Vi rakk det, men …

Heisann. Denne natta ble ikke den beste i historien. Var i syforening i går, og det var kjempekoselig. Såpass at timene bare fløy avgårde. Plutselig var klokka over 22.30 og da skulle alle hjem De jobber vettu, og må opp tidlig. Kjenner jeg får et lite stikk av misunnelse når de sier de skal på jobb … tidlig på jobb. Jeg skulle gitt hva som helst for å måtte stå opp og gått på jobb jeg. Men likevel går ikke det. Det nytter tydeligvis ikke med aldri så mye lyst, når ikke resten av kroppen hører etter.

Jeg sov bare fire timer. Hvorfor vet jeg ikke. Eller, jeg hoster og hoster når jeg får lagt meg. Igjen. Så det var nok litt av grunnen. Resten var vel fordi jeg fikk så mye å tenke på. Ting som det ikke nytter å tenke på, som bare gjør meg deprimert og lei, og får meg til å se ganske mørkt på tilværelsen. Teite ting å ta frem midt på natta.

Tidlig opp, tidlig ut. Det er jo fordelen med å sove lite. Jeg har jo innarbeidet meg den vanen nå. At uansett form skal jeg karre meg ut en tur med Jonas når jeg har kommet meg ut av senga, pussa tennene og fått på meg noen klær. Før jeg tillater meg å kjenne etter, før jeg gjør noe som helst annet. Og vi skal gå minst rundt toppen her vi bor, ei lita runde på snaut 3 kilometer, helt uten bakker. Og det har jeg klart siden jeg bestemte meg i september en gang. Det er noe dager det bare blir den turen, og da prøver jeg å være fornøyd med det. Noe som er skikkelig vanskelig. Men en liten tur er bedre enn ingen tur … ikke sant?

Det var meldt overskyet, men ute så himmelen alt annet enn overskyet ut. Så jeg fant ut at vi skulle få med oss soloppgangen fra Dueknipen igjen. Og da måtte vi gi litt på, både nedover bakkene herfra og oppover bakkene til utsiktspunktet. Verken Jonas eller meg er noen racere, det er løgn om jeg påstår det. Men jeg kan i det minste få opp farta litt, om jeg setter all min kraft og viljestyrke til. Og merkelig nok har jeg vanvittig mye viljestyrke å ta av når det gjelder å gå tur. Det har ikke bikkja. Han vil snuse og tisse og snuse enda litt mer. Veldig bedagelig og rolig anlagt type dette her ser du. Dermed ble det en tung tur på meg, først kjærringa på 100 og så 80 kilo bikkje på slep.

Rett under toppen så himmelen slik ut. Jippi! Vi rakk det. En spurt opp trappene, og vi lå seks minutter før skjema. God tid altså. Tid til å få igjen pusten, for ikke å snakke om synet, for foran øynene danset det akkurat da masse bittesmå sorte prikker … egentlig var jeg både svimmel og kvalm. Men vi rakk det! Det var det viktigste av alt akkurat der og da.

Jonas i soloppgang. Eller rett før da. Men vettu hva som skjedde? Noen dro ned rullegardinen. Altså ikke foran mine øyne, men uti horisonten der. Akkurat da klokka ble 9.08, som var annonsert tid for soloppgangen i dag, så smokk – der forsvant den rosa stripa, og det var det! Er det mulig? Det begynte til og med å sludde litt et øyeblikk.

Snurt kjærring i mangel på soloppgang. Ja altså … jeg skulle gjerne ha kverka noen akkurat der og da. Men heldigvis var det bare oss der oppe på toppen. Tenk alle de kalorier jeg brukte for å komme dit på tia, og så går jeg glipp av hele hærligheten.

Du har sikkert skjønt det allerede. Jeg er litt i overkant interessert i fenomenet soloppgang og solnedgang. Til de grader hekta, vil nok drømmemannen si. Der han hoderystende ser på at jeg bare frem med kamra eller mobilen hver eneste kveld når vi befinner oss på hytta. Litt sykelig muligens. Men det er jo bare så flott! Og aldri helt likt. Og om du ikke er der akkurat da, så er du jo faktisk for sein. For jaggu forsvinner de fine fargene uhyggelig fort igjen.

Det var min start på dagen. Egentlig ikke så verst, tross alt. Hvordan har du det?

 marit

20 kommentarer
    1. Kjenner til det med tankekjør på natta. Lite produktivt.
      Flott bilde av flott soloppgang.
      Men du, jogge… det gjør vida ikke! Soloppgang eller ikke

    2. skulle vært så flink jeg også,jeg står opp før 8 ,men setter meg godt til rette i gostolen og ser noen favorittprogrammer fra til 11 før jeg går ut,kan sette på vaskemaskina og brødeig mellom reklameinnslagene,så jeg sitter ikke helt stukk da,men jeg går ikke ut før etter 11,bare det vårast litt mer skal eg bli flinkere hi hi .
      Du fikk iallefall en fin tur og flotte bilder,liker soloppganger og nedganger jeg også,men det er lite av dem fra her jeg bor da,iallefall fra heimen vår

      1. Du vet, jeg trenger ikke kaffi. Så da er det sikkert bedre å komme i gang uten å sette seg ned først. 😉 Du er jo sinnsykt produktiv da. Kan dessverre ikke si det samme om meg.

    3. Det er litt rart det der, jeg er ofte oppe med kamera når det er noe fint på himmelen. Er litt fasinert av månen også jeg. Men det er ikke så enkelt å få til knallfine bilder, en har jo gjerne bare minutter før det er et helt annet lys om noe lys i det heletatt. Synes du fikk skikkelig flott bilde av Jonas da. Skal være fornøyd med det!

      1. Takk, takk. Månen har jeg også forsøkt meg på. Men uten hell. Og så skrekkelig god tålmodighet har jeg ikke. Så jeg har gitt opp den der for lenge siden.

    4. Du er flink sol kommer deg ut tidlig på morran hver dag!
      Og soloppgangen du fikk med vår jo flott! Stilig det bilde av hunden og de fine fargene. 🙂
      Jeg er også litt tullete når det gjelder sol opp og ned. Var ikke hvor mange bilder jeg har tatt av utsikter fra stuevinduet i Huset ved sjøen 😉
      Og de er jo aldri helt like…som jeg sitter til min drømmemann 🙂
      Ønsker deg en fin dag!

      1. Takk. Ja har kommet inn i en god vane nå. Må bare passe på sånn at det ikke glir ut igjen. Jeg skulle definitivt ha bodd med utsikt over soloppgangen eller -nedgangen. Er sikker på at jeg hadde blitt mye lykkeligere av det! 😀

    5. Det var jo flotte bilder da 😊
      Du er superflink som klarer å karre deg ut om morgenen. Her blir det ikke gjort. Jeg har nok med å komme meg på jobb to dager i uka. Og der er det trim for hele uka. 11000 skritt på jobb i går.
      Pluss løfting , lemping og klatring. Rekker ikke opp til de øverste hyllene i butikken . Og da blir det opp og ned på bruskasser. Balanserende på brett med syltetøyglass og alt mulig annet.
      I dag har jeg fri. Skulle vært med mannen på en time på sykehuset. Men jeg ble heller hjemme og har bikkja her. Han er så umulig til å bite på ting at nå har jeg bindt han til sofaen. Nå skal både han og jeg ta oss en lur.
      Ha en fortsatt fin dag flinkis😊

      1. Jeg jobber jo ikke lengre. Hadde nok ikke orka å gå ut så mye om jeg gjorde det … Jeg har nesten alltid hatt en særdeles stillesittende jobb, så jeg er vant til å gå på fritia. Noe må en jo bevege seg. Du får jo masse “gratis” når du må gå så mye på jobben. Bortsett fra frisk luft da. Håper det gikk greit med mannen på sykehuset.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg