Eller sagt på en annen måte: Dagstur til Danmark.
Selvsagt visste jeg at dette ikke kom til å gå. Men nå har jeg nok en gang blitt overbevist om at en dagstur til Danmark ikke er noe for meg. Ned med den første båten og hjem med den siste. Høres enkelt og greit ut for de aller fleste regner jeg med. Spesielt når vi bor 3 km fra fergeterminalen. Men for meg er dette noe jeg aldri i mitt liv skal forsøke meg på igjen.
Det koster så uendelig mye mer enn det smaker. Og den prisen er jeg ikke villig til å ta lengre.
Jeg er jo ikke så drikkfeldig. Selv ikke ved festlige anledninger. Det er heller ikke så deilig når disse aller mørkeste brune små kottene av noen puber aldri har hørt om røykeloven. Lufta er så tjukk at du omtrent må skjære deg inn for å finne en plass og sitte. Om den ikke er det, så blir den det jaffal etter ankomsten til reisefølget mitt. For der er alle blitt festrøykere, og det betyr visst omtrent det samme som at en tenner den ene røyken med den andre … om jeg ikke har misforstått helt …
Så sitter jeg der da. Aller helst i en krok. For der føler jeg at støynivået er minst. Ser på de andre som heller ned den ene halvliteren etter den andre snapsen. Som om det er det aller beste de noen gang har smakt.
Vel, jeg kan tenke meg mye som er bedre! Ei cola for eksempel. Men det er grenser for hvor mange halvlitere med brus en kan trøkke ned også, selv om en er på dagstur til Danmark. Så det sier stopp av seg selv her hos meg. Uansett hva det måtte være. Men jeg er altså ikke avholds, har aldri vært det heller. Det er bare det at jeg ikke synes det er så godt.
Innimellom er det sykt kjedelig å være sånn. For meg også. Men det er akkurat som den der kaffedrikkinga jeg enda ikke har begynt med. Jeg gidder ikke drikke noe som jeg ikke synes smaker bra der og da. Hvorfor i alle dager skal jeg det?
Jeg liker jo ikke en gang bivirkningene. Altså det å bli full. Miste kontrollen. Spesielt ikke når jeg er på ukjent grunn. Jeg er nok noen hakk mer avslappet i kjente omgivelser, med bare kjentfolk rundt meg.
Spør meg ikke hvorfor. For jeg har ikke noe godt svar.
En annen ulempe er jo at jeg blir så sykt sliten av dette. Av å ha folk og lyder rundt meg hele tiden. Hadde vi hatt et hotellrom kunne jeg tatt en siesta midt på dagen. Borte fra alle lyder og mennesker, hentet meg inn igjen litt. På dagstur er det helt umulig. Å sitte på do i ti, femten minutter med lukkede øyne og hodet i hendene er ikke det samme!
På hjemturen var jeg helt gåen. Så trøtt at jeg nesten følte meg både full og fyllesyk på en gang. Det var så vidt jeg klarte å stå på beina, og det var verken på grunn av alkoholinntaket eller bølgene. Hodet verka om kapp med resten av kroppen. Jeg var kvalm og svimmel. Og de to siste timene ville jeg bare hjem til senga mi. Det enda båten nesten var tom! Så det var ikke alt surret rundt meg som gjorde utslaget denne ganga. For noen ganger kan selve båtturen være nok til å ta knekken på denne kjedelige kjærringa.
Hvordan turen egentlig var? Jo takk. I følge de ni andre var den helt topp! Så det er jo bare meg det er noe alvorlig galt med.
En lærer så lenge en lever … eller kanskje ikke …
Skjønner deg… men innimellom må du jo prøve (akkurat som jeg må)…… klemmer <3
Det er akkurat det jeg må. For alle sider jo at “det går bra”, men for meg gjør det faktisk ikke det.
så har du prøvd det,en dagstur til Danmark skjønner jeg att ikke er for meg heller,måtte nok hatt en dag eller to på land før jeg tok returen ,ikke drikker jeg heller ikke øl iallefall :=)
Hehe .. mye bedre å ha ei natt på hotell før en returnerer. Normalt er jo båten stappfull også, og da er selve båtturen også et mareritt. For meg og tinnitusen min.
Du kunne tatt Stena Line, så hadde du hatt lugar hele turen 😀
Bor i Kristiansand, så da måtte jeg jo ha reist 5-6 timer før jeg kom til båten! Enda verre det!
En lærer så lenge en lever…. eller kanskje ikke. Det er helt sant.
Godt du kom deg velberget hjem⚘⚘
Sjelden jeg har vært så lykkelig for å kunne legge meg.