Heisann. Her begynner virkelig dagene å bli litt mer normale, og jaggu føles det godt. For min del er jula over nå. Jeg må virkelig anstrenge meg for å ikke pakke ned hele sulamitten igjen. Eller opp da, på loftet. Tre sykt hektiske dager, og det var det. Lurer innimellom på hvorfor en stresser sånn for dette her. Er det egentlig verdt det? Alle pengene til gaver som ingen egentlig verken trenger eller har behov for, pluss innkjøp av masse overpriset julemat. All overspisinga. All vaskinga og bakinga … som jeg helt fint hoppa over i år … alt det der for tre dager i slutten av desember. Jaja. Det er visst ikke alt en skal forstå.
Her starta dagen med at bikkja hadde dritt i rommet sitt. Altså vi har stengt av en liten del av kjellerstua, under trappa, og der bor Jonas. Tjue minutter etter at jeg hadde vært på do peip han. Men da var det alt for seint gitt! Så det regelrett en drittstart på dagen, for min del. Ikke så det ut som om det hadde hasta noe veldig heller. Han stupte ikke bort til døra lissom … Men like fullt hadde han dritt inne! Æsj!! Det er noe som har skjedd noen ganske få ganger tidligere. Helst om vi har gitt han et eller annet å spise som han ikke pleier å få. Og da er det jo vår feil.
Han liker jo ikke forandringer denne hunden vår. Helt alminnelige hverdager er best. Så mulig det har vært litt for mye for han i det siste. Masse folk. En haug av unger. Drømmemannen er hjemme i dagevis. Stua full av ting som ikke hører til der (julepynt), og folkene hans har stressa noe veldig i forhold til vanlig …
I går kveld var jeg egentlig kjempedårlig. Det merker han godt. Han er veldig var for forandringene i formen min. Så når jeg ikke har det bra, så har ikke han det heller så veldig godt. Stakkars lille vennen … på 80 kilo! Men akkurat nå er jeg ikke så kjempeglad i han, for å si det rett ut! Å komme inn i kjellerstua når drittlukten lissom slår mot deg, det er ikke det beste jeg vet. Men når bikkja løper til døra med beina i kryss, så har han jo et problem. Når han derimot bare dilter bort, og snur og vil inn igjen med en gang, da synes jeg dette var helt unødvendig!
Jeg er litt sur rett og slett. Men nå kan vel dagen bare bli bedre! Håper din start på helga var koseligere enn dette.
Da har roen senket seg hos oss. De tre mellomste barnebarna ble henta rundt klokka fire, og nå har drømmemannen og bikkja inntatt horisontalen og snorker om kapp her. For noen er så heldige at de bare kan bestemme seg for å sove litt nå, og så gjør de det.
Om det har vært slitsomt? Jeg lyver om jeg ikke sier ja her. Men gleden over å være sammen med barnebarna overgår følelsen av total utmattelse. Dessuten går jo den følelsen over etterhvert. Jaffal for den av oss som ikke har fibro. Dagene vi tilbringer med ungene forsvinner jo også, de vokser til og plutselig gidder de ikke komme til oss lengre. Så hvert minutt er gull verdt!
Jeg var kjempedårlig på morra’n. Men heldigvis gikk det seg til utover dagen. Ved hjelp av litt ekstra inntak av Paralgin. Slike dager der en må ha 15 minutters pause i senga mellom dusjinga og tørkinga av håret, de er ganske ille. Spesielt når en vet at overnattingsgjestene triller inn etter endt selskapelighet, så det er lissom ikke bare å gå hjem, ta på joggebuksa og slenge beina på bordet. For tror du ikke alle fem var kjempesultne og måtte ha kveldsmat også, etter å ha spise hele ettermiddagen …
Dette var julas siste selskap. Så nå har vi feiret tre dager til ende. Det er litt i overkant spør du meg. Både med folk en skal omgås og all maten en trøkker i trynet. Drømmemannens familiestevne på andre juledag er tradisjon. I år var vi 39 stykker med smått og stort, og da var ikke alle av de aller nærmeste til stede en gang. Altså etterkommerne av svigermor og svigerfar. Når de har fem barn, og alle har egne barn og de fleste også barnebarn, så blir det fort en hel diger gjeng! Mine tre barnebarn og sønnen min var med fra min side. Det var fest fra to til nærmere seks, og så dro vi hjem med alle våre fem skatter etterpå.
Det gikk utrolig greit. Som det pleier. Roen senket seg riktignok ikke før klokka nærma seg 22, da det var et par 5-åringer som fløy om kapp på do en god stund etter de var lagt. Men det må en jo bare regne med. Det er normalt, og mye bedre enn at de tisser i senga i løpet av natta. Minstesnuppa på 2,5 sovna øyeblikkelig et par timer tidligere, samtidig som hodet traff puta tror jeg. De to eldste på 8 og 10 fikk lov å lese litt før lyset ble slokka. Men to timer før midnatt sov alle sammen søtt i hver sin seng. Puuuh. Ikke lenge etterpå gravde vi oss inn under dyna vi også. Etter å ha halvsove i sofaen siden det ble stille i huset.
6.45 starta min dag. Den yngste og eldste ble henta grytidlig da de skulle kjøre til Oslo og videre med Kiel-ferja. Å få de opp og inn i klærne var heller ikke noe problem. Så alt har egentlig gått på skinner. Vi hadde en lang frokost med de tre andre skøyerne, etter at Jonas og jeg hadde vært på tur og handlet nytt brød. Og ellers rakk vi en båltur i skogen for å grillet noen pølser, før de ble hentet av sine respektive. Alle tre var særdeles fornøyde med utflukten, og han på 8 mente vi måtte gjøre dette litt oftere. Det er vel en bekreftelse på at vi har klart oss greit gjennom dagen?
Men altså, det var utrolig deilig da vi ble aleine igjen her! Bare oss halvgamle, pluss bikkja. Det er kanskje ikke lov å si det høyt? Men det tar på dette her, å leke småbarnsmor igjen. For meg er det vel helst det at alle sammen skal ha like mye oppmerksomhet som sliter mest. Det er mange å forholde seg til. Og så er jeg jo litt på vakt hele døgnet også da, når vi har slike verdifulle overnattingsgjester. Jeg er redd de skal våkne og være redde, drømme og rope etter meg uten at jeg hører det. At de må på do og ikke tør å gå aleine. Himmel så mye det går an å bekymre seg over når en er litt ute av trening på dette her! Kan aldri huske at det var noe stress når mine var små. Men dette resulterer i at jeg ligger på vakt mesteparten av natta. Har alle dørene åpne slik at jeg ikke skal gå glipp av en eneste lyd. Ikke en gang bikkja som snur seg i kjellerstua. Og det blir det ikke spesielt god, eller mye, søvn av.
Jeg er utrolig glad for at vi ikke starta på nytt igjen. Sånn helt på nytt altså, med ny baby. Slik at det ble mine, dine og vår(e). Og hadde jeg ikke allerede sterilisert meg da jeg traff drømmemannen, så er det ikke helt utenkelig at det faktisk kunne ha skjedd. Det var et år eller to der jeg var litt lei meg for at vi aldri kunne få vårt eget kjærlighetsbarn. Skrekk og gru så mye teit en kan finne på i forelskelsens rus! Og takk og lov for at jeg satt en stopper for all fremtidig produksjon et år etter Morten sistemann ble født!
Jula er over, og både jeg og Jonas er veldig glade for det! Det skal rett og slett bli sykt deilig med vanlige hverdager igjen nå. Hverdagsmat og normal hverdagsrytme. Stille og rolig. I dag skal vi ha taco. Hehe … og det er lenge til jeg får lyst på både pinnekjøtt, kalkun og diverse desserter fulle av krem og studd med kalorier igjen. Hverdager er det beste som fins, hakket etter en eksotisk ferie.
Her i området har noen kommet litt ut av tellinga. Fyrverkeriet smeller i eninga og nyttårsaften er tydeligvis i gang allerede. Er nok ikke bare julematen de har fått for mye av …
Heisann til deg som har tid til å sitte her inne og glo! Julaften er over, og nytt selskap står for tur. Det er vekk med den ene røde duken og på med den andre. Julegavene og søpla fra i går står stabla i krokene, så her er det litt å ta tak i … men vi skal nok rekke det i dag også. Det er tross alt over fire timer til de kommer. Mine tre barn og de som hører til dem. 10 stykker med smått og stort.
I går var vi åtte. En liten del av drømmemannens familie. Det er sykt som de har formert seg disse siste 11 årene. Så her må det deles opp og feires hver for seg. Svigers og eldste bonusdattera med samboer og to barn var her. Det var kjempekoselig. Mye koseligere enn jeg hadde forventet. Ja, misforstå meg rett, det er fantastiske folk alle sammen, og jeg er veldig glad i de. Men det er rart å feire jul med andres barn og barnebarn. En vil vel aller helst være sammen med sine egne på en slik dag. Men det er kanskje ikke slikt en sier høyt? Alle mine feiret julaften en kilometer nedi bakken her, sammen med pappa’n og samboeren hans … Da besøket vårt gikk, kom sønnen min innom, og det satte jeg veldig pris på. Det ble en flott julaften. Og om vi ikke akkurat gikk i pluss, så fikk vi mange fine gaver, både drømmemannen og jeg.
Til Marit. Fra Marit. Siden jeg var livredd for å ikke få noe hadde jeg sikra meg i form av ei ny turbukse, pent pakka inn og lagt under treet. Og ho Marit har allerede vært ute og lufta den i ei lysløypepå Nodelandsheia! Funka fint. Men fyttigrisen så tungt det var å stabbe seg rundt i den snøen som ikke allerede var regnet vekk. Det gjorde det sikkert ikke lettere at det fortærte pinnekjøttet fra i går lå som en tung, hard klump i magen. Blææææh! Og nå skal det snart fylles på med litt kalkun og passende tilbehør. Pluss hjemmelaget karamellpudding til dessert, rester av multekremen fra i går og ei halv ostekake … og litt andre kaloriholdige unødvendigheter.
Utenfor forsvant julestemninga før pakkene var ute av papiret. I hele går kveld regnet det i strie strømmer. Kjipte greier. Men det er ulempen med å bo på Sørlandet. Kristiansand er i grunnen for spesielt interesserte på vinterstid!
Jeg håper du har hatt ei fin jul så langt. Så sees vi her når helligdagene og julestyret etterhvert er over.
Vi har snø og to små kuldegrader! Det er julestemning det. Det ble ikke noen morratur i dag, for Jonas halter. Var en på besøk som lekte med han, og det skjedde et eller annet med den ene forlabben. Det gikk over etterhvert, trodde vi. Men da vi var i hundeparken i går kom det tilbake. Så vi har visst en ufrivillig hviledag her. Det kan jo bli en liten utfordring, med en litt frustrert og masete hund i hus … men i dag skal det ikke skje stort her, så det burde jo gå bra. Får håpe på en bedre turdag i morra.
Dette er julepynten på utsiden av huset. Disse musene har fulgt meg siden ungene var små! De siste årene som pynt på benken utenfor. De sitter under tak, men blir likevel litt fuktige innimellom, så de får en skikkelig tørk før de blir pakket ned etter nyttår.
Litt sliten i dag. Men det var en kjempekoselig ettermiddag/kveld i går. I dag er det hviledag. Ikke det at vi ikke må gjøre noe, men vi skal ikke omgås noen andre. Hvile hodet lissom, ja, helst mitt hode da. For å være opplagt til morradagen. Drømmemannens toppetasje pleier å fungere nokså bra jevnt over.
Hei på deg. Her er det nå slutta å snø. Det er kuldegrader og det lover godt for julestemninga. Akkurat nå henger snøen i trær og busker, men den er tung og blaut, så hekken kneler godt og vi har plutselig fått litt utsikt ut i gata vår.
Tidligere i uka fikk vi pynta med lys på utsiden. Det gikk jo ikke helt etter planen! Det største treet på utsiden sto der så vakkert og opplyst et bittelite øyeblikk. Med 15 lyslenker på 7,5 meter hengene fra toppen. Det varte til stigen ble tatt ned -og vipps så virka bare halvparten av dem. Dermed ble det ikke noe lys i det treet i år heller.
Jeg er litt sånn, at kan du ikke pynte ordentlig, så la vær! Det nytter ikke å bare ta ei lyslenke og slenge den rundt et tre. Så langt rakk den lissom. Det er grusomt stygt! Og tullete. Akkurat som alle de som ikke gidder å rette på julestjerna i vinduet. Der den henger så skjeivt år etter år. Da får jeg helt fnatt! Det er ikke for ingenting jeg bruker laservater for å få juletreet helt rett, og alle tre stjernene i lik lengde i vinduet. Eeeeeh … så hvem som mest hjernedød her er igrunnen ikke godt å si …
Det ble altså ikke noe lys i treet. Lysene henger der, men de skal ikke tennes. Ei stripe her, og ei stripe der er ikke godt nok! Drømmemannen nekter å klatre opp igjen for ta ned ledningene, så de får henge til våren igjen. Akkurat det liker jeg heller ikke. Og garasjen, der rakk bare lysene over mønet på den ene siden og halvveis på langeveggen. 9,5 meter er jaggu ikke så langt! Så jeg måtte avgårde og kjøpe ei lengde til. Slik at det iallefall ikke slutter midt på en vegg! Den er nå hengt opp, ved hjelp av alle de styggeste ordene drømmemannen kan, pluss kaldt, kaldt, kaldt … jaja. Lys ble det jaffal, og det før julaften til og med.
Besøket fra vest er dratt videre til Arendal. Som vanlig glemte ho noe, og må innom igjen på tilbakeveien. Hehe. Det slår aldri feil!
Vi venter storinnrykk av 15 stykker til grøt i ettermiddag. Så her må kjøkkenbordet ut til spisebordet slik at vi får plass alle sammen. Det blir mandel og marsipan og hele pakka. Selvsagt. Egentlig er jo det en skikk til lille julaften, men det passa ikke for alle. Dermed måtte vi fremskynde det litt. I morra er det hviledag, og godt er det, før det blir julefeiring tre dager til ende. Etterfulgt av fem små og litt større overnattingsgjester. Men om ei uke er alt over, for denne gang. Da har vi forhåpentligvis skapt noen gode minner, fortært alt for mye mat og om jeg er heldig er kjærringa fortsatt tålig oppegående.
Håper du ikke sliter deg helt ut, nå i innspurten. Her har vi som sagt droppa den store rengjøringa og gjort bare som vanlig, men det ser jaggu ut til at det blir jul likevel.
Rart med det. Regn og tåke gjøre ikke helt underverker for den berømte julestemninga, som absolutt burde ha krøpet litt inn under skinnet på de fleste av oss nå. Spesielt ikke når det er så tåkete at hele døgnet virker litt ullent og mørkt. Skulle nesten tro vi bodde i Nord Norge. Men nå vettu – nå snør det!
Hipp, hurra og hæla i taket! Det som er litt dumt er jo at i morra regner det sikkert igjen. Vi bor jo tross alt i Sørlandets hovedstad, og sånn er det jo her. Så denne flotte, hvite, lodne julesnøen burde nok ha venta tre døgn før den kom dalende ned fra oven. Da hadde vi kanskje klart å gjennomføre både julelmiddagen og pakkeåpningen med den flotteste julestemninga utenfor stuevinduene.
Denne uka har jeg vært på intens jakt. I alle de butikkene jeg kunne tenke meg hadde nisseutsalg. For jeg hadde så lyst på en nisse som kunne stå ute. Og da nytter det jo ikke med en i stoff og garn. Ikke i denne delen av landet jaffal.
I forgårs dukka han opp. Selveste nissefar. På Facebook. Og nå står han her utenfor hos oss. Det var 24 timers budrunde, men ingen andre var interesserte. Det er sikkert derfor han havna her, for jeg vinner jo aldri noe som helst. Pleier ikke en gang prøve meg på budrunder, for før de er over så har jeg jo glemt hele greia. Og da er vinnersjansene litt kleine egentlig.
Jeg hadde en liknende nisse før. Bare litt mer min stil når det gjelder utseende. Litt mer morsom, gnomaktig og koselig. Ikke sånn amerikansk stil lissom. Men den kanta i en storm, og gikk i tusen knas. Iallefall mange nok knas til at det var dødfødt å prøve å lime den sammen igjen. Så jeg er kjempefornøyd med husets sist ankomne nisse, utseende er jo ikke alt sies det, så jeg skal nok klare og venne meg til denne her også. Stor og staselig er han, litt over 70 centimeter høy, til den nette sum av 150 kroner.
I dag får vi besøk. Venninne og mann fra vestlandet. De blir til i morra. Så da var vi egentlig i gang da. Med julekjøret. Selv om det ikke blir så mye jul over denne kvelden, der drømmemannen skal servere pizza. Julepizza. Hehe … ikke Grandis altså!
God helg til deg som er innom. Nå er det jaggu ikke lenge til selveste dagen … gleder du deg?
Trodde egentlig ikke jeg var noe stressa jeg. Gavene er i hus for lenge siden, pynten er på plass, vaskinga har jeg droppa … skal bare pusse vinduene på innsiden sånn rett før. Dagen før dagen, eller kanskje selve dagen … For bikkja griser så på dem. Både utenfor og inne. Slikker og slafser. Bare sånn for gøy lissom. Kanskje det smaker godt, ikke vet jeg. Jeg har nemlig ikke forsøkt.
Men nå er vi kommet til maten. Og der regjerer drømmemannen. Slik har det vært de siste årene. Mer og mer har han overtatt kjøkkenet, og nå vet jeg ikke en gang om jeg kan lage mat lengre. Jaffal ikke på den måten han gjør. Gourmet mat. Hver dag. Er det rart vi er blitt feite??
Han stresser. Planlegger. Leiter etter oppskrifter. Og noterer ned i appen på mobilen. For det er så greit atte. Der kan du nemlig få ei rute foran hver ting du skal kjøpe, og krysse av etterhvert. Her er alt nøye planlagt og satt opp etter hvilken dag det skal fortæres.
Jeg blir helt matt … og sliten. Bare av å høre på han. Jeg har aller nådigst fått lov å lage ei kake, og waldorfsalaten. For du skjønner det, han må ha masse plass når han kokkelerer. Aller helst hele kjøkkenet. Kunne han valgt så ville nok kjøkkenet vært minst dobbelt så stort som de 14 kvadratmeterne han nå har til rådighet. Så stort sett er jeg forvist til stua når det lages noe etende i dette huset. Jeg går bare i veien … og det ikke noe vits i å gå i beina på hverandre. Mener han. Mens andre kan kose seg og lage mat sammen har vi det litt merkelig på det punktet.
Selve shoppinga gjør vi sammen. I går var en slik dag. Massehandling. Ikke gaver. Men mat, brus og godis. Pluss et par ovner og ei vifte til å ha på peisen for å spre lufta litt utover i stua. Forøvrig en veldig effektiv liten sak fra Jula. Det har nemlig vært ganske huskaldt her i det siste. Til tross for varmepumpa. Tror den der trenger en service, får iallefall håpe det er det, og at den ikke er utslitt. Det ble altså et digert lass i går!! Men nå er det ikke mye som mangler før vi er helt klare her i huset. Eller, blir en egentlig helt klar noen gang? Tror faktisk ikke det. For det er alltid noe … en burde hatt eller burde gjort. Selv om det ikke er helt nødvendig. Har du det også på den måten?
I dag skal vi endelig få hengt opp noe lys utenfor. Bedre seint enn aldri! Mye av det vi hadde var gått i stykker. Julebelysning altså. Ikke selve utelysene. Men jeg ville vente til det ble halv pris. Og det var i forgårs. Fikk mye for 500 kroner, inkludert en ny, langbeint nisse som fant sin plass ved siden av juletreet. Den lyser altså ikke!
Egentlig bare siste finish igjen her. Og godt er det. For selveste kjærringa føler seg som ei skikkelig utvaska vaskefille i dag. Det var seigt å komme seg ut av senga. Jeg måtte til og med avlyse et venninnetreff i sentrum. Så dagen i dag er til nå ikke den beste jeg har hatt … håper virkelig det bedrer seg litt før første innrykk til fredag.
God onsdag til deg da. Hvordan ligger du an i løypa?
.. for å si at jeg fortsatt er her. Såvidt. Denne bloggen tar nesten fra meg nattesøvnen for å si det rett ut. Det er ikke noe gøy lengre. På samme tid så får jeg helt angst for at dere alle, som har vært med meg de siste åtte årene av livet mitt, bare skal forsvinne rett ut i intet. Jeg har kanskje ikke betydd allverdens for dere, men for meg har dere betydd veldig mye. På en måte er dette mitt sosiale liv.
Det er her jeg tyter om hvor forferdelig livet er innimellom. Men også her jeg har delt små og store oppturer. Sånn sitter jeg jo ikke og snakker sammen med de jeg innimellom omgås i det virkelige livet. Noen ganske få vet hvordan jeg egentlig har det. Om de ikke leser her da. Men gjør de det så sier de iallefall ikke noe om det. Og det er sikkert like greit.
Huset er ganske julekoselig på innsiden nå. Utenfor er det heller dårlig stelt. Omtrent som duften av julebaksten, den er helt fraværende. Ellers prøver jeg å ikke stresse. Det skal skje mye fremover. Fra fredag og ei uke går det i ett. Med andre mennesker rundt meg hele tiden. Jeg vet ikke hvordan det skal gå. Gruer meg litt. Går det så går det. Går det ikke … så vet vi det til neste år.
Drømmemannen er lei av kjærringa. Og kjærringa er lei av kjærringa. Så da stiller vi nokså likt der altså. Livet består av alt for mange hverdager nå. Det er sjeldent vi er sammen med noen andre. Innimellom tror jeg nesten jeg holder på å klikke … og det gjør sikkert drømmemannen også. Men han sier ikke noe som helst før det sprekker. Som en eksplosjon. Og den kom i går. Så tredje søndag i advent ble avlyst hos oss. Kanskje vi burde ha forskjøvet jula også litt, men det blir litt verre å få til …
Hei igjen der ute, hvor nå det måtte være. Kjærringa med smykkedilla, sterkt fremtreden sådan, har lenge vært på utkikk etter et skap til å oppbevare herlighetene i. Jepp, et helt skap altså. Til smykkene. Som den dag i dag ligger litt her og der. For det meste på badet og soverommet. Men ikke i ei skuff eller ei hylle. Neida. Godt spredd. Og dermed finner jeg jo aldri det jeg hadde tenkt å ha på meg, og innimellom glemmer rett og slett hva jeg har …
Det er mange smykkeskap å få tak i. Men helst skulle det jo ikke koste skjorta heller. Brukte fant jeg både her og der, men aldri i nærheten av Kristiansand. Ikke for den prisen jeg ville gi jaffal. Og som regel var det feil innredning i dem. For her er kjærringa som vet hva ho vil ha!
Men i går morges ramla jeg over et på finn.no. Og det bare 10 minutters kjøring herfra. Uten å kikke så nøye på teksten sendte jeg ei melding og sa at jeg ville kjøpe det, om det fortsatt var tilgjengelig. Det var tre uker siden det ble publisert …
Utpå ettermiddagen kom svaret. Skapet var mitt! Vi avtalte henting på kvelden, etter at jeg hadde fått stelt juleneglene mine. Det tok sin tid, så klokka var 21.30 da jeg kjørte derfra. Sendte en sms og lurte på om det kanskje ble litt i seineste laget, hadde vel i mitt stille sinn håpet at svaret var ja. Men neida, det var bare å komme.
Bare og bare. Det var riktignok ikke langt, men det var langt utpå landet! Dritsmal vei, ikke gatelys, hus hulter til bulter uten husnummer. Og legger du da til ei skikkelig utslitt kjærring, kan du vel tenke hvor gøy dette ble. Fant frem etter hvert, med litt veiledning fra selger. Da var jeg svett og lei og hadde nesten ikke lyst på det hersens skapet lengre! Ikke funka vippsen heller, det er jo typisk når du står der og skal kjøpe noe. Men heldigvis hadde jeg to femhundrelapper i kontanter, siden jeg hadde solgt noe til ei som ikke hadde vipps. Ren og skjær flaks, rett og slett.
Mannen i huset løfta inn skapet i bilen. Og jeg durte hjemover. Endelig! Synes det skranglet litt vel mye i den nyinnkjøpte tingen – og det var jaggu ikke rart! For inni skapet hang alle de smykkene som var med på bildet i annonsen! Det sto det til og med i teksten at de fulgte meg, fant jeg ut etterhvert. Men hvem leser vel den?
Så nå sitter jeg her da, og lurer på hva jeg skal gjøre. For i dette skapet er det ikke plass til mer! Har vel kommet frem til at jeg skal prøve å selge noen av smykkene. Så skal du se at hele kjøpet mitt snart ikke kosta meg noe som helst. Blir det ikke solgt, får døtrene og barnebarna komme og plukke …. jeg trenger nemlig ikke flere smykker!
Gjenbruk altså!! 🙂 Til den nette sum av firehundre kroner.
… kan fort bli litt mer. For i forgårs fikk jeg plutselig en overnattingsgjest! Aller helst ville ho hjem og sove hos mamma’n sa ho tidligere på dagen. Men da jeg lokka med madrass inne på drømmemannens og mitt soverom var det plutselig helt glemt. Og skulle ho først være her, så er det klart at det måtte legges inn en spontan fridag fra barnehagen. Sånn er det jo bare.
Men rett etter hentinga ble det et par timer med alle tre barnebarna. Og en tekopp med eldste dattera mi da ho kom fra jobb. Og jentene fikk hver sin lille eske med juleoverraskelser. Det var en suksess! Like spennende for alle tre tror jeg. Selv om tiåringen hadde besøk og var litt fraværende akkurat i øyeblikket.
Det er stort å være mormor. Det er fantastisk å få lov å ta del i livene til disse, verdens skjønneste selvsagt, barnebarna. Og jeg er så heldig som har de så nærme at jeg stort sett ser de hver uke, og innimellom flere ganger i uka også. Det setter jeg ufattelig pris på.
Overnattingsgjesten og jeg har kost oss skikkelig. Ho er så blid og glad denne femåringen “min”. Ho synger og traller dagen lang. Og forklarte det så fint selv: “Mommo, det kommer så mange lyder og sanger ut av meg når jeg er glad!” Og slik fortsatte det helt til ho ble henta i går ettermiddag.
Egentlig kunne ho godt ha vært et døgn til. Men da tror jeg nok ho måtte ha vært i barnehagen. Og siden jeg hadde en avtale om å fikse juleneglene i går kveld så gikk jo ikke det. I morra er det time hos frisøren også, og så er jeg klar for julebord og julaften og hele greia. Tilsynelatende. Hvordan det står til på innsiden er en helt annen sak!
Vi fikk pynta til jul. Treet og kassene med pynt ble henta ned fra loftet. Bare det var jo litt stas, å få bli med opp dit. Opp i alt det rare mormor har samla på i 20 års tid. Det der som skulle vært rydda i for lenge siden. Det beste her hadde vel vært å gjort som drømmemannen en gang sa, kutt hull i veggen og skyv det ut i en container! – Du vet jo ikke hva som er der oppe likevel … og han har sikkert rett i det!
Å pynte juletre er en slitsom affære. Så snuppa hadde en del pauser innimellom – oppi kassa til juletreet. Der satte ho så fornøyd og studerte verket. Litt skuffa var ho nok, siden kulene bare er i sølv og hvitt, og det er den eneste pynten som er på treet. Men da de tre kassene med nisser ble åpnet etterpå var det helt glemt. Så nå har de fleste funnet sin plass for jula. Om enn ikke akkurat der jeg hadde tenkt å ha dem! Så det kan godt være jeg må rydde litt i dem etterhvert. Ikke hadde jeg tenkt å gjøre alt i går heller, men det var helt umulig å vri seg unna. For når de først var tatt ned, så skulle de tydeligvis opp av kassene også.
Jeg sliter fortsatt med denne “nye” bloggen. Det er ikke noe gøy lengre … Det blir ikke som jeg vil ha det, og det er så mye mer kronglete å kommentere, om noen svarer så får jeg jo ikke noe beskjed om det. Bildene blir uhyggelig store og på min lille pc kan jeg ikke se hele bildet andre legger ut på skjermen på en gang. Dette var virkelig et langt tilbakeskritt og egentlig veldig trist. Om noen leser det jeg skriver vet jeg jo heller ikke. Besøkene som blir registrert via Facebooksiden er gått betraktelig ned etter at vi ble flyttet over til WordPress …
Hvordan går det med dere andre her inne? Tips for en hyggeligere bloggopplevelse mottas med takk.
