midtlivskrise

Oj! Det er allerede fredag – igjen! Synes just det var fredag jeg. Selv om dagene på en måte snegler seg av gårde, så går hele uka unna i ett jafs! Veldig merkelig. Jeg er jo fullt klar over at det der med at tiden går så fort har noe med alderen å gjøre. Og det siste året her har det gått sykt fort, så jeg er nok blitt tilnærmet steingammel i løpet av de siste par årene!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Det er skummelt det! Kan huske mine foreldre synes tiden gikk så fort, og jeg kunne på ingen måte skjønne hva det snakket om. For mine dager, og år, tok en evighet å komme gjennom. Kanskje fordi en hele tiden higet etter noe annet, lengtet etter å bli voksen, få en utdannelse, bestemme sjøl, flytte og få egen familie …

Det der med å leve i nuet, det burde faktisk ha vært et eget fag på skolen.

Det var alltid noe der, langt fremme i tid, som var mer fristende enn nåtiden. Nå er det ikke slik lengre. Det er absolutt ikke noe fremover i tid som lokker og frister. For min del kjenner jeg veldig godt på at det beste i livet mitt nå er et tilbakelagt kapittel. Nå er det bare alderdommen å se frem til, og den vet jeg ikke helt om jeg gleder meg til akkurat. Spesielt ikke om helsekurven min går like stupbratt nedover som den har gjort de siste 5 årene. Men det var vel ikke det jeg hadde tenkt å skrive om nå. Så her kommer innleggets egentlige innhold …

Elisas spørsmål denne fredagen handler om hjelp. Og her kan du se mine svar:

1. När behövde du senast hjälp med något?
   I går. Da måtte jeg ha hjelp av drømmemannen for å få i hus et treningsapparat som jeg har kjøpt. Ikke det, jeg hadde sikkert klart det selv, om jeg ble helt nødt. Men nå er jeg jo i den heldige situasjonen at jeg har en mann da …
2. Inom vilket område är du den som hjälper andra?
   Jeg tror jeg er en hjelpsom person egentlig. skal mye til før jeg sier nei. Men de jeg hjelper mest er nok mine egne barn, og da med barnepass. Der er jeg flink!
3. Vad skulle gå bättre om du inte gjorde det själv?
   Tja. Alt går jo, om en bare må. Men jeg er helt sikker på at hagen min hadde sett hakket bedre ut om jeg hadde hatt en gartner!
4. Brukar du ta hjälp av dina grannar?
   Nei, jeg har aldri vært en slik som løper dørene ned hos naboene for å få hjelp. Ikke liker jeg å låne noe av noen andre heller.
5. Vad hjälpte du oftast till med hemma som liten?
   Vettu, det kunne jeg nok ha skrevet en hel bok om! Jeg er jo 57 år, og i den tiden jeg vokste opp tror jeg ungene hadde flere oppgaver i hverdagen enn nå. Vi hjalp mye til, ikke minst i trykkeriet som foreldrene våre drev i samme hus som vi bodde i. Så hos oss praktiserte de barnearbeid i stor stil! Men det jeg aller mest husker er at jeg pusset vinduene. Og det var nesten helt frivillig, for i blokka over gata var det en superkjekk, høy, mørk gutt som ofte var på besøk hos besteforeldrene sine. Det var en stund der at vinduene hos oss var blanke og skinnende til enhver tid. Og etter hvert pussa han også vinduene i andre etasje der de bodde. Det ble aldri noe mer enn en skikkelig alvorlig avstandsforelskelse, men jeg husker enda navnet hans.

Bildene i dag har ikke noe med dette å gjøre. Jeg følte bare for å se litt på noen feriebilder i disse tider, som vi aller er ganske stucked på hver vår plass. Dette er fra Symi i Hellas, ei fantastisk, sjarmerende, lita øy utenfor Rhodos. Jeg håper vi en gang i fremtiden kan reise igjen, og da vil jeg gjerne se mer av Hellas. Øyhopping kanskje. Eller hva som helst egentlig.

God helg fra meg til deg. 

ღ

Det skal ikke være lett. Etter at det ble slik at vi må legge til en forsidekategori på blogginnleggene for å få publisert dem kjenner jeg at jeg noen gang bare har lyst til å ikke blogge i det hele tatt. For innimellom må jo folk tro at jeg er helt idiot når de ser hvor jeg legger innleggene. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvorfor det ikke er en kategori som heter HVERDAG. Så enkelt og greit lissom. Mange av oss her inne skriver jo nettopp om det. Hverdagen vår.

Så hvor legger du sånne normale hverdagslige innlegg? Er det bare meg som savner en enkel kategori som passer til sånt? Hva er så innmari vanskelig med å legge til noe som passer for det meste, HVERDAG eller bare BLOGG. Eller FOTO for den saks skyld. For noen ganger vil en jo bare vise frem noen fine bilder. Som dette som er tatt fra verandaen her for et par kvelder siden. Det kaller jeg en fin avslutning på dagen, men hvor hører det til i bloggverdenen?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ikke akkurat en big deal, men et lite irritasjonsmoment faktisk. 

ღ

Med coronaspøkelset hengende over oss går vi inn i ei ny helg. Det er merkelige tider. De få planene jeg hadde de kommende ukene er avlyst. Vi skulle vært ute og spist med Cognacklubben i morra, men det har vi trukket oss fra. I mitt hodet går en ikke ut 13 stykker på byen, samtidig som regjeringen ber oss holde oss mest mulig hjemme for oss selv …

Jeg kjenner dette tærer på både det ene og det andre. Litt irriterende å vite at så mange bare gir blaffen, mens noen av oss nesten ikke kan å gå på butikken en gang, uten å få dårlig samvittighet eller føle oss som kriminelle. Stort sett er det mannen som går på butikken her hos oss, og det har han gjort siden mars. Han må jo uansett på jobb og ut av huset.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Min hverdag er ikke så forandret. Det er mange år siden dagene var fylt med interessante ting og andre mennesker. Sånn er det å være kronisk syk. Det er egentlig ganske ensomt og ikke veldig spennende dette livet. Men det er det livet jeg har.

En kan saktens drømme om noe annet. Men i mitt tilfelle kommer det sannsynligvis aldri til å skje. De fleste av oss drømmer nok om å få hverdagen tilbake igjen i disse tider, og om vi skal få det til så tror jeg vi må ta det taket for felleskapet nå. Før det er for seint.

Drømmer er også temaet i spørsmålene til Elisa denne uka. De finner du her:

1. Vad har du för återkommande dröm/drömmar?
   Da mamma døde, for snart 30 år siden, hadde jeg i flere år mareritt om sykehuskorridorer lange som et vondt år. Hver gang jeg sovnet kom den drømmen. Der løp jeg for livet, med mamma i sykehussenga, for å redde henne fra noen i hvite frakker skulle ta ho fra oss. Den drømmen kommer fortsatt tilbake innimellom, men heldigvis ikke så ofte.
2. Vilken är din största dröm?
   Jeg har mange, hva hadde vel livet vært uten drømmer? Enn så lenge er de til og med gratis!
3. Vilken är din största dröm som har gått i uppfyllelse?
   Jeg drømte en gang om å være en del av en stor familie, og den drømmen har absolutt slått til.
4. Har du någon gång drömt något som slagit in?
   Ikke som jeg kan huske.
5. Vad är din största mardröm?
   Bortsett fra å miste noen av de jeg er glad i, så er det å bli så syk at jeg ikke kan klare meg selv.

God helg da! Her skinner sola fra skyfri himmel, Jonas og jeg har vært ute og gått i halvannen time, så starten på slutten av uka er det ikke noe å si på. Alt er litt lettere bare sola skinner, til og med det å drasse rundt på en fibrokropp!

ღ

I gymsalen på Kongens gate skole fikk jeg mitt livs gourmetopplevelse. Hvem skulle vel trodd at jeg skulle komme tilbake hit og attpå til få noe godt ut av det. Jeg gikk tre år på ungdomsskolen her, og gymsalen er ikke den plassen i verden jeg har de beste minnene fra. Siden den gang har jeg hatet alt som heter gymsaler, haller og trening sammen med andre. Men denne kvelden skulle vi ikke tenke på kalorier, kropp eller fellesdusjer. Vi skulle bare kose oss.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Smag & Behag har overtatt lokalene. Kul innredning, høyt under taket, – og helt feil akustikk for min tinnitus! Jeg kjente det med en gang jeg steig inn ytterdøra, men fant ut at jeg bare skulle fortrenge det og gjøre som ingen ting. Det gikk en stund.

På hjemmesiden lover restauranten en matopplevelse utenom det vanlige. Det har de klart! Med lokale råvarer og fantastiske sammensatte retter var det en opplevelse for både øyne og gane.

Menyen består av småretter. Til en middag anbefales minst tre slike. Vi gikk for full pott, fem retter med vinmeny til, satt sammen av kokkene på stedet. Presentasjonen av både mat og drikke var en opplevelse i seg selv! For første gang i mitt liv har jeg spist rått kjøtt! For første gang i mitt liv har jeg også blitt presentert for oransjevin. Den sies å være litt sær, men jeg likte den jeg.

Dette var hva vi fikk servert: Tartar på kalveplomme; løyrom, syltet rødløk, purremajones, steinsopp og potetchips. Skogsoppsuppe; syltet kantarell, stekt steinsopp, bakt løk og pancetta. Lange; blomkål variasjon, couscous, kryddersjy og brønnkarse. Lammemørbrad; bifftomat, aubergine, squash, potet og madeirasaus. Bakte plommer; sabayonne, vaniljeis, pistasjkrokan og stekt hvit sjokolade.

Full pott betyr også vin i alle varianter. Orange, hvit, rød. Selv om jeg ikke er noen vinkjenner, så har jeg med årene forstått at maten er med på å forandre smaken på vinen. For min del smaker vin best ute. I godt selskap. Sammen med god mat. Til spesielle anledninger. Jeg kan ikke kose meg med vin hjemme på en lørdagskveld, for så godt synes jeg ikke det er.

Det ble en av de dyreste kveldene vi noen gang har hatt. Men likevel var det verdt det. Til tross for at formen min pingla ut etter tredje retten, og det meste ble galt. For mye støy, for mye folk … det er på dette tidspunktet jeg går hjem fra Cognac klubben og diverse andre tilstelninger jeg er på.

I følge drømmemannen var det da de satt på musikken. Akkurat det registrerte jeg ikke en gang. Jeg hadde mer enn nok med å bli sittende, smile og komme meg gjennom de to siste rettene. Hva servitøren sa derfra og til vi gikk, det aner ikke jeg. Jeg var kvalm og svimmel. Grublet veldig på hvordan jeg i det hele tatt skulle klare å komme meg til busstoppet. Var litt redd jeg skulle svime av når jeg reiste meg. Hodet mitt var plutselig fylt av bomull og lydene ble veldig rare, som om jeg egentlig ikke var der.

Selvsagt gikk det greit. Det går alltid på et vis. Men plutselig fikk jeg virkelig føle hvordan det er å gå på date med drømmemannen, pluss noen ekstra kavalerer, mr. Fibromyalgi og herr Tinnitus. Den ene påvirker den andre, og så blir det bare tull. Det er en uke siden vi hadde denne daten nå, og jeg sliter enda med formen!

Til tross for det, jeg vil gjerne tilbake en gang eller to. For maken til matopplevelse skal du lete lenge etter. Det var vel verdt noen kleine dager i ettertid. Selv om jeg håper jeg en gang kan klare en helaften her, uten alle etterdønningene.

ღ

Flere barnebarn = flere biler. Siden vi har fått så mange nye barnebarn det siste året så måtte vi utvide bilparken litt. Eller skifte ut den lille plastbilen vi har hatt i 10-12 år. Den som har vært en av de mest populære lekene her hos oss. Som til og med en ettåring og en fireåring kan sloss om …

Det var jo egentlig en gåbil. Med støtte og veltesikring mellom bakhjulene. Men når ungene ble større og større og farta økte i takt med alderen, så lagde den noen uhyggelig stygge striper i parketten der de tok en brå sving. Altså i hver ende av stua.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vet ikke hvor lurt dette byttet var. Det finner vi vel ut etter hvert. Men nå står de altså her, to racerbiler, og bare venter på at noen barn skal stikke innom. Siden det bare skiller tre uker mellom de to yngste, så fant vi ut at det var best å ha to, selv om de kanskje ikke alltid kommer på besøk samtidig. Men det kan jo skje. Foreløpig er de jo alt for små til å leke med noe som helst, men når de er klare står glisene her og venter på dem.

Jeg elsker bruktkjøp! Disse to fant jeg på finn.no for den nette sum av 300 pr. stk. De er noen år gamle, men ser ut som nye da de bare hadde vært brukt innendørs. Når en da tar i betraktning at en ny koster rundt tusenlappen så må jeg vel si meg fornøyd med dette kjøpet.

ღ

Lørdag, og siste dagen i oktober. Siden både hunden og kjærringa ikke helt var i sitt ess, fant vi ut at vi skulle ta en kjøretur oppover Setesdalen og over veistrekket Brokke – Suleskard. Det var siste dagen før de vinterstengte veien. Egentlig hadde vi en plan om å kjøre over i vår da de åpnet, for jeg har aldri sett området med flere meter høye brøytekanter. Husker ikke hva som satte en stopper for det i år, men noe var det. Så det synet har vi fortsatt til gode.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mesteparten av Setesdalen var godt innpakket i tåke. Men det har jo sin sjarm det også. Vi skulle ha stoppa en plass her og tatt bilder, men siden sikten var så klein må vi rett og slett ha kjørt forbi. Ble et annet stopp, bare for å la Jonas få strekt litt på beina og lufta seg litt. For han var jo selvsagt med han også.

Heldigvis letta tåka litt oppi høyda! Suleskarvegen er kjent for å være Sørvestlandets høyeste veiforbindelse. Den går fra Brokke i Setesdal til Suleskard i Sirdal. For ei byjente som meg er det som å komme til en annen verden oppi fjellheimen her. Mektig natur og endeløse, smale veier som slanger seg mellom de høye fjellene.

På Suleskard fikk vi en liten forsmak på vinteren. Det var fire grader og blåste noe sykt! Dermed kjentes det mer ut som 20 minus. Men vi måtte jo lufte oss litt likevel.

Da vi egentlig skulle ta fatt på returen ombestemte vi oss. For vi var jo så nærme Kjerag og Lysebotn, og der hadde vi jo aldri kjørt helt ned tidligere … Vi har ikke vært helt oppe på Kjerag heller, for den ganga vi var der var det så mye tåke at alle de som var gått opp før oss bare snudde og kom ned igjen. Var ikke en meter sikt en gang, sa de. Og da var det bedre å droppe det!

Det begynner å nærme seg solnedgang. Fargene i fjellet da er jo nesten som et eventyr. Men for å få med oss dette måtte vi ta returen i mørket …

Øygardstølen er en støl rett over Lysebotn. Den er kanskje mer kjent som Ørneredet, kafeen som henger ut over fjellsiden og har en fantastisk utsikt ned mot Lysebotn og opp langs fjellsidene. Stedet er også utgangspunkt for turen til Kjerag, men er kun åpent på sommertid siden veien fra 1984 er vinterstengt. De gangene vi har vært her har det vært studd med biler på parkeringsplassen og skikkelig kaos. På lørdag var det kun oss og en bil til.

Veien ned til Lysebotn var et kapittel for seg selv. Umulig å beskrive. Den er vel så spektakulær som Trollstigen og en opplevelse å kjøre både opp og ned. Hårnålssvinger og strake fjellsiden rett ned. Må rett og slett bare oppleves!

En gang skal jeg ta ferja herfra. På sommeren i full sol og med blå himmel. Denne ganga fikk jeg i det minste sett hvordan det så ut nedenfor fjellene. Og det er ikke så verst bare det.

Så var det drøye tre timers hjemtur igjen. I mørket og plask regnvær. Ikke fullt så interessant. Litt langdrygt faktisk, og ja, jeg må bare innrømme at jeg angra litt på den “avstikkeren” jeg på en måte fikk trumfa gjennom. Men alt i alt en fantastisk flott dag. Hadde vi hatt campingbil ville vi nok ha overnatta oppi Sirdal en plass, men det har vi jo ikke.

ღ

Hei og hå på en heller grå dag. Men hva lyser vel opp en slik kjip fredag mer enn noen høstfarger og bildet av et barnebarn. Denne lille snuppa er ett år, men siden vi har vært inne i en periode der barnebarna lissom bare poppet ut det siste året, så har vi altså to som faktisk er yngre enn denne her. Og fem som er eldre.

Det er frædda’ selv om vi tok helg allerede onsdag kveld. Det ble ikke helt som planlagt dessverre, men sånn er det tydeligvis når en alltid må drasse med seg mr. Fibromyalgi i tillegg til drømmemannen. Misforstå meg rett, han siste der er ikke noe drass, han vil jeg helst være sammen med hele tiden. Men for meg er det nok med en mann! Og om du vil ha den førstnevnte der, så er det bare å komme og hente faenskapet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Aldri si aldri. Det er hva spørsmålsrunden hos Elisa dreiser seg om denne uka. Her kommer mine svar:

1. Nämn ett band/artist du gillar men aldrig har sett live.
   Queen/Freddy Mercury. Jeg har derimot sett musicalen We will rock you i London hele fire ganger, og jeg kunne gjerne sett den igjen … Til og med hos meg våkna rockefoten! Jeg som aldri danser og ellers har ekstremt lite rytme i kroppen.
2. Vad är en maträtt du aldrig testat?
   Snegler og østers. Kommer aldri til å teste det heller.
3. Vilket land tror du att du aldrig kommer besöka?
   USA, kanskje. Men en skal jo aldri si aldri … jeg skulle nemlig ikke til Thailand heller, men der har jeg vært to ganger.
4. Vilken aktivitet tror du att du aldrig kommer testa?
   Slalom. Hater ski!
5. Vad är något du gjort men innan trodde du aldrig skulle göra?
   Jeg skulle aldri i livet gifte meg en gang til. Noe så teit! Kunne til nød strekke meg til en samboer, kanskje, men da uten å involvere for mye følelser og heller ikke eie ting sammen. Orka ikke utsette meg for det der en gang til: gå fra hverandre, dele tingene, kjærlighetssorg i årevis og et selvbilde på minussiden. Det tok sin tid, men plutselig ble det å gifte seg den mest naturlige ting i verden. Jeg hadde til og med lyst på flere barn en liten stund der. Heldigvis lot ikke det seg gjøre lengre, og akkurat det er jeg glad for i dag. For da hadde vi jo hatt barn og barnebarn på samme alder! Og den tidligere nevne tredjeparten i dette forholdet vårt, mr. Fibromyalgi, hadde nok heller ikke gått så bra sammen med små barn eller opprørske, hormonbefengte tenåringer på fulltid.

God helg da! Drømmemannen er ute og handler, og jeg fikk akkurat melding om at han hadde punktert! Hadde det enda vært for ei uke siden, da hadde vi fortsatt hatt på sommerdekkene som må skiftes ut før neste sesong, og ikke de helt nye vinterdekkene. Men det er jo typisk oss egentlig! Men kan vel ikke ha hell i alt! ♥

ღ

Onsdag, men for oss starter helga! Vi fikk et gavekort av bonusbarna mine til bursdagene våre i sommer, på Smag og Behag, og der skal vi altså i dag. Vi bestemte oss for full pakke, både når det gjelder mat og drikke, så må legge til litt penger selv. Siden de hadde fullbooka i alle helgene frem til jul fant vi ut at vi bare måtte lage vår egen helg. For i disse tider bør en kanskje benytte seg av de gavekortene en har, før bedriften går konkurs, blir coronastengt eller gavekortet går ut på dato.

Smag og Behag åpnet i sommer, tror jeg. Vi har aldri vært der tidligere. Men lokalene har jeg vært i, for de befinner seg i gymsalen til Kongens gate skole, der jeg gikk på ungdomsskolen. For å si det sånn, det var ikke noe lokale å skryte av da, så det blir skikkelig spennende å se det i ny drakt.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Litt kjipt å bruke så mye penger på en helt alminnelig onsdag kanskje. Så dermed har drømmemannen tatt to dagers ferie, så for oss blir det jo som ei langhelg. Er jo ingen vits i å spare på de feriedagene, for det tar vel en stund til en kan reise utenlands igjen. Jeg har uansett tenkt å holde meg i dette landet til ting roer seg.

Gleder meg til date med drømmemannen jeg. Er sykt lenge siden vi var ute på denne måten. En kjapp lunsj har det jo vært noen få ganger i år, men det har vært alt.

Lurer på om jeg må finne frem vaskebøtta nå? Siden det er helg … det frista ikke like mye.

Jonas halter og har mast i hele natt. Så jeg tror ikke han tålte den turen i går så bra. Han spiser godt, og har fått en smertestillende. Så får vi se hvordan det utvikler seg. I dag tenker jeg han må ha en hviledag. Han er jo ikke mer stiv i kroppen enn det jeg er til vanlig, så jeg håper vi slipper unna avlivning på en god stund ennå, begge to.

Ønsker deg en fin onsdag. Har du noen spennende planer for helga?

ღ

Morraturen i dag ble på to timer. Opp og ned i skogen, litt vassing og sinnsyke mengder med regn ovenfra. Litt dårlig timing kanskje, for nå regner det nesten ikke, og rett over taket kan vi skimte litt blå himmel til og med. Men, men …

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi kom oss ut. Og det er jo det viktigste. Om vi så ut som drukna katter begge to da vi tusla inn igjen i gata vår, det betyr jo ikke så mye. Vi tåler jo vann!

Det er litt sånn korona-pynt i skogen rundt oss. Noen, jeg innbiller meg at det er en skoleklasse eller noe sånn, har plassert ut disse malte steinene her og der. Jeg synes det er koselig. Og litt morro å gå rundt og se om en finner flere. I vår lå det mange med “alt blir bra” på. Men de fant jeg ikke igjen i dag.

Alle bildene er tatt i skogen rundt Eigevannet. Vårt nærmeste turområde, 7 minutter fra inngangsdøra. Så det er kanskje ikke så rart at jeg elsker å bo her, selv om huset vårt hadde vært verdt en million mer, i følge en eiendomsmegler, om det hadde befunnet seg en annen plass. Er tydeligvis ikke så bra å bo på Tinnheia. Noe jeg ikke helt forstår. For med de turområdene rett utenfor, og kun en halvtimes gange fra sentrum, så kan vi jo nesten ikke ha det bedre. Tenker jeg.

Blir spennende å se hvordan Jonas takla denne turen. Det var ganske sleipt og glatt noen plasser. Er fortsatt redd for at det skal skje noe med han, i tilfelle han ikke er så bra som det ser ut når vi bare går små, lettgåtte turer. Men om vi ikke forsøker oss innimellom, så blir vi jo bare gående i Grønndalen. Og det er jo ikke så morro akkurat.

Det var mye blaut hund da vi kom hjem. Så jeg er utrolig glad for den hundeblåseren vi har i garasjen, slik at det er mulig å få tørka beistet. Får ikke hjelpe at hele vedstabelen, og resten av det som befinner seg der inne, blir pelsbelagt.

Fortsatt fin tirsdag til deg. Om ikke så lenge skal drømmemannen og jeg hente mitt siste bruktkupp. Det blir gøy! Selv om det ikke akkurat er meg som får meste glede av det. Hva det er skal du få se seinere.

ღ

Jeg har vært hos øyenlegen, og det er jo aldri noe oppløftende egentlig. Stærene var ikke utryddet på venstre side, men ho påsto at den laserbehandlingen (tok etterstær etter å ha operert for et par år siden) jeg var gjennom hadde gjort synet mye bedre! Så nå skal jeg visst ha 60% syn på dette øyet. Hipp hurra for det. Bare så synd jeg ikke merker den formidable forandringen selv!

Høyre øyet er foreløpig ikke operert. Verken på den ene eller andre måten. Der flakser stærene litt rundt, slik de har gjort i jaffal tre år. Flokken er ikke så stor, så operasjon blir vurdert forløpende. Altså, jeg skal tilbake til sjekk i slutten av juni. 80% syn her høres jo helt topp ut det. Merkelig at jeg likevel ser så elendig …

Briller sa du? Joda. Men da kommer nok et problemet inn. For øynene er knusktørre. Reine ørkenen. Eller følelsen av å ha tryna i sandkassa og aldri fått ut dritten. Dermed blir synet uklart, og eneste måten å behandle det på er å dryppe, dryppe og … dryppe. Noe som resulterer i at jeg ikke ser noe likevel. For med den geleen i øynene så er det jo som å kjøre bil i plask regnvær uten å ha vindusviskere. Men det føles ikke fullt så tørt og er ikke så vondt når øyeeplet ligger der inne og svømmer i Oftagel, det må jeg innrømme. Så hva velger man da av disse to ondene … Kanskje jeg bare skal si som min bestemor da ho nærmet seg 100 og ikke ville ha høreapparat. Ho hadde hørt nok i sitt liv, så trengte ikke den innretningen der. Men har jeg sett nok? Nope …

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har briller i hauger og lass. Forskjellig styrker til forskjellige dagsformer. Bare billige lesebriller. Fordi til nå har ingen klart å tilpasse ordentlige briller siden synet er så varierende. Men når øynene ikke er like heller, så er jo slike briller ikke helt optimale. Derfor bruker jeg linse på høyre øyet i tillegg. Noe jeg absolutt ikke bør gjøre, pga. ørkenfølelsen. Det skal ikke være lett tydeligvis! Fryktelig mye rart en må lære seg å leve med sånn når en er nærmere 60 enn 50. Må bare innrømme at dette er den aller verste perioden i hele mitt liv. Årene etter 50. Tror snart ikke jeg orker flere feil eller mangler på denne kroppen!

Hadde jeg enda vært en bil! Da hadde jeg sikkert blitt tatt sykt godt vare på. Sendt på service med jevne mellomrom for å fikse alt som svikta. Men slik service fins visst dessverre ikke for mennesker. Jaffal ikke om du ikke har raua full av penger og kan betale deg ut av elendigheta.

Vel, nok om det. Jeg ser jo svært lite når jeg har fått alle disse dråpene i øynene. Så istedenfor å bare sitte her og glo i veggen tok jeg rett og slett på en ansiktsmaske og la meg på sofaen da jeg kom hjem.

Gullbelagt tryne. Høres flott ut. Omtrent som Tutankhamons dødsmaske. Rent bortsett fra at jeg fortsatt lever da. Dette er den aller første peel-off maska som virkelig har gått an å dra av etter endt virketid. Jeg blir jo så svett og varm så normalt når jeg har forsøkt meg på slik egenpleie blir jo maska bare en skikkelig grøtete masse som må vaskes av. Men denne altså … mulig den er gått ut på dato. For den har ligget her ganske så lenge. Den hjelper sikkert ikke for noe som helst, men det gjør jo ikke noe.

Skulle vært hos frisøren i dag. Jeg klippa meg helt kort for en uke siden, fordi jeg holder på å bli fleinskalla som en gammal mann, og i dag skulle en lærling ha øvd seg litt på dette topplokket. Men ho var blitt syk, dermed ingen fargeforandring likevel. Så jeg forblir grå en stund til. I litt forskjellige nyanser vel og merke. Om jeg da ikke slenger i en farge selv. For jeg har liggende litt av hvert her, i de fleste nyanser. Det er nesten litt skummelt egentlig. For om en har en skikkelig kjip dag kan jo hva som helst skje, i jakten på å få opp humøret litt.

Mandag, ny uke og nye muligheter. Si meg en ting, helt ærlig, er det noen av dere som virkelig synes livet som middelaldrende er greit?

ღ