Høyre øyet er foreløpig ikke operert. Verken på den ene eller andre måten. Der flakser stærene litt rundt, slik de har gjort i jaffal tre år. Flokken er ikke så stor, så operasjon blir vurdert forløpende. Altså, jeg skal tilbake til sjekk i slutten av juni. 80% syn her høres jo helt topp ut det. Merkelig at jeg likevel ser så elendig …
Briller sa du? Joda. Men da kommer nok et problemet inn. For øynene er knusktørre. Reine ørkenen. Eller følelsen av å ha tryna i sandkassa og aldri fått ut dritten. Dermed blir synet uklart, og eneste måten å behandle det på er å dryppe, dryppe og … dryppe. Noe som resulterer i at jeg ikke ser noe likevel. For med den geleen i øynene så er det jo som å kjøre bil i plask regnvær uten å ha vindusviskere. Men det føles ikke fullt så tørt og er ikke så vondt når øyeeplet ligger der inne og svømmer i Oftagel, det må jeg innrømme. Så hva velger man da av disse to ondene … Kanskje jeg bare skal si som min bestemor da ho nærmet seg 100 og ikke ville ha høreapparat. Ho hadde hørt nok i sitt liv, så trengte ikke den innretningen der. Men har jeg sett nok? Nope …
Jeg har briller i hauger og lass. Forskjellig styrker til forskjellige dagsformer. Bare billige lesebriller. Fordi til nå har ingen klart å tilpasse ordentlige briller siden synet er så varierende. Men når øynene ikke er like heller, så er jo slike briller ikke helt optimale. Derfor bruker jeg linse på høyre øyet i tillegg. Noe jeg absolutt ikke bør gjøre, pga. ørkenfølelsen. Det skal ikke være lett tydeligvis! Fryktelig mye rart en må lære seg å leve med sånn når en er nærmere 60 enn 50. Må bare innrømme at dette er den aller verste perioden i hele mitt liv. Årene etter 50. Tror snart ikke jeg orker flere feil eller mangler på denne kroppen!
Hadde jeg enda vært en bil! Da hadde jeg sikkert blitt tatt sykt godt vare på. Sendt på service med jevne mellomrom for å fikse alt som svikta. Men slik service fins visst dessverre ikke for mennesker. Jaffal ikke om du ikke har raua full av penger og kan betale deg ut av elendigheta.
Vel, nok om det. Jeg ser jo svært lite når jeg har fått alle disse dråpene i øynene. Så istedenfor å bare sitte her og glo i veggen tok jeg rett og slett på en ansiktsmaske og la meg på sofaen da jeg kom hjem.
Gullbelagt tryne. Høres flott ut. Omtrent som Tutankhamons dødsmaske. Rent bortsett fra at jeg fortsatt lever da. Dette er den aller første peel-off maska som virkelig har gått an å dra av etter endt virketid. Jeg blir jo så svett og varm så normalt når jeg har forsøkt meg på slik egenpleie blir jo maska bare en skikkelig grøtete masse som må vaskes av. Men denne altså … mulig den er gått ut på dato. For den har ligget her ganske så lenge. Den hjelper sikkert ikke for noe som helst, men det gjør jo ikke noe.
Skulle vært hos frisøren i dag. Jeg klippa meg helt kort for en uke siden, fordi jeg holder på å bli fleinskalla som en gammal mann, og i dag skulle en lærling ha øvd seg litt på dette topplokket. Men ho var blitt syk, dermed ingen fargeforandring likevel. Så jeg forblir grå en stund til. I litt forskjellige nyanser vel og merke. Om jeg da ikke slenger i en farge selv. For jeg har liggende litt av hvert her, i de fleste nyanser. Det er nesten litt skummelt egentlig. For om en har en skikkelig kjip dag kan jo hva som helst skje, i jakten på å få opp humøret litt.
Mandag, ny uke og nye muligheter. Si meg en ting, helt ærlig, er det noen av dere som virkelig synes livet som middelaldrende er greit?
Jeg må flire litt av innlegget i dag, du høres nesten ut som meg. Bare jeg har ok syn da. Men resten er ganske likt. De derre maskene som skal dras av etter en stund blir heller ikke stive i ansiktet mitt. Dog jeg har ikke brukt gull ennå, men resten av fargeskalaen tror jeg at jeg har vært innom. Livet som middelaldrende er greit på det punktet at en kun har seg selv nå, unger har flyttet ut så det er bare å nyte egentiden.
Gull er tydeligvis tingen, skjønner du! 🙂 Jeg tror egentlig jeg likte den tia da jeg hadde forholdsvis små unger best, da noen trengte meg og jeg følte meg viktig i andres liv. Har nok aldri hatt så mye behov for egentid. Kanskje derfor jeg sliter litt nå.
Så trasig med øynene – skjønner godt at det er slitsomt! Jeg har jo bare såvidt runda 50, men jeg føler meg tipptopp faktisk! – men det kan jo snu brått! Hmmm… god klem til deg <3
Får håpe det ikke snur! <3 Er sykt lenge siden jeg har følt meg tipp topp. Men noen dager innimellom er selvsagt bedre enn andre, selv om jevnt over synes jeg det stort sett er et slit.
Høres ikke helt bra ut de øynene dine. Og det er jo noe som gjør det ekstra slitsomt.
Livet som middelaldrende, vel….er vel ikke den beste tida sånn helsemessig, men ellers er det vel ok.
Hørte på en lydbok i dag, og der var det en ung/barn som snakket om en veldig gammel mann. Han var over 50, ja, nesten 60 år! 😀
Du kan tro jeg plutselig følte meg veldig gammel 😂
Sender en god klem, uten gullmaske 😉🙂❤
Nei, og de er jo bare en liten brøkdel av alt som ikke er bra! Det tar lissom aldri slutt. Jeg husker x’en min og jeg satt barnevakt for sønnen til søstera hans da jeg var sånn rundt 19-20. Ho og mannen var litt sånn boheme/hippieaktige, veldig kule synes jeg, til å være så gamle. Ho var 27 og han fem år eldre … 😀