Duekniben – fantastisk utsikt over byen vår

Vi gikk ut før 8 i dag morges. Det var ikke en gang blitt helt lyst. Så det der med at sommer- og vintertid ikke har noen påvirkning på meg var visst bare tull. Jeg har iallefall våkna mye tidligere enn jeg har pleid i det siste. Noe som resulterer i ei skikkelig sliten kjærring på kvelden. Men så fort jeg får lagt hodet på puta så starter hostinga. Typisk altså! Dermed sovner jeg ikke før klokka er henimot to, så nettene har vært særdeles korte for min del i det siste.

Det ble en litt lengre tur i dag morges. Sånn helt uten at det var planlagt. Hadde egentlig bare tenkt å gå rundt toppen av Tinnheia, den halvtimes turen vi pleier å ta på morrakvisten. Men så var det oppholdsvær og nesten sol, så da måtte jo det utnyttes for fullt. 

Jeg elsker å gå tur der jeg kan se ut over havet. Spesielt i soloppgangen, eller solnedgangen. 

Dette er badevannet på Duekniben. I gamle dager var dette et trykkbasseng for vannforsyningen til beboerne i Kristiansand. Duekniben er et boligområde/gate i Kristiansand, og i enden av denne gaten fortsetter en grusvei inn til badevannet og trapper videre opp til utsiktspunktet. 

Tett inntil badevannet, på motsatt side av Duekniben, finner du boligområdet Kobberveien. Her har jeg faktisk bodd i niende etasje i ei av de tre høyblokkene til jeg ble ca. to år. Da flytta vi til sentrum til det huset jeg kaller mitt barndomshjem. Dette ble igjen solgt da pappa, som var den av våre foreldre som levde lengst, døde for 16 år siden.

Min mellomste datter bor i dag i et av rekkehusene i Kobberveien. Og jeg har flere venninner som er vokst opp her. Rundt boligområdet og i skogholtet bak blokkene er det de siste årene blitt veldig flott ryddet og opparbeidet med koselige turstier. Så beboerne her kan bare trø ut av inngangsdøra si så er de midt i naturen, samtidig som det bare er snaue 20 minutter å gå til sentrum.

Det er ikke akkurat verdens høyeste topp dette. Men den kan til gjengjeld lokke med byens beste utsikt over Kristiansand sentrum, Odderøya og Byfjorden. Ikke så galt å bli belønnet med dette etter en så lite strabasiøs tur! Selve utsiktspunktet ble etablert av Christianssands Byselskab i 1929. Årstallet står også på vimpelen, som jeg altså ikke tok bilde av denne ganga.

Slik starta altså min dag. Stort bedre kan det vel nesten ikke bli. Håper du også har hatt en fin start på slutten av oktober. Og om du bor i nærheten, og enda ikke har vært på Duekniben bør du virkelig ta deg en tur dit snart. Gjerne rett før sola står opp. Jeg gikk fra toppen av Tinnheia, siden det er der vi bor. Men du kan også kjøre opp bakkene via Bellevue til Duekniben, helt til topps til du kommer til bommen, og gå inn der. Eller parkere bilen på gjesteparkeringen i Kobberveien og ta turen inn bak rekkehusene. Da blir det så kort å gå at det nesten ikke kan kalles en tur en gang. Så sleng på deg turskoene og kom deg ut! Du vil garantert ikke angre.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Rusletur i nærområdet

Selv om vi bor tålig sentralt er det stille som i grava her. Absolutt ikke noe bråk fra trafikk som suser forbi. Det er som å bo langt ut på landet. Nå bor vi i en veistubb hvor det ikke er noen gjennomgangstrafikk. De fleste som kjører inn her er folk som bor her eller skal besøke noen. Hovedveien, der bussen går ligger et steinkast eller tre fra huset vårt. Merkelig nok er det lite vi hører derfra også. Sånn sett kunne vi ikke hatt bedre beliggenhet. Om vi da ikke kunne bytta ut nabohuset med sjøen og hatt brygge med direkte tilgang til båten fra enden av gressplenen. 

Det er et byggefelt fra begynnelsen av 60-tallet dette. Med forholdsvis store eneboliger på store tomter. Lite gjennomtrekk i husene. Og enda jeg har bodd her i snart 20 år har jeg svært lite kontakt med naboene. Her passer de fleste på seg og sitt, og så blander de seg ikke noe særlig opp i hva naboen driver med. Og det er helt ok.

Femten minutters gange fra huset har vi et badevann. Ikke for meg da, som absolutt foretrekker sjøen. Men på den ene siden fins det ei lita strand og ei flytebrygge. Det er også et veldig flott turområde rundt dette vannet. Og vil du gå langt tror jeg nesten du kan gå i det uendelige herfra uten å krysse trafikkert vei. En perfekt plass å bo for folk med hund altså, eller andre grunner en måtte ha for å tusle rundt i skogen.

Det er ikke veldig ofte jeg treffer andre på disse turene. Men det er bare et års tid siden det ble merka ei blå turløype inne i skogen her, så det kan jo være trafikken av turlystne mennesker tar seg opp litt etterhvert. Det er sikkert ikke alle som har lyst til å gå rundt på måfå i skogen om de ikke er kjent. Slik jeg til tider gjør. Men akkurat i denne skogen er jeg såpass kjent nå, at jeg like gjerne tar en tur etter mørkets frembrudd som i dagslys. 

I skogen vår finnes stier for en hver smak. Jeg foretrekker jo en god gammeldags skogssti, uten at den nødvendigvis må være planert og gruset. Men noen dager er det helt ok å bare ta den letteste veien. Innrette turen etter dagsformen.

I det siste har jeg starta dagen med en tur rundt hovedveien her. Det tar en halv time, i sånn passe fart. Jeg går uansett form, for en halv time overlever en nok uansett. Selv om det ikke helt kjennes slik ut der og da. Og noen dager har dette blitt den eneste turen for min del, andre dager er det bare en liten oppvarming for dagens hovedtur.

Jeg har en liten konkurranse på gang. Med meg selv, og samboeren til min søster, uten at han vet noe om det. For jeg vil ikke ligge under han på FitBit’en. Jeg liker meg absolutt best på toppen og har virkelig gått inn for å holde meg der i det siste. Det er nesten blitt en besettelse, for om jeg ser at han plutselig har gått forbi meg i løpet av ettermiddagen MÅ jeg bare ta en ekstra liten tur, om det så bare er for å komme 8-10 skritt forbi han… sykt eller? Tja, jeg får i det minste beveget meg litt mer enn jeg har gjort i det siste. Det er som å ha fått litt ekstra drahjelp, uten at han som hjelper gjør noe som helst.

Bildene her er fra turene i går og i forgårs. I dag morges fikk jeg med meg drømmemannen rundt toppen. Utrolig nok. Formen hans er fin etter operasjonen i armen. Fingrene er litt numne og han føler seg litt handikappet, men det gikk over all forventning. Får håpe det fortsetter sånn, og at plagene hans forsvinner når det er gått en stund. Venstrearmen skal han ta om tre måneders tid.

Da ønsker jeg deg som kikker innom en riktig god onsdag. Her har vi nesten blå himmel og sol i dag. Utrolig deilig, bortsett fra at alle vinduene skriker etter å bli vasket … jeg får bare gjøre som om jeg ikke hører det. Skylder bare på tinnitusen.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Kristiansand museum

Vest-Agder museet består av ni spennende besøksmål. På fredag var jeg innom to av dem. Det var første gang jeg var ute på tur etter at hunden måtte avlives, og jeg var så sløv at jeg satte meg i min bittelille Smart og kjørte hit .. istedenfor å gå slik jeg gjorde da Zenta var med.

Dårlig med trim på kjærringa for tia altså. Og det merkes. Både på humøret og vekta. Det sistnevnte der virker igjen inn på humøret .. så da snakker vi vel om en litt ond sirkel muligens?

Blir vel litt overkill dette. Iallefall for dere som følger meg på Facebook og Instagram. Men, men .. jeg blir ikke fornærmet om du bare lusker ut igjen. ;o)

Jeg startet på Gimle gård. Denne fantastiske plassen som er like fin uansett hvilken årstid vi er i. Her jeg tok tidenes brudebilder, som jeg er sykt stolt av enda, flere år etter. Men skal ikke ta på meg all æren for det, for paret jeg fotograferte var bare så skjønne og naturlige, så hele seansen var bare en fryd. Til tross for våkenetter og prestasjonsangst lang tid i forveien.

Etter en stund forflyttet jeg og bilen min oss til Kristiansand museum. Er noen år siden sist jeg var her og ble en smule sjokkert over det dårlige vedlikeholdet. Var litt slumfølelse over husene, litt sånn fatteslig nabolag; her må du ikke gå aleine etter at det er blitt mørkt. Jaja, heldigvis ikke mitt problem. Jeg har nok med mitt eget hus igrunnen.

En bakgård fra forrige århundre, og vel så det. Fikk litt flashback da jeg vandret rundt her inne. Til gode barndomsminner og spennende opplevelser ved det å vokse opp midt i byen. I den tia da vi ble advart mot å dra til omkringliggende strøk, Tinnheia og Slettheia var verstingene. For der bodde det bare skumle mennesker, utlendinger og ungdom som var havnet på skråplanet. Det rare er at de ble advart om akkurat det samme, men da handlet det om ungene som vokste opp i sentrum.

Jaggu rakk jeg ikke en tur innom Setesdalen også. :o)) Så denne dagen blir skikkelig innholdsrik. Sånn er det når en skal rekke alt på en gang. Det var nemlig ikke slutt med dette. For etterpå var jeg hos frisøren, og på kvelden var drømmemannen og jeg både på kino og ute og spiste. Det var jaggu på tide vi tok en date nå, for så mye som jeg har jobbet kvelder og helger i det siste så har vi jo nesten ikke sett hverandre. 

Husene er jo hentet fra bybildet der jeg vokste opp. I den tia var det kålrabistein på fortauet, nesten ikke biler og masse unger ute i gatene. Men det er lenge, lenge siden det ..

God plass i sola. Var muttens aleine her i dag, bortsett fra en eldre dame som sykla gjennom.

Ganske velfrisert. :o) Hus med pannelugg ..

Fredagens bilde. Dette er det jeg ble mest fornøyd med. :o) Takk for følget forresten, om du klarte å holde deg her inne helt til nå.

Med lårhalsen som innsats ..

I dag var jeg flink og hadde vekkeklokka på 7. Selv om jeg ikke skulle noe. Siden yr-appen meldte sol fra morra’n tok jeg med bikkja og fotoapparatet og la ivei en god halvtime før soloppgang. Men det ble ikke helt som forventet. For sola slapp ikke gjennom skyene, så den fantastiske soloppgangen jeg hadde tenkt å forevige ble det ikke noe av.

Litt for seint ute var vi også. Til å få med oss en folketom, julepyntet by. For her var det den ene vareleveringa etter den andre, og lastebiler og trailere over alt. Og sånt kan en jo ikke ha med på bildene! 

Dermed ble det en bryggesleng istedenfor. Her ser du Restaurant Sjøhuset til venstre i bildet.

Veldig tomt i båthavna ..

.. men mer kamp om plassen oppå bryggene.

Broa som dere har sett opptil flere ganger nå. Denne ganga prydet med tre måker.

Bystranda i desember. Kanskje ikke fullt så forlokkende som i juli ..

Otra. Mens vi går oppover langs elvebredden lysner det litt. 

Noen går for å ha båten ute hele året. Sånn i tilfelle det dukker opp en smeigedag ..

Fargerikt. Da jeg var liten var alle husene her grå .. Ikke så langt fra der jeg vokste opp dette. Hadde tenkt å svippe innom min barndoms gate og ta et bilde av barndomshjemmet mitt. Men der hadde de stengt og gravd opp hele kvartalet så det var ikke så mye å vise frem.

Så tilbake til overskriften. Det var skikkelig islagt i dag. Og vi var tydeligvis ute av døra før noen hadde tenkt på å strø. Iallefall ikke andre plasser enn på sykkelstiene på vei inn mot byen. Så ille var det på veien her oppe på toppen som vi bor at jeg nok ikke hadde kjørt noen plass med konebilen i dag, iallefall ikke på litt for gamle helårsdekk, som er det eneste jeg har til den.

Piggene lå selvsagt igjen hjemme. Piggene til å feste på skotøyet altså. For såååå gammal er jeg jo ikke blitt at jeg trenger sånt! Eeeeeh .. det var tilfeller da jeg ønska at de satt under skosålene istedefor å ligge i skuffa i dag. Må bare innrømme det. Så kanskje neste gang?

Det gikk greit. Vi fikk en laaaang tur på 1,2 mil, og selv om farten ikke var så voldsom så fikk vi da både luft og trim. Kjennes ut som om jeg har brukt mange muskler i dag som jeg ikke visste jeg hadde! Sikkert fordi en blir litt anspent av å gå på islagte underlag. Uten pigger. :o)

Det er helg – igjen! Merkelig at uka kan fly så fort, når dagene føles dritlange. Snart er det julaften, jeg har ikke bakt, og har heller ikke tenkt å bake ei eneste lita julekake. Til tross for at vi skal ha huset fullt på selveste julekvelden. Betyr det at jeg er litt uansvarlig og ikke så voksen som jeg burde være? Eller er jeg rett og slett litt tøff som står imot presset som tyter inn fra alle kanter? For det har jo iallefall ikke noe med tidsklemma å gjøre i år. Jeg har aldri hatt så mye tid til overs i hele mitt liv! Men jeg gidder ikke bare i bøtte og lass for at jeg skal ha noen å trøkke i trynet etter nyttår. For det er jo nettopp det som skjer med de julekakene. Jeg spiser dem. Aleine. Og jeg elsker det .. 

God helg fra en heller regnfull plass på Sørlandet.

Torsdagens topptur

Jegersberg, et flott turterreng ikke langt fra sentrum. Her har jeg mange barndomsminner fra somrene da vi var små. Var ofte her og badet sammen med mamma og pappa. Men litt er jo skjedd siden den gang. Både med hensyn til stier og fremkommelighet. En skogssti er jo ikke lengre bare et litt nedtråkket område der det har gått mange mennesker på samme plass. Nope. Nå skal det helst være breie grusveier. Sikkert noen som liker det også, men jeg gjør ikke, selv om jeg forstår at det skal være litt fremkommelig for folk i rullestol og med barnevogn. Det er vel derfor det ser ut som det gjør.

Da vi gikk var det sol og blå himmel. Fantastisk! Så jeg valgte å gå til Den omvendte båt for endelig å få sett hvordan det ser ut der i klarvær. Det gikk ikke som planlagt. Da vi var på toppen velta tåka inn over oss. Merkelig. Men det var ganske forbigående, så jeg slapp og vase rundt midt inni tåkehavet på vei nedover igjen. 

Laaaangt uti der ligger hytta vår og venter på sommeren. Derfra ser dette fjellet ut som kjølen på en båt, om du har litt god fantasi da, mulig det er der navnet kommer fra? Den omvendte båt, 234 moh, og ei litt svett kjærring, 170 cm på strømpelesten.

Bare et drøyt steinkast bortforbi var det nok et utsiktspunkt. Ble tipsa om det av en kollega tidligere i år, mens jeg enda hadde sånne. Her tror jeg aldri jeg har vært tidligere. Men kunne jo lite godt få det også med meg når jeg først var i området.

Otra – både ut mot munningen og havet, og innover i landet. Må være et fantastisk syn når himmelen er blå!

Flott turterreng litt oppi høyda! Nesten som å være på fjellet.

.. og nå regner det, igjen! Fikk iallefall utnytta det fine været. Rett over 9 km i dag. Og om en god time skal jeg i svømmehallen med eldste barnebarnet og mora hennes. Fatter ikke helt hvorfor jeg sa ja til det, jeg som hater badebasseng og felles garderober ..

Ønsker deg en fin kveld. :o)

Et lite glimt fra onsdagen

 

Hei der ute. :o) Akkurat nå sover du sannsynligvis, men siden jeg har litt lakenskrekk for tia så fant jeg ut at jeg kunne prøve å skrive et aldri så lite blogginnlegg igjen. For det begynner jo å bli en stund siden. Merkelig egentlig. Sist jeg hadde det litt på denne måten så skreiv og skreiv jeg. Fingrene bare løp over tastene og egentlig var de jo både morsomme og gode mange av de blogginnleggene som ble til da. Nå derimot har jeg ikke lyst til å skrive noe som helst. Det er kaos i tankene, men sykt vanskelig å få ned ordene. Og kanskje er det like greit, både for deg og meg.

Jeg prøver å komme meg ut litt hver dag. Men det er mer et slit enn det er oppløftende. Jeg får ingen overskudd av turene, blir bare sykt trøtt. Hadde det bare resultert i at jeg fikk sove godt og lenge, gjerne gjennom ei heil natt sånn innimellom, så hadde jo det vært fantastisk greit. Men det er visst ikke sånn det funker .. dermed har den mila jeg skulle gå tre ganger i uka blitt både kortere og sjeldnere. Men jeg kommer nok snart tilbake igjen skal du se. Må bare komme meg litt opp fra dette hullet jeg har satt meg fast i.

Det regner og er skikkelig høst her. Men ikke engang det bryr jeg meg så mye som som før. Værsyk. Det har jeg jo alltid vært. Men akkurat nå er været en liten filleting som overhodet ikke betyr en dritt. Og det selv om langtidsvarselet ser ut som selveste syndefloden her på Sørlandet. 

I dag hadde jeg en plan om å få gått den mila – og vel så det. Så jeg satt avgårde på formiddagen, i duskregn. Jeg hadde et mål, hadde pakka inn kameraet og var sykt klar for å ta denne turen. Eller, vet ikke helt om jeg tenkte så mye på noe som helst, jeg bare gikk. Men kameraet ble liggende innpakket i plastposen i sekken og bildene ble bare knipsa i full fart med mobilen .. før himmelen åpnet seg og jeg og bikkja fikk skyss helt hjem av dattera som helt tilfeldig kom kjørende forbi da ho var ferdig på skolen. 

Resultatet av en litt halvhjerta fotografering ser du over. Bildene er fra Gimle Gård som er en del av Vest-Agder Museet. Jeg har egentlig bare vært her to ganger tidligere i mitt liv. Og begge gangene har jeg lekt fotograf for noen lykkelige nygifte og var så full av prestasjonsangst at jeg ikke fikk med meg hvor flott plassen egentlig er.

Ønsker deg en fin torsdag! Hva enn du måtte fylle den med. 

Onsdagens topptur – Den omvendte båt

225 meter over havet, med fri utstikt helt til Randesund og hytta – og vi så ikke en dritt!
Sånn kan det gå når en velger feil dag å bestige toppen på!
Eller så var det yr som ombestemte seg i siste liten, noe gikk iallefall galt.

Turen var grei den, selv om det var regn i lufta og tykk tåke.
Vi gikk inn fra Jegersberg,
og etterpå viste SportsTrackeren min
at vi hadde gått 8,31 km på nesten to timer.

Fra tidligere mener jeg å huske at dette var en laaaaang og slitsom tur. Jeg tok feil.
Og jeg var altså ikke et lite barn sist jeg var her, selv om det er ganske lenge siden.
Men nå er det jo skrekkelig lenge siden jeg var et barn også da.
Vil helst slippe å tenke på det ..

Våkna til en grå og regnfull dag i dag også.
Men det skal visst lysne, etterhvert. Noe det egentlig skulle i går også ..
Trenger forsåvidt ikke bli så skrekelig fint vær for min del, jeg skal jo på jobb.
Og etterpå skal vi ha nok en spinningtime. Om været da er helt knall så blir det veldig feil.
Føles dustete å gå inn for å trene når sola skinner, fuglene kvitrer
og vi har alle de flotte turmulighetene rett utenfor stuedøra.

Men spinning blir en helt annen type trening.
Jeg blir ikke så utkjørt av å sykle langs sykkelstiene/veien her.
Men det kan jo ha noe med at en er ute blant folk og ikke tør ta’n helt ut?
For eksempel at jeg går opp Tinnheiabakken istedenfor å prøve å trø helt til topps.
Ikke så kult å være lilla i toppen og nesten ikke ha pust igjen når det er masse folk rundt.
I spinningsalen er det til dels dempet belysning og alle har nok med seg selv.
Dessuten er det faktisk gøyere enn å bare sykle,
så vi får gruble litt på dette i løpet av ferien tenker jeg: om vi skal
melde oss inn på et treningsstudio igjen og dra denne nye livsstilen enda et hakk
nærmere noe som likner på skikkelig trening.

God torsdag til deg som kikker innom.
:o)

Dagens topptur – Gråmannen

Ikke så fint vær her i dag, men ut en tur måtte vi jo uansett. Jeg bestemte oss i går, det går liksom litt lettere når vi avtaler på forhånd. Drømmemannen er ikke så flink til å ta ting på sparket. Tror det har noe med alderen å gjøre, han nærmer seg jo 50 han også, eller iallefall 49. Jeg har endelig innsett at han til tider kan være litt treig i avtrekket, men om det gjøres på riktig måte så blir han ikke så vanskelig å få med.

Lang tur i dag. Bratt og ulendt terreng. Men vi dro avgårde så fort jeg var ferdig på jobb. Bare hjem og skifte til noe litt mer sporty, fylle vannflaska og så ut med oss. Uten middagsmaten skvalpende i magen var iallefall jeg ganske sugen på litt frisk luft etter å ha sittet inne på jobb siden halv ni på morrakvisten.

Jeg liker meg godt ute i marka. Men til tross for at vi var en veldig aktiv familie da ungene var små (for ikke å snakke om da jeg var barn selv), er jeg skremmende lite kjent i skogen rundt Kristiansand. Noe jeg virkelig har skjønt de siste to månedene. Jeg har jo ikke akkurat en velutviklet stedssans og har aldri brydd meg så mye om hvor vi gikk og sånn. Jeg bare dilta etter mannen. Det viktigste var jo at vi kom oss ut. Grilla pølser på bålet, stekte pannekaker av medbragt røre på halvannenliters brusflasker. Dro ungene med fra før de kunne gå. Tror faktisk de fikk en aldri så liten overdose alle tre, for det ble liksom ikke noen utpregede friluftsmennesker av noen av dem ..

Turen startet hjemmenfra. Skal vi på tur, så skal vi på tur. Ikke noen snarveier her i gården! Dermed ble det godt over mila i dag også. Det gikk ikke spesielt fort, så vi var ikke hjemme før godt og vel to og en halv time seinere. Neste gang vi skal gå i de traktene blir det en lengre tur, men da kjører vi inn til der stien starter, tenker jeg. Ble litt mye på asfalt i dag. Og det er jo ikke så gunstig for undersåttene mine.

Kjærringa på toppen! I nyinnkjøpte tights fra Gdansk. Og eldgammel Craft-jakke som jeg fikk på jobb et år i forbindelse med “sykle til jobben-aksjonen”. Sko med hull i tåa, fordi jeg snubla i en pinne på en av de andre turene våre for ikke så lenge siden. Kjipt. Spesielt når skoene er gode og nokså nye også. Jaja, det var dagens outfit. Imponerende sporty, ikke sant?

På vei nedover igjen gikk vi forbi ei jettegryte. Eller Jettegryta, for det fins vel ikke så alt for mange av dem her i de sørlandske skoger. Den er ikke så stor, men likefullt ei vaskeekte jettegryte.

Det var den turen. Det føles ganske deilig når en kommer hjem igjen. Og egentlig var det ikke så verst mens det sto på heller i dag. Dette var en god dag, så jeg lå i teten og dro drømmemannen gjennom løypa. Godt vi kan bytte på det. Og veldig godt at det ikke alltid er meg som kommer hesblesende etter som den digre flodhesten. Jeg kjenner det er lettere å gå ei mil nå enn det var for noen uker siden. Fremgang, den følelsen er god å kjenne litt på. Men jaggu har jeg strevd for det også! Noe jeg må fortsette å gjøre, for det er laaaangt igjen til der jeg har lyst til å være.

To stykker hjemmelaget pizza og noen moreller var kveldskosen i dag. Eller middagen da. Vel fortjent etter en slik tur. :o) Nå er det natta for meg. Sees i morra. ;o)

Dagens tur – Kvislevann

Kvislevann ligger i Songdalen kommune.
For å komme hit tok jeg Den Gamle Postveien via Suldalen over Groheia.
Dette er en veldig fin tur, som egner seg for de aller fleste,
til og med på sykkel kan du ferdes her.

Fra Suldalen i Kristiansand til Farvannet i Songdalen
går veien slik den ble bygget i 1790-årene.

Ni kilometer bilfritt turterreng i naturskjønne omgivelser.
Siden jeg går hjemmenfra og må tilbake til utgangspunktet ble løypa litt lengre.
Jeg snudde ved Kvislevann og gikk tilnærmet samme vei tilbake.
Alternativet hadde vært å gå langs E 39,
men det er jo ikke fullt så koselig.

Selvfølgelig måtte det jo regne i dag også.
Til tider ganske tett. Så vi var nok ikke noe vakkert syn,
verken jeg eller bikkja, da turen var over.

13 km ble det, på to timer. 6,5 km i snitt.
Så jeg hadde god fart, innimellom jogga jeg litt – tro det eller ei!
Men det var speselt i nedoverbakkene da ..
Er godt fornøyd med dagens tur, og håper bare kneet også klarte bragden
uten at det blir for problematisk i ettertid. Enn så lenge funker det greit!
Og akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg ikke hørte på legen
som kun anbefalte korte, rolige turer på en halvtimes tid.
Det hadde jo vært like ille som å bare spise fem chipsflak fra en helt nyåpna pose!!
Altså: En kan egentlig like godt la vær!

Nå er det snart jobb på meg.
Og i dag skal jeg rett og slett skeie ut med en salat til kvelds.
Jeg er gått tom for NOKA-barer,
og middag rekker jeg ikke før jeg skal gå.

Søndagstur, rett under mila

Jaggu ble det ikke en liten skogstur i formiddag også. Samme sted som resten av uka. Eller, vi gikk iallefall opp på samme plass. ;o) Fantastisk vær, sol og veldig varmt. Det er rett og slett sommer her hos oss i dag.

Bikkja var varm, kjærringa var varm. Så den med mest pels på benytta sjansen til å dukke seg i ethvert vannhull. Det være seg ei tjønn eller et gjørmehull.

Det florerte av pollen, øynene rant og nesa var tett. Dermed måtte jeg puste med munnen, og jeg slukte minst ei flue på veien. Den satt seg i halsen, så dermed holdt jeg på å hoste meg ihjel også! Melkesyra i beina ville ikke gi seg. Normalt går der over bare vi har klatra opp den første laaaange bakken. Da vi hadde en god halvtime igjen så ble alt bare enda verre. Jeg var kvalm og svimmel, og livredd for at jeg bare skulle besvime dypt inni skogen den grønne. For det hadde jo væt litt for jævelig. Drømmemannen kunne jo ikke akkurat bært meg ut av jungelen heller. Vel, kom meg hjem, og har vært dårlig siden. Ikke en fin tur altså, men trim ble det jo! Mens jeg har ligget på sofaen i halvsvima har drømmemannen funnet ei ny løype for neste tur. Så neida, jeg gir ikke opp. Arkiverer bare denne turen som en litt klein en, og prøver å glemme hele greia.

Ikke visste jeg at vi hadde så mange flotte vann rett i nærheten ..
Dette var mens turen enda føltes grei.

Kjekt med kart. Iallefall om vi kan finne ut hvor vi befinner oss på den papirbiten.
Greiere med sportsappen, for da viser den jo ei pil der vi står.

Veldig kupert og varierende terreng. Og til tider ufattelig slitsomt. Men neste gang blir det sikkert mye bedre igjen. ;o) Mulig jeg bare hadde litt for lite drivstoff, tom tank, iallefall for lite til en såpass lang tur som dette.

#utpåtur #bymarka #kristiansand #trim #litt lettere #søndagstur #inærheten #april