Ordet denne uka er PUMPA, og her er min løsning. Pumpa kan bety så mangt. Blant annet pulsera, dunka, röra sig stötvis. Hva passer vel bedre enn et hjertet? Altså ikke helt dette jeg har bildet av, for det rører seg ikke akkurat så mye. Men hjertet vårt. Hadde det ikke vært for at det pulserte og dunket så hadde det jo ikke vært liv i oss i det hele tatt, og det ville jo vært litt kjipt …
En litt annerledes pumpe hadde de nok trengt her. Ved brønnen i landsbyen i Gambia hvor vi var på besøk på vår rundreise i 2009. Herfra ble alt vannet til innbyggerne i landsbyen hentet opp ved hjelp av ei bøtte og ei trinse. Men pumpe var nok ikke noe de tenkte på i det hele tatt. De var mer opptatt av at brønnen ikke hadde noe lokk, slik at det var fare for at ungene skulle ramle oppi. Så vi, sikkert i likhet med mange andre turister, sponset dem med penger til et brønnlokk. Nå er jo jeg litt tvilende til det meste egentlig, og tror alltid at jeg blir lurt, så jeg er jo ikke helt overbevist om at lokket ikke allerede var på plass og sto gjemt bak et av husene. Bare sånn i anledning besøket vårt. Men uansett, de trengte nok penger til det meste, så vi var ikke så vanskelige å be.
Ny uke, nye muligheter. Yndlingsuttrykket til en særdeles sprudlende sjef jeg hadde på arbeidsplassen en gang. Ho var bare så skjønn! Men også litt irriterende. For det var ikke snakk om å ha noe manus eller nedskrevne ideer der nei. Alt fantes i hodet hennes. Dermed likte ho å henge over skulderen på meg når ho skulle sette ideene ut i livet. Slik at det ble akkurat sånn ho hadde sett for seg. Jeg må bare innrømme at hjertet mitt pumpa ganske så heftig innimellom, mens vi forsøkte å få alle ideene ut og frem på skjermen. Og det var stort sett meg ho kom til, for jeg var alltid så rolig og stresset ikke … eeeh. Neivel da. Godt ikke alt kan sees på utsiden!
Jeg ble utdannet typograf i forrige århundre en gang. Sånn litt etter dinosaurusens tid altså. En tittel som etterhvert ble erstattet med grafiker og på en måte ble litt utvannet. Jeg hadde trodd den utdannelsen og all erfaringa skulle holde meg i arbeid til den dagen jeg gikk av med alderspensjon. Men så feil kan en ta. Jeg ble overflødig for litt over fem år siden. Omtrent på samme tidspunkt som den eldste dattera mi ble operert for svulst på hjernen. I den tredje nedbemanningsperioden var det min tur til å bli skvisa ut. Etter 18 år i bedriften. Det er noe av det verste som har skjedd i mitt liv. Det føltes rett og slett som enda en skilsmisse, og jeg mistet mye av meg selv i den prosessen.
Å jakte på ny jobb når en har passert 50 er ikke lett. Spesielt ikke når en aldri i livet har skrevet verken cv eller en jobbsøknad. En skikkelig utdatert utdannelse hjalp vel ikke akkurat det heller. Det ble et turbulente år, med kveldsskole og jobb som vikar på fire forskjellige plasser i kommunen. Det var nesten en heldagsjobb bare det å sy sammen jobbuka, ikke booke dobbelt og holde rede på hvor jeg skulle når. Og det samtidig som jeg hadde sluttpakke fra den tidligere arbeidsplassen. Et helt år med full lønn. Egentlig kunne jeg jo bare tatt ferie og nytt livet litt. Helsa ble verre og verre. Jeg hadde allerede hanglet i årevis, men legene fant ikke noe galt. Men å gi opp er ikke helt meg, og en jobb måtte jeg jo ha! Dessuten var det sikkert bare noe jeg innbilte meg, at jeg følte meg så sinnsykt dårlig. Det siste året gjorde jeg ikke annet enn å gå på jobb, det var ikke overskudd til noe annet, og det var ikke mer å kutte ned på.
Så kom smellen. Da jeg fikk 100% stilling som sekretær på mammografi-avdelingen på sykehuset så kollapsa jeg helt etter bare noen måneder. Jeg klarte aldri å komme tilbake igjen. Jeg kjørte meg selv direkte utfor stupet kan du vel si … bare fordi jeg er så sta! Jeg lå hjemme på sofaen i tre måender og druknet nesten i tårer, sinne og irritasjon for at jeg ikke klarte mer. Lett å være etterpåklok, men det verste er vel at jeg sikkert hadde gjort det enda en gang, om jeg trodde det var det som skulle være avgjørende for å få en jobb. Og alt sammen bare fordi jeg ikke ville melde meg arbeidsledig og motta arbeidsledighetstrygd. Bli en nav-snylter. For dette var dama som skulle klare seg selv … jaja, så feil kan man ta!
En skal jaggu gjennom litt av hvert mens en lever. Godt at en ikke vet hva som skal skje på forhånd, slik at en i det minste kan prøve å nyte de dagene det ikke stormer for fullt.
Se det. Da fikk dere som ikke kjenner meg vite litt mer om denne kjærringa. Det er ny uke, ny måned og dagene ligger her ubrukte foran oss. Det er bare å sette i gang og fylle dem med noe godt, for vettu, de kommer aldri i reprise.
God mandag.
ღ
Fin bild, alla på den här planeten har inte vatten i kranen.
Takk. 🙂 Nei. Og vi er av de heldige har jeg skjønt, etter å ha reist litt rundt og sett hvordan andre kan ha det.
Så flott du löst veckans tema! Det rostiga hjärtat fastnade hos mig med det gjorde även bilden mded människorna vid pumpen i Gambia. Vatten är ju livsviktigt. Och för människor krävs ju rent vatten.
Fint att få veta lite mer om dig och jag hoppas du nu fått tillbaka krafterna och livsglädjen. Kan tänka mig att det var många svårigheter som kom till dig samtidigt så jag förstår att din kropp sa ifrån på alla sätt- Roligt att läsa att du nu är starkare.
Eftersom jag är halvnorsk och delvis uppvuxen i Norge så har jag inga svårigheter alls att förstå norska som skrivs eller talas. Men tyvärr jan jag inte själv inte längre skriva /stava på norska .
Ha det gott!
Takker. 🙂 Ja, det ble litt mye på en gang her. Innimellom er det jo bare slik. Men jeg hadde vært dårlig i flere år i forkant også, men nekta å gi opp. Ville ikke innse at det kanskje var noe galt, siden alle prøvene var helt ok. Og da ble det jo bare enda verre. Ikke alltid det er så lurt å være så himla sta!
Ett vackert hjärta på första bilden. Pumpar inte den så funkar ingenting. Den får inte pumpa för mycket heller för då blir det också knas i livet.
Den gyldne middelvei … som det meste andre i livet … er nok best her også ja.
Det første bildet der var da så fint. Ja, det livet raser avsted og hjertet det slår, om vi er i jobb eller ikke. Kjenner meg igjen i ditt. Jeg skulle ta utdannelse innen typografi, men jeg rakk bare å gjennomføre reklameskolen før det gikk rett ut i de digitale systemene. Så typografutdannelse ble det aldri.
Ikke lett å bli uten jobb heller. Jeg har en gang valgt vekk jobb, og det er noe helt annet enn å måtte gå! Man gir litt opp når man mister jobben, samtidig som man strever mer enn hva kroppen har godt av. Kjenner igjen den der. Jeg savner jobben min veldig, men det er en tid til alt, får man vel si. Nå er jeg freelands og det er heller ikke lett. Indre ro er vanskelig mange ganger, for den hjertepumpe stresser stadig. I morgen er det sjekk på blodtrykket igjen og så får jeg håpe at jeg har klart å holde det i sjakk siden i sommer. Ha en finfin dag!
Ps. leste meg opp på vakre turer og isbading også! Jammen er du en tøffing!
Ja, det var altså ikke noe digitalt da jeg ble utdannet heller. Da var det mer sånn “scrapbooking”, klipp og lim. Og jeg holdt meg gjennom den ene oppdateringa og digitaliseringa etter den andre. Faktisk er jeg litt stolt av det. God ble jeg også! 🙂 Men alt har en slutt .. om her kom den litt for kjapt for min del. Den badinga er en skikkelig boost for det meste her.
Tack för din fina beskrivning av pumpa med olika nyanser.
Livet är här och nu och det gäller att vara i fas. Ljus och kärlek.
Takk for besøket. 🙂
Otroligt vacker hjärtbild, rosten förhöjer bara skönheten. Vackert att se på men ett levande, pulserande hjärta är ännu bättre! Hjärtat kallas ju lite vardagligt för pumpen så det platsar fullt upp i veckans tema.
Intressant att läsa lite om dig och ditt liv! Önskar dig allt gott framöver!
Ha det gott!
Ja, noen ganger kommer bare løsningen sånn helt av seg selv. 🙂 Takk for at du kikket innom.
fin tolkning på ukas bilde,og jeg tenker også att innbyggerne i Gambia trengte sikkert kronene dei fikk til noe :=)
Jeg bruker også å si att det er jammen godt vi ikke hvet hva vi har i vente i livene våre
Ja, de hadde ikke mye der nede. Det var nesten slik at et besøk hos en slik familie burde være obligatorisk for de bortskjemte ungene/ungdommene vi har her i landet. Da hadde de kanskje forstått hvor godt de har det, selv uten den siste iPhone-modellen!
Jag hoppas att din dotter klarade operationen som måste ha tagit starkt på dina krafter. Inte underligt att du bröt ihop. Det var fint att jag fick veta lite mer om dig – det känns bättre när man skriver till varandra och kommenterar. Många av bloggvännerna är så anonyma att det känns frustrerande ibland när man inte vet någonting om dem. Du verkar i alla fall ha kommit tillbaka till ett någorlunda normalt liv igen och kan njuta av att vara hemma i lugn och ro. Jag önskar dig all lycka i framtiden med ditt liv.
Ditt inlägg om den viktiga pumpen som är vårt hjärta var väldigt fint annars.
Kram från Ingrid
Tusen takk. 🙂 Ja, det har gått bra med ho. I ettertid er ho blitt mamma til to. Ho går fortsatt til MR-kontroll hvert år, og det er like spennende/skummelt hver eneste gang. Men jeg føler på meg at dette gikk bra, at kreften ble funnet såpass tidlig at de klarte å fjerne alt.
Det var en kjempeflott historie som er tankevekkende 🙂
Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god helg <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Tusen takk, og takk for at du stakk innom. 🙂
Heisann, ja, livet kan ta vendinger vi ikke aner- kanskje godt vi ikke vet for mye. Et ærlig og tankevekkende innlegg fra deg denne uka.
Har prøvd å skrive litt mer i kommentarfeltet, men alt er blitt strøket ut – jeg er ikke i skrivemodus for øyeblikket, virker det som ;:OD) Ha er fin uke – alt godt ønskes fra meg…
Takk for besøket. 🙂 Alltid koselig med en kommentar når noen har vært her inne. Men noen dager er det jo bare sånn at ordene sitter litt langt inne.
Jag kanske inte riktigt förstod alla nyanser i det du skrev, men det jag förstod var att du kommit till insikt om att det är viktigt att njuta av livet – medan man kan!
KRAM/Susie
Da fikk du med deg det viktigste! 🙂 Ikke alltid jeg forstår alt som er på svensk heller … men koselig å besøke bloggene deres likevel.