Fem en fredag # 40: Irritationsobjekt

Hva irriterer du deg over … lurer Elisa på i dagens spørsmål, og det kan være så mangt. Jeg lar meg lett irritere, dessverre. Men jeg pleier sjeldent å gjøre noe stort nummer ut av det. Freser stort sett litt rundt for meg selv her, til det går over igjen. Jeg er ikke av den høylytte typen, men det kan nok forekomme det også. Det aller største irritasjonsmomentet i livet mitt er vel nettopp det; livet mitt! Hvordan det ble, hvordan formen er, alt jeg ikke får gjort og går glipp av. Det er min store sorg, og veldig vanskelig å takle til tider.

I dag er en slik dag. Og jeg er vel til dels skyld i det selv, da jeg tilbragte nesten fire timer i garasjen for to dager siden, for å stable veden som bare var lempa inn her i sommer en gang. Jeg liker slike oppgaver, stable ved. Det gir på en måte ro i sjelen. Men kroppen og hjernen min er sjeldent på lag lengre. Så da gikk det som det måtte gå denne ganga også. Det er pokker så irriterende!

Jeg tilbragte noen timer i stua i natt. Ute ulte stormen og ved siden av meg i senga ulte drømmemannen. Det ble litt vel mye, selv om jeg sjelden irriterer meg på snorkinga hans og enda sjeldnere forlater senga av den grunn. Men da han gikk på jobb ble det litt søvn fra 6 til 10! Ikke en bra start på helga det der altså. Jeg gikk til og med glipp av et morrabesøk av sønnen og skjønne lille Oline på tre måneder. Det var også sykt irriterende!

Vel, du skjønner hvor landet ligger? Jeg er en person som kan klikke på både det ene og det andre, men altså litt i det stille. Bare sånn at det ryker litt ut av ørene når det står på som verst. Folk som sniker i køen er noe av det aller verste jeg vet forresten. Eller folk som ikke er ærlige. Men jeg har altså roet meg betraktelig med årene. Eller mulig jeg bare har lært å beherske meg litt mer nå enn i yngre dager, for da kom eksplosjonene ganske tett innimellom.

Over til dagens spørsmål:

  1. Vad retar du dig på när du går ut och äter?
    Jeg går sjeldent ut og spiser, og det er mest fordi det alltid er så  støyende bakgrunnsmusikk over alt. Det gjør det vanskelig for en med tinnitus, og det blir mer et slit enn kos.
  2. Vad retar du dig på under tv-tittande?
    Jeg kan irritere meg grønn på tekstingen, når de skriver noe helt annet enn det de sier.
  3. Vad retar du dig på när det kommer till språk/grammatik?
    Jeg er sjokkert over det ekstremt dårlige språket/formuleringene i de fleste nettavisene, for ikke å snakke om alle disse idiotiske uttalelsene til journalistene, alle som for eksempel legger seg flate, at nettet eksploderer, alt et vi burde skamme oss over før de fikk koronaen å skrive om. Noen ganger kan en virkelig lure på om de har et ekstremt dårlig ordforråd de som skriver sakene. Dette er nok dessverre en yrkesskade, innimellom ser jeg bare alle feilene og glemmer nesten hva jeg egentlig leser. Jeg har jobbet i avis og trykkeri mesteparten av livet mitt, så jeg vil påstå at jeg kan språk. Men på bloggen skriver jeg innimellom mer slik jeg ville ha pratet, fordi rent bokmål blir litt vel fint for meg.
  4. Vad är något du retar upp dig på i hemmet?
    Ja! At det ikke kan se ut som om vi har gjort reint mer enn et par timer … på grunn av en gigantisk hund som labber rundt, slipper fra seg pels og til og med gjør veggene skitne der han normalt ligger! Dessuten irriterer det meg at jeg ikke får rydda i alle de tingene som ligger og flyter på loftet, og på det ene soverommet som vi ikke bruker. Vi har alt for mang ting!
  5. Vad är något du gör som retar andra?
    Sannsynligvis en hel del. Døtrene mine irriterte seg utrolig på at jeg brukte blunke-emjoen i “hytt og pine”. Jeg mente jo den passa inn der jeg satt den, men nå har jeg droppa den for godt. Drømmemannen irriterer seg nok fordi jeg stadig sier han må lukke skapdører og skuffer etter seg, og fordi jeg påpeker at han ikke må snakke så høyt, for jeg sitter jo tross alt rett ved siden av! Kan jo være han irriterer seg en smule over at kjærringa er så sykelig også, men det sier han aldri noe om. Det kan virke mer skremmende det, enn om han innimellom hadde klaget litt. Kanskje han bare pakker sammen og drar en dag, når han har fått nok?

Som du skjønner, jeg går ikke mye ut og spiser lengre. Men jeg har likevel en ynglingskafe i sentrum, Kjerstis kjøkken. Et koselig liten plass med masse god hjemmebakst. Der kan det være fullt til tider, men normalt går jeg jo gjerne litt før eller etter det rushet. Jeg går stort sett aleine, da slipper jeg å konsentrere meg om å holde i gang en samtale. Og så sitter jeg der da, med kaffe latte og en vaffel med spekeskinke og brie. Den er knallgod! Såpass at jeg omtrent aldri har smakt på noe av det andre de serverer, for det er jo begrenset hva en klarer å trøkke inn i løpet av et besøk der. Innimellom har jeg med meg et av barnebarna. Melissa over her var med på mandag, og ho synes også vaffelen var veldig god.

God helg folkens! Her skal den tilbringes stille og rolig hjemme. Uten for mange planer og gjøremål. Drømmemannens ønske, kanskje fordi han ser hvordan jeg blir når det blir litt for mye. Jeg har jo ikke vett til å gire ned før det smeller, tydeligvis.

Fem en fredag # 39: Disney

Hei og hå på en litt grå fredag. Det er yr i lufta og borte i Grønndalen der jeg lufter Jonas (hunden) på morra’n hadde hundrevis av stær samlet seg i trærne, klare for take-off til varmere strøk. Det var jaffal det jeg tenkte da jeg så forsamlingen. De slipper å tenkte på reiserestriksjoner og corona og er nok helt uvitende om pandemien.

Så vel er det ikke for oss tobente. I går gikk UD ut med nye reiseregler, de fraråder alle reiser som ikke er strengt tatt nødvendige, til alle land, ut året. Ikke det at det betyr så mye for meg personlig, jeg har absolutt ikke noen problemer med å holde meg her hjemme i Norge. Men det er jo litt trist for folk som har familien i andre land da. Som kanskje ikke har sett de på en evighet. Men hadde jeg bestemt ville jeg aldri ha åpnet grensene igjen etter at de ble stengt i mars, eller når det var. For nå er jo smitten på full fart opp igjen, og hvem vet hvordan dette vil ende. Så lenge alt bare er retningslinjer og ikke forbud, så er det dessverre utrolig mange som ikke bryr seg! Hos oss ble et bryllups utsatt et år, og en barnedåp ble avlyst. Til neste år skal tre av våre barn gifte seg i løpet av fem uker, så jeg får virkelig håpe at alt er bedre innen sommeren 2021.

Over til noe langt mer hyggelig enn pandemier, nemlig Elisas spørsmålsrunde. Denne gang handler de fem spørsmålene om Disney, og det er vel noe de aller fleste av oss har kjennskap til.

  1. Vilken var den första Disneyfilmen du såg?
    Det kan jeg faktisk ikke huske, men i min barndom var det jo ikke tilgang til filmer på samme måte som i dag. Den første jeg tenkte på var Disneys Jul som kom på norsk TV for aller første gang i 1979, men da var jeg 16 år så sannsynligheten for at jeg har sett flere før denne er jo ganske stor.
  2. Har du något särskilt minne förknippat med Disney?
    Jeg er av den typen der følelsene på en måte ligger utenpå. Er det trist, så griner jeg, også om det er en litt følelsesladd tegnefilm. Da jeg var på kino med min førstefødte datter og så på Ariel synes jeg det var sykt trist en stund der på lerrete. Jeg bøyde meg frem og visket til min lille håpefulle som satt på et barnesete oppi stolen at om ho synes det var litt leit så kunne ho godt sitte på fanget. Ungen svarte noe sånn som – Mamma, det går greit, det er jo du som griner!
    Ellers har jeg og mine døtre og barnebarn vært på jentetur to ganger for å se Disney on Ice. Det var en fantastisk opplevelse. Ikke minst å være samlet tre generasjoner på en jentetur, først i Oslo så i Stavanger.
  3. Vilken av Disneyklassikerna är din favorit?
    Det er uten tvil Løvenes Konge.
  4. Vilken är den bästa sången från Disney?
    Circle of life selvsagt, fra Løvenes Konge. Jeg får skikkelig ståpels og øynene blir litt våtere (men jeg griner IKKE altså) hver gang jeg hører den, vet ikke helt hvorfor.
  5. Vem är din favoritkaraktär?
    Har ingen favoritter, det er så mange gode karakterer i disse filmene. Ingen nevnt, ingen glemt.

Det var det. Håper du får ei flott helg.

Spennende tur på Flekkerøya

Æ sier det bare … stort bedre enn denne helga kunne det neppe bli. Været altså. Vi har hatt noen skikkelig smeigedager her i sør. Smeigedag, vet du forresten hva det er? Jo, nå skal du høre; det er altså sørlendingenes enkle beskrivelse av en solfylt, stille og varm dag. Slike som forekommer innimellom på sommeren, sånne perfekte varme, vindstille dager med sol fra skyfri himmel, god badetemperatur, måkeskrik og bølgeskvulp, båter som tøffer forbi, rægår og og hvitvin.

Nå skal det sies, det er ikke så mange båter som tøffer forbi lengre. Innimellom kan det virke som om vi sitter midt på E-18 når vi er på brygga på hytta … men det er jo lov å drømme seg tilbake litt, til da alt gikk saktere og ikke bråkte fullt så mye.

Vel, vi var altså ikke på hytta i går, men på Flekkerøya. Og værgudene viste seg fra sin aller beste side denne helga i september.

Vi hadde overnattingsgjester fra lørdag til søndag. Tre av mine barnebarn, på 1, 4 og 7 år. Da den minste ble henta, tok vi med oss de to andre, litt mat, pluss bikkja ut på tur i det fine været. Vi var på akkurat samme sted for mindre enn ei uke siden, og det var da vi fant ut at dette måtte være den ultimate turen å ta med ungene på. Mye spennende samlet på en plass. Ikke for langt å gå. Fine benker, bålplasser, lange trapper, spennende huleganger. Faktisk hakket bedre enn et kinderegg dette her altså! Og med medbragte ferdigkjøpte boller og to kakemenn med rosa sukker på underkroppen ble dette en flott søndagstur for store og små, både to- og firebente.

Området ligger i skogen innenfor friområdet i Krageviga på Flekkerøya. Det siste året har en gjeng pensjonister brukt minst en dag i uka på å rydde opp rundt Lakseviga fort, et gammelt kystfort fra andre verdenskrig. Ikke det at jeg vet hvordan det så ut her tidligere, men nå var det jaffal blitt et fantastisk plass!

Her var flere ruiner og huleganger en kunne gå inn i. Skikkelig spennende både for mormor og ungene. Husk lommelykt, for det var mørkt som i sekk i noen av dem. Nå har jo jeg bytta ut mobilen, så her fikk jeg virkelig testa ut nattmoduset til den nye iPhonen. Og den skuffa ikke.

Fra stummende mørke inni fjellet til fantastisk utsikt oppi høyda. For det var nemlig ikke bare bunkerne som var interessante her altså. Her fins restene etter to store kanonstillinger. Begge etablert på taket av større bunkerkomplekser. Og her hadde vi skikkelig god utsikt til alle kanter.

Bildene er lett blanding fra de to gangene vi har vært her. Jeg håper du ble litt inspirert til å ta en tur i nærområdet, du som bor her. Husk å ta med en unge eller tre, de gjør normalt turene enda mer spennende. Og lommelykt da, det er jo et must på en slik plass.

Hvordan finne frem? Om du ikke er lommekjent så fant jeg en beskrivelse fra en artikkel i fvn som forteller følgende: I rundtkjøringen ved Flekkerøy kirke tar du til venstre mot Skålevik. Etter en snau kilometer tar du til venstre og følger skilt til idrettsanlegget. Parker ved anlegget, og gå tilbake ca. 200 meter før du tar første vei inn til venstre (Knudsmyr). Fra krysset og inn til Knudsmyr går du om lag 60 meter til du ser en gruset tursti gå inn i skogen. Følg denne! I første “kryss” på turstien holder du til venstre. Etter få minutter er du framme på Lakseviga fort.

God tur da! 

Norgesferie 2020 – Dag 3

Opp i høyda med oss! Tenker alltid på mamma når vi kjører slike bratte, svingete veier. Ho var livredd! Satt på passasjersiden og bremsa nesten hull i gulvet. Ho som aldri hadde hatt sertifikatet. Det var for yst (noe som altså betydde at vi var alt for langt utpå kanten), for bratt og alt for mange svinger … Jeg er sykt fascinert av slike veier, og har nok ikke arvet noe fra mora mi her.

Det var mange fine plasser langs veien. Både med og uten sau og snø …

Merkelig hvordan tankene innimellom tar sine egne veier.Vikafjell i Sogn tenkte jeg bare på barneboken/filmen om Heidi som vokste opp sammen med bestefaren i de Sveitsiske Alpene. Hvorfor jeg akkurat kom på ho der og da, det aner jeg ikke. Tror ikke jeg har tenkt på ho de siste 40-50 årene. Hehe.

En helt gratis “kustopplevelse” fikk vi også. Nemlig en bil ikledd gjenbruks-dongeri. En litt sær og merkelig opplevelse oppi fjellheimen.

Flott utsikt mot Vik i Sogn. Var en koselig kafe oppi høyda her, men den åpnet kl. 11 og vi var der 9. Tydeligvis ikke alltid lurt å starte så tidlig.

Hove steinkyrke fra slutten av 1100-tallet, var dessverre lukket og låst. Men rett borti hogget kom vi over Hopperstad stavkyrke, og der betalte vi 80 kroner pr. pers. for en titt. Vi var de første turistene denne dagen, vi takket nei til en guidet omvisning, men jeg spurte pent om lov å ta noen bilder både utenfor og inne i kirka.

Kirker og meg altså … Jeg vet ikke helt hva det er, for jeg er jo ikke en kirkegjenger her hjemme akkurat. Men på ferie, da må jeg bare inn både her og der.

Plutselig kom vi over flere forlatte hus i bunnen av Bøyabreen. Her tusla vi rundt i en liten time, tok bilder og kikka inn i vinduene. Bøyabreen er den lettest tilgjengelige og mest spektakulære av brearmene på Jostedalsbreen. Så vet du det!

Værgudene har vært med oss så langt. Men da vi nærmet oss Trollstigen slo det om til regn og tåke. Det var som å kjøre inn i en vegg! Og verre skulle det bli …

Fordelen var jo at vi slapp å gå i kø. Sånn om en absolutt må forsøke å finne noe positivt i alt! Jeg hadde gledet meg så sykt til å se denne plassen, for ikke å snakke om å kjøre ned. Det ble jo en opplevelse av de sjeldne det da, om enn på en litt annen måte enn vi hadde sett for oss.

Sånn ble det! Det var ullent som i en sekk. Og vi så ikke bilene som kom i mot oss før vi omtrent sto panser til panser. Ikke spesielt gøy da vi traff en turbuss i en sving heller. Men drømmemannen er fantastisk til å kjøre, og bussjåføren hadde sikkert vært her før, så med litt rygging og justering så gikk det bra det også.

En del timer seinere letta det. Vi hadde diverse stopp på veien, men kan jo ikke viser kilometer på kilometer av bilder her heller akkurat. Det var en fin, men slitsom dag. Alt for lang etappe fra Voss, via tåkeheimen Trollstigen, til Dombås. Kjærringa måtte rett til sengs da vi ankom Faksfall Camping, som sannsynligvis åpnet på midten av 1970-tallet, og siden er ingenting blitt oppgradert!

Vi ankom campingen 21.30. Jeg var så sliten at jeg sikkert bare kunne ha sovet i bilen denne natta. Men det ble i ei hytte til 410 kroner natta. Feriens minst sjarmerende sådan, og absolutt ikke verdt ei krone mer. Kumøkk lukta det også! Ble satt tilbake til skoleturene på barneskolen da jeg tusla bort til sanitæranlegget. Her var det båser med åpning både oppe og nede, slik at en kunne pusse tenner mens naboen satt og dreit i avlukket ved siden av.

Etter å ha ommøblert hytta tok vi kvelden. Du skjønner det, vi sover altså ikke i hvert vårt hjørne! For kjærringa får ikke sove om ho ikke ligger inntil drømmemannen. Sånn er det bare.

Ny sofa for en 100-lapp!

Forandring fryder. I forgårs solgte jeg de to Howard-sjeselongene vi hadde her. De var både skitne og fillete. I utgangspunktet dyre stoler, og da vi kjøpte de betalte jeg 5000 for begge. Det var langt under halv pris av ny pris. De ble solgt for 400 til et par som var overlykkelige. Vet ikke hvor mange ganger ho takka på vei gjennom hagen, og jaggu kom det ikke en tusen takk melding på mobilen etterpå også. Han var nemlig møbelsnekker og skulle trekke dem om, så da spilte det jo ingen rolle om de var litt slitne i stoffet.

Denne gedigne sofaen betalte jeg 500 kroner for. Trekker en fra de 400 som kom inn på sjeselongene så måtte jeg altså bare ut med hundre kroner. Pallen inkludert. Sofaen er litt falma på det ene armlenet/bak, men det er jo den vi har fra før av også, så de passer jo perfekt til hverandre. Aberet er jo bare det at jeg egentlig er drittlei brunt!

Om du synes lampa over den sofaen er litt feilplassert? Jepp, du har helt rett. Men foreløpig vet jeg ikke hvor jeg skal ha den, så enn så lenge får den bare henge der. Puffen til Hødnebø-stolen, som også var et bruktkupp til en 500 lapp, måtte tas bort. Den var blomstrete, og det ble for mye mønster og puffer her. Så den står for tia på soverommet.

Det forrige bruktkuppet i stua finner du HER. I dette innlegget kan du også skimte stolene som nå er bytta ut, der ja, litt gjemt bak ørelappstolen. Det er veldig gøy å få litt forandring på denne måten, uten at det koster skjorta. Nå er jeg sånn halvveis på jakt etter en hvit skjenk, slik at den brune ved siden av peisen der også kan flytte fra oss. Jeg har havnet på en Bestå-kombinasjon fra Ikea. Men de aller fleste som kommer for salg nå er i høyglans eller med vitrineskap. Og det skal jeg ikke ha. Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet. Den som leter finner vettu …

Kall meg gjerne gjenbruks-berta!

Fem en fredag # 38: Kontraster

God morgen der ute. I dag startet dagen tidlig, for min del. Du vet, jeg er ikke den morrafuglen jeg en gang var. Normalt står jeg ikke opp før rundt klokka 9, og så begynner alt (kroppen/hjernecellene) å fungere et par timer etterpå … Jepp, det er mitt liv lissom. Så helt annerledes enn det var, for ikke å snakke om hvordan jeg hadde planlagt det.

Startet dagen som vanlig med morratur sammen Jonas (hunden altså). Og fortsetter med spørsmålene fra Elisa. Dette lurer ho på denne uka.

  1. Vad är det dummaste respektive smartaste du gjort den här veckan?
    Det dummeste må vel være at jeg sliter meg sånn ut på å gjøre reint når jeg skal ha folk at når de endelig kommer er jeg halvdød. Nytter ikke å gjøre så mye på forhånd siden bikkja griser sånn, altså slipper fra seg pels over alt og drar med seg jord og annet dritt inn fra hagen. Det smarteste må vel være at jeg har bytta telefon! Etter to år med iPhone 8+ har jeg nå gått over til iPhone 11 Pro Max. For første gang i mitt liv er jeg fornøyd med en ny telefon med en gang! Eller, jeg bytta ikke for telefonens del, men for kameraet. Og det er fantastisk! Ulempen er jo at den var så dyr at jeg heller kunne kjøpt meg en liten bil.
  2. Vad är det bästa respektive värsta du ätit under veckan?
    Det beste er uten tvil sushien vi bestilte den dagen leieboeren fra helvete flytta ut! Det verste (om en tenker kalorier) kunne vært kakene jeg kjørte i meg på søndag, da vi var i bursdag til et bonusbarnebarn. Men for å toppe det litt ekstra gikk vi hjem etterpå og trøkka ned en stor pose chips på deling utpå kvelden. Jeg elsker både kaker og chips, men kanskje ikke så lurt å stappe ned alt på en gang!
  3. När under veckan var du gladast och när var du mest ledsen?
    Har hatt mange fine dager denne uka, ble veldig glad da søstera mi spurte om vi skulle ta en lunsj i byen i går. Aberet er jo at når jeg fyller dagene med for mye, uansett hva, så blir jeg så utrolig sliten … så i og med at jeg hadde syforening/klubb her i går kveld så måtte jeg takke nei til den lunsjen. Det synes jeg var veldig trist. I mitt liv er det som gjør meg aller mest lykkelig også det som gjør meg aller mest trist og syk, og å finne den perfekte balansegangen er så og si umulig.
  4. Vad fanns för mycket respektive för lite av under veckan?
    Uka har vært alt for hektisk for min del. Jeg er ekstremt dårlig på å slappe av … det er jo jækla kjedelig! Men altså, jeg burde nok ha gira ned litt, for flere dager siden.
  5. Vad ser du fram emot under nästa vecka, och vad bävar du för?
    Jeg ser veldig frem til å passe to av mine barnebarn fra lørdag til søndag, og til onsdag skal jeg for aller første gang passe minstejenta på 3 måneder når pappa’n er på jobb og mamma’n studerer. Har ikke noe spesielt jeg gruer meg til. Eeeeh … hva betyr egentlig bävar??

God helg da. 

Enkel egostrikk

Plutselig begynte jeg på en genser her i forrige uke. Alpakka Wool. flott farge og nydelig garn å strikke av. Og enda bedre, det var på tilbud til halv pris! Selv om garnlageret her er stufullt, så ble det altså et lite nyinnkjøp likevel. Fort gjort!

Nå aner ikke jeg når jeg skal bruke en ullgenser. For denne kjærringa er jo så sykt varm fortsatt, så egentlig burde jeg nok ha strikka i bomull heller. Ullgensere har jeg jo, om enn en del tykkere enn dette. For her er det bare pinne 3 som er i bruk. Det går litt for treigt for meg egentlig, men skal nok bli ferdig en gang.

Har allerede tatt opp igjen 8 centimeter. For jeg gikk jo løs på størrelse xxl, sånn for å være sikker på at den passa på kjærringkroppen. Men etter å ha studert dette her litt inngående så fant jeg ut at både kjærringa og drømmemannen nok kunne ha brukt genseren på likt om jeg hadde fortsatt i den størrelsen … så nå ble det altså bare large. Blir det for lite så har jeg nok noen jeg kan gi den til.

For- og bakstykke skulle strikkes hver for seg. Noe jeg ikke helt skjønner grunnen til. Så det sitter jeg jo her og irriterer meg mer og mer over. Kan ikke se en eneste grunn til at det ikke kunne ha blitt strikket rundt på en rundpinne. Mulig det er noe jeg ikke helt  har forstått enda. Uansett burde jeg jo ha vært så glup at jeg strikket begge deler på likt i det minste, men det var jeg heller ikke akkurat der og da. Men nå er jaffal forstykket godt og vel halvferdig. Når jeg en gang kommer til ermene så skal de garantert produseres på en pinne, for kan du tenke deg noe så innmari kjedelig som å bare ha det ene og siste ermet igjen?

Norgesferie 2020 – Dag 2

Aaaaah! Dag 2 starter helt annerledes enn forgjengeren. Sykt digg. Sol og oppholds. Og alt ser selvsagt mye bedre ut i et slikt vær. Dette ble en dag full av flotte inntrykk, den ene fossen finere enn den andre og utallige naturopplevelser.

Vi droppa tunnelene gjennom Røldalsfjellet. Vi valgte heller en omvei over fjellet, på en smal svingete vei vi hadde sett på gårsdagens kveldsutflukt. Takk til de i campingbilen som kjørte akkurat her i det vi kjørte forbi nede på hovedveien. Uten dem hadde vi nok ikke merka at det var en vei oppi heia her!

Den veien var absolutt en opplevelse verdt å ta med seg. Vi møtte bare tre biler, merkelig egentlig, at ikke flere dropper tunnelene. Men det er kanskje lettere å følge strømmen … til tross for at det ikke er en dritt å se inni der. Eller så kan det jo være at andre har litt dårligere tid enn oss. Kanskje de har et mål for dagen eller turen, og glemmer alt det fine på veien. Slik går en glipp av mye.

Vi bor i et utrolig vakkert land. Sånn i tilfelle du ikke visste det. Det er bare så synd at mye er veldig dyrt. Og da tenker jeg ikke på bompasseringene, for såpass bør en tåle når en er på ferie. Det er ikke for hvermannsen å spise ute for ofte, ei heller å overnatte på hotell i ei uke i strekk. Spesielt ikke om en i tillegg har med 2-3 unger. Det er heller ikke noen restplasser å oppdrive som når en drar på ferie til varmere strøk. En annen ulempe er jo været da … stort sett veldig ustabilt. Alt i alt var vi heldige den uka vi var avgårde, selv om starten var litt blaut, og det innimellom føltes som om vi var på høstferie.

Vilt og vakkert over Røldalsfjellet. Og folketomt. Perfekt i disse corona-tider. Tenk at alt dette flotte hadde vi gått glipp av om vi hadde tatt hovedveien gjennom fjellet.

Vi var tidlig på’an denne dagen. Blir litt sånn når en er på slik type ferie. Det er ikke så koselig at det gjør noe i disse hyttene, så det er ikke noe å sitte der og trøkke etter. Akkurat det er litt slitsomt for meg, som ikke helt funker om morra’n. Men det meste går, om en legger godviljen til. Og tillater seg å flate ut når en kommer hjem igjen!

Låtefoss – aldri har jeg opplevd denne plassen så folketom. Og godt var det. Jeg har vært her en del ganger i mitt liv. Normalt er det jo kø så langt øyet kan se, og turistene vrimler over alt. Liker det bedre på denne måten jeg, klokka ti på formiddagen.

Vi kjørte videre over Hardangerfjord-brua, og gjennom utallige tunneler. Med Flåmsbanen som en gulrot i det fjerne gikk det helt greit. Endelig skulle jeg få oppleve denne fantastiske togreisen som jeg hadde lest så mye om, og fått se litt av Rallarvegen som så mange skryter av.

Nå kan ikke jeg fordra å sykle. Men den Rallarvegen kunne jeg godt tenkt meg å tatt til fots. Selv om det sikkert er stor fare for å bli påkjørt av noen overivrige syklister nedover bakkene her.

Been there – done that. Vi er jo litt sånn når det gjelder de fleste reise- og turmål. Det var en flott togreise, vi var heldige da det var forholdsvis lite folk på toget. Vi fikk sett det viktigste tenker jeg, til og med den syngende huldra i rød kjole oppi fossen. Den som venninna mi fra Jæren hadde snakka om for flere år siden. Ho holder seg godt oppi der, Huldra. Tenker ho er ganske så vasstrukken etter å ha stått i vannspruten der oppe i årevis.

Det kosta over 1000 kroner for oss to for en 20 km lang togtur. De vet å ta seg betalt i dette landet. Men det hadde jo vært litt for galt å bare kjørt forbi når vi var så nærme. Om en fordeler det på alle de andre opplevelsene denne dagen, som tross alt var helt gratis, så ble det jo ikke så dyrt.

Mange flotte motiv langs veien. Og med kamera går det faktisk helt greit å få tatt bilder i fart, og det ble maaaange bilder …

Vårt hjem for natta. Vi har installert oss på Myrkdalen Camping på Voss. Det var sykt kaldt her til å være midt på sommeren, og veldig få folk på campingen. Enkleste hytte de hadde kosta 300 kroner natta. Helt ok rett og slett. Fint felleskjøkken. Litt lengre til sanitæranlegget, men fullt overkommelig. Jeg klarer ikke helt å venne meg til dette campinglivet med felles do- og dusjanlegg. Å tusle ut fra hytta iført morgenkåpa eller joggedress, med toalettmappa under armen som mange gjør … slik kommer du aldri til å møte meg!

Fortsettelse følger … og i mellomtia kan du jo ta en titt på starten av ferien HER.

Fredagsvasken

God kveld i stua. Her er fredagsvasken gjennomført. Altså, jeg vasker meg litt mer enn hver fredag, og Jonas vasker seg ikke sååå ofte, jaffal ikke med såpe … men i dag måtte det litt sjamponering og etterfølgende føning til, for jaggu lukta han forferdelig dette pelsdyret vårt. Omtrent som et heilt fjøs!

Et bad sier han aldri nei til. Ei heller hundeblåseren. Men børsting vil han helst slippe.

I går brukte jeg hele to timer på å børste han. Enda kunne jeg sikkert ha holdt på to timer til. Men da var vi like lei begge to. Kjærringa var svett og nesten like pelskledd som bikkja på slutten, en bærepose ble fylt med pels og resten føyk rundt i stua. Idiotisk plass å børste dyret, men det er den eneste plassen jeg kan stenge han inne, bortsett fra på soverommene, og der vil jeg jo ikke ha han. Så det blir jo full nedvask av stua også etterpå, ikke bare kjærringa. Mye slit egentlig, og det er nok dette jeg liker minst med hele hundeholdet. Skulle nok ikke hatt en hund med underull skjønner jeg nå. Trodde han var omtrent som Zenta, den langhårete schæferen som var forgjengeren hans, men der tok jeg veldig feil.

Ikke bare, bare når en må jakte på dette dyret for å få bøsta han. Fatter ikke hvorfor han ikke liker det. Det er jo kos, på en måte, jaffal om han bare kunne ha lagt seg rolig og pent ned og venta til jeg hadde blitt ferdig. Foreløpig har jeg aldri klart å greie han skikkelig under eller bak mellom beina. Så der får han bare ha litt dreads!

Jeg er muligens ikke streng nok. For jeg synes jo synd på bikkja, og det utnytter han for alt det er verdt. Men i går hevet jeg stemmen en smule på slutten der, og jaggu sto han ikke som et lys til jeg fikk ut den siste klumpen bak på den ene labben. Puuuuh! Følte meg som en dyremishandler etterpå.

Det går helt greit å stå still under tørkinga. Utrolig nok! Han var jo en smule skeptisk da vi anskaffa oss denne hundeblåseren. Og det var vi to om. For tenk om han nekta, da hadde vi vært 2000 kroner fattigere, og eiere av en hundestelledings som var ubrukelig på dyret vårt. Heldigvis gikk skepsisen over til nytelse. Har du en stor hund med mye pels er dette en utrolig effektiv måte å blåse vekk løst hår, sand og annet dritt som han drasser med seg hjem. For ikke å snakke om å få tørka 84 kilo hund etter høsten og vinterens turer. Eller for den saks skyld, etter regnfulle sommerdager. Og de har vi jo en del av i dette landet.

Nå er ho her, helga altså! Så det er bare å nyte.

Fem en fredag # 37: Namn

Det går mot helg, og fredagspizzaen er like om hjørnet. Drømmemannen lager verdens beste pizza, italiensk type og i to forskjellige varianter. I kveld går vi for den hvite typen. Den er så digg! Jeg gleder meg hele uka til de fredagene vi skal ha pizza jeg! Det er omtrent samme følelsen som når vi bestiller sushi, en skulle ønske at det aldri tok slutt … Bildet over viser pizzaen laget på hytta. Da er den i porsjonsstørrelser siden den blir stekt på grillen. Komfyren der ute blir ikke varm nok, sier kokken min.

I dag regner det. Jonas og jeg rakk akkurat inn døra igjen før himmelen åpnet seg. Egentlig skulle ikke det regnet kommet før seint i kveld, men noen har visst blingsa litt. Jeg skulle ha jobba litt i hagen, men nå ble ikke det heller noe … får kanskje heller sortere ut sommertøyet da. For det ser ut som om høsten virkelig er kommet nå.

Fredag er spørsmålsrunde hos Elisa. Og her kommer ukas oppgaver:

  1. Har du eller har haft något smeknamn?
    Nei, dessverre, jeg har alltid bare vært Marit jeg.
  2. Har du velat heta något annat?
    Ja, opptil flere ganger! Skulle gjerne ha tatt bort t’en på slutten, og bare hett Mari. Men da jeg var mindre var jeg skikkelig misunnelig på søstera mi som hadde to navn. Tenk noe så urettferdig å gi den ene et og den andre to! Det skulle jo ikke vært mulig, tenkte jeg. Likevel har begge døtrene mine enkle navn, og sønnen fikk to. Til mitt forsvar må jeg si at det var etter farens ønske, og det er ikke alle ting som er verdt en diskusjon.
  3. Vet du vad ditt namn betyder?
    Marit betyr PERLE. Det har jeg visst fra jeg var ganske liten, tror det var pappa som fortalte meg det.
  4. Finns det något namn som går igen i din släkt?
    Nei. Bortsett fra et litt absurd unntak. Min farmor mistet en sønn da han var ganske liten, han het Gunnar. Da pappa ble født fikk han samme navn … Det er vel nokså spesielt, eller hva?
  5. Matchar ett namn med personligheten?
    Det har jeg aldri tenkt over egentlig.

Bildet over viser smykkesettet vi gav til dåpen til et av barnebarna. Helt etter min smak. Håndlagde sølvsmykker med et hjerte av gull. Det er en tidligere kollega av meg som har laget dem, hjemmesiden hennes finner du HER. Ho driver ikke på fulltid lengre, men mulig det fortsatt går an å bestille noe derfra. Finner du noe du liker er det jaffal verdt et forsøk. Og nei, innlegget er absolutt ikke sponsa.

Ønsker deg ei flott helg. ♥