinke. Jeg tror det går litt ut over selvfølelsen deres på en måte. Dermed kan de ikke bare sitte og glo på. Uansett hvor mye de vil. For plutselig våkna mannemannen!! Han der hjelpsomme med muskler og masse krefter. 

Dermed var vi plutselig i gang! Det er jo bare å finne frem noen tepper, få løfta den ene siden av skap og andre tunge møbler oppå teppet, og skyve i vei. Så lett som bare det! Trenger ikke en gang rydde ut glass og flasker og sånn! Eeeeeh … her var vi veldig uenige! For herregud, alt måtte jo ut, og vekk. Langt vekk! Helst ned i første etasje. Hvis ikke gikk vi bare å snublet i det. Jada, kjære drømmemannen min, jeg vet at du trenger space når du skal gjøre noe. Men bare se, det går helt fint på denne måten også … :o)) 

Disse gamle heltre Mexico-møblene veier vanvittig mye. Barskapet f.eks. veier 120 kilo, og det er uten innhold. Likevel har det forflytta seg rundt hele stua det siste halve døgnet. Uten å finne den perfekte plassen! Og det er også helt utenfor komfortsona til drømmemannen. Han vil vite hvor skapet skal stå, før han begynner å jobbe! Mens jeg vil se hvordan det tar seg ut her eller der, før jeg bestemmer meg for hvor det passa best.

Det eneste vi visste hvor vi skulle plassere var sofaen. Selv om den var spesialbestilt til den enden av stua hvor den sto. Men det betydde jo ikke at den ikke kunne passe en annen plass også. Tenkte jeg. Stua går i vinkel og er 60 kvm. God plass altså, men ikke fullt så god veggplass. Mye vinduer og dører her, og ei forbanna varmepumpe.

Lurer på hvorfor slike varmepumper alltid er så idiotisk plassert! Åh! Som den irriterer meg! Selv etter å ha hengt her i over ti år. Men den må stå der den er. Vi fikke en pris på å flytte den da vi pussa opp for noen år siden. Og det var sykt dyrt. Det kosta til og med en hel lite formue å bare ta den ned og opp igjen, etter at veggene var ferdig panelt. Glem den, Marit!

Men … tenk så fint det hadde blitt om barskapet kunne stått der! Ser det til og med for meg. Rett og slett perfekt ville det bli.Men da blir det jo litt vel kaldt om vi ikke skal ha den stygge kolossen av en varmekilde hengende på veggen. Så den får bli der, til den går av på pensjon. Og det er sikkert ikke så lenge til. Eller? Vet egentlig ikke hvor lang levetid det er på sånt jeg. Men det var den dyreste de hadde i den tia. Mens andre som valgte billigere alternativ har skiftet ut varmekilden både en og to ganger, så står fortsatt den stygge greia her og varmer som bare det.

Så nå har vi plutselig noen møbler til overs. Det var da som pokker … og ikke nok med det, alt av lamper, hyller og bilder henger feil. Så det blir jo også et lite puslespill etterhvert. Men det visste jo jeg allerede før vi starta, han andre som bor her, han fikk nok et sjokk! For tenk på alle de hullene vi får i veggen etterpå. Jepp. De skal kamufleres med bilder eller nye lamper, slik at det blir enda flere huller i de flotte panelplatene .. det er helt normalt. Alle plasser jeg har bodd før har veggene sett litt ut som en sveitserost når alt er tatt ned. Men det var selvsagt lettere å kamuflere det når det var malt strietapet fremfor panelplater.

Spisestua, den havna absolutt ikke der vi trodde den skulle være. Den er forresten også en av tingene vi diskuterer litt. Drømmemannen mener vi skal ta av lemmene, og sette bort fire stoler. For de trenger vi jo ikke sånn hele tiden. Hvem har spisestue til 10 stående utslått i all sin prakt hele tiden … Eeeeh, vel, vi har! Og foreløpig tenker jeg det bare kan være sånn. For den står jo ikke i veien for noe i det minste. Hvis vi skal kaste ut noen møbler og forkorte bordet med en meter, da blir det jo så tomt her oppe at det nesten kommer til å bli ekko når vi prater.

Jonas har rømt huset! Han liker ikke forandringer han heller. Skulle til å si at han er som faren, men det ble jo litt feil. :o)) Men det er så ille at da jeg flytta ut juletreet i begynnelsen av januar furta bikkja i flere uker. Han lå rett ut der juletreet hadde stått, og så bedende på meg hver gang vi hadde øyekontakt. Denne ganga blir det sikkert ikke bra før til høsten. For nå har jo alt bytta plass. Det blir jo sikkert omtrent som å ha fått et nytt hjem. Og bikkja har parkert ute på solsenga på terrassen, som en protest til alt som skjer her. Og nei, vi har ikke sol i dag heller, det regner som bare det …

God tirsdag! :o))

Men jula varte ikke helt til påske …

For gjett hva? Joda, kjærringa har endelig fått kjøpt seg nye lamper til å ha i stuevinduene. Der de tre julestjernene hang både vel og lenge. Og der det de siste ukene kun har hengt tre ledninger med lyspærer i … og det var jo absolutt ikke så fint.

Det var jammen ikke så lett å finne noe. For det meste er så supermoderne nå for tia. Det passer ikke inn i dette huset, med disse folkene som bor her. Vi er jo allerede middelaldrende! Men nå henger det altså tre skjermer på disse ledningene – igjen. Skal jeg være helt ærlig så var jeg mer fornøyd med stjernene enn dette, men det så jo litt dumt ut når vi allerede er kommet oss god inn i mars måned. Selv om både den ene og andre naboen har lys på buskene utenfor fortsatt.

Jeg var på Ikea i går, i hele 15 minutter. :o)) Tror det må være rekorden hittil, og stort kortere besøk er det vel neppe mulig å gjøre på en plass som dette. For en må jo tross alt gå temmelig langt fra inngangen, gjennom markedshallen i første etasje, til kassene. 15 minutter! Slå den du! Og så kom jeg til og med ut med tre lampeskjermer og seks koppehåndklær også. 

De er nok ikke helt “meg” disse skjermene. De var så fine der de hang over et spisebord sist vi var på Ikea, men da sto jo alt annet også i stil. Så nå ble det bare sånn! Kan jo være jeg klarer å venne meg til det etterhvert. Hvis ikke får de vike for noe annet, om jeg tilfeldigvis kommer over noen jeg liker bedre. For så dyre var de jo ikke at de ikke lar seg skifte ut.

Det ble en ganske koselig belysning på kvelden. Og det var jo det jeg var ute etter. Men jeg må jo innrømme at lampene på Ikea er noe for seg selv. Jeg har alltid ledd litt av de, og tenkt at flere stygge lamper på en plass skal du lete lenge etter. Og nå sitter jeg her da, med tre kolosser i stuevinduet. ;o)

#ikea #lampe #shopping #vindusbelysning 

Vil du bli med meg hjem og se på sauen min?

 

Dette er en av tegningene jeg har på veggen i ganga. Jeg bare falt så sykt for denne med en gang jeg så den. Den ser utvilsomt veldig intelligent ut, eller hva? Men når en tenker på sauer, så er det vel ikke akkurat intelligens en først kommer på. Noen tenker kanskje at sauer er allrighte dyr, andre tenker fårikål…  jeg tenker på ei jeg kjenner.  

Det var grunnen til at jeg bare måtte ha denne. :o) Det er kanskje ikke så greit å bli sammenliknet med en sau, selv om det ikke er vont ment, så jeg har ikke turt å si det til ho.Hver gang jeg kommer inn eller går ut fra dette huset blir jeg litt lattermild og glad av å se på sauen min, og så sender jeg noen tanker både til ho som har tegnet den, og ho den minner meg om..

Hvis du liker slik veggpryd kan du gå inn HER og se om du finner noe. Kunstneren er en tidligere kollega som tok steget helt ut da vi mottok sluttpakkene. Eller, ho gikk ved første nedbemanning og jeg ved siste. En annen kollega har satsa på smykker, søte, hverdagslige, morsomme smykker. De kan du se HER. Egentlig ønska jeg meg et til jul, der det sto ELSKET på, men jeg fortjente det tydeligvis ikke, så det står fortsatt på ønskelista mi. Hun lager også et maken der det står MORMOR, og det hadde jo jaggu ikke vært så verst å ha det heller.

Men jeg fikk et armbånd fra samme designer. Av min søster. Jeg hadde likt et bilde på facebook, og dermed kjøpte ho dette i julegave. En massivt sølvarmbånd der det står EN DAG AV GANGEN ! Og det kunne vel ikke passet bedre akkurat nå.

Jeg er litt misunnelig på disse som har levd ut drømmen sin. Tror jeg hadde trives med noe sånt jeg også, men jeg har jo så klart ikke slike evner, så jeg vet jo ikke hva jeg skulle ha satsa på. Har igrunnen alltid ønska å drive noe eget .. men kom aldri så langt. Nå har eldste dattera mi overtatt drømmen, og spør stadig vekk om ikke vi skal starte opp et eller annet. Denne kjærringa må forresten bli adskillig bedre i helsa før ho tenker på noe som helst. Men det er jo helt gratis å drømme, og ganske koselig også!

Innlegget er altså ikke sponset. Jeg synes bare de fortjente litt reklame i dag. :o))

Liten leilight til leie, Kristiansand

Så er det på’n igjen! Våre hybelboere skal flytte. Og det er alltid like kjipt! En vet hva en har, og aner ikke hva som kommer inn .. men til nå har vi vært utrolig heldige med de som har bodd her. Leiligheten er lys og grei, med egen parkeringsplass, utebod og stor uteplass. Umøblert. Ledig fra 1. juni.

Hele annonsen finner du HER.

Hagen i mars

Her er det jaggu mye arbeid å gjøre ..
En blir aldri arbeidsledig når en har hus og hage, spesielt ikke et gammelt hus. 
Når en i tillegg har hytte også, ja da blir det ikke mye fritid til overs!
Men jeg er overhodet ikke klar for å flytte i leilighet. 
Da vil jeg heller gjøre huset og hagen litt mer lettstelt.
Som f.eks. ny kledning av typen vedlikeholdsfri.
Det står høyt på ønskelisten kan du tro,
men vi må visst vinne i Lotto før det går i oppfyllelse.
Og du kan jo tenke deg hvor lang tid det kommer til å ta.
Eller: det forblir kun en drøm! 

Jobbehelg for meg denne helga.
Men heldigvis er det fri i morra, så det hjelper jo litt. 
Satser på at sola kommer tilbake da.

God helg!
;o) 

Snø, snø og mere snø ..

Sånn ser det ut hos oss i dag. Ser ut som jeg legger ut sort/hvitt bilder, men det er det altså ikke. Greit med hjørnetomt, men kanskje ikke akkurat på vinteren. Da havner nemlig veldig mye av snøen fra gata i en haug oppå blomsterbedet vårt. Og den haugen holder akkurat nå på å innta en ubeskrivelig størrelse. Noe som igjen betyr at vi får flere og flere meter å skuffe på, før vi kommer ut til veien. Veien som nesten må beskrives som enveiskjørt.

Joda. Huset ligger bak her en plass .. om du ser godt etter!

Mye jobb. Vi gjør så godt vi kan (les: mannen), og har fortsatt hele innkjørselen, både foran og ved siden av garasjen, snøfritt.

… innforbi gjerdet er det verre …

… for ikke å snakke om hundegården!

Det var en gang… Trappa opp til øvre plan er begravd.

Stengt. Døra ut fra kjellerstua er snart snødd igjen.

Nedsnødd. En stund siden jeg har vært i grillbua skjønner jeg ..

Døra, oppe til høyre i bildet, dukker nok opp igjen. Til våren sikkert ..

Vinteridyll. Jeg liker det. :o)

Sånn har vi altså hatt det siden vi kom hjem. Den hvite haugen utenfor vokser og vokser, og det vil ingen ende ta. Det skal snø i et par dager til, men til lørdag kommer visst regnet – og da skal det bli festlig her!! Uff. Jeg håper heller det fortsetter å snø jeg. Det er koselig og fint. Selv om vi snart ikke vet hvor vi skal gjøre av alt det som kommer ned …

Zenta. Oppfører seg som en liten valp, og har absolutt ikke noe imot alt dette kalde, hvite. Men alle de dumme isklumpene som fester seg mellom potene kunne ho godt ha vært foruten .. ;o)

Midtlivskrise på facebook finner du HER.

Første søndag i advent

Hei, hei .. denne aller første dagen i desember.
Her i huset er det ikke noe som minner om jul, advent eller det som bør være på plass
når vi nå er ramlet inn i årets siste måned.
Her er alt som det pleier, litt rotete her og der, noen pelsdotter og hybelkaniner i krokene,
et halvvissent oliventre på benken.

Utenfor tyter det liksom heller ikke over av julestemning.
Det er mer som våren, sol fra klarblå himmel og ti varmegrader.
Men akkurat det er helt greit for meg.

Adventsstaken og førjulstiden bryr jeg meg ikke så mye om.
Jeg er absolutt ikke ei som er bundet opp av tradisjoner, og noen ganger synes jeg det er litt synd.
Jeg har mista gleden over jula, førjulhyggen og kosen med det hele,
en eller annen plass på veien. Egentlig er det jo mest stress!
Dessuten skal jeg tilbringe resten av dagen/kvelden på jobb så for meg er
denne søndagen en helt vanlig arbeidsdag.

Her får du en liten presentasjon av de som venter på å komme ned fra loftet.
Innlegget er et år gammelt, så noen av dere har nok sett det før,
men det var det nærmeste jeg kom julestemning i dag.

FLERTALLET AV NISSENE HER I HUSET ER SKAPNISSER.
De kommer bare ut av skapet når jula er over, og da ender de opp på loftet i noen plastkasser,
så jeg vet ikke hva som er verst; være en skapnissse,
som iallefall blir belyst og beglodd og sett på med flunkende barnebarnøyne,
eller en som ligger nedpakket, tett i tett med alle naboene fra alle etasjene i skapet ..
Jeg hadde nok foretrukket skapet!

 

BLIR DU MED PÅ EN LITEN PRESENTASJONSRUNDE?

FØRSTE ETASJE:
Her bor selveste nissefar aleine i leiligheten til venstre.
Til høyre finner du single frøken Mus og hennes to utenomekteskaplige barn.
Sistnevnte har i en anseelig årrekke tilhørt min husstand, ca. 20 år tenker jeg,
mens nissefar bare ramla inn et år. Husker ikke helt når.

 

I ANDRE ETASJE:
Dette lettere henslengte tålig nyforelskede nisseparet bor til venstre,
rett over nissefar og har kun vært med på lasset i to år.
De fant hverandre i godt voksen alder og oppfører seg til tider som noen fjortiser.
De ble smugla inn i heimen sammen med en del røde, deilige julehåndklær til badet
som jeg fikk av min søster i julegave.

Ved siden av ungdommen befinner det seg to engler.
De sitter godt plassert mellom min eldgamle bibel og noen gamle, grønne fruktskåler i krystall.
for anledningen pynta med gullfarga julekuler.

 

TREDJE ETASJE:
Her begynner det å bli ganske folksomt.

En liten stearinlysnissefamilie bor i midten i tredje.
Disse ble innkjøpt for 5 år siden, for å stå i vinduskarmen på kjøkkenet.
De var billige og derfor ble akkurat disse med hjem.
Håpet var at de overlevde den jula, men de ville ikke helt gi seg og hoppa med opp på loftet
da jula var over. Siden har de hengt med.

Det søte nisseparet med stripete sokker, til høyre, er bare to år gamle.
Et impulskjøp i forbifarten da jeg stakk innom Plantasjen en gang.
I år bor de helt bakerst i tredje etasje.

 

Helt til høyre bor disse spreke nisseungdommene.
De flytta inn for ti års tid siden, og holder seg ekstremt godt.
Må være all denne skigåinga hele vinteren.
Fatter ikke at de orker!

Den gamle strikkenissen i bakgrunnen ble innkjøpt fordi han var så billig.
Rett og slett fordi jeg trengte litt julepynt etter å ha gitt fra meg alt
da jeg aldri skulle feire jul mer i hele mitt liv. Men sånn gikk det jo ikke.
Litt julepynt må en rett og slett ha når en har forholdsvis små barn.
Og uten penger måtte den pynten bli billig!

 

Nisseparet på benken begynner også å dra på årene.
De kom i hus en julaften for en del år siden, rett og slett på selveste dagen.
Fikk de i julegave fra ei av døtrene mine.
De bor i år helt til venstre i tredje etasje og stortrives der.

 

FJERDE ETASJE:

Av ren og skjær høflighet starter jeg med de eldste først.
Dette museparet har vært med meg i over 30 år!
Jeg kjøpte dem mens jeg enda bodde hjemme hos mamma og pappa,
og de har vært pakka opp hver eneste jul siden.
Det var nok min aller første julepynt og jeg skal passe på dem som bare det,
slik at de kan følge meg resten av livet.

Resten av toppetasjen er litt studd egentlig.
Her har storfamilien flytta inn, med mine, dine, våre .. akkurat som in real life.

Seks av disse kjøpte jeg på nettet for 7-8 år siden og de var rådyre.
Nisser med personlighet sto det, og jeg falt pladask!
Har litt sansen for sånne raringer egentlig, men mulig jeg ikke var helt god allerde den gang,
for når jeg har studert dem i ettertid ser de jo totalt sprø ut alle sammen.
og like barn leker best heter det jo. ;o)

Bare se litt nøyere på dem her:

Bortsett fra denne familien har det lurt seg inn fire små attpåklatter de siste årene.
De trenger ikke nærmere presentasjon, men du finner dem på oversiktsbildet for fjerde etasje.
Hvem som er foreldre til disse er litt uklart på nåværende tidspunkt,
men det spiller vel ikke så stor rolle egentlig.
Det viktigste er vel at de er blitt godt tatt imot og har en trygg og god plass
i denne nymoderne storfamilien.

Siste par ut er disse to nissesøsknene.
De har ikke egentlig noen tilknytning til de andre i denne etasjen,
men er bare på besøk.
Jeg har på følelsen at de har vært her et par år,
men har mista litt oversikten egentlig.
Så lenge de oppfører seg ordentlig får de lov å bli boende.

;o)

Midtlivskrise på facebook finner du HER.

En sniktitt i stua vår

Tar utfordringen til Nina og viser frem hvordan vi har det i stua vår.
Har enda ikke helt bestemt meg for hvordan
det skal være her, selv om det er over et år siden vi pussa opp.
Det begynner jo å likne på et hjem iallefall,
men ting tar tid ..

Lurer du på hvordan det så ut før?
Da kan du klikke deg inn HER.

;o)

Jungelen er klar for vinteren

Sånn ser det altså ut, etter en ukes jobbing ..
Temmelig klar for vinteren, mangler bare litt bark og det kommer i løpet av uka
Nesten litt trist at det er slutt på varme kvelder og terrasseliv.
Ikke det at vi benytter denne uteplassen noe særlig,
vi har faktisk ikke brukt grillen i grillbua en eneste gang siden vi kjøpte den i fjor.
For vi er jo bare på hytta om sommeren,
og da er det en helt annen terrasse vi bor på.

;o)