Et skritt nærmere babyfotografering

Da var det i boks! Eller i posen da, lammeskinnet som det nye barnebarnet skal fotograferes på. Bedre seint enn aldri. Forresten så er det ikke et ekte skinn heller, men to helt fake fra Nille til den nette sum av 150 kroner – til sammen! Synes de ekte var så dyre, og hva skal jeg med det etterpå? Har hatt skinn slengende både her og der tidligere, men de lå jo bare i veien og samla støv. Ikke holdt de seg så fine heller. Så da heller jeg mer til den rimeligere sorten en kan kaste med god samvittighet når de har gjort nytten.

Ja, du husker vel disse greiene jeg kjøpte til denne fotoseansen? Strutteskjørt og pannebånd … kjøpt på Wish for ganske så lenge siden for den nette sum av noen tiere? Ikke noe går kjapt her i gården lengre, men nå er altså alt på plass. Til og med barnebarnet, ho er faktisk allerede en måned om bare noen dager. Så da er det vel på tide å få tatt disse bildene da, før ho blir konfirmant. For da ser det nok litt creepy ut om ho skal ligge på dette falske skinnet og slange seg i bare tyllen.

God tirsdag folkens! Nå skal jeg på hybelkaninjakt.

Lunsj for en hundrelapp

Bytur i dag. Ikke sånn for kos egentlig. Skulle bare til legen og fikk en pangstart på dagen da jeg måtte småjogge til bussen! Puuuuh! En slik start er skikkelig ræva altså! Kom fire minutter for seint til legen, men han var selvsagt ikke helt i rute, så det gikk helt greit. Normalt er det jo meg som sitter der og venter og venter på komme inn. Henimot 20 minutter er helt vanlig.

Skulle egentlig kutte vekk en klump i nakken. Fettklump på godt norsk, han kalte det noe flott som jeg ikke husker lengre. Men jeg er helt sikker på at det ikke var huet altså. Dessverre var det satt seg betennelse i denne greia siden jeg bestilte timen for fjorten dager siden. Dermed ble det ikke noen “operasjon” i dag, men ny time om tre uker. Plutselig befant jeg meg altså i byen før de fleste butikkene var åpna, og helt uten noen konkrete planer. Jeg som nesten aldri er i byen lengre.

Sendte sms til badevenninna mi. Og jaggu var ho rett i nærheten. Dermed ble det både lunsj og litt shopping. Den shoppinga klarte jeg helt på egenhånd, før vi møttes. Hverdagsklær, ikke noe veldig spennende. Strømper, strømpebukser, skjørt og en genser.

Lunsj på Le Monde Tapas er topp! For en hundrelapp får du hver dag mellom 11 og 16 en utvalgt rett for kun hundre kroner. Veldig godt, og ikke minst rimelig. Spesielt om du er som meg og ikke gir noe tips. For det gjør jeg faktisk ikke når jeg kjøper så lite. Kjip? Jepp! Føler meg skikkelig gjerrig, likevel blir det ikke siste ganga jeg gjør dette. For skal en betale tips så blir det jo plutselig ikke så billig lengre. Og akkurat prisen er ganske viktig for meg jaffal.

Det ble en skikkelig koselig start på uka. Men vel hjemme igjen fikk jeg den skallebanken, og nå er jeg kjempesliten. Så lite skal det altså til noen ganger, men innimellom er det absolutt verdt det. Nå skal jeg bare legge meg litt på sofaen mens hybelkaninene hopper rundt i fri dressur og formerer seg enda litt mer frem til i morra. Sola, som plutselig skinner inn gjennom vinduene, gjør de jo ikke akkurat usynlige heller. Men pyttsann, foreløpig er de ikke så store at de utgjør noen fare for verken folk eller fe (les: Jonas), så dette går nok greit. Jeg må samle litt krefter til jeg skal kjøre barnebarnet på turn. Synes just det var mandag, så at den plutselig er her igjen kom nesten som et sjokk.

Hvordan er det med deg, pleier du å gi tips når du spiser ute i Norge?

Kaldvell i høstfarger

Vi skulle bare på en bitteliten tur. Egentlig. Men så var det så utrolig flott på Kaldvell i dag, og dermed ble turen over 6 kilometer istedenfor bare snaue 2. Sånn kan det gå når naturen viser seg i de aller flotteste høstfargene.

Kaldvell ligger tre kilometer øst for Lillesand. Det er et flott opparbeidet turterreng, men kan være litt for folksomt etter min smak. I dag var det ikke så galt. Mulig vi får takke været for det, siden det var nummeret før det begynte å regne hele tiden.

Vi har vært her flere ganger. Men akkurat den lille løypa vi skulle tatt i dag, den der på snaue to kilometer, den har vi ikke gått tidligere. Litt stigning, lettgått og greit, og en fin utsikt over Kaldvell-fjorden som belønning på toppen.

 

Høsten er vakker. Må bare innrømme det, selv om jeg absolutt foretrekker sommer, sol fra blå himmel og lange, lyse kvelder. Det var mye vann i elva, som forøvrig har laksetrapp og sannsynligvis er en fin plass for folk som er interessert i slikt.

Dette er en fantastisk plass. Enten du bare går for turens del, eller er som meg og jakter gode fotomotiver stadig vekk. Her florerte de, og jeg har store problemer med å velge ut hva jeg skal vise dere. Så dermed ble det nok litt i overkant dette.

Det var vår søndag. Vel hjemme spiste vi deilig laks med risotto og appelsinsaus. Og dagen ble avsluttet med et kveldsbad  i Bertes for en times tid siden. Drømmemannen og meg. Og tenk du; han bada også!! Jeg er sykt imponert, selv om han ikke akkurat svømte rundt, så dukka han seg jaffal. Og det er jaggu bra når en tar i betraktning at det bare var 9 grader i sjøen i dag.

Nyt resten av søndagen. I morra er det på’an igjen for dere som ikke er nav-snyltere.

Nesten sommer … i slutten av oktober

Dagen starta egentlig elendig her. Etterdønninger fra gårsdagen, og sikkert også torsdagen. Er ikke vant til å ha noen rundt meg hele tiden, og små mennesker av typen barnebarn skravler jo i ett, så jeg skal si ørene fikk kjørt seg disse dagene.

Men det er verdt det altså, jeg klager ikke. Bare forteller at etterdønningene ikke er fullt så hyggelige som grunnen til dem.

Jeg sto ikke opp før ti! Dusja og vaska håret – og var like elendig etter det også. Hadde aller mest lyst til å legge meg på sofaen, under et teppe, og bli der resten av dagen. Tenk så bortkasta, i det flotte været. Heldigvis kom vi oss ut etterhvert. Takk og lov for det!

Flatt og lettgått. Ikke langt heller. Men egentlig var det mer enn nok i dag. Puuuuuh! Det var skremmende tungt til og med. Den ene veien … Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke er sprekere enn dette altså, jeg som går så sinnsykt mye. Hvordan er det mulig at formen varierer så mye fra dag til dag? Vel, det er tydeligvis ikke alt en skal forstå her i verden.

Lur som jeg er, hadde jeg med meg en liten sekk. I den lå badetøyet. Bare sånn i tilfelle. Det kunne jo være lysten overgikk forstanden i dag også lissom.

Selvfølgelig gjorde den det! Og da tok resten av dagen en helt annen vending. Så utrolig oppfriskende dette her er altså. Akkurat nå skulle jeg gjerne ha bodd ved sjøkanten slik at jeg bare kunne skvette rett uti hver morra. Er nesten helt overbevist om at livet mitt hadde blitt helt annerledes da. Sånn litt på sikt. Frisk som en fisk vettu, det må jo komme av noe det utsagnet der.

Jeg vasser ikke uti altså. Selv om vi befant oss på den fine stranda. For akkurat det høres ut som reine torturen. La det kalde vannet sakte men sikkert krype oppover kroppen … huttemegtu, det frister altså ikke!

Ytterst på bryggekanten … på den ytterste brygga vi fant, der bada kjærringa. I enda ei gammel badedrakt som dukka opp. Denne var vel den beste av de alle tre, men temmelig råtten i stoffet den også. Gikk bare uti en gang, for denne badetrappa var ikke helt så god som der jeg pleier å bade. Men det ble en svømmetur selvfølgelig. Er for pinglete å bare dukke under lissom. Om jeg først gjør noe, så gjør jeg det skikkelig! Feit og god, og godt polstra. Sannsynligvis derfor jeg ikke synes det er så kaldt!

Det var dagens siste innlegg herfra. De to forrige skulle vært posta på fredag, men da orka jeg ikke gjøre de helt ferdige. Dermed oppsto det litt kø her inne i dag nemlig. Men nå har den løst seg opp altså … jeg lover …

Kos deg med kvelden, det skal jeg.

Klippekrans, kringle, hveteflette

Hvetebakst var i sin tid min spesialitet. Jeg bakte og bakte, hadde alltid fryseren full av deilig, perfekt bakverk. Sånn i tilfelle noen stakk innom. Det er lenge, lenge siden det … både at det stakk noen innom sånn uten å forhåndsanmelde det, og det at fryseren var full av hjemmebakst. Litt trist det der egentlig. Spesielt det at ingen besøker hverandre lengre, uten at det må planlegges flere uker på forhånd og hele huset helst må vaskes ned før de kommer.

Til barnebarnebursdagene pleier jeg å lage sjokoladekake. Verdens aller beste, sier ungene. Og det er alltid den som forsvinner kjappest fra bordene. Enten det er i en familiesamling, eller en større aktivitet på skolen. Men denne ganga ble det fremmet et ønske om kringle, fra x’en av alle ting. Og hvorfor skulle jeg ikke innfri det? Kanskje x-mannen har drømt om denne fantastiske kringla i henimot 20 år nå …

Sjokoladekaken får jo 11-åringen uansett når ho skal feire med vennene sine.

Oppskriften har jeg fra fra Norsk Ukeblads store Bakebok. Ei bok som har fulgt meg gjennom tykt og tynt. Den ble sannsynligvis utgitt på 80-tallet en gang (sjekka nå, det var i 1985), da jeg var en ung, fremadstormende, forholdsvis nygift husmor som skulle vise at ho dugde på kjøkkenet også. I tillegg til full jobb, og etterhvert tre unger.

Grunnoppskriften er til tre kringler. I den tia bakte en jo ikke bare en og en må vite. Da bakte en også for å mette fryseboksen, som var adskillig større enn den vi har i dag. I går bakte jeg en stor og en liten, siden det passa perfekt på det digre, runde brettet jeg en gang kjøpte på Ikea. Den lille ble plassert inni den store, og det så jo riktig så flott ut, om jeg må si det selv.

OPPSKRIFT TIL TRE KLIPPEKRANSER

150 gram margarin eller smør
5 dl melk
50 gram gjær
1/2 ts salt
1,5  dl sukker
2 ts kardemomme
Drøyt 1,5 liter hvetemel

FYLL
I disse to jeg bakte hadde jeg en med ferdigkjøpt vaniljekrem, og en med en blanding av smør, sukker og kanel. Kan også fylles med for eksempel fast eplemos, eller en blanding av 130 gram råmarsipan og 1 eggehvite. Så her er mulighetene mange.

PENSLING
Egg

FREMGANGSMÅTE
Smelt smøret og tilsett melken. Varm opp til ca. 38 grader.
Bland alt det tørre i bakebollen/kjøkkenmaskinen, jeg bruker stort sett tørrgjær så den går også oppi sammen med det tørre.
NB! Hold igjen litt av melet for å regulere fastheten i deigen, og til utbaking etterpå.
Tilsett smør/melkeblandingen og rør godt til deigen slipper bollen.
Tilsett eventuelt litt mer av melet om deigen ble for løs.

Dekk til deigen med plast, og la den heve til dobbel størrelse. Ca. 30-40 minutter.

Ta den opp på bordet og kna godt. Del den i tre like deler, eller hvordan du måtte ønske å ha dine kringler. Kan forresten også brukes til boller denne oppskriften.

Kjevle delene ut til en rektangel på ca. 20 x 35 cm. Fordel det valgte fyllet og rull sammen deigen fra den ene langsiden. Fest endene godt sammen så det blir en ring.

Legg ringen på en stekeplate. Klipp centimetertykke hakk nesten helt gjennom deigen, og legg flikene vekselvis mot høyre og venstre.

La kransen etterheve på et lunt sted i minst en halvtime.

Pensle med egg om du vil. Dette er absolutt ikke nødvendig.

Stek på nest nederste rille i 200-250 graders varme i ca. 20 minutter.

Avkjøl på rist. Sett på kaffen og kos deg.

Jeg pynta mine med melisglasur, siden de ser litt kjipe ut når de ikke er pensla med dette egget. Til stor glede for treåringen som bare spiste glasuren!

God helg forresten. 🙂

Bursdagsfeiring – og stor i kjeften

I går var det altså 11 år siden jeg ble mormor for aller første gang. Utrolig så fort de årene har gått. Tenk at denne bittelille jenta som jeg var med og tok imot snart er en tenåring. Hva sier det om mormora?

Uff … orker ikke tenke på akkurat den biten … Får heller være sjeleglad for at en fortsatt er tålig oppegående og kan være en viktig del i livet til barnebarna, forhåpentligvis i mange år fremover.

Jeg er jo så heldig å ha alle veldig nærme. Og Adriana er vel den som har vært aller nærmest, for de bodde på hybelen her til ho var omtrent tre år. Det var skikkelig koselig, og faktisk litt leit da de flytta. Selv om hybelen var alt for liten for en familie på tre, og huset de kjøpte bare ligger litt nedi bakken fra oss, en kilometer eller deromkring.

Vi har storkost oss med litt aleinetid. Helt uten at noen av søstrene eller kusina, var med. På torsdag henta jeg ho på skolen og så bar det rett ut på Sørlandssenteret. I år shoppa ho bursdagsgavene selv. Egentlig skulle ho kjøpe masse sminke på Normal, men siden ho allerede hadde fått det så ble det noen andre ting fra ønskelista. Pluss et kafebesøk selvsagt.

Det er sjeldent ho er på overnatting aleine. Denne ganga passa det superfint, siden fredagen var planleggingsdag og skolen var stengt. Det jeg ikke hadde tenkt på da, var at både skolen og sfo’en til kusina heller ikke hadde åpent … men ho kom på fredags morra heller, siden bursdagsbarnet hadde gledet seg så til å være aleine med oss.

På kvelden bestilte vi sushi. Noe som absolutt er yndlingsretten til hovedpersonen. Dermed det ble det nesten en liten ekstrafeiring litt på forhånd. Fredag var det selskap hjemme hos ho, og der var det fullt hus og stormende jubel. Jeg bakte kringler, tanta kom med sjokoladekake og x’en min lagde en bløtkake. Jeg er egentlig ikke kommet over det sjokkket enda! At han lagde kake altså … Men vi feiret iallefall som en stor, lykkelig familie. Og uten at mamma’n trengte å slite seg ut, det er jo bare tre uker siden ho fødte.

Stor i kjeften er blant annet en av tingene ho valgte ut. Heldige oss så hadde de minus 40 prosent for alle ARK-venner denne helga, så det ble bare en del av gaven. Uheldig for oss var at når jeg nå googlet dette spillet, så kunne en få det for 99 kroner på nettet. Bare som et tips altså. Prisene på spill varierer noe sykt. Så her kan du spare mye om du leker litt detektiv før du shopper.

Jeg hater å spille. Men må man så må man. Og vettu, dette var faktisk ganske gøy. Det ble mye latter og sikling. Så en tørkerull er ikke dumt å ha i nærheten. Dessuten: stort vakrere enn dette kan vi sannsynligvis ikke bli. 😀

I nattens mulm og mørke …

Heisann. Ja, her kommer oppdateringen fra gårsdagens innlegg om To Good To Go. Det er sjeldent jeg er ute å kjører på denne tiden av døgnet. Det var helst da ungene var i den alderen der de skulle kjøres og hentes og taues inn fra diverse mer eller mindre morsomme festligheter. Jo verre foreldrene synes det var, jo gøyere hadde de hatt det … godt den tia er over! Selv om den absolutt hadde sin sjarm den også. Spesielt når en har fått det på god avstand.

Meny Albert ligger ti minutters kjøretur fra oss. Det er en butikk jeg nesten aldri har vært i tidligere. Parkerte et minutt før 22 og ble sittende litt i bilen. Et par, tre sommerfugler flaksa rundt inni magen og jeg følte meg igrunnen ganske teit! Men jeg hadde jo betalt for dette her, så det ville jo vært dumt å ikke hente det også.

Det ble ikke bare ei forundringspakke altså. For jeg har en eller annen fetish tror jeg, må liksom kjøpe to av hver når jeg først handler. To brød, to med leverpostei, to melk osv. Du skjønner tegninga? Sikkert en feilkopling i toppetasjen dette … Dermed ble det to forundringspakker også. Det ble med andre ord dobbelt så flaut!

Første pakke hadde en verdi på 213 kroner. Da var det allerede nedsatt med 30%. Siden jeg har glemt hvordan en regner prosenter med ukjente elementer klarer jeg ikke å finne ut hva det egentlig kosta, så det hopper jeg elegant over. Jeg betalte 49.

Andre pakke hadde en verdi på 189 kroner. Også dette da de 30% var trukket fra. Min pris 49. Lurer litt på om de som kommer rett før stengetid får noe helt annet i pakkene sine. Mer kjøttprodukter for eksempel. Det var jo tross alt en time igjen av åpningstiden da jeg var der. Så da legger de vel ikke oppi det mest spennende, men håper kanskje i det lengste at noen kjøper det for full pris.

Ble fornøyd med handelen min jeg. Det var faktisk litt gøy også, ikke bare pinlig! Og for de som leverte ut pakka så det ut som den naturligste ting i verden. De var hyggelige og smilende og så sannsynligvis ikke på meg som en kjipt tulling i det hele tatt.

Fin dag til deg. Her plaskregner det. Heldigvis rakk jeg runda med bikkja før himmelen åpna seg helt.

Hva tror du jeg valgte?

Vi har vært på en liten kveldstur, drømmemannen, Jonas og jeg. Sånn rett før det begynte å bli mørkt. Og det tidspunktet kommer jo tidligere og tidligere nå. Før klokka er 19 er det jo mørkt som i en sekk på utsiden. Jaffal i hagen vår, for der er det elendig med utelys for tia. Men vi var altså ikke i hagen. Vel har vi stor og litt uoverkommelig tomt å ta oss av sånn når det gjelder hagestell og vedlikehold og alt det der, men den er altså ikke så stor at vi kan ta lufteturen med bikkja der ute. Derfor tok vi en liten tur til Bertes i regnværet, sånn helt på sparket.

Verken kiosken eller pizzavogna er jo åpne på denne tiden av året. Stranda, brygga og badetrappa derimot … der er det alltid åpent. Og hva er vel mer naturlig da, enn å ta med seg den stygge badedrakta og et håndkle sånn i tilfelle.

Skulle ønske jeg hadde begynt med dette for maaaange år siden. For en får jo litt oppmerksomhet av forbipasserende når en ligger og plasker i vannet på feil årstid. Og akkurat det hadde nok vært mye mer morro da jeg var litt slankere, fastere i fisken og yngre lissom. Det hjelper vel ikke akkurat at badedraktene mine er sånn cirka 20 år gamle heller. Men akkurat det går det jo an å gjøre noe med, så nå har jeg bestilt ny! Hadde det bare vært like enkelt å få fatt i en ny kropp … uten å betale mer enn noen hundrelapper … og uten å påføre seg selv masse smerte og elendighet.

Jeg vaser jo ikke rundt på strendene om sommeren. Nettopp fordi jeg ikke føler meg vel i min egen kropp. I år hadde jeg så vidt på meg bikinien. Men akkurat denne badinga synes jeg er så digg at jeg faktisk ikke har lyst til å droppe det bare fordi jeg er flau over hvordan jeg ser ut. Derfor fortsetter jeg altså … og om noen synes jeg er like stygg som jeg selv føler jeg er, ja da får de bare se en annen vei rett og slett.

Flott plass – selv i gråvær! Og nå er kjærringa så god som ny også, etter et par friske dukkerter i vel 10 grader. Hadde bare den foryngelsen hjulpet like mye utenpå som inni! Men mulig det kommer på sikt? Det er jo lov å håpe …

To good to go

Har du hørt om dette her før? To good to go … du kan hente overskuddsmat for en billig penge sånn på slutten av dagen. Matsvinn er et stort problem, faktisk hele 1/3 av all mat som produseres havner i søpla, leser jeg på nettsiden til To good to go. Så da har altså noen tatt tak i dette, og tilrettelegger for at både privatpersoner og næring kan bidra i kampen mot matsvinnet.

Greit for deg og greit for miljøet – eller noe i den duren.

Det fins en app for det meste. Også for dette opplegget her. Den har jeg hatt leeeenge på mobilen, kikka innom innimellom, glemte den helt vekk i en lang periode, men nå har altså nysgjerrigheten tatt overhånd og i dag bestilte jeg en forundringspose hos Meny! Selvsagt ikke noen av de nærmeste Meny-butikkene mine, så jeg må faktisk ut og kjøre en liten tur seint i kveld. Mellom 22 og 23.

Tenk å være så jækla nysgjerrig da! Ut å kjøre sånn rett før en skal legge seg. Drømmemannen rister bare på hodet og lurer på om jeg har klikka … og jeg må jo innrømme at jeg har tenkt tanken selv også. Det kommer til å være litt flaut å steppe opp på den butikken i kveld. Nesten så jeg har lyst å droppe hele greia, selv om jeg allerede har betalt for posen min.

Men nå får jeg jo jaffal stilt nysgjerrigheten da …

Fins dette tilbudet i ditt nabolag? Og har du i tilfelle benyttet deg av tilbudet? Ble du fornøyd?

Illustrasjonene har jeg regelrett stjålet fra To good to go’s nettside. Men synes jeg har mitt på det rene, siden jeg driver med litt gratis reklame her …

Hyppige frisørbesøk og begynnende hentesveis

Det er bare fem uker siden sist. Men plutselig befant jeg meg i frisørstolen igjen. Det er jaggu dyrt å ha kort hår! Burde nok heller hatt en sveis som ikke trengte å fikses på så ofte, la det gro vilt og bare ta tuppene et par ganger i året. Høres mye mer fornuftig ut egentlig.

Med sykdommen forsvant håret. Eller med alderdommen kanskje? Ikke vet jeg, men jeg er blitt veldig tynn på toppen de siste ti årene. Ikke det at jeg snøss, for det gjør jeg faktisk ikke. Det er ikke masse hår verken i børsten eller i dusjen. Men det har bare slutta å komme ut av skallen.

Faktisk lurer jeg på om det gror feil vei. For omtrent samtidig som håret ble tynnere og tynnere på toppen så har skjeggveksten blitt mer og mer rikholdig. Så du skal ikke se bort i fra at det har en sammenheng dette her.

Nå har jeg regelrett fått sommersveisen i oktober! Eller kort, kjedelig og kjærringaktig, som drømmemannen kaller det. Mer praktisk enn fint muligens. Men nå ble det altså sånn denne ganga. Så får vi se da, om jeg orker å spare litt ved en annen anledning. Eller om jeg bare har to alternativer igjen: hentesveis eller parykk. Men så varm som jeg er normalt, så tror jeg ikke parykk kan være et alternativ med det første.

Bortsett fra det å klippe håret så er jeg altså ikke så dyr i drift. Som du sikkert har skjønt så bruker jeg lite penger på både sminke og hårprodukter. I det siste har jeg også vært tom for det aller meste, både shampoen min, hårpudderet og hårsprayen (et must ved hentesveis altså!). Så nå har jeg bestilt litt nytt fra Bli Vakker. Enkelt og raskt, bestilte i går og pakka kan hentes i morra. Alltid mye tilbud på den siden. Veldig mye billigere enn hos frisøren, selv om det er akkurat like produkter fra samme leverandør. Rart, og ganske irriterende. Jeg er altså ikke sponsa på noe vis, bare en veldig fornøyd vanlig kunde.

Kjøper du hårprodukter på nett eller hos frisøren?

Tirsdagen min ble både fin og innholdsrik. Bytur, venninnekjas og uventa besøk av både sønnen og mellomste dattera mi, pluss et barnebarn. Føler meg heldig og veldig glad i dag, til tross for begynnende hentesveis og de blaute værutsiktene for resten av uka.