Før vi kom dit vi skulle måtte vi tilbringe en liten time i bilen. I overkant langt for noen av de i baksetet, uten noen form for underholdning annet enn den de laget selv. Mandal var målet, og hvordan du finner frem kan du se nærmere på ut.no.
Fra parkeringsplassen gikk det veldig bratt oppover. Vel oppe ble vi overrasket av et utrolig flott turområde, perfekt for nysgjerrige barnebarn. Og ei mormor/bestemor med dilla på fotografering. Jeg var litt skeptisk fordi selve runda var oppgitt til 1,3 kilometer og ville ta 1,5 timer. Lurte litt på om det var verdt å kjøre i en time for å gå en slik liten snutt av en tur. Men der tok jeg feil. For dette var virkelig verdt kjøreturen! Vi kunne nok brukt minst en time til her oppe i området, og inntatt pølsene også her en plass. Men planen var at vi skulle ta bålet og maten på en velkjent bålplass i hjemlige trakter. Og slik ble det denne ganga. Det resulterte jo i at den ene seksåringen sovna i bilen på vei hjem. Absolutt ikke et sjakktrekk med andre ord.
På Landehobde finnes restene etter et stort tysk kystfort. Det er er spennende utflukt for både store og små. Her fant vi både ruiner og kanonstillinger, samt flere bunkerser vi kunne gå inn i. Til ungenes skrekkblandet fryd. Den av de som jeg trodde skulle være skikkelig pinglete var absolutt den med størst mot her under bakken.
Lommelykter er et must. Og vi hadde med fem stykker slik at alle kunne lyse selv, bortsett fra meg som tusla rundt med kameraet. Dessverre feil kamera til dette, men jeg skal tilbake hit en gang, med skikkelig utstyr.
Det er bare tre års tid siden Landehobde ble gjort mer tilgjengelig for turgåere. Jeg hadde jo aldri hørt om plassen tidligere, men vi bruker ut.no og her finner vi de aller fleste tipsene til turene våre. Turene står godt beskrevet, men bildene de legger ved pleier å være et sorgens kapittel.
Halve turen var jo å leite etter skjulte huler/bunkerser. Noe som var spennende både for de to jentene på 6 og han som blir 9 om litt. Men det å gå ned i mørket var vel mer skremmende enn spennende for noen av dem.
Det var kort mellom begivenhetene. Perfekt for barn som ikke har lyst å gå så veldig langt.
Flott utsikt, spennende ting å utforske. Kan det bli bedre? Her ved den ene kanonstillingen hadde det vært perfekt å tenne bål og innta de medbragte pølsene. Så det gjør vi neste gang vi tar med et knippe barnebarn på denne turen. For tilbake, det skal vi!
– Å nei! Ikke enda flere huler … utbrøt den som synes dette var i overkant skummelt. Men med litt overtalelser ble alle med ned denne ganga også.
Ikke vårt bål. Men de som hadde hatt en pause der gikk bare fra det i fyll fyr. Da vi traff de fikk vi beskjed om at vi bare kunne overta det … Vel er det blaut her, men vi hadde aldri gått fra det slik. Så ungene la på våt mose og vi gjorde vårt for å slukke det.
Nok en kanonstilling. For ikke å snakke om den flotte utsikten.
Vi er på vei tilbake til bilen. Etter halvannen time i et spennende terreng. Grillinga denne ganga foregår nokså nærme der vi bor. I skogen hvor Jonas og jeg pleier å gå tur. Jonas er forøvrig ikke med på denne turen, da vi følte vi hadde nok å passe på med disse tre røverne, og siden vi ikke visste helt hva vi gikk til.
Det ble et mørkt og spennende måltid ute i skogen. Og bålet vårt ble slukket med medbragt vann før vi avsluttet. Vi var utrolig heldige med været. Det regnet da vi kjørte bortover til Mandal, og det begynte å regne igjen da vi gikk til bilen for å kjøre helt hjem.
Det var vår lørdag. Før vi kom hjem måtte vi innom butikken for å kjøpe lørdagsgodis. For det var jo lørdag fikk vi streng beskjed om, og da måtte de ha godteri. Problemet var bare at de var så trøtte og slitne alle tre at de såvidt orka noe. Dermed ble det litt godis på morrakvisten i dag også.
Nå skal vi på øyeblikket ut igjen. Bare en liten bryggesleng i sentrum for å mate endene og måkene. Fin søndag til deg.
