Beklager for at jeg bombarderer dere med innlegg i dag. Men følte jeg hang litt etter i denne fargeutfordringen. Dette blir siste innlegg i dag altså. Jeg lover.
Nok et arkivbilde. Jeg var på jentetur til Korfu og Albania sammen med eldste dattera mi og hennes datter for noen år siden. Da hadde ho jo bare Adriana, og det er ho du se på bildet her. Mitt eldste barnebarn som allerede er 11 år.
Litt skuffa. Vi dro til Albania for å finne ferieparadiset turistene ikke hadde oppdaget enda. Men allerede i 2013 var vi nok noen år for seint ute. Heldigvis fant vi ei strand der det var ganske så folketomt. Kun noen av de som bodde der. Og denne dro vi tilbake til flere ganger. Stille og rolig, og se på det TURKISE vannet da!
Dette ble mitt femte innlegg i Frodiths lille fotoutfordring.
Fjerde bidrag til Frodiths lille fotoutfordring. Og fargen er RØD altså, selv om det kunne ha gått under både blått og turkis denne ganga. Men det er jo det røde øynene trekkes mot på dette bildet synes jeg. Så da ble valget enkelt.
Bildet er fra en av flere ferier jeg har hatt til Egypt. Dette er helt tilbake til 2005. Jeg hadde fått meg et digitalt kamera, men stolte ikke helt på den der nymotens greia. Dermed drassa jeg med meg både det, speilrefleksen og enda et som kunne ta panoramabilder. En liten tankevekker på hvor fort denne digitale utviklinga har gått … for nå trenger en jo strengt tatt bare mobilen.
Jeg håper tiden vi er inne i nå også går fort. Jeg er veldig glad for at vi er to som bor i dette huset. Hvis ikke hadde dagene blitt helt uutholdelige. Det er rart, og jeg savner alle barna og barnebarna. Faktisk savner jeg de så mye at jeg holder på å grine bare jeg tenker på dem. Men vi får bare gjøre det beste ut av situasjonen, krysse fingrene og håpe at det går godt til slutt.
Arkivbilde. Og den tredje fargen i Frodiths fotoutfordring er GUL, som du kanskje forstår. Har ikke vært så mye gult å finne der jeg har vært i det siste. Bortsett fra noen få krokus og en falleferdig låve som ikke tok seg så fint ut på bildet som jeg hadde håpet. Men jeg har både vært ute, og vært på jakt etter det perfekte gule motivet. Bare så det er sagt. Og akkurat nå kom jeg altså på den gule sykkelen jeg har stående i hagen, men nå er det for seint å forevige den, for der ute er det mørkt som i en sekk!
Jeg endte derfor opp med et minne fra 2018. Tidenes sommer vettu, den sommeren da vi bodde på hytta i hele tre måneder, og egentlig ikke trengte å ha på klær i det hele tatt. Jeg elsker lykter og lys i alle slags fasonger, og er veldig glad for alle disse fine billige de selger sånn rundtforbi. Disse to kosta 100 kroner – til sammen.
Vi har hatt nok en fin vårdag. Kanskje litt mye vind og temmelig surt om en skal være litt pirkete, men det regner jaffal ikke! Jeg har jobbet litt i hagen, pluss stabla et halvt mål ved sånn cirka, for drømmemannen har nemlig kutta ned ei eik utenfor. Skulle tatt ei stor furu, men denne her måtte visst først bort. Så da ble det sånn.
Håpet er lysegrønt. Og med dette bildet fra i går har jeg levert mitt bidrag nummer to til Frodiths fotoutfordring. Litt uhøytidelig morro for at vi som blogger ikke skal miste forstanden i disse corona-tider.
Her skinner sola, og det er jo noe å glede seg over. Selv om det blåser som bare det. Det blir nok en tur ut etterhvert. En eller annen plass, hvor får du sikkert se i et blogg-innlegg seinere i dag,
Bedre seint enn aldri. Og her kommer jeg altså, tuslende etter mens dere andre på bloggen har holdt på med dette i tre dager allerede! Hadde vel egentlig ikke bestemt meg for om jeg gadd dette her, for humøret har vært litt sånn kleint i det siste. Men da vi var på tur tidligere i dag og kom over denne hytta i treet, så fant jeg ut at det bildet måtte jeg bare knipse, og bruke det i fotoutfordringa til Frodith! Takk forresten, for at du passer på vår mentale helse kjære bloggvenninne.
TURKIS, BLÅ, GRØNN … tja siden jeg er så treig kan jeg kanskje bruke den for alle disse tre kategoriene? Neida, bare tuller. Lar den gå under BLÅ jeg, så starter jeg på toppen og jobber meg nedover lista.
Så var det på’an igjen! På svensk og greier! Ikke helt min sterke side, tror jeg. Men etterhvert skal du se at det går seg til litt etter litt. Oppgaven går ut på å finne et bilde som passer/beskriver ukens ord, som i dette tilfellet er SUR. Ordene for alle ukene i bloggutfordringen kan du finne HER. Så da er det jo bare å kaste seg rundt, eller?
I første omgang så jeg for meg en illsint, drittsur unge. Eller bilde av en sitronskive i tekoppen. Og det har jeg noen bilder av. Men så lærte jeg jo faktisk litt forrige gang, at jeg kunne søke på synonymer til disse ordene som er oppgitt. Og da vettu, åpna det seg omtrent en ny verden for meg! Om jeg ikke helt har misforstått da, og det skal du ikke se bort i fra.
Ordene kan ha flere betydninger. Akkurat som på norsk altså, men det er jo litt lettere for meg på norsk siden jeg i utgangspunktet forstår hva alle ordene betyr. Sur på svensk kan også bety noe sånn som våt, fuktig og vattensjuk. Og da dukket plutselig hunden vår, Jonas, veldig tydelig frem på netthinna. Er det noe vi har hatt denne høsten og vinteren er det våt hund! Veldig mye våt hund, tatt i betraktning at han er av typen leonberger, veier 84 kilo og elsker vann …
Andres løsninger på ukens utfordring fra Susanne kan du finne HER.
Se der ja. Da fant jeg en ukentlig fotoutfordring, takket være bloggen til Lillian. Jeg var jo veldig aktiv på slikt i begynnelsen av bloggtiden min, men så forsvant så mange av de jeg hadde vært med på og til slutt stoppa det helt. Jeg liker jo best når ting er på norsk. Er ikke så ekstremt flink i fremmedspråk, selv om jeg har hatt både engelsk og tysk på skolen. Men det er jo lenge siden.
Svensk kan være veldig vanskelig å forstå innimellom. Jeg fant bare en betydning av ordet STUKA da jeg googla. Og det var altså forstue. Med en gang jeg så det ordet kom dette bildet av sønnen min opp på netthinnen. Det er rart med det, det er ikke bare på pc’n bildene er lagra her! Han har riktignok ikke forstuet noe som helst på bildet, men det er jo kjipt når en forstuer en tå eller hele benet og må halte rundt som en krøpling til det går over igjen.
Jepp, det ble min første tolkning påSusannes fotoutfordring. Sånn helt på tampen, for i morra stenger den, før ho åpner opp for en ny uke. Bedre seint enn aldri, jeg rakk det jo! Oversikten for hele resten av året er allerede laget. Veldig greit, så kan en jo gjøre litt på forhånd. Dessuten kan du se på de andre som er med denne uka, og hvordan de har løst oppgaven.
Tenker skøyter, isbane, barn og lek. Men jeg har ikke noe sånt bilde i arkivet mitt. Jeg har flotte, hvite kunstløpskøyter – på loftet. Og der har de ligget de siste 25 årene. Det kunne sikkert blitt morro, for dere, om jeg hadde tatt meg en tur ned til sentrum og ttatt et par piruetter på den kommunale kunstisbanen, mens drømmemannen knipsa bilder … kan du ikke nesten se det for deg? Vel, sånn blir det ikke!
Det nærmeste jeg kommer er Jonas i farta! Han er ikke alltid obs på at det kan være glatt, og det er ikke like lett alltid når han får opp farta og ikke klarer å stoppe igjen. Da er det mange kilo som kommer fykende, så det gjelder å ikke stå i veien. Bambi på isen er bare peanuts i forhold. Her derimot står han og lurer fælt på om han skal våge seg ut til alle fjærkreene på Hamresanden.
Men hvor ble det av dansen da? Joda, jeg er nemlig helt sikker på at hvis du kikker ekstremt godt etter, så er det nok et par ender eller svaner ytterst der ute mot Varoddbroa som tar seg en aldri så liten vals på glattisen.
Se det! Da klarte jeg den også gitt!
Takk til Frodith for engasjerende konkurranse.Hva den gikk ut på kan du lese omHER. Jeg tror vi trengte denne nå. Midt oppi tvangsflytting av bloggene, og all frustrasjonen som fulgte med det. Jeg har forresten funnet ut at flere av mine eldre blogginnlegg mangler her. Altså, de ser ikke bare teite ut og alt det der, de er rett og slett vekk. Det er litt kjipt. Men får vel trøste meg med at det kunne vært verre. Noen fra den gamle bloggblokka blir jo regelrett tilintetgjort uti mars en gang. De vil ikke ha de med på flyttelasset i det hele tatt! Så jeg var blant de heldige som faktisk ble flytta over, uten å måtte søke til og med. Det begynner å gå seg til her med alt det nye. Men det er sykt kronglete med kommentarer og ganske mye mer tungvint når vi ikke har denne feeden vår. Bloglovin’ er ikke det samme, men bedre enn ikkeno’.
Ønsker deg en fortreffelig fin torsdag. Jeg skal møte ei venninne i byen i dag. Det er lenge siden vi var sammen. Faktisk flere år siden sist. Det var i begravelsen til ei felles venninne, og vi lovet på tro og ære at vi ikke skulle vente så lenge at det ble nok en begravelse. Slik at bare en av oss sto tilbake her. Vi er usannsynlig sløve, og jeg vil påstå at ho er verst av oss. Men i dag er dagen. Og jeg gleder meg.
Nest siste bidrag i Frodiths vinterutfordring herfra. Og om jeg ikke har kommet helt ut av tellinga da. Oppgaven jeg har løst i dag er SNØ. Det er ikke så ofte vi har det slik på Sørlandet. Iallefall ikke flere dager i strekk. Og jeg synes det er så utrolig flott når snøen henger i greinene på trærne. Det er også veldig greit når snøen legger seg hvit og fin over alt det skitne, og gjør slik at kveldene virker mye lysere og lengre.
Men forresten, har du merket hvor mye lysere det allerede er blitt om ettermiddagen? Her merkes det iallefall godt. Vi har forhåpentligvis mye fint liggende foran oss. Våren. Lyse kvelder. Varme og sol. Kanskje en reprise på sommeren 2018? Det hadde vært noe det! Men før vi kommer så langt må vi vel muligens belage oss på litt vinter, selv her nede på palmekysten. Og jeg er klar jeg. Alt er mye bedre enn regn jaffal.
Eeeeeh … neida, klager ikke. Vi har hatt vår andel av fint januarvær vi. Det er ikke det … men regn! Det er kjipt. Våt og skitten hund. Grått og trist utenfor vinduet. Og det blåser så det knaker i hele huset her. Må vel bare innrømme det, jeg er en smule værsyk. Og det kommer utrolig kjapt, omtrent samtidig som det skyer over.
God morgen der ute. Her kommer nok et bidrag i Frodith’s vinterutfordring. Bildet er tatt for et år siden, og det er den kaldeste turen utenfor døra som jeg noensinne har hatt. Rett i nabolaget. Det var ikke så mange kuldegrader, men det blåste noe sinnsykt, snøen kom vannrett og isfnuggene stakk i ansiktet.
Jeg skulle til ei venninne litt borti svingen her. Det tar normalt sju, åtte minutter å gå. Og slik så jeg ut da jeg kom frem. Frossen pannelugg! Det må være den eneste ganga i historien jeg har hatt det!
Denne natta ble veldig kort egentlig. 4.30 tok den brått slutt … irriterende. Spesielt nå som jeg var inne i en så god stim. Sju timers søvn og veldig gode dager. Flere på rad til og med. Men ingenting varer evig, så da er det bare å ruste seg for noen mindre gode dager fremover.
Ønsker deg en fortreffelig fin tirsdag. Her er det foreløpig mørkt som i en sekk, så jeg aner ikke hva denne dagen bringer. Sikkert like greit, for jeg føler meg allerede som en zombie.
