I går hadde vi time hos veterinæren for å ta røntgen av Jonas. Vi har skrevet under på at vi skulle sjekke albue- og hofteleddene hans når han ble halvannet år. Er ikke bare, bare å bli foreldre til en leonberger ser du. Tenker det omtrent er som å bli godtatt som forsterforeldre, forskjellen er bare at vi ikke får betaling for å ta oss av han her.

Vi møtte opp klokka 17 som avtalt. Jeg hadde ikke fått med meg registreringsbeviset, men vi har jo vært her mange ganger tidligere for å sjekke voksesmertene og for vaksine, så de bør jo kjenne både oss og hunden. Men nei da! I disse digitale tider forlangte de originalpapiret! Enda bikkja er chippet, noe de sjekket selv, og da får de opp både nummer og navn på eieren. Men det var ikke godt nok! Så vi måtte hjem igjen. Heldigvis fant jeg plastmappa med alle papirene ganske kjapt.. 

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Tilbake til veterinæren. Jonas fikk narkose, eller hva det heter når det gjelder hunder, men det varte og rakk før han sovnet.Han kjempet i mot så godt han kunne. Stakkars. Og han blir jo lissom ikke lettere når han er helt slapp og sover, så vi var tre stykker som måtte løfte han opp på bordet.

Vet ikke hvor mange bilder de tok! Men det var henimot 20, og vi var der i tre hele timer! Uten at bildene ble skikkelige. For istedenfor at eieren av veterinærhuset tok bildene, fikk vi ei som ikke er ferdig utlært enda. Det eneste ho gjorde var å trykke på utløseren utforbi rommet vi var i. Mens det var drømmemannen og meg som sto igjen med blyforkle og -hals og holdt beina i den vinkelen vi fikk beskjed om. Uff for et styr!

Halvveis i prosessen så våkna bikkja. Dermed var det ny sprøyte med bedøvelse. Det varte og rakk før det virket denne ganga også. Men når det endelig skjedde vettu, da var det fanken med for seint å gjøre noe. For de stengte!! Han fikk nok en sprøyte for å våkne opp igjen, og vi kom hjem med en utrolig sløv hund. Nesten litt skummelt. 

Så var det på an igjen til morra’n i dag. Jeg hadde mest lyst til å ringe og si at vi ikke ville komme tilbake, men heldigvis fikk vi byttet veterinær. En polakk vi har vært hos tidligere. Han virker som han har god erfaring med nettopp leonbergere. Han er nøyaktig og veldig rolig, stikk motsatt av ho andre der nede.

Det tok likevel to timer før de ble ferdige. Men denne ganga var det ikke vi som holdt verken for- eller bakbeina i riktig vinkel. for det gjorde veterinæren. Mens hunden vår lå rett ut på røntgenbordet, kom det inn et par gneldrebikkjer i rommet ved siden av. Dermed våknet Jonas – igjen! Så i tillegg til mer bedøvelse gav de han noe avslappende rett i åra.

Vi kom hjem for noen timer siden. Og her ligger han nå, rett ut på golvet og rører seg ikke av flekken. Han er våken. Såvidt. Innimellom. Jeg synes ikke dette er så veldig gøy akkurat. Tenker at det umulig kan være godt for noen å bli lagt sånn i koma to dager etter hverandre. Så jeg håper han snart våkner og blir den normale Jonassen igjen.

Må si jeg er veldig skeptisk til å fortsette her. Jeg er sjeleglad for at bikkja ikke skulle operere, eller noe annet alvorlig. For makan til system har jeg aldri sett før. I går hørtes det nesten ut som om det var vår feil at dette tok så lang tid. Men i dag var eieren av klinikken overstrømmende hyggelig og visste ikke hva godt ho skulle gjøre for oss. Heldigvis hadde jeg fått et skriftlig tilbud på hele pakka, så jeg regner med at de tapte en del penger på oss denne ganga. Vi var der jo tross alt i fem timer, og til sammen måtte de bedøve fire ganger istedenfor en.

Mulig vi må gå til en hesteveterinær neste gang? Kanskje de har annet utstyr og et større bord som hele bikkja får plass på når han ligger på ryggen og er strekt ut så lang han er. Her var det meste litt for lite nemlig. Og den plastforma som skulle ha ligget under hele ryggen for å stabilisere dyret, den fikk han bare nakken opp i.

Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på resultatet. Håper det ikke tar så alt for lang tid … og så håper jeg selvsagt at det er positivt. At han ikke feiler noe som helst.

Det er frædda og helg. Ute regner og sludder det om hverandre. Vi har ikke de store planene for kvelden. Men i morra skal vi ha overnattingsbesøk av mine tre barnebarn. Ho minste som er 11 måneder har aldri sovet borte fra mamma’n, så dette kan jo bli interessant.

Ønsker deg ei god helg. :o)

Bloggen har sin egen facebookside, følg meg gjerne.