Ja, altså, det er ikke ofte jeg får med meg soloppgangen lengre. Bare så det er sagt. Men i dag hadde jeg vekkeklokka på 6, bare fordi sønnen skulle komme innom når han hadde levert bilen til eu-kontroll. Men klokka seks var det ikke en eneste ting på denne kjærringa som hadde tenkt å stå opp, så jeg slo av den hersens vekkeklokka og sov videre. I 45 minutter. Da måtte jeg opp.

Opp og ut. Bikkja har vært sykt masete den siste uka. Han gnåler og kneger og er faktisk ikke så veldig koselig å ha i hus. Mulig han merker at jeg er dårlig, for slik har de andre hundene mine også vært. Syk kjærring = sykt innpåsliten hund. Forskjellen er bare at jeg ikke var dårlig mesteparten av tiden før. Bare litt innimellom. Og da merka jeg det ikke så godt som nå. Åsså er det jo litt mye hund da når han blir så klengete …

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg gikk sønnen i møte. Og vi var ikke aleine for å forevige soloppgangen. Det er en yndet plass å ta bilder over byen dette. Ikke på langt nær så flott som fra Dueknipen, men det er mulig de ikke vet om den plassen. Der er jo utsikten fantastisk. Litt lengre å gå da, men verdt hvert skritt. Spesielt om en kjører så langt en kan, og de aller fleste som stopper her kommer faktisk i bil.

Det ble en liten minitur før sola sto opp. Og en lang tur da sønnen skulle gå igjen noen timer etter. Så skal jeg jaffal ikke ha dårlig samvittighet for at Jonas ikke har fått seg noen langtur … når det gjelder den gåinga så fortjener jeg nesten en medalje altså, for at jeg kommer meg ut til tross for noen dritkjipe dager. Egentlig burde jeg nok ha tatt et bad igjen i dag, for det begynner å bli noen dager siden sist. Og om plutselig sjøen forvandler seg til slush, så er det ikke sikkert jeg klarer å uti lengre. Mulig jeg må få med meg drømmemannen i ettermiddag. Da kan det jo være jeg blir litt pigg til kvelden også.

Fyttikatta for en klein form jeg er i for tia. Det var så vidt jeg kom meg hjem igjen fra turen i dag! Og vel hjemme fant jeg ut at jeg hadde glemt å ta pillene, for da jeg sto opp var det alt for tidlig. Dermed gikk det i glemmeboka! Innimellom lurer jeg på om jeg holder på å bli dement også. Jeg kan glemme de utroligste ting. Også ord, midt i ei setning. Helt alminnelige ord som jeg har brukt hele livet. Det er faktisk ganske skremmende til tider.

Det er frost ute. Og hagen er ikke halvferdig for vinteren enda. Til og med hagemøblene står ute enda. Begynner å bli mer en vane enn et unntak dette. Selv om det ikke er noen krise akkurat, så hadde det jo vært greit å hatt det litt mer på stell. Men sånn ble det altså ikke i år heller. Snart burde jeg jo bare akseptere tingenes tilstand. Men det der sitter litt langt inne gitt.

I kveld er det syforening. Tre stykker har meldt avbud, så dermed er vi tre igjen. Krysser fingre og tær og alt jeg har for at formen stiger utover ettermiddagen. Føler meg langt fra klar til å ut i kveld, men det blir som regel greit når jeg først kommer meg avgårde. Det verste er kjøringa. For jeg er så utrolig sliten når jeg skal hjem igjen, så jeg burde sannsynligvis ikke ha kjørt bil en gang. Men i kveld har jeg ingen å sitte på med, og egentlig kan jeg jo ikke bare være den som sitter på hele tiden heller. Ho der kjipe, som ikke gidder bruke sin egen bil og bensin, men alltid snylter på de andre …

ღ

Spesielt ikke om en har hatt ei fin helg. Det er det som er så kjipt med å være syk. Men værgudene viste seg fra sin aller beste side i dag. Vel begynner det å bli ganske kjølig her i Sørlandets hovedstad, men hva gjør vel det når sola skinner og himmelen er blå?

Det tok sin tid å komme i gang i dag. Eller strengt tatt kom jeg vel ikke i gang. Jeg labbet en rolig tur frem og tilbake til sentrum. 13.000 skritt ble det. Med det målet å sjekke forholdene på Bystranda. Se om det var ei grei badetrapp der til oss som har tenkt å bade videre inn i vintermånedene. Det var det ikke. Så dermed blir det vel Bertesbukta fremover også.

Bortsett fra den labbeturen har jeg ikke gjort en dritt. Ligget på sofaen, med ullgenser og teppe og vært utrolig kald. Jeg som aldri er kald, bortsett fra når jeg er kjempesliten da. Og det er vel det jeg er i dag.

Kjipe greier. Men i morra er det en ny dag, og den blir sikkert hakket bedre.

ღ

Ei utrolig koselig helg er over. Turen på lørdag var helt fantastisk, og søndagen fortsatte med lykkelige, ganske gira unger. Vi tok med oss masse oppkutta brød og kjørte til byen for å mate fuglene, etterfulgt av en tur i lekeparken. Trodde vi. Helt til himmelen åpna seg og regnet plaska ned. Da ble det en kjapp tur hjem igjen med bikkja, og så tok vi med barna på Burger King i stedenfor. Kjipt mat og forferdelig plass for oss voksne, men lekerommet var visst helt topp. Og det var jo litt av vitsen med å gå dit.

Denne uka har jeg ikke så alt for mange planer. I dag er det turn igjen for eldste barnebarnet, og jeg er jo fast sjåfør til det. Tirsdag skal jeg trille litt på den yngste skatten, mens mora er med den aller største storesøstera på foreldremøte på skolen. Onsdag kommer sønnen på besøk før hanen galer. Han skulle ha bilen på eu-kontroll rett nedi bakken her, og så vel sitt snitt til å spise frokost med mamma’n. Onsdag er det også syforening. Og så er det to dager uten noe på programmet, før lørdagen.

Lørdagen blir hard. Vi skal på julebord med Cognac Klubben, ned/opp-tur til Danmark. Det vil si båten går i 8-tia på morra’n og vi er tilbake rundt midnatt. Noe av det aller verste jeg vet. Men jeg hiver meg på, og håper det går greit. Det vil si; jeg håper jeg holder ut hele dagen, og er kommet vel hjem igjen når etterdønningene starter. Og er det noe som er helt sikkert, så er det at dette kommer til å straffe seg … For min del hadde det vært mye bedre å hatt en overnatting. Selve båtturen er jo å be om å bli dårlig. Mange lyder, masse folk. Her går det ikke an å ta forhåndsregler når en er så dum å bli med på sånt.

Så hvorfor gjør jeg det da? Tja. Det er det eneste julebordet vi skal pså, og mannen kommer ikke til å dra aleine. Jeg vet han har veldig lyst. Så da gjør jeg det vel for å glede han sannsynligvis. Og fordi vi har det både trivelig og gøy sammen med disse folkene. Så jeg vil jo jeg også, og hadde sikkert gleda meg, om det bare hadde gått an å gjennomføre sånt uten å bli så ekstremt dårlig etterpå. Og nå snakker jeg ikke om fyllesyke altså, for jeg drikker jo nesten ikke noe. Blir dårlig av det også, før jeg kommer så langt at jeg blir fyllesyk. Men merkelig nok kan det nok sammenliknes med slik en blir etter ei skikkelig rotbløyte, tror jeg. Bare det at jeg blir slik av alt virvaret rundt meg, og ikke alkoholen.

Dagen i dag starta ganske kleint. Er just kommet meg på beina, og Jonas har ikke fått noen tur enda. Jeg er supersliten, kvalm og svimmel … og både kroppen og toppen er ekstremt lite samarbeidsvillige akkurat nå. Men det går seg vel til. Litt frokost nå, så skal jeg etter hvert ut og lufte hodet og bikkja.

Ønsker deg en fin start på uka.

ღ

Det er alt langt på dag. Men her i huset starta dagen ganske så seint for meg. Det kan jeg tillate meg når mannen er hjemme og tar guttungen på morra’n. Guttungen er altså hunden, for dere som ikke har fått med dere det. Vi har jo ikke noen hjemmeboende barn lengre. Dessuten er de jo voksne alle sammen, så det er lenge siden vi har hatt noen som må underholdes på morrakvisten. Eller følges på do og lages frokost til og sånn. Selv om Jonas er veldig bedaglig på morra’n så får jeg dårlig samvittighet om det drøyer for lenge før han får seg dagens første luftetur. Så han er vel grunnen til at jeg kommer meg opp om morra’n. Jeg fungerer ikke helt på den tiden av døgnet. Men har jo kommet meg inn i en brukende døgnrytme likevel. Nettopp på grunn av hunden.

Jeg går litt på reserven for tia. Sikkert fordi jeg presser meg litt. De siste ukene har vært bra. Jeg koser meg og har fylt dagene med ting som gjør meg glad. Men til og med gledelige ting kan det tydeligvis bli for mye av. Så jeg må vel snart gire ned litt igjen.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Om et par timer skal vi hente tre barnebarn. Til tross for grått vær og nesten regn så skal vi på tur. Blir for kjipt å bare sitte inne. Alle har godt av å lufte vettet litt, og denne ganga har vi funnet en lett tur ved Mandal som inneholder litt huler og sånn. Medbragt lommelykter og ikledd godt tøy så kan sikkert dette bli en spennende utflukt.

Dagen i dag er altså satt av til å skape gode minner her hos oss. For både liten og stor. Siden vi bare har en bil må vi dele opp alle disse barnebarna i puljer om vi skal avgårde med dem. Men da får jo hver og en litt mer oppmerksomhet også, så det er nok ikke så dumt til å gjøre det på denne måten. Selv om jeg selvsagt får litt dårlig samvittighet for de som ikke blir med. Typisk meg vettu! Egentlig burde jeg nok hatt en egen barnebarn-buss, og en utømmelig brønn av overskudd som jeg bare kunne øst ut av når jeg trengte det. Pluss en litt mer velfylt konto. For da kunne opplevelsene ha sett litt annerledes ut også.

Fortsatt god lørdag. Jeg håper du har noen koselige gjøremål å se frem til, eller noen koselige minner å se tilbake på. Det tror jeg nemlig er veldig viktig.

ღ

Altså, badedrakta .. eller badedraktene da. Som jeg skreiv tidligere så har jeg en slags fetish eller noe, må alltid kjøpe to av hver. Eller, ikke alltid. Men nokså ofte. Sånn ble det altså med badetøyet også denne ganga. Og det er sikkert greit det, om de skal vare like lenge som forgjengerne, sånn henimot 20 år. Det blir ikke mange penger pr. bad!

Jeg må bare innrømme det. Ny badedrakt løste ikke problemet mitt med for mye kropp. Langt derifra. Men jeg følte meg bittelitt bedre, om sant skal sies. En sånn milliondels prosent eller deromkring. Og alt hjelper jo!

Det er rart med det. Egentlig er jeg helt sikker på at kroppen min holder på å forberede seg til mitt neste liv. Den er allerede godt i gang faktisk. Og nå er jeg helt overbevist om hva jeg kommer til å gjenoppstå som også!

Det må uten tvil bli en kenguru. Etter hudfolden på magen å dømme …

Bildene er fra i formiddag. Fint vær, og de ni gradene i sjøen har holdt seg ganske stabile den siste uka. Blir spennende å se hvordan dette går når det kryper enda lengre nedover. I går hadde jeg et bad i et skikkelig tåkehav utpå kvelden, sammen med ei annen venninne. Jeg hadde aldri gått om ikke ho hadde mast så innmari. Men det var jo litt spesielt det også da. Så bare noen meter foran oss. Klarte ikke en gang å ta brukbare bilder med mobilen, så noen bevis derfra har vi ikke. Formen som var så elendig hele dagen ble flere hakk bedre etter det kalde badet.

Sunt eller ei. For meg er dette bra! Både for psyken og kroppen. Jeg blir jevnt over mer opplagt, verker mindre, er ikke så forbanna varm at jeg holder på å renne vekk hele tiden, og det styrker selvbildet. Ikke fordi jeg er så fornøyd med bikinikroppen, men jeg klarer å gjennomføre noe jeg har bestemt meg for. Og jaggu føler jeg meg litt tøff også. For ikke å snakke om mye, mye gladere enn på lenge. Det er en ekstremt god følelse!

Det er helg, og fredags-taco her hos oss. Håper du også får en fin kveld og ei god helg.

ღ

Jepp, så har jeg klart det igjen! Gapt over litt for mye. Levd livet som om jeg skulle være helt frisk og oppegående. Kost meg glugg ihjel en stund. Og nå kommer straffen. Men nå har jeg ikke tid til det. Jeg kjenner jeg burde ha lagt meg. Burde ha roet ned en stund. Men altså, jeg har ikke tid til det akkurat nå. Jeg har fullt program til over helga, og det skal gjennomføres slik det er planlagt!

Ikke det at jeg skal så sykt mye. Men jeg skal litt hver eneste dag. Kanskje litt mer enn litt også. Og jeg har gjort masse de siste ukene. Mye mer enn jeg pleier å gjøre. Det er jo ikke lurt, det burde jeg jo ha visst. Og joda, jeg vet. Men jeg har ikke lyst til å ha det sånn. Mulig jeg har tenkt at jeg holder på å bli frisk igjen. En teit tanke, men veldig fristende. Jeg har hatt det så utrolig fint de siste ukene og vil jo at det alltid skal være sånn. Jeg har til og med tenkt at jeg en vakker dag kanskje kan få en jobb igjen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Et liv med innhold. Jeg føler jeg har levd, ikke bare eksistert. Venninner. Bading. Unger. Baking. Rydding. Veldig lite avslapping og horisontale kjærringer i sofaen den siste tia. Glad kjærring når drømmemannen har kommet hjem fra jobb. Glad mann fordi kjærringa er glad og smiler, ikke bare med munnen men også med øynene.

Vi har hatt det utrolig fint den siste tia. Sånn mer enn normalt greit. Det er nemlig ikke bare å være sammen med ei kronisk syk dame, skjønner du. Det sliter i perioder på de fleste aspektene i forholdet. Sånn i tilfelle du ikke hadde tenkt på det tidligere. Det kan være en utfordring, for oss begge. Selv om jeg føler vi har vært ganske flinke til å snakke sammen og finne på ting i samsvar med dagsformen min. Åsså har jeg jo kapra selveste drømmemannen også da, så sånn sett er jeg heldig. Men med en kronisk sykdom følger det også med en kronisk dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort. Som jeg så veldig gjerne vil gjøre. Faktisk tror jeg ikke noen som ikke har vært gjennom dette selv klarer å sette seg inn i hvordan det egentlig er.

I dag kjenner jeg at jeg har overdrevet litt. Igjen. Jeg er supersliten og har vondt over alt. Tennene, hendene, bak øynene, hver minste lille plass verker som besatt. Altså sånn skikkelig dritvondt. Ikke bare den alminnelige influensa-verken som jeg har hatt i over ti år nå. Den som legene mine ikke forsto hva var. Den som de absolutt burde ha forstått om de hadde hatt et minimum av innsikt i fibromyalgiens herjinger i kroppen. Den og hodeverken og at jeg alltid var så sliten, alltid var syk og hadde betennelser her og der. Men neida, fibro var jo ikke en reell sykdom i deres øyne, så derfor altså. Noen ganger tror jeg at jeg ikke hadde blitt så ille om bare noen hadde innsett tidligere at jeg faktisk var syk. Om jeg hadde innsett det selv. For jeg trodde jo i skrekkelig mange år at jeg bare innbilte meg dette. Fordi ingen helt ville høre på meg. Dermed tok jeg ikke hensyn til kroppens signaler før det var for seint og jeg flata ut. Bokstavelige talt. Jeg lå tre uker på sofaen da det smalt. Uten å gjøre en dritt annet enn å grine omtrent. Siden da har jeg ligget der i perioder, og jeg griner fortsatt innimellom. Men det er helst når jeg er aleine og ingen andre ser det. Jeg griner over situasjonen min, fordi livet ikke ble som jeg hadde tenkt. Fordi jeg er skuffa over at jeg ikke klarte å ri av stormen, bare bli frisk igjen, fortsette som før. Jeg kan også grine fordi jeg er redd mannen skal bli lei og vrake meg. Finne noe yngre og bedre og ikke fullt så sykelig. Jeg kan grine fordi jeg ikke orker å stille opp så mye jeg vil for barn og barnebarn. Fordi jeg ikke jobber lengre. Fordi livet går i fra meg og jeg ikke helt henger med i svingene.

Men den siste tia har jeg for det meste smilt. Fordi det tross alt ikke har vært så galt. I en periode. Og det er i den perioden andre folk ser meg. Når jeg klarer noe. Når smilet når helt opp til øynene. Når jeg ser tilnærmet normal ut. De ser ikke den kjærringa som sitter tett inntil drømmemannen i sofaen og ikke klarer å følge meg på en film en gang. Fordi ho er alt for sliten. Ho der som ikke sier et ord hele kvelden. Fordi ho ikke orker. Ho som har en haug av strikkeprosjekter på gang, men som sannsynligvis aldri får fullført halvparten en gang. Fordi strikkepinnene er for tunge å holde på med på de dagene som ikke er så bra. For ikke å snakke om alle bøkene ho så gjerne ville ha lest, men på dårlige dager er tinnitusen så sykt høy at det er nytteløst å prøve å sette sammen bokstavene i boka til vettuge ord. Ho der som synes trappa opp til andre etasje nesten er helt uoverkommelig til tider. Ho som aller helst bare vil sove, men som ikke en gang klarer det.

Den kjærringa er det ikke så jækla mange som kjenner. Og ikke er ho noe morsom å være sammen med heller. Jeg har full forståelse for det, for jeg har nemlig ikke lyst til å være sammen med ho jeg heller. Faktisk så kan jeg ikke fordra ho! Likevel er ho innmari innpåsliten til tider, og skjønner visst ikke at ho ikke er velkommen her i det hele tatt. Jeg har nemlig ikke tid til slike sykelige, irriterende kjærringer. Jeg har andre ting å ta meg til. Så får jeg heller vie noen dager i neste uke til det derre vraket … bare ho forsvinner igjen før lørdagen. For da har jeg tenkt meg noe helt annet enn å ligge på sofaen og glo. Nemlig!

ღ

Kjapt fortalt er tittelen det min dag har inneholdt. Jeg har bakt. Og bakt. Og bakt. Du vet, det derre at jeg innimellom (egentlig nesten alltid) bare må kjøpe dobbelt opp av ting … det gjelder også når jeg baker. Da dobler jeg deigen, siden jeg allerede er i gang lissom. Timene går ganske kjapt når en har det gøy, og plutselig var det kvelden.

Den ene svigersønnen min er 35 i dag. Siden begge to selvsagt jobber, og de til sammen har fire barn, så har de ganske så hektiske dager. Dattera ringte i går kveld og lurte på om jeg kunne ta et bakeoppdrag. For de hadde visst lyst på pizzasnurrer, men om ho skulle bake det etter jobb så hadde jo omtrent de minste lagt seg før bakverket var ferdig stekt. Så jeg sa jo ja selvsagt. 36 av snurrene ble henta i ettermiddag, tre fulle poser ligger i fryseren og nå skal vi kose oss med resten i kveld. Istedenfor middag i dag.

Oppskriften fant jeg på Trines matblogg. De var enkle og ser veldig gode ut. Har ikke smakt enda, bortsett fra å smake til sausen. Og det er jaggu sykt lenge siden jeg har gjort så mye på kjøkkenet på en dag. Men nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å sette meg ned i kjellerstua på øyeblikket. I sofakroken, under pleddet, sammen med verdens aller beste mann. Kjøkkenbenken flyter over av rot, men nå slukker jeg bare lyset, lukker døra og lar det stå der til i morra tidlig. For nå har jeg gjort nok for en dag.

Ble ikke noe badetur med venninne i dag heller. Men drømmemannen gikk med vettu. Uten å bade. Jeg må jo ha noen der, sånn i tilfelle det skjer noe … og litt psykisk støtte er jo heller ikke å forakte. Selv om jeg ikke helt føler jeg trenger det, enda. Det blir nok verre når vannet blir enda kaldere. Sånn 5-7 grader. Brrrr. Så kaldt vann har jeg aldri bada i før. Den siste uka har det holdt seg rett over 9 grader. Det går helt fint, er veldig oppfriskende og godt for det meste.

Lag deg en fin kveld. Det skal jeg – garantert.

ღ

Hei der ute. Her begynte dagen for lenge siden. Etter ei heller dårlig natt. Det blir gjerne sånn når dagen har vært litt for innholdsrik … så for all del, her gjelder det å ikke ha det alt for morro og koselig. Eller, i går var det verken det ene eller det andre. For jeg rydda på sønnens rom. Ikke det at han hadde rota så der inne, neida, det har jeg klart helt på egenhånd.

Du vet, jeg forsøker å få litt orden her. I det meste. Og det tar tid. Ikke er det gøy heller, så da tar det enda lengre tid. Ting har blitt dratt ut fra de andre rommene, og ned fra loftet, og så sorterer jeg det derfra. Fra sønnens rom altså. Han har jo flytta for lengst og tatt med seg alle tingene sine.

I går fikk jeg kasta en helt sekk med ting vi ikke trenger. Og så sorterte jeg ut to store sekker med ting som jeg ga til Frelsesarmeen. Jeg tror i det minste det var i den containeren det havnet. Det var så mørkt der da jeg leverte det, og det står fire containere ved siden av hverandre. Men iallefall er det nå noen som kan glede seg over både nye gardiner og klær etterhvert.

I dag skal jeg bake litt igjen. Måtte bare ha en tepause før jeg starter. Har vært på butikken, for jeg mangla det meste. Og akkurat det er litt slitsomt når jeg ikke har bil. Fikk også raska med meg Norsk Ukeblad i farta, men fant ut at det er noe jeg ikke gidder for ofte. Nesten 100 kroner!! Og sykt mye reklame. Strikkeoppskrifter trenger jeg ikke noe blad for å finne. Har nok av bøker og ellers finnes det mye gratis på nett.

Blomstene på bildet fikk vi sist vi hadde besøk. De har altså stått i to og en halv uke nå. Men i dag var en del av dem drysset av, så nå tyner jeg ut siste rest av dem i en litt kortere versjon.

Just nu kjøpte jeg meg enda en ny “dings” på facebook. Det er bursdagsgave fra syforeninga. Fikk pengene for lenge, lenge siden, men har ikke helt visst hva jeg skulle kjøpe for dem. Egentlig liker jeg bedre å få en gave, at de bare finner på et eller annet de mener jeg ville ha likt. Spesielt om jeg ikke ønsker meg noe der og da. Men nå dukket det plutselig opp noe! Blir spennende å se hvordan dette kommer til å ta seg ut. Hva det er får du vite når det er på plass.

Vel, da er det vel bare å kaste seg rundt på kjøkkenet. Om det skal bli noe bakverk. Og det bør det faktisk, for det er ikke meg som skal ha det, men noen andre. Bestillings-bakverk. Hva gjør en ikke for de en er glad i …

ღ

Da var det i boks! Eller i posen da, lammeskinnet som det nye barnebarnet skal fotograferes på. Bedre seint enn aldri. Forresten så er det ikke et ekte skinn heller, men to helt fake fra Nille til den nette sum av 150 kroner – til sammen! Synes de ekte var så dyre, og hva skal jeg med det etterpå? Har hatt skinn slengende både her og der tidligere, men de lå jo bare i veien og samla støv. Ikke holdt de seg så fine heller. Så da heller jeg mer til den rimeligere sorten en kan kaste med god samvittighet når de har gjort nytten.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Ja, du husker vel disse greiene jeg kjøpte til denne fotoseansen? Strutteskjørt og pannebånd … kjøpt på Wish for ganske så lenge siden for den nette sum av noen tiere? Ikke noe går kjapt her i gården lengre, men nå er altså alt på plass. Til og med barnebarnet, ho er faktisk allerede en måned om bare noen dager. Så da er det vel på tide å få tatt disse bildene da, før ho blir konfirmant. For da ser det nok litt creepy ut om ho skal ligge på dette falske skinnet og slange seg i bare tyllen.

God tirsdag folkens! Nå skal jeg på hybelkaninjakt.

ღ

Bytur i dag. Ikke sånn for kos egentlig. Skulle bare til legen og fikk en pangstart på dagen da jeg måtte småjogge til bussen! Puuuuh! En slik start er skikkelig ræva altså! Kom fire minutter for seint til legen, men han var selvsagt ikke helt i rute, så det gikk helt greit. Normalt er det jo meg som sitter der og venter og venter på komme inn. Henimot 20 minutter er helt vanlig.

Skulle egentlig kutte vekk en klump i nakken. Fettklump på godt norsk, han kalte det noe flott som jeg ikke husker lengre. Men jeg er helt sikker på at det ikke var huet altså. Dessverre var det satt seg betennelse i denne greia siden jeg bestilte timen for fjorten dager siden. Dermed ble det ikke noen “operasjon” i dag, men ny time om tre uker. Plutselig befant jeg meg altså i byen før de fleste butikkene var åpna, og helt uten noen konkrete planer. Jeg som nesten aldri er i byen lengre.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Sendte sms til badevenninna mi. Og jaggu var ho rett i nærheten. Dermed ble det både lunsj og litt shopping. Den shoppinga klarte jeg helt på egenhånd, før vi møttes. Hverdagsklær, ikke noe veldig spennende. Strømper, strømpebukser, skjørt og en genser.

Lunsj på Le Monde Tapas er topp! For en hundrelapp får du hver dag mellom 11 og 16 en utvalgt rett for kun hundre kroner. Veldig godt, og ikke minst rimelig. Spesielt om du er som meg og ikke gir noe tips. For det gjør jeg faktisk ikke når jeg kjøper så lite. Kjip? Jepp! Føler meg skikkelig gjerrig, likevel blir det ikke siste ganga jeg gjør dette. For skal en betale tips så blir det jo plutselig ikke så billig lengre. Og akkurat prisen er ganske viktig for meg jaffal.

Det ble en skikkelig koselig start på uka. Men vel hjemme igjen fikk jeg den skallebanken, og nå er jeg kjempesliten. Så lite skal det altså til noen ganger, men innimellom er det absolutt verdt det. Nå skal jeg bare legge meg litt på sofaen mens hybelkaninene hopper rundt i fri dressur og formerer seg enda litt mer frem til i morra. Sola, som plutselig skinner inn gjennom vinduene, gjør de jo ikke akkurat usynlige heller. Men pyttsann, foreløpig er de ikke så store at de utgjør noen fare for verken folk eller fe (les: Jonas), så dette går nok greit. Jeg må samle litt krefter til jeg skal kjøre barnebarnet på turn. Synes just det var mandag, så at den plutselig er her igjen kom nesten som et sjokk.

Hvordan er det med deg, pleier du å gi tips når du spiser ute i Norge?

ღ