– Å kom igjen nå, dette klarer du!

Hei der ute. :o) Og takk for at akkurat DU kikker innom til meg. Det er torsdag og sola skinner. Fuglene kvitrer og synger om vår. Deilig! Og enda deiligere at været som var meldt til i dag ble helt feil. Jeg hadde jo bestemt meg for å gå til treninga, uansett, og ble litt småirritert fordi det var meldt skikkelig mye regn fra 6-12 i dag. Men heldigvis slapp jeg å stille i fullt regntøy for å løpe pustende og pesende gjennom skogen. Eller rundt et lite vann da. To ganger!

Her løpes det skjønner du. Noe kjærringa aldri har gjort i sitt liv! Løpe lissom! Kommer vel ikke til å fortsette med det etter denne møljetreninga heller, for jeg synes ikke det er så godt at det gjør noe. Det er regelrett vondt, både her og der.

Men i dag var pusten nesten den verste. Jeg glemte både nesespray og inhalatorene før jeg gikk. Og vettu, jeg merka veldig forskjell med og uten disse legemidlene. Og det er jo en positiv ting, for da hjelper det jo for noe dette her. Medisinene altså, ikke løpinga!

De pusher og prøver å oppmuntre oss så godt de kan. Disse unge, tynne, langhårede, spreke som skal få oss latsabber i form på kommunens regning. For noen hjelper det muligens når noen løper ved siden av og sier “kom igjen da, litt mer nå, dette klarer du”. Men for meg slår dette helt feil ut. Det er nesten som å vifte med et rødt håndkle foran tyren. Jeg gjør jo fanken med så godt jeg kan. Alltid. Selv om dette er noe jeg ikke vil. Så jeg har aller mest lyst til å kline til jentungen. Eller puffe ho ut i det vannet vi løp rundt. Så kunne ho bare ligge der og vake sammen med endene.

Til nå har jeg klart å ikke si noe. Jeg biter det i meg, selv om jeg er megairritert for at de tydeligvis har et helt feil bilde av meg. Det virker som om de tror at denne kjærringa aldri har beveget seg i hele slitt liv. Og det irriterer meg også. Gjett om jeg skal være glad når disse ukene er over? 

Dagens trening var i Baneheia, som jeg sa i går. Og jeg gikk til og fra. Til sammen ble det 10,5 km, 13.680 skritt og hvis det hadde vært trapper i stigningene så har jeg altså tilbakelagt 56 etasjer. Tidsmessig ble det 2,5 timer.

Faktisk gikk det litt kjappere å gå når ikke Jonas var med. For jeg stopper ikke opp og lukter her og der slik som bikkja. Ikke må jeg tisse hele tiden heller. Men det er litt stusselig å gå uten han, for da har jeg jo ikke noen å snakke med! ;o))

14 kommentarer
    1. dvergpinschere i mitt hjerte: Tror jeg er såpass irritert over dette at jeg ikke en gang synes jeg er flink! Så noen klapp på skulderen ble det ikke. Er heller litt mer irritert for at jeg lar meg kommandere rundt på denne måten.

    2. fruensvilje: Takk. :o) Tror ikke løping er noe for meg. Det kan jo ikke være bare positivt når jeg får så vondt i knærne etterpå …

    3. annebe: Jeg skal til fastlegen i neste uke, ho som har sendt meg på dette. Så joda, jeg skal nok fortelle hvordan det har vært/er. Har skrevet det ned etter hver gang.

    4. frodith: Jeg kjenner meg dessverre ikke noe sprekere nei. Og det er vel derfor det er såpass irriterende også! Så mye slit – for ingenting!

    5. Eva: Takk. Ble ikke så avslappende, for vi ble aldri ferdig hos dyrlegen … og ellers var det vondt både her og der. Men det må vel snart gå over.

    6. Jeg synes du er kjempeflink som står på, selv om du er sint og misfornøyd med hele greia.
      Å løpe har jeg aldri kunnet. Men har forsøkt noen få meter på gode dager, bare for å kunne si at jeg har “jogget” bittelitt 😉 Selv om det nok ikke egentlig teller som jogging 😉
      Ingen skal i alle fall komme og si at du ikke har gjort ditt beste. Og man har lov til å klage litt. Spesielt når man ikke er giret på det man er presset til å gøre.
      Håper du får en avslappende kveld <3

    7. Uansett om du synes det er veldig teit, så har du hvertfall gjort unna mange mil. Du kjenner deg ikke noe sprekere? Det er bare irriterende? Jeg løp før, men har vondt i menisken, så orker ikke mer. Men litt lyst å begynne igjen i skogen. Jeg hadde aldri løpt før jeg var 42 tror jeg… 😀

    8. Positivt med fint vær og et vakkert sted var det jo… men skjønner det er med å føle at man blir “trua”inn i noe en er flink til å ta tak i selv… Kan du ikke få prate med noen om hvilken opplevelse du har av dette..og at det faktisk kan gjøre vondt verre for enkelte.. men fullfør opplegget så de ikke kan si du ikke er villig til å prøve :)) Ha en koselig kveld :))

    9. hi hi ,nå måtte jeg flire litt,ser for med hun som vaker med endene hi hi,nei løpe hadde jeg ikke gjort uansett hvor mye dei hadde pushet,da hadde dei fått en treg pasient 😉 synes du er flink jeg

    10. Flink du er! og ja..må være rart å gå uten hund..tror jeg aldri har gjort det…siden jeg fikk hund altså..hihih..det må være noe som mangler…Ha en god dag videre! og klapp deg selv på skulderen..ferdig for i dag..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg