Follow my blog with Bloglovin

Hei igjen der ute, hvor nå det måtte være. Kjærringa med smykkedilla, sterkt fremtreden sådan, har lenge vært på utkikk etter et skap til å oppbevare herlighetene i. Jepp, et helt skap altså. Til smykkene. Som den dag i dag ligger litt her og der. For det meste på badet og soverommet. Men ikke i ei skuff eller ei hylle. Neida. Godt spredd. Og dermed finner jeg jo aldri det jeg hadde tenkt å ha på meg, og innimellom glemmer rett og slett hva jeg har …

Det er mange smykkeskap å få tak i. Men helst skulle det jo ikke koste skjorta heller. Brukte fant jeg både her og der, men aldri i nærheten av Kristiansand. Ikke for den prisen jeg ville gi jaffal. Og som regel var det feil innredning i dem. For her er kjærringa som vet hva ho vil ha!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Men i går morges ramla jeg over et på finn.no. Og det bare 10 minutters kjøring herfra. Uten å kikke så nøye på teksten sendte jeg ei melding og sa at jeg ville kjøpe det, om det fortsatt var tilgjengelig. Det var tre uker siden det ble publisert …

Utpå ettermiddagen kom svaret. Skapet var mitt! Vi avtalte henting på kvelden, etter at jeg hadde fått stelt juleneglene mine. Det tok sin tid, så klokka var 21.30 da jeg kjørte derfra. Sendte en sms og lurte på om det kanskje ble litt i seineste laget, hadde vel i mitt stille sinn håpet at svaret var ja. Men neida, det var bare å komme.

Bare og bare. Det var riktignok ikke langt, men det var langt utpå landet! Dritsmal vei, ikke gatelys, hus hulter til bulter uten husnummer. Og legger du da til ei skikkelig utslitt kjærring, kan du vel tenke hvor gøy dette ble. Fant frem etter hvert, med litt veiledning fra selger. Da var jeg svett og lei og hadde nesten ikke lyst på det hersens skapet lengre! Ikke funka vippsen heller, det er jo typisk når du står der og skal kjøpe noe. Men heldigvis hadde jeg to femhundrelapper i kontanter, siden jeg hadde solgt noe til ei som ikke hadde vipps. Ren og skjær flaks, rett og slett.

Mannen i huset løfta inn skapet i bilen. Og jeg durte hjemover. Endelig! Synes det skranglet litt vel mye i den nyinnkjøpte tingen – og det var jaggu ikke rart! For inni skapet hang alle de smykkene som var med på bildet i annonsen! Det sto det til og med i teksten at de fulgte meg, fant jeg ut etterhvert. Men hvem leser vel den?

Så nå sitter jeg her da, og lurer på hva jeg skal gjøre. For i dette skapet er det ikke plass til mer! Har vel kommet frem til at jeg skal prøve å selge noen av smykkene. Så skal du se at hele kjøpet mitt snart ikke kosta meg noe som helst. Blir det ikke solgt, får døtrene og barnebarna komme og plukke …. jeg trenger nemlig ikke flere smykker!

Gjenbruk altså!! 🙂 Til den nette sum av firehundre kroner.

♥ marit