midtlivskrise

Jonas er den mest kosete hunden jeg har vært borti. Han er snill og ganske lydig, men også sinnsykt sta. Kommer jeg ikke i dag, så kommer jeg i morgen. Han har alltid god tid. Snur liksom ikke på femøren når han blir ropt inn, men fortsetter å lukte på den flekken han just hadde oppdaget da han hørte kommandoen. Han er tålmodigheten selv. En stor og snill kosebamse. Stort sett er jeg veldig fornøyd med familiens hårete kjempe.

En kan si mye om leonbergere. Men å påstå at de er elegante, det er å dra det litt langt! Han ser så utrolig dum ut når han kommer i full galopp, og jeg kan jo ikke annet enn å le når jeg studerer bildene etterpå.

Bare se her:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hehe. Jepp, jeg vet det, jeg simpelthen mobber litt. Men han skjønner jo ikke det, dessuten er det jo bare en hund, så da er det sikkert ikke så farlig. Jeg som er vant til schæferhunder, og den elegante måten de beveget seg på, synes jo dette synet er utrolig vittig. 

Se på det trynet da!! Og når du tenker at dyret veier 72 kilo (han hadde faktisk gått ned litt siden sist) og har skulderhøyde opp til spisebordet, så blir det jo enda verre!

Vi fikk forresten svar på røntgenbildene på fredag. Han er helt fri for hofteleddsdysplasi, HD 1, altså helt perfekt. Ingenting er jo bedre enn det. Var nesten verdt alle timene hos veterinæren til og med. Men hadde jeg visst hvordan det besøket kom til å bli, så hadde jeg garantert funnet en annen klinikk for denne røntgenundersøkelsen.

Glad hund i luftige svev. Jeg tror han koste seg minst like mye som oss på tur. Fint vær hadde vi, sol, knallblå himmel og 20 grader. Ble til og med litt brun i ansiktet. Eller rød heter det kanskje, men etterhvert blir det forhåpentligvis brunt.

Det var lite folk på Hovden denne helga. Til og med skitrekket så stengt ut. Men det var noen få vinterentusiaster på turski her og der, og de gikk i shorts og t-skjorte.

Turalternativene for oss uten ski på beina var heller litt magre. Det ble med litt gåing langs veiene. Pluss en kjøretur enda litt lengre innover i landet. Koselig, avlappende helg altså. Spesielt for meg som hadde både sjåfør og kokk med meg. ;o)

Nå er vi klare for sommer på Sørlandet. Så hvis du, eller noen du kjenner, kan være så snill og jage vekk disse skyene som henger over byen litt sånn kjapt, så blir jeg veldig takknemlig for det.

Fortsatt god søndag. :o)

Hei der ute :o) Ja, jeg er her fortsatt … om enn litt redusert denne uka. Derfor så stille herfra. Mulig det ble litt for mye som skjedde rundt forrige helg, To turer, en lang en på strendene i Farsund, og en hard en i trappene/heia over Ravnedalen (bildet er derfra). Pluss barnevakt og noen mer normale turer mellom fem kilometer og ei mil her hjemme. 

Så sa det på en måte stopp! Og denne uka har det ikke skjedd en dritt. Ikke en gang treningene har jeg vært på. Det er vondt over alt og det er forferdelig å stå opp. Ville aller helst bare blitt under dyna til alt gikk over. Men det er ikke sånn det funker. Selv om jeg ikke har barn hjemme lengre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Barnevakt var jeg forresten i går også. Da jeg svarte ja til å ha snuppa som snart blir fire, hadde jeg helt glemt at jeg for lenge siden hadde sagt ja til å passse ettåringen. Teflonhjerne – skumle greier. Jeg sa til og med til dattera at jeg hadde skrevet det ned, og da pleier jeg jo det! Men ikke vet jeg hvor det havnet på kalenderen. Skal se det dukker opp på en helt annen dag etterhvert …

Det er nesten sommer her. Vi skal på hyttetur, bare drømmemannen og meg. Pluss Jonas selvfølgelig. For søstera mi ville ikke oppsøke vinteren og fint solskinn over snødekte fjell, når ho heller kunne få litt sommerfølelse med sol og sjø. Er jo til en viss grad enig. Men jeg slipper jo å sitte og se på alt som burde ha vært gjort, når det ikke er vår hytte vi er på. Litt mer avkobling for meg dette, og akkurat nå tror jeg det er det jeg trenger. En liten forandring, noen andre vegger å se på. Innimellom føler jeg nesten at jeg er i fengsel her. Innestengt og fratatt alt sosialt liv.

Jeg er drittlei! Av å ha det sånn, av å alltid ha vondt, av å være så forbanna trøtt for ingenting, av å ikke ha noen jobb, av å ikke klare å jobbe … ikke klare noe som helst egentlig. Og ikke minst det at det ikke går an å planlegge noe, fordi det er umulig å vite hvordan formen på denne kjærringa er! Bortsett fra at ho er ganske feit av all stillesittinga, og veier henimot et tonn!

Satser på at neste uke blir mye bedre. ;o) God helg til deg.

Har du vært på Lista? Hvis ikke bør du virkelig unne deg en tur om du er i nærheten. Vi har som regel kjørt til Lista fyr tidligere, og er bare kjent derfra og litt vestover. Vi hadde en god tur der i fjor, fra Jøllestø til fyret, og bildene derfra finner du HER om du har lyst til å kikke nærmere på dem. 

Vandretur langs Lista-strendene er noe jeg har lyst til en stund. Ei av de jeg følger på instagram hadde lagt ut noen bilder fra en vandretur her, og da var jo jeg helt gira øyeblikkelig! Det tok en dag, med litt pauser og fotografering, og det er jo nettopp slik jeg også vil ha en tur. Kan ikke helt huske hvor lang tid de brukte, men la oss si mellom 6 og 8 timer. Og da snakker vi bare en vei. Det lureste er jo å ha med turfølge i egen bil, slik at vi kan ha en bil i hver ende.

Jepp! Det skal vi nok få til en gang i løpet av året! :o)

I går gikk vi litt av Kyststien. Tenker vi gikk litt over tre kilometer før vi snudde og gikk samme vei tilbake. Selveste Kyststien fra Jøllestø via Lista fyr og videre til Loshavn er på ca. 3 mil. Det er tur med matpakke og masse medbragt drikke. Både til mennesker og hund. Jonas er nemlig ikke helt god i dag, fordi han drakk en del saltvann i går… men uansett om han er tørst eller ikke, så drikker han alltid mye om det er i sjøen, i en bekk eller fra springen. Bare vannet renner er det visst helt ubeskrivelig deilig. Etterdønningene fra i går er nok ikke fullt så bra …

Fra Loshavn går stien over Kirkeskaret til Lomsesanden. Den er godt merket, hvis ikke så tror jeg ikke vi hadde tenke at vi kunne snike oss gjennom her. Det er en god stigning over heia til den første store stranda. Lomsesanden er også en campingplass for de som er interessert i det, og stranda er langgrunn og passer godt for de minste.

Lykkelig hund på tur. Jada, jeg vet det er båndtvang, men vi slapp han litt innimellom. Der vi var sikre på at det ikke var andre folk. Han stikker jo ikke av, men jeg synes det er fullt forståelig om noen synes han er skummel. For han er jo diger! Derfor pleier jeg alltid å ha han i bånd, men drømmemannen er ikke så nøye på det …

Mer fra Lomsesanden. Hvis en ser bort ifra fjellene der i bakgrunnen, så er det ganske likt på Danmark dette her. 

Det var en del sauegjerder på veien. Men vi så ikke så mange sauer. Det vi var mest imponert over var alle de strendene vi passerte rundt Einarsneset. På rekke og rad ligger de der, akkurat som perler på ei snor.

Området her passer godt for turgåing. Det var stier på kryss og tvers, så en trenger slett ikke gå samme vei hver eneste gang.

Bukter og strender i alle størrelser. Her er det bare å velge og vrake. Lurer på hvordan det er om sommeren, om det går an å finne seg ei lite bukt for seg selv, eller om det er fullt over alt …

Om jeg ikke tar helt feil er dette Husebysanden. Herfra kan en fortsette turen langs alle de andre strendene, og helt til Lista. Vi snudde her denne gangen, men kommer gjerne tilbake ved en senere anledning. 

Loshavn sett fra toppen av Kirkeskaret. Turen fra Loshavn til Lomsesanden er cirka en kilometer. Vil du lese mer om Kyststien finner du det HER. 

Egentlig skulle jeg vært på trening i dag. Men jeg skulka!  Mulig det har vært litt mye gåing i det siste, jeg er iallefall ikke helt god i kroppen. Så i dag morges var det bare helt umulig å få alt til å virke før klokka 8. Jeg blir både lei og irritert. Mest det siste egentlig. Kanskje til og med litt småforbanna. For jeg vil jo så gjerne … jeg sto til og med opp og stelte meg, tok på treningstøyet og gikk opp for å spise frokost. Istedenfor gikk turen tilbake til senga igjen. Men akkurat nå tror jeg det hadde gått greit. Alt må lissom bare gå seg til litt, det nytter ikke å bare sprette ut av dyna og tro en skal være klar til det meste med en gang. For sånn funker det ikke for meg lengre … Det er noe skikkelig dritt dette her!!

Sola skinner og en halv dager er allerede brukt på ikkeno’. En av mange det siste året, og det blir sikkert flere fremover også. Men det kunne sikkert vært verre …
 

Plutselig er vi kommet til mai. Og måneden starta med blå himmel og sol, noe som slett ikke er så verst spør du denne kjærringa. Langhelg har det også vært, selv om den skar seg litt her i og med at jeg hadde lovet å være barnevakt fra lørdag til søndag. Jeg tenkte jo ikke på at første mai var rett rundt svingen da! :o)

Søndag tok vi bare en tur i nærmiljøet. I går derimot, var vi på Lista. Dere som har fulgt meg en stund vet jo at jeg elsker landskapet her, og videre oppover Vestlandet. Jeg kan nesten ikke få nok av det! I går gikk vi noen timer langs Kystveien, fra Loshavn og langs alle strendene som ligger der på rekke og rad. Det blåste godt, men vi var jo ikke akkurat ute for å sole oss, så det gikk helt bra. Det er nesten litt synd at alle disse strendene ligger her som det nesten alltid blåser. 

Vi skulle egentlig bare på tur aleine. Men så fikk vi en sms om det var noen tur på gang da vi var kommet til Mandal. Og jaggu heiv de seg ikke rundt og kom etter. Mens vi ventet på min søster og svoger tok vi en liten svipptur rundt hushjørnene i denne lille, sjarmerende uthavna. Både brygger og smug var privat sto det på et skilt, men vi hadde lov å gå der. Bare vi ikke tok lunsjen på noen av hagemøblene eller kasta steiner fra bryggene og ned i sjøen.

Jeg skulle gjerne tusla rundt der i et par timer jeg. Hadde det ikke vært for at jeg fikk litt dårlig samvittighet fordi vi klinte oss sånn inntil andres husvegger. Jeg er opplært til å ha respekt for andres eiendeler og eiendommer, og det sitter ganske godt i enda. Det var heldigvis ikke veldig folksomt her i dag, så det er vel grunnen til at vi fikk sett såpass mye.

Loshavn på Lista er ei uthavn fra seilskutetia. En tettbygd idyll med noe av den best bevarte trehusbebyggelsen på Sørlandet. Loshavn hadde sin storhetstid på 1600 og 1700-tallet, men i dag fremstår det som et ferieparadis nesten uten fastboende. Vil du vite mer om Loshavn finner du det HER.. eller du kan bare nyte bildene. :o)

Tilbake til parkeringsplassen. En liten halvtime seinere kom turfølget vårt, og jeg er enda sykt imponert over at søstera mi heiv seg rundt og ble med. Uten noe som helst planlegging! Normalt er ho ikke av de mest impulsive jeg kjenner, så dette fortjener ho nesten en medalje for. 

Mer fra turen på Lista kommer i neste innlegg. :o) Håper du har hatt ei flott helg, men mange gode opplevelser. Ønsker deg en fin tirsdag, og vettu, snart er det jaggu helg igjen!

Midtlivskrise har sin egen facebookside, følg meg gjerne. :o)

I går hadde vi time hos veterinæren for å ta røntgen av Jonas. Vi har skrevet under på at vi skulle sjekke albue- og hofteleddene hans når han ble halvannet år. Er ikke bare, bare å bli foreldre til en leonberger ser du. Tenker det omtrent er som å bli godtatt som forsterforeldre, forskjellen er bare at vi ikke får betaling for å ta oss av han her.

Vi møtte opp klokka 17 som avtalt. Jeg hadde ikke fått med meg registreringsbeviset, men vi har jo vært her mange ganger tidligere for å sjekke voksesmertene og for vaksine, så de bør jo kjenne både oss og hunden. Men nei da! I disse digitale tider forlangte de originalpapiret! Enda bikkja er chippet, noe de sjekket selv, og da får de opp både nummer og navn på eieren. Men det var ikke godt nok! Så vi måtte hjem igjen. Heldigvis fant jeg plastmappa med alle papirene ganske kjapt.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tilbake til veterinæren. Jonas fikk narkose, eller hva det heter når det gjelder hunder, men det varte og rakk før han sovnet.Han kjempet i mot så godt han kunne. Stakkars. Og han blir jo lissom ikke lettere når han er helt slapp og sover, så vi var tre stykker som måtte løfte han opp på bordet.

Vet ikke hvor mange bilder de tok! Men det var henimot 20, og vi var der i tre hele timer! Uten at bildene ble skikkelige. For istedenfor at eieren av veterinærhuset tok bildene, fikk vi ei som ikke er ferdig utlært enda. Det eneste ho gjorde var å trykke på utløseren utforbi rommet vi var i. Mens det var drømmemannen og meg som sto igjen med blyforkle og -hals og holdt beina i den vinkelen vi fikk beskjed om. Uff for et styr!

Halvveis i prosessen så våkna bikkja. Dermed var det ny sprøyte med bedøvelse. Det varte og rakk før det virket denne ganga også. Men når det endelig skjedde vettu, da var det fanken med for seint å gjøre noe. For de stengte!! Han fikk nok en sprøyte for å våkne opp igjen, og vi kom hjem med en utrolig sløv hund. Nesten litt skummelt. 

Så var det på an igjen til morra’n i dag. Jeg hadde mest lyst til å ringe og si at vi ikke ville komme tilbake, men heldigvis fikk vi byttet veterinær. En polakk vi har vært hos tidligere. Han virker som han har god erfaring med nettopp leonbergere. Han er nøyaktig og veldig rolig, stikk motsatt av ho andre der nede.

Det tok likevel to timer før de ble ferdige. Men denne ganga var det ikke vi som holdt verken for- eller bakbeina i riktig vinkel. for det gjorde veterinæren. Mens hunden vår lå rett ut på røntgenbordet, kom det inn et par gneldrebikkjer i rommet ved siden av. Dermed våknet Jonas – igjen! Så i tillegg til mer bedøvelse gav de han noe avslappende rett i åra.

Vi kom hjem for noen timer siden. Og her ligger han nå, rett ut på golvet og rører seg ikke av flekken. Han er våken. Såvidt. Innimellom. Jeg synes ikke dette er så veldig gøy akkurat. Tenker at det umulig kan være godt for noen å bli lagt sånn i koma to dager etter hverandre. Så jeg håper han snart våkner og blir den normale Jonassen igjen.

Må si jeg er veldig skeptisk til å fortsette her. Jeg er sjeleglad for at bikkja ikke skulle operere, eller noe annet alvorlig. For makan til system har jeg aldri sett før. I går hørtes det nesten ut som om det var vår feil at dette tok så lang tid. Men i dag var eieren av klinikken overstrømmende hyggelig og visste ikke hva godt ho skulle gjøre for oss. Heldigvis hadde jeg fått et skriftlig tilbud på hele pakka, så jeg regner med at de tapte en del penger på oss denne ganga. Vi var der jo tross alt i fem timer, og til sammen måtte de bedøve fire ganger istedenfor en.

Mulig vi må gå til en hesteveterinær neste gang? Kanskje de har annet utstyr og et større bord som hele bikkja får plass på når han ligger på ryggen og er strekt ut så lang han er. Her var det meste litt for lite nemlig. Og den plastforma som skulle ha ligget under hele ryggen for å stabilisere dyret, den fikk han bare nakken opp i.

Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på resultatet. Håper det ikke tar så alt for lang tid … og så håper jeg selvsagt at det er positivt. At han ikke feiler noe som helst.

Det er frædda og helg. Ute regner og sludder det om hverandre. Vi har ikke de store planene for kvelden. Men i morra skal vi ha overnattingsbesøk av mine tre barnebarn. Ho minste som er 11 måneder har aldri sovet borte fra mamma’n, så dette kan jo bli interessant.

Ønsker deg ei god helg. :o)

Bloggen har sin egen facebookside, følg meg gjerne.

Hei der ute. :o) Og takk for at akkurat DU kikker innom til meg. Det er torsdag og sola skinner. Fuglene kvitrer og synger om vår. Deilig! Og enda deiligere at været som var meldt til i dag ble helt feil. Jeg hadde jo bestemt meg for å gå til treninga, uansett, og ble litt småirritert fordi det var meldt skikkelig mye regn fra 6-12 i dag. Men heldigvis slapp jeg å stille i fullt regntøy for å løpe pustende og pesende gjennom skogen. Eller rundt et lite vann da. To ganger!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her løpes det skjønner du. Noe kjærringa aldri har gjort i sitt liv! Løpe lissom! Kommer vel ikke til å fortsette med det etter denne møljetreninga heller, for jeg synes ikke det er så godt at det gjør noe. Det er regelrett vondt, både her og der.

Men i dag var pusten nesten den verste. Jeg glemte både nesespray og inhalatorene før jeg gikk. Og vettu, jeg merka veldig forskjell med og uten disse legemidlene. Og det er jo en positiv ting, for da hjelper det jo for noe dette her. Medisinene altså, ikke løpinga!

De pusher og prøver å oppmuntre oss så godt de kan. Disse unge, tynne, langhårede, spreke som skal få oss latsabber i form på kommunens regning. For noen hjelper det muligens når noen løper ved siden av og sier “kom igjen da, litt mer nå, dette klarer du”. Men for meg slår dette helt feil ut. Det er nesten som å vifte med et rødt håndkle foran tyren. Jeg gjør jo fanken med så godt jeg kan. Alltid. Selv om dette er noe jeg ikke vil. Så jeg har aller mest lyst til å kline til jentungen. Eller puffe ho ut i det vannet vi løp rundt. Så kunne ho bare ligge der og vake sammen med endene.

Til nå har jeg klart å ikke si noe. Jeg biter det i meg, selv om jeg er megairritert for at de tydeligvis har et helt feil bilde av meg. Det virker som om de tror at denne kjærringa aldri har beveget seg i hele slitt liv. Og det irriterer meg også. Gjett om jeg skal være glad når disse ukene er over? 

Dagens trening var i Baneheia, som jeg sa i går. Og jeg gikk til og fra. Til sammen ble det 10,5 km, 13.680 skritt og hvis det hadde vært trapper i stigningene så har jeg altså tilbakelagt 56 etasjer. Tidsmessig ble det 2,5 timer.

Faktisk gikk det litt kjappere å gå når ikke Jonas var med. For jeg stopper ikke opp og lukter her og der slik som bikkja. Ikke må jeg tisse hele tiden heller. Men det er litt stusselig å gå uten han, for da har jeg jo ikke noen å snakke med! ;o))

Her skal trimgruppa møtes i morra tidlig klokka 9. Vi har alltid utetrening på torsdagen, og det passer meg veldig fint å være ute, istedenfor i et treningssenter med høy musikk. Men akkurat når vi leker og herjer så er det jo litt flaut om det kommer andre folk som ser oss.

Jeg har alltid kjørt hit. For foreløpig er det jo bare på tirsdagene jeg har gått til treninga. Men i morra vettu, da skal det bli andre boller! For her er kjærringa som går på med liv og lyst. Eller noe sånn … Lurer litt på når jeg skal merke at jeg blir mer opplagt av dette her. Synes det burde skje noe snart nå. For i tillegg til tvangstreninga så er jeg faktisk blitt mer flink til å bevege meg på egenhånd igjen. Men jeg er halvdød etterpå, noe som er veldig irriterende.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag har Jonas og jeg prøvegått turen hit. Trodde egentlig at det var mye lengre enn til Aquarama, men utrolig nok var det omtrent akkurat like langt. Dermed trenger jeg ikke starte hjemmefra mer enn en liten time før jeg skal være der.

Halvparten av veien hit går gjennom Baneheia. Eller bymarka som det så fint heter andre plasser når skogen ligger så bynært som dette. Jeg har aldri hørt en eneste kristiansander som har brukt det ordet … bymarka … høres veldig finslig ut egentlig. Baneheia er vel mest kjent utenfor Kristiansand for den plassen to småjenter ble voldtatt og drept i 1990. En forferdelig sak som for min del gjorde at jeg ikke gikk i Baneheia på flere år. Den dagen dette skjedde var jeg og en venninne og gikk tur her oppe. Vi gikk forbi det stedet der de ble funnet, bare noen meter lengre oppe i heia. Men vi verken så eller merka noe som var unormalt den kvelden.

Her er vi på heia over Ravnedalen. Vi tok turen rundt Bånetjønn før vi gikk ned til Ravnedalen og hjem igjen. Veldig fint vær her i dag, og jeg var alt for godt kledd. Ikke hadde jeg verken sekk eller drikke med meg, så da var det enklest å beholde tøyet på … med det resultat at jeg var kliss blaut på de innerste to toppene da jeg kom hjem.

Ravnedalen er en fantastisk flott park! Er du i Kristiansand en gang så anbefales en tur hit. Ikke bare for å se parken, men de serverer byens beste hamburgere på kafeen her. Og ellers har de mange arrangementer og konserter i sommerhalvåret. Vinterstid er det stengt.

Denne lille kaninen skremte vettet av Jonas på sykkelstien. Ja, han er inne i en fryktperiode nå, denne hunden vår. Det er visst nokså normalt når de er i ungdommen. Alt som ikke er kjent er skrekkelig skummelt! Og denne lille kosekaninen var intet unntak! Han nekta å komme bort og snuse, selv når jeg tok den opp. Nå henger iallefall kosedyret til en eller annen unge i buskene på toppen av Tinnheiabakken. Håper den blir gjenforent med eieren etterhvert.

Håper du har hatt en god dag så langt. :o) 

Så var kjærringa på vei til Aquarama nok en gang. Tidlig å stå opp dette her! Eller ikke akkurat å stå opp, men trenger litt tid før stivheten i leddene løser seg opp, så egentlig er det tortur å måtte ut av døra før 8. For ikke å snakke om å ut av dyna før 6! Før, for ikke veldig lenge siden, kunne jeg jo bare skvette ut av senga og var klar på noen få strakser, nå derimot … det er triste greier!

Egentlig burde vi vært utstyrt med en quickstart-knapp. En sånn som gjør at du reagerer før du skjønner hvorfor. Slik alle småbarnsmødre har. Jeg hadde jaffal en slik i den tia, og innimellom kan jeg faktisk merke at den funker enda. Om jeg har små overnattingsgjester, og de begynner å pipe litt på nattestid. Svitsj! Da står mormor plutselig ved siden av senga og leiter etter sutten, føler seg frem til der sutten skal inn, eller bretter dyna godt rundt, stryker på panna og sier små rolige ord for å få vidunderet til å sove igjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det eneste det hjelper for er jo å våkne ungen! For normalt piper de bare litt i søvne, drømmer litt eller noe sånn. Men der står jeg da, før jeg er klar over at jeg er stått opp av senga!

Sånne knapper finnes også på de fleste treningsyklene. Og tredemøllene. Min quickstart-knapp virker bare av og til. Så her går det egentlig mer i sirup for tia.

Det hjelper jo litt at jeg går til treningen da. For på en måte er jeg jo ferdig med oppvarminga når jeg ankommer treningssenteret, og alle ledd og lemmer funker tilnærmet normalt. Det er drøye 4 kilometer  og tar ca. 50 minutter, hver vei.

Om jeg hadde en gøy treningsøkt? Nope. Jeg gjør så godt jeg kan, og er langt fra den dårligste, men gjett om jeg skal være glad når disse ukene er over. Tror nesten det må feires gitt, og da med noe helt annet enn ei gulrot!

Det var stille og fint i dag morges. Men ganske kaldt Da jeg gikk hjemover snødde det litt igjen. Merkelig vær vi har for tida, men får vel bare takke min skaper for at jeg ikke bor på Østlandet nå, for der er det visst hakket verre.

Hvordan trener du? Jeg har jo faktisk innbilt meg at så lenge jeg alltid har gått såpass mye, så er jeg ganske sprek. Men det stemmer jo overhodet ikke! Egentlig er den der gåinga bare tull, tenker jeg nå. For ingen regner det som trim. Likevel mener jeg fortsatt at jeg normalt beveger meg mer enn de fleste jeg kjenner. Det er ikke så mange av de som faktisk går jevnlig på tur eller trening. Noen selvsagt, men langt fra alle.

Noen minutter daglig skulle gi helsegevinst. Dette har vi blitt feilinformert om, og trodd på, i årevis. Folk kjøpte skrittellere, pulsklokker og staver over en lav sko, og trodde de skulle bli riktig så spreke ved å bare gå. Men nå, noen år etter, så har de fleste funnet ut at dette ikke hjelper en dritt, for nå er det intensiteten som betyr mest. 

Du må ikke tro at du blir sprek av å gå. Nemlig! Så feil kan en ta! Sprek blir en kun ved å øke tempoet. Å gå var ikke et alternativ en gang. Løpe derimot … puuuuh. Her er det bare å hive seg rundt tydeligvis! Det var iallefall det vi lærte på forelesinga etter trimmen i dag.

Ønsker deg en fin ettermiddag og kveld. :o)

I går var vi på loppis. Eller bagasjeromsmarked som dette kalles Det er en samling av mange rariteter, noe nytt skvip kjøpt på eBay, noen gamle greier, noe som skal se gammelt ut, ting folk har fått til overs når de har ryddet i skapene hjemme og ellers alt annet som kan selges … til og med Donald Duck hadde tatt seg en tur, eller iallefall bilen hans.

Bildet av fiskeren. Et must i alle hytter ved sjøen på Sørlandet. Og om han ikke fins inne i hytta så henger han garantert på utedassen sammen med kongen og dronninga. Jeg har min egen fisker jeg også, men den er det pappa som har reprodusert. Et ordentlig maleri altså, og vel så fin som de andre kopiene.

Filmer, cd’er og bøker fantes i hopetall. Dette er varer som en nesten ikke blir kvitt, og det gjelder ikke bare på loppis, men også på diverse salgsider på facebook og finn.no. Egentlig litt dumt, for jeg har en del kilo med bøker jeg gjerne kunne kvitta meg med. Her står de jo bare og samler støv. Litt rart, egentlig, at folk ikke kjøper den slags. For det fins jo nok av bøker hos alle bokhandlerne, for ikke å snakke om alle bokklubbene, så noen må jo tydeligvis lese på den gode, gammeldagse måten enda. Men brukte bøker vil de ikke ha …

Endelig noe hjemmelaget. Savnet de bodene denne gang. Denne damen solgte stiger, trær og lamper laget av drivved. Eller som ho påsto, pinner som var bevertygd i begge ender! Slå den da! Tror ho og beveren har inngått et aldri så lite samarbeid. Hvis ikke så hadde det nok vært en smule vanskelig å finne pinner med helt perfekt lengde til alt dette. Det var fint, men ho kunne jo droppa det der med beversamarbeidet, det hørtes bare dumt ut.

Det var en del pent brukte barneleker å finne. Men også masse ny, billig dritt. Slik en kvia seg for å kjøpe i bursdagsgaver når ungene skulle i selskap. For en visste jo så godt at bare selskapet var ferdig, så var gaven egentlig også det.

Se den tøffe tønna bak dokkevogna! I fjor kjøpte jeg en liknende, og den varte helt til vi parkerte hjemme og løfta den ut av bilen. Ikke det beste kjøpet jeg har gjort med andre ord. Den ligger fortsatt utenfor i alle sine deler, og egentlig har den vært klar for søpla siden vi kjøpte den. Men jeg har så lyst å få den sammen igjen, noe sønnen har forsøkt allerede. Og det går ikke, sier han! Under ser du elendigheten …

Arrangementet blir større for hvert år. Men det gjelder ikke bare antall utstillere, prisene har krøpet oppover i samme tempo, og i noen tilfeller tror jeg faktisk de har priset seg ut av markedet. Tidligere kunne vi prute og forhandle oss frem til en grei pris, eller få kvantumsrabatt om vi kjøpte flere ting. Nå var det ikke ei krone å gå på. Da blir det jo ikke helt det samme lengre.

Jeg husker loppemarkedene fra jeg var liten. Det var spesielt et stort et som var i nærheten av der vi bodde. Et årlig arrangement, tror jeg. Når de åpnet dørene så kunne en nesten lukte lang vei at her var det mye gammel dritt til salgs. Tøyet lå slengt oppå noen benker og sannsynligvis var ikke noe av det vasket før det skulle selges. En plass måtte jo den lukta komme fra … Kjøpte aldri noe der. Men måtte alltid inn og kikke. Det var litt sånn med skrekkblandet fryd vi gikk over dørterskelen i Ekserserhuset, det klødde over alt etterpå, og vi var sikre på at vi hadde fått lus hele gjengen!

I går brukte jeg 50 kroner. Og det var et kupp! Ny redningsvest til det sist ankomne barnebarnet Savanna på snart et år. De koster jo normalt ganske mye, så jeg er kjempefornøyd. Den ser til og med helt ny ut.

Håper du har hatt ei flott helg og en god start på uka. :o)

Vågsbygd ligger bare 7 minutters kjøretur fra her vi bor. Vågsbygdskogen dekker et stort område og her er det flere godt merkede turløyper. Jeg er absolutt ikke kjent her, selv om det er så nærme så har jeg bare vært her et par, tre ganger tidligere. Men aldri i denne løypa.

Vi bruker flittig ut.no når vi finner turene våre. Men vi har også fått masse inspirasjon via andre blogger, nettsider og instagram. Jeg liker å gå på nye plasser, og aller best liker jeg rundturer. Jeg synes det er skikkelig kjedelig å tråkke tilbake i samme spor når en skal hjem igjen. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nydelig vær i dag, men ganske mye vind. Jeg hadde egentlig lyst til å ta en vandretur langs Listastrendene, men med vind over 14 m/sek. var nok ikke det den beste plassen i dag. Så det får vi ha til gode.

Mange veier å velge mellom. Vi tok en tur på vel 1 mil, og skikkelig kupert terreng. For å være ærlig så var jeg så trøtt på slutten at jeg bare hadde lyst å sette meg ned og grine … men voksne folk oppfører seg jo ikke på den måten, så jeg droppa det. Heldigvis var jeg ikke den eneste som synes denne turen var litt i meste laget.

Jonas i sitt rette element. Nesten. Aller helst foretrekker han gjørmehull, og han fant også en del av dem i løpet av dagen. Nå ligger han nyspylt og våt under trappa og sover. Drømmemannen sover også, men han fikk lov å ligge i sofaen. 

Veldig variert underlag i denne løypa. Og veldig mye opp og ned. Det var merkelig nok lite folk ute og gikk i dette fine været. Og det var egentlig helt greit, for da kunne Jonas gå litt løs også. Det var jo reine klatringa innimellom, og da er det veldig tungvint med bånd på.

Vi tok en velfortjent rast ved Busteinen. Da hadde vi gått i to timer og var omtrent halvveis. Her har vi faktisk vært en gang tidligere. Men da kom vi via en annen løype. Flott plass å spise medbragt appelsin og Kvikk Lunsj. Og kaffi selvsagt, for de som kan ha det. Og der er ikke jeg. Sånn i hverdagen er det helt greit, jeg har aldri drukket en kopp vanlig kaffi i hele mitt liv. Men akkurat når vi er på tur så skulle jeg ønske jeg også kunne tatt en kopp. Det er liksom ikke helt det samme med vannflaska.

Tror han her også satte pris på en pause. :o) Snille, lille Jonasen min, som begynner å bli veldig grei og lydig. 

Tilbake til utgangspunktet. Denne veien går inn til Kjos hovedgård og er privat, så her gikk vi ikke. Rett bortenfor ligger et rosa hus! Trodde nesten jeg så syner da vi gikk fordi! Men sånn i tilfelle du skal male huset i år og trenger litt inspirasjon tar jeg med et par bilder av det også. Rosa altså, og med lilla dør. Du tror det ikke før du får se det …

Sammendrag fra turen: 11,7 kilometer, tid 4,5 timer, 18.468 skritt, stigning tilsvarende 96 etasjer. Turfølge: Lillesøstera mi og samboeren, pluss drømmemannen og Jonas da. Må si meg fornøyd med denne lørdagen. Så i dag har jeg ikke tenkt å gjøre så mye mer egentlig, og det med god samvittighet. I morra derimot… tja, må vel finne på et eller annet da også. Men akkurat nå tror jeg ikke noen av oss er i stand til å tenke så langt.

Håper du også har hatt en fin dag. :o)

#utpåtur #ut #friluftsliv #svingervannet #vågsbygdskogen