Sykt tidlig ute

Ja, altså, det er ikke ofte jeg får med meg soloppgangen lengre. Bare så det er sagt. Men i dag hadde jeg vekkeklokka på 6, bare fordi sønnen skulle komme innom når han hadde levert bilen til eu-kontroll. Men klokka seks var det ikke en eneste ting på denne kjærringa som hadde tenkt å stå opp, så jeg slo av den hersens vekkeklokka og sov videre. I 45 minutter. Da måtte jeg opp.

Opp og ut. Bikkja har vært sykt masete den siste uka. Han gnåler og kneger og er faktisk ikke så veldig koselig å ha i hus. Mulig han merker at jeg er dårlig, for slik har de andre hundene mine også vært. Syk kjærring = sykt innpåsliten hund. Forskjellen er bare at jeg ikke var dårlig mesteparten av tiden før. Bare litt innimellom. Og da merka jeg det ikke så godt som nå. Åsså er det jo litt mye hund da når han blir så klengete …

Jeg gikk sønnen i møte. Og vi var ikke aleine for å forevige soloppgangen. Det er en yndet plass å ta bilder over byen dette. Ikke på langt nær så flott som fra Dueknipen, men det er mulig de ikke vet om den plassen. Der er jo utsikten fantastisk. Litt lengre å gå da, men verdt hvert skritt. Spesielt om en kjører så langt en kan, og de aller fleste som stopper her kommer faktisk i bil.

Det ble en liten minitur før sola sto opp. Og en lang tur da sønnen skulle gå igjen noen timer etter. Så skal jeg jaffal ikke ha dårlig samvittighet for at Jonas ikke har fått seg noen langtur … når det gjelder den gåinga så fortjener jeg nesten en medalje altså, for at jeg kommer meg ut til tross for noen dritkjipe dager. Egentlig burde jeg nok ha tatt et bad igjen i dag, for det begynner å bli noen dager siden sist. Og om plutselig sjøen forvandler seg til slush, så er det ikke sikkert jeg klarer å uti lengre. Mulig jeg må få med meg drømmemannen i ettermiddag. Da kan det jo være jeg blir litt pigg til kvelden også.

Fyttikatta for en klein form jeg er i for tia. Det var så vidt jeg kom meg hjem igjen fra turen i dag! Og vel hjemme fant jeg ut at jeg hadde glemt å ta pillene, for da jeg sto opp var det alt for tidlig. Dermed gikk det i glemmeboka! Innimellom lurer jeg på om jeg holder på å bli dement også. Jeg kan glemme de utroligste ting. Også ord, midt i ei setning. Helt alminnelige ord som jeg har brukt hele livet. Det er faktisk ganske skremmende til tider.

Det er frost ute. Og hagen er ikke halvferdig for vinteren enda. Til og med hagemøblene står ute enda. Begynner å bli mer en vane enn et unntak dette. Selv om det ikke er noen krise akkurat, så hadde det jo vært greit å hatt det litt mer på stell. Men sånn ble det altså ikke i år heller. Snart burde jeg jo bare akseptere tingenes tilstand. Men det der sitter litt langt inne gitt.

I kveld er det syforening. Tre stykker har meldt avbud, så dermed er vi tre igjen. Krysser fingre og tær og alt jeg har for at formen stiger utover ettermiddagen. Føler meg langt fra klar til å ut i kveld, men det blir som regel greit når jeg først kommer meg avgårde. Det verste er kjøringa. For jeg er så utrolig sliten når jeg skal hjem igjen, så jeg burde sannsynligvis ikke ha kjørt bil en gang. Men i kveld har jeg ingen å sitte på med, og egentlig kan jeg jo ikke bare være den som sitter på hele tiden heller. Ho der kjipe, som ikke gidder bruke sin egen bil og bensin, men alltid snylter på de andre …

4 kommentarer
    1. Deilig å komme seg opp så tidlig – og så ut! Skjønner godt at det var litt knipsing….! Da har du jammen vært flink til å gå idag – håper du får kosa deg med kvelden også! 🙂

    2. Fantastisk flott på morgenen hos deg da 🙂 Da ville jeg stått opp også. Her er det også pent om dagen, men jeg starter i 02.30 tida for tida, med våkninga…Og da er det ikke SÅ fint ute..ELLER inne 😀 Koselig med besøk så tidlig da 🙂

      1. Jeg tok jo alltid slike bilder før i tia. Da jeg var oppe før hanen galte og sto opp litt tidligere enn jeg måtte bare for å få med meg soloppgangen. Føles som i et annet liv. Men gøy å få oppleve det innimellom nå også. Jeg sover jo aller best på morrakvisten, for ligger sykt lenge før jeg sovner, og våkner jo hundre ganger hver natt! Men mellom 6 og 9 pleier jeg å sove mer eller mindre i ett. Teit tid da!

        Nei, på den tia er det ikke mye fint noen plasser. Håper du snart kommer inn i en annen søvnrytme. Koselig å se deg her inne igjen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg