Hallo i luken denne andre mandagen i mars.Ukas ord fra Susanne er EKA. Og det kan blant annet bety: flatbottnad roddbåt, roddbåt, jolle, julle, dinge, båt, ekstock, ökstock, öka. Her er mitt bidrag, denne flotte båten ligger på en strand på Karmøy. Den lå jaffal der for noen år siden, da vi besøkte ei av mine svigerinner og mannen.
Den svigerinna er den eneste som har forlatt hjembyen. På grunn av kjærligheten selvsagt, og det er mange, mange år siden. Fortsatt er ho gift med samme mann! Så den kjærligheten må være av den ekte typen, som ikke er alle forunt å finne. Spesielt ikke i første forsøk. Er litt misunnelig på det gitt. For tenk så mye enklere en del i livet hadde vært om en hadde holdt sammen med den en fikk barn med. Spesielt når barna får barn igjen …
Resten av slekta har vi samlet her i byen altså. Alle våre barn og barnebarn, min søster, mine fire svigerinner og mine skjønne svigerforeldre. Men det betyr ikke at vi ser så mye til hverandre akkurat. Bortsett fra mine barn/barnebarn og jeg. Alle er jo så opptatt med sitt hele tiden. Og det er noe jeg merker mye mer nå enn da jeg var i full jobb. For da var jo jeg også ganske sliten, spesielt de siste årene, og hadde mer enn nok med mitt. Ikke det at jeg er mindre sliten nå akkurat, men jeg er mye mer ensom. Det kan gå flere dager mellom hver gang jeg ser andre folk enn han jeg deler seng med. Og siden jeg ikke liker å prate i telefonen, så har jeg ikke noen kontakt med andre på den måten heller.
Det ble visst plutselig et lite syteinnlegg dette … Jeg har hanglet siden tirsdag og begynner å bli litt lei nå. Håper virkelig jeg snart er tilbake til normalen, for dette her er skikkelig kjedelig og nedbrytende både for det ene og det andre.
Ordet denne uka er PUMPA, og her er min løsning. Pumpa kan bety så mangt. Blant annet pulsera, dunka, röra sig stötvis. Hva passer vel bedre enn et hjertet? Altså ikke helt dette jeg har bildet av, for det rører seg ikke akkurat så mye. Men hjertet vårt. Hadde det ikke vært for at det pulserte og dunket så hadde det jo ikke vært liv i oss i det hele tatt, og det ville jo vært litt kjipt …
En litt annerledes pumpe hadde de nok trengt her. Ved brønnen i landsbyen i Gambia hvor vi var på besøk på vår rundreise i 2009. Herfra ble alt vannet til innbyggerne i landsbyen hentet opp ved hjelp av ei bøtte og ei trinse. Men pumpe var nok ikke noe de tenkte på i det hele tatt. De var mer opptatt av at brønnen ikke hadde noe lokk, slik at det var fare for at ungene skulle ramle oppi. Så vi, sikkert i likhet med mange andre turister, sponset dem med penger til et brønnlokk. Nå er jo jeg litt tvilende til det meste egentlig, og tror alltid at jeg blir lurt, så jeg er jo ikke helt overbevist om at lokket ikke allerede var på plass og sto gjemt bak et av husene. Bare sånn i anledning besøket vårt. Men uansett, de trengte nok penger til det meste, så vi var ikke så vanskelige å be.
Ny uke, nye muligheter. Yndlingsuttrykket til en særdeles sprudlende sjef jeg hadde på arbeidsplassen en gang. Ho var bare så skjønn! Men også litt irriterende. For det var ikke snakk om å ha noe manus eller nedskrevne ideer der nei. Alt fantes i hodet hennes. Dermed likte ho å henge over skulderen på meg når ho skulle sette ideene ut i livet. Slik at det ble akkurat sånn ho hadde sett for seg. Jeg må bare innrømme at hjertet mitt pumpa ganske så heftig innimellom, mens vi forsøkte å få alle ideene ut og frem på skjermen. Og det var stort sett meg ho kom til, for jeg var alltid så rolig og stresset ikke … eeeh. Neivel da. Godt ikke alt kan sees på utsiden!
Jeg ble utdannet typograf i forrige århundre en gang. Sånn litt etter dinosaurusens tid altså. En tittel som etterhvert ble erstattet med grafiker og på en måte ble litt utvannet. Jeg hadde trodd den utdannelsen og all erfaringa skulle holde meg i arbeid til den dagen jeg gikk av med alderspensjon. Men så feil kan en ta. Jeg ble overflødig for litt over fem år siden. Omtrent på samme tidspunkt som den eldste dattera mi ble operert for svulst på hjernen. I den tredje nedbemanningsperioden var det min tur til å bli skvisa ut. Etter 18 år i bedriften. Det er noe av det verste som har skjedd i mitt liv. Det føltes rett og slett som enda en skilsmisse, og jeg mistet mye av meg selv i den prosessen.
Å jakte på ny jobb når en har passert 50 er ikke lett. Spesielt ikke når en aldri i livet har skrevet verken cv eller en jobbsøknad. En skikkelig utdatert utdannelse hjalp vel ikke akkurat det heller. Det ble et turbulente år, med kveldsskole og jobb som vikar på fire forskjellige plasser i kommunen. Det var nesten en heldagsjobb bare det å sy sammen jobbuka, ikke booke dobbelt og holde rede på hvor jeg skulle når. Og det samtidig som jeg hadde sluttpakke fra den tidligere arbeidsplassen. Et helt år med full lønn. Egentlig kunne jeg jo bare tatt ferie og nytt livet litt. Helsa ble verre og verre. Jeg hadde allerede hanglet i årevis, men legene fant ikke noe galt. Men å gi opp er ikke helt meg, og en jobb måtte jeg jo ha! Dessuten var det sikkert bare noe jeg innbilte meg, at jeg følte meg så sinnsykt dårlig. Det siste året gjorde jeg ikke annet enn å gå på jobb, det var ikke overskudd til noe annet, og det var ikke mer å kutte ned på.
Så kom smellen. Da jeg fikk 100% stilling som sekretær på mammografi-avdelingen på sykehuset så kollapsa jeg helt etter bare noen måneder. Jeg klarte aldri å komme tilbake igjen. Jeg kjørte meg selv direkte utfor stupet kan du vel si … bare fordi jeg er så sta! Jeg lå hjemme på sofaen i tre måender og druknet nesten i tårer, sinne og irritasjon for at jeg ikke klarte mer. Lett å være etterpåklok, men det verste er vel at jeg sikkert hadde gjort det enda en gang, om jeg trodde det var det som skulle være avgjørende for å få en jobb. Og alt sammen bare fordi jeg ikke ville melde meg arbeidsledig og motta arbeidsledighetstrygd. Bli en nav-snylter. For dette var dama som skulle klare seg selv … jaja, så feil kan man ta!
En skal jaggu gjennom litt av hvert mens en lever. Godt at en ikke vet hva som skal skje på forhånd, slik at en i det minste kan prøve å nyte de dagene det ikke stormer for fullt.
Se det. Da fikk dere som ikke kjenner meg vite litt mer om denne kjærringa. Det er ny uke, ny måned og dagene ligger her ubrukte foran oss. Det er bare å sette i gang og fylle dem med noe godt, for vettu, de kommer aldri i reprise.
Denne satt litt langt inne gitt. Ukas ord fra Susanne er KLUBBA, og den var en hard nøtt å knekke. Ikke fordi jeg ikke skjønte betydningen. Men jeg kom ikke på at jeg hadde noe bilde som kunne passe, eller noen rekvisitter jeg kunne fotografere. Og tro meg, jeg har virkelig vridd hjernen og prøvd å løse den. Var til og med inne på tanken å gå ut i garasjen ta et par spiker i munnen og holde hammeren fremfor meg, med et litt vilt uttrykk i øynene. Men jeg skrinla det også, og det var sikkert like greit.
Bidraget mitt er knipset i fjor da vi var i Lublin i Polen. Vi gikk rundt i et fantastisk utendørsmuseum og drømte oss bort til en svunnen tid. Veldig spennende, synes jeg. Og der vettu, der dukket klubban opp. I et verksted i en av bygningene.
Vil du se mer fra dette museet kan du gå innHER. Det var mange flotte gamle ting jeg godt kunne tenkt meg å tatt med hjem herfra. Bare tenkt så fint det kunne tatt seg ut i hagen, enten hjemme eller på hytta. Men siden stjeling ikke er en av mine sterke sider så droppa jeg det.
Hei, hei. Her på bloggen har det vært litt stille en stund. Det betyr ikke at jeg har gått i hi, men jeg har passet barnebarn i fem dager, og ho ble syk! Så jeg har hatt nok å tenke på, og henge fingrene i, uten at det hjalp ungen å bli frisk noe fortere. Himmel, så glad jeg er for at jeg ikke har små barn! For dette her var slitsomt, på en litt merkelig måte. Jeg forlot til og med ektesengen, for første gang siden vi ble gift, til fordel for å ligge to netter sammen med en feberhet unge. Snuppa er på bedringens vei og hjemme hos mamma’n igjen. Så nå krysser jeg bare fingre og alt jeg ellers kan krysse for at jeg ikke er nestemann som blir syk! Min bedre halvdel har tydeligvis blitt smitta … men det kan jo være jeg er syk uten å vite det. For jeg har jo gått rundt med influensa i 10 år nå. Det kjennes jaffal helt likt ut … så stort verre kan det kanskje ikke bli for min del.
Her er mitt bidrag til ukas ord som altså er BLAD. Flere innlegg angående dette finner du HER. Ta en titt da vel, eller bli med på fotoutfordringen du også.
Bildene er tatt på Kristiansand museum. Jeg har hatt en del turer hit, bare for å ta bilder. Husene er flyttet fra sentrum, og noen av dem har stått i nabolaget der jeg vokste opp. Rart å tenke på. Jeg er sikkert snart gammel nok til å komme på museum jeg også. Det kjennes jaffal veldig slik ut om morra’n!
Ukas ord hos Susanne er RÅN. Og dette ble min løsning. Skiltet hang i Tallinn, så på denne aktuelle strekningen var det visst store sjanser for å bli ranet. Iallefall måtte en være litt ekstra obs på lommetyver og veskenappere.
Denne er kanskje litt på kanten av hva som kan kalles rån. Altså; tynt, sprøtt bakverk form av kjeks … Dette er en spesialitet i Litauen, Latvia og Estland. I litt forskjellige utførelser. Noen serverer det skjært i tynne strimler. Men det som de alltid har til felles er at det er laget av mørkt brød og masse hvitløk. Altså, det er så mye hvitløk at du nesten ikke kan forestille deg det. Før du har smakt. Veldig sprøtt er det også. Sykt godt, om du elsker hvitløk. Men kanskje ikke fullt så godt for de du er sammen med, om de ikke liker lukten …
Ny uke – nytt ord. Og google oversetter er skikkelig på trynet, ikke bare for slike som sender mail på mail for å fortelle meg at de har forsøkt å ringe meg, men at jeg ikke har tatt telefonen. De vil jo bare mitt eget beste sikkert, og fortelle med at jeg har utestående 25.000.00 euro og det forfaller (ja, du leste riktig, forfaller) den 27.01. Så nå gikk jeg tydeligvis glipp av en av drømmene mine: Å bli rik. Det var jo synd … Det eneste jeg måtte gjøre var å legge igjen kredittkortopplysningene mine slik at de kan få utbetalt beløpet til rett person. Jeg sto over.
Over til ukas ord. Det blir jo helt tullete innimellom når en prøver å oversette fra svensk til norsk. Vak blir for eksempel kjølevannet. Det kan vel umulig stemme? Det kan bety å holde seg våken og vi kan også si at fisken vaker, altså kommer opp i vannoverflaten. Men nå er vi jo på svensk her, så da går jo ikke det heller. Synonymer.se derimot kan fortelle meg at vak betyr hål i isen, hål, råk, ränna, isränna, ona så da går jeg for den da. Og stakkers Jonas må være modell denne ganga også.
Her er han skikkelig ute på glattisen. Bildet er tatt for fire år siden, og han hadde fortsatt mye å utforske i denne verdenen. Han var snaue tre måneder og veldig mye mindre enn han er nå. Hadde problemer med å få med seg labbene når vi var ute og gikk, og om han forsøkte å løpe gikk det helt i surr. En skikkelig sjarmør altså!
Med dette bidraget til ukas ord VAK, ønsker jeg deg en fin mandag.
Da var det mandag og jeg starter bloggen med ukas ord. Tunna (svensk) kan blant annet bety fat, kagge, kar, träkärl, laggkärl, kutting, balja, tank. Så da er jeg vel ikke helt uttafor når jeg velger bildet av badestampen på hytta og Jonas i full utfoldelse? Her var han valp, og måtte opp i trappa for å rekke vannet, nå er han så stor at han rekker det fra terrassen.
Vi var så heldige å ha badestamp både på hytta og hjemme. Da vi flytta ut den vedfyrte på hytta kjøpte vi en elektrisk en hjemme. Men der røyk pumpa eller noe etter noen år, og ingen av de vi kontaktet klarte å fikse det. Så kjøpte vi en brukt vedfyrt en, men den fikk vi aldri tett! Det var et skikkelig bomkjøp. De må ha vært særdeles fornøyde de som fikk 6500 kroner for noe som egentlig bare var søppel. Den sto her noen år uten å bli brukt, og til slutt råtnet den. Veldig rart egentlig, for den vi har på hytta er nærmere 20 år nå, og fortsatt helt brukbar.
Det er skikkelig deilig å senke seg ned i dette 40 graders varme vannet. Jeg bader jo ikke inne i badekaret, for der blir jeg så skrekkelig varm og får rett og slett klaustrofobi. Ute derimot er det helt fantastisk.
Dette bildet er stampen som nå står på hytta. Da var den helt ny og hadde plass hjemme i hagen. Utrolig så fint alt er når det er helt nytt … Faktisk brukte produsenten dette, og et par bilder til fra hagen vår, på hjemmesiden sin i flere år. Til gjengjeld fikk jeg ei t-skjorte! Men da vi trengte ny topprekke på stampen for et par år siden fikk jeg den gratis! Jammen ikke verst så mange år etterpå.
Og her er den på flyttefot! Det var en skikkelig jobb, men ved hjelp av mange gode venner kom den da på plass etterhvert. Det knirket og knaket, og jeg kunne se hvordan bordene vrei seg da den ble rullet oppover bakken. Trodde aldri den kom til å bli tett igjen! Men så feil kan man altså ta!
Håper starten på uka di har vært bra. Her har den gått litt trått egentlig, men det begynner å hjelpe nå. I kveld er det turn igjen for eldste barnebarnet, ho kommer hit og skal spise middag hos oss før vi må kjøre. Det er veldig koselig.
Hei, hei. Her kom det iallefall et ord som hadde en betydning jeg aldri hadde gjettet på. SKUM. Som altså kan bety blant annet dunkel, uopplyst, halvmørkt, mørkt.
Dette er en “restaurant” ytterst på ei brygge. Så her var det om å gjøre å trø forsiktig. Det blir altså et bidrag fra nok en ferie fra meg. Holder meg tydeligvis i det sjiktet. Mulig fordi jeg er veldig klar for en ny ferie nå, uten at det er noen i sikte.
Boa Vista på Kapp Verde … etter mørkets frembrudd var det faktisk mørkt som i en sekk her! Altså ikke bare litt dunkelt, men bekmørkt. Ingen gatebelysning, veldig lite lys fra restauranter og butikker. Egentlig veldig få butikker og restauranter generelt. Sånn ved første øyekast. Men de var der, om du bare så godt etter. Så det var nesten bare å føle seg frem langs husveggene for å finne frem, og håpe at døra du gikk inn var til restauranten og ikke rett inn i et privat hus.
En fantastisk plass å feriere. Om du ville ha en rolig ferie, vel og merke. For det skjedde ikke så mye her. Men vi hadde noen utflukter sånn mer eller mindre på egenhånd. Med innleid sjåfør. To ukers avslapning. Rett og slett. Fantastiske strender, og ikke veldig mye folk. Stabilt og godt vær. Ja takk, jeg kunne faktisk tenkt meg ned igjen dit. Men da til en av de andre øyene.
Denne her for eksempel. Han traff vi i et naturreservat i Senegal. Innegjerdet riktignok, men vi fikk også se en da vi var på safari. Vi hadde sittet på vakt i flere timer og kikka etter leoparder. For det skulle det finnes der inne, men det var en stund siden noen hadde sett snurten av dem. Vi kikket oss såre i øynene og trøtte i hodet, på hundrevis av antiloper, krokodiller, flodhester, apekatter, orangutanger … Mens vi glodde sånn halvhjerta og litt lei på antilope nummer 517 minst, og ikke en gang gadd ta bilde av den, hoppet en diger leopard ut av buskene på motsatt side av veien. Midt i spranget som skulle endt med en skikkelig digg antilopefrokosk fikk den øye på oss. Snudde omtrent i lufta og forsvant inn igjen i jungelen.
Vi satt som forstenet hele gjengen. For et syn! Den lokalkjente sjåføren var helt i ekstase, for dette var visst et uvanlig syn. Ikke bare hadde vi skimta den inne i buskene, men den hoppet så og si rett foran bilen vi satt i. I ettertid har jeg følt at vi satt litt utsatt til der på lasteplanet. Sannsynligvis ble den mer skremt enn oss. Og det er jeg jo glad for i dag. For vi var jo ikke akkurat så veldig beskyttet der vi satt.
Tror du vi fikk knipsa noe bilde? Nope. Alle hadde mer enn nok med å fordøye synet. Vi satt som forstenet og bare glodde.
Her har du enda en. Dette flotte eksemplaret av arten store kattedyr finner du i Dyreparken i Kristiansand. Er du på disse kanter kan den parken være vel verdt et besøk. Og sett av hele dagen, eller gjerne flere, for her er det mye å se på. Er du mer interessert i eksotiske reisemål kan du jo kikke inn HER og HER, så ser du litt mer av rundreisa vi hadde i Gambia og Senegal.
Dette var mitt tredje bidrag til ukas ord hos Susanne. Hvordan andre har løst oppgaven kan du se HER.
Så var det på’an igjen! På svensk og greier! Ikke helt min sterke side, tror jeg. Men etterhvert skal du se at det går seg til litt etter litt. Oppgaven går ut på å finne et bilde som passer/beskriver ukens ord, som i dette tilfellet er SUR. Ordene for alle ukene i bloggutfordringen kan du finne HER. Så da er det jo bare å kaste seg rundt, eller?
I første omgang så jeg for meg en illsint, drittsur unge. Eller bilde av en sitronskive i tekoppen. Og det har jeg noen bilder av. Men så lærte jeg jo faktisk litt forrige gang, at jeg kunne søke på synonymer til disse ordene som er oppgitt. Og da vettu, åpna det seg omtrent en ny verden for meg! Om jeg ikke helt har misforstått da, og det skal du ikke se bort i fra.
Ordene kan ha flere betydninger. Akkurat som på norsk altså, men det er jo litt lettere for meg på norsk siden jeg i utgangspunktet forstår hva alle ordene betyr. Sur på svensk kan også bety noe sånn som våt, fuktig og vattensjuk. Og da dukket plutselig hunden vår, Jonas, veldig tydelig frem på netthinna. Er det noe vi har hatt denne høsten og vinteren er det våt hund! Veldig mye våt hund, tatt i betraktning at han er av typen leonberger, veier 84 kilo og elsker vann …
Andres løsninger på ukens utfordring fra Susanne kan du finne HER.
