Oj! Det er allerede fredag – igjen! Synes just det var fredag jeg. Selv om dagene på en måte snegler seg av gårde, så går hele uka unna i ett jafs! Veldig merkelig. Jeg er jo fullt klar over at det der med at tiden går så fort har noe med alderen å gjøre. Og det siste året her har det gått sykt fort, så jeg er nok blitt tilnærmet steingammel i løpet av de siste par årene!

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Det er skummelt det! Kan huske mine foreldre synes tiden gikk så fort, og jeg kunne på ingen måte skjønne hva det snakket om. For mine dager, og år, tok en evighet å komme gjennom. Kanskje fordi en hele tiden higet etter noe annet, lengtet etter å bli voksen, få en utdannelse, bestemme sjøl, flytte og få egen familie …

Det der med å leve i nuet, det burde faktisk ha vært et eget fag på skolen.

Det var alltid noe der, langt fremme i tid, som var mer fristende enn nåtiden. Nå er det ikke slik lengre. Det er absolutt ikke noe fremover i tid som lokker og frister. For min del kjenner jeg veldig godt på at det beste i livet mitt nå er et tilbakelagt kapittel. Nå er det bare alderdommen å se frem til, og den vet jeg ikke helt om jeg gleder meg til akkurat. Spesielt ikke om helsekurven min går like stupbratt nedover som den har gjort de siste 5 årene. Men det var vel ikke det jeg hadde tenkt å skrive om nå. Så her kommer innleggets egentlige innhold …

Elisas spørsmål denne fredagen handler om hjelp. Og her kan du se mine svar:

1. När behövde du senast hjälp med något?
   I går. Da måtte jeg ha hjelp av drømmemannen for å få i hus et treningsapparat som jeg har kjøpt. Ikke det, jeg hadde sikkert klart det selv, om jeg ble helt nødt. Men nå er jeg jo i den heldige situasjonen at jeg har en mann da …
2. Inom vilket område är du den som hjälper andra?
   Jeg tror jeg er en hjelpsom person egentlig. skal mye til før jeg sier nei. Men de jeg hjelper mest er nok mine egne barn, og da med barnepass. Der er jeg flink!
3. Vad skulle gå bättre om du inte gjorde det själv?
   Tja. Alt går jo, om en bare må. Men jeg er helt sikker på at hagen min hadde sett hakket bedre ut om jeg hadde hatt en gartner!
4. Brukar du ta hjälp av dina grannar?
   Nei, jeg har aldri vært en slik som løper dørene ned hos naboene for å få hjelp. Ikke liker jeg å låne noe av noen andre heller.
5. Vad hjälpte du oftast till med hemma som liten?
   Vettu, det kunne jeg nok ha skrevet en hel bok om! Jeg er jo 57 år, og i den tiden jeg vokste opp tror jeg ungene hadde flere oppgaver i hverdagen enn nå. Vi hjalp mye til, ikke minst i trykkeriet som foreldrene våre drev i samme hus som vi bodde i. Så hos oss praktiserte de barnearbeid i stor stil! Men det jeg aller mest husker er at jeg pusset vinduene. Og det var nesten helt frivillig, for i blokka over gata var det en superkjekk, høy, mørk gutt som ofte var på besøk hos besteforeldrene sine. Det var en stund der at vinduene hos oss var blanke og skinnende til enhver tid. Og etter hvert pussa han også vinduene i andre etasje der de bodde. Det ble aldri noe mer enn en skikkelig alvorlig avstandsforelskelse, men jeg husker enda navnet hans.

Bildene i dag har ikke noe med dette å gjøre. Jeg følte bare for å se litt på noen feriebilder i disse tider, som vi aller er ganske stucked på hver vår plass. Dette er fra Symi i Hellas, ei fantastisk, sjarmerende, lita øy utenfor Rhodos. Jeg håper vi en gang i fremtiden kan reise igjen, og da vil jeg gjerne se mer av Hellas. Øyhopping kanskje. Eller hva som helst egentlig.

God helg fra meg til deg. 

ღ