Hei på deg. Etter å ha sovet mer eller mindre sammenhengende i halvannet døgn, så er formen oppadgående igjen her. Og da må en jo få gjort noe fort som fy! Ikke sant? Kan jo ikke føle seg sånn tålig oppegående og bare sitte hjemme i stua …

Dermed tusla Jonas og jeg til byen. Det er kommet litt snø i natt, og her oppe på toppen var det ganske så fint da vi gikk. Sånn at det henger i trærne vettu. Men jo lengre nedover bakken mot sentrum vi kom jo mer sørpe ble det jo. Vet ikke helt hva jeg hadde forventa, men jaffal ikke dette. I Gågata er det jo varme, så der smelter snøen så fort den lander. Ellers var der grå sørpe i veien og på fortauene. Typisk sørlandsk.

Nede ved sjøen derimot, var det litt hvitt. Så vi tok ei runde rundt fiskebrygga før vi dro hjemover igjen. Der var det bare oss. Merkelig å tenke på, her er det stu fullt hele sommeren. Det yrer av båter og folk, og en må stå i evigheter og vente på ledig bord om en har tenkt å ta ei pils eller en matbit.

Ti tusen skritt og 7,48 kilometer ble det. Men siden jeg ikke beveget meg noe særlig i går, så ligger jeg laaaaangt bak på lista på FitBiten. Selv om jeg fortsatt har nesten ti tusen i snitt pr. dag. Det er uhyggelig så fort en ramler nedover der! Etter å ha blitt venner med noen i generasjonen etter oss, så er det ikke fullt så gøy lengre heller. Jeg topper lissom ikke lista på samme måte som før. Det er ikke bare søster og svoger som ligger og kniver om førsteplassen sammen med meg. De unge har fått fast plass i teten. Faktisk synes jeg det er såpass ille at jeg lurer på å slette de igjen. Burde jo ha skjønt det, og holdt meg til de i samme aldersgruppe i det minste. Men tenkte ikke over det akkurat da de ble lagt til. Jeg har sikkert følt meg usannsynlig sprek et lite øyeblikk akkurat den dagen. Men SÅ sprek var jeg visst ikke …

Det er mye oppmerksomhet å få når en labber rundt i byen med en hund som Jonas. Litt vel mye for min del. Men det er litt gøy også da. Må innrømme det. Spesielt når andre, mindre hunder holder på å gneldre seg ihjel når de ser han, og han såvidt gidder å se deres vei. Han bryr seg sjeldent om andre hunder. Men innimellom er det tydeligvis en og annen som er litt vel tøff eller noe. Vi merker ikke forskjell. Men det gjør han! Mulig den andre går med hodet eller halen litt for høyt. Ikke vet jeg. Men da skal jeg si vi blir minnet på at vår hund også kan lage lyd! Heldigvis er det veldig sjeldent, og det gjelder bare litt større hunder, fra hannschæfere og oppover. Og om de altså er litt “frekke” på en eller annen måte. Når vi er i hundeparken derimot, og alle går løse, da er det ikke noen problemer i det hele tatt.

I dag gikk han helt perfekt, fikk masse skryt og var kjempelykkelig. Han likte å gå en annen plass i dag. Masse nye inntrykk og nye lukter. På de siste morraturene rundt toppen her har han vært så sykt treig. Måtte nesten dra han med meg hele løypa rundt. Det er litt motsatt av mange andre, der eierne henger på slep etter bikkja … men jeg vet jo det, at hvis han virkelig ville, så kunne han dratt avgårde med meg som ingenting. Litt drahjelp opp bakkene innimellom kunne vært greit, men da gidder han selvsagt ikke.

Her ser dere Hotel Caledonien fra en litt annen vinkel enn sist. Før mørket faller på og lysene tennes. Husker du ikke det forrige bildet? Du finner det HER nest nederst i innlegget. Jeg synes absolutt bygget tar seg best ut uten denne belysningen som skifter farge, og det sa jeg vel sist også.

Snart skal jeg hente toåringen i barnehagen. Så dette blir nok en koselig dag, og veldig mye bedre enn dagen i går. Det er sykt godt at alle dager ikke er like, både når det gjelder formen min og dagens innhold. Variasjoner gjør livet mer interessant. Men akkurat den dagsformen min skulle jeg ønske holdt seg litt mer stabil sånn jevnt over. For da kunne jeg jo bare fylt på med enda mer innhold, og variert på den måten. I litt mer kontrollerte former.

Håper du har det bra. Og takk for at du stikker innom. Setter stor pris på hver og en av dere.

♥ marit