Med coronaspøkelset hengende over oss går vi inn i ei ny helg. Det er merkelige tider. De få planene jeg hadde de kommende ukene er avlyst. Vi skulle vært ute og spist med Cognacklubben i morra, men det har vi trukket oss fra. I mitt hodet går en ikke ut 13 stykker på byen, samtidig som regjeringen ber oss holde oss mest mulig hjemme for oss selv …
Jeg kjenner dette tærer på både det ene og det andre. Litt irriterende å vite at så mange bare gir blaffen, mens noen av oss nesten ikke kan å gå på butikken en gang, uten å få dårlig samvittighet eller føle oss som kriminelle. Stort sett er det mannen som går på butikken her hos oss, og det har han gjort siden mars. Han må jo uansett på jobb og ut av huset.
Min hverdag er ikke så forandret. Det er mange år siden dagene var fylt med interessante ting og andre mennesker. Sånn er det å være kronisk syk. Det er egentlig ganske ensomt og ikke veldig spennende dette livet. Men det er det livet jeg har.
En kan saktens drømme om noe annet. Men i mitt tilfelle kommer det sannsynligvis aldri til å skje. De fleste av oss drømmer nok om å få hverdagen tilbake igjen i disse tider, og om vi skal få det til så tror jeg vi må ta det taket for felleskapet nå. Før det er for seint.
Drømmer er også temaet i spørsmålene til Elisa denne uka. De finner du her:
- Vad har du för återkommande dröm/drömmar?
Da mamma døde, for snart 30 år siden, hadde jeg i flere år mareritt om sykehuskorridorer lange som et vondt år. Hver gang jeg sovnet kom den drømmen. Der løp jeg for livet, med mamma i sykehussenga, for å redde henne fra noen i hvite frakker skulle ta ho fra oss. Den drømmen kommer fortsatt tilbake innimellom, men heldigvis ikke så ofte. - Vilken är din största dröm?
Jeg har mange, hva hadde vel livet vært uten drømmer? Enn så lenge er de til og med gratis! - Vilken är din största dröm som har gått i uppfyllelse?
Jeg drømte en gang om å være en del av en stor familie, og den drømmen har absolutt slått til. - Har du någon gång drömt något som slagit in?
Ikke som jeg kan huske. - Vad är din största mardröm?
Bortsett fra å miste noen av de jeg er glad i, så er det å bli så syk at jeg ikke kan klare meg selv.
God helg da! Her skinner sola fra skyfri himmel, Jonas og jeg har vært ute og gått i halvannen time, så starten på slutten av uka er det ikke noe å si på. Alt er litt lettere bare sola skinner, til og med det å drasse rundt på en fibrokropp!
Känner igen din situation! Har själv suttit i frivillig karantän sen mars och hos oss är det också maken som sköter handlandet och annat liknande, jag håller mig hemma och borta från andra människor. Man har nog alltid många drömmar som man hoppas ska slå in!
Det har vært noen rare måneder dette året, og nå ser det ut til at det skal vare ganske så lenge. Får bare gjøre det beste ut av det. Har jo ikke noe valg.
Det är verkligen underliga tider och julfirandet i år kommer inte att bli sig likt. Vi brukar vara en stor skara, av både släkt och andra som inte har någon släkt att fira jul med men i år kan inte alla komma. Jag hoppas vi får en massa solsken så att åtminstone solen kan försöka höja humöret mitt i eländet.
Jula ja … den ser ut til å bli annerledes for de fleste i år. Vi skulle uansett vært aleine, for alle våre fem barn med familier skal andre plasser dette året. Denne uka har vært våt og mørk her hos oss, håper også vi får noen fine vinterdager med sol. Og kanskje litt snø på julaften. 🙂
stor familj är trevligt. och en vill ju att de ska få ha hälsan vilket en ju också änskar för egen del. drömmer gör en väl hela livet
Godt å ha noe å drømme om. 🙂
Stor respekt för dina svar och jag sympatiserar med dem.
Ha en go weekend!
Tusen takk. 🙂 Og nå er det plutselig en ny weekend igjen.
bli gammal och inte klara sig själv skrämmer lite, jag fick också en fin familj med fyra barn och barnbarn ❤️
Vi er heldige. ❤️ Tenker ofte på de som ikke har noen familie rundt seg. Må være ganske trist.
Jeg tenker det er noe som heter psykisk helse også. Man kan ikke mure seg inne og knapt nok være ute. Det er et bredt spekter mellom å bare gi blaffen og sitte i sofaen å få dårlig samvittighet for å måtte lufte bikkja. Jeg velger å ha et liv. Hadde jeg måtte holde meg i ro og sitte inne helt siden i mars når dette startet, da kan jeg med hånda på hjertet si at da hadde ikke jeg levd i dag. Når en bor aleine så trenger man litt luft rundt seg til tider uten å få dårlig samvittighet for noe.
Du har veldig rett. Og jeg har ikke dårlig samvittighet når jeg lufte bikkja. Ikke enda! Men om jeg bare går til byen for å se andre folk, slik jeg gjorde før, så må jeg innrømme at jeg føler jeg gjør noe galt.