Rabil er Boa Vistas nest største by.
Den ligger ca. 3 kilometer sør for Sal Rei som er den nåværende hovestaden.
Taxisjåføren vi hadde med oss på en dagstur kom herfra.
Lokalbefolkningen uttaler det Habil,
så han skjønte ikke hva vi snakket om da vi uttalte navnet som det står skrevet.
Fra hotellet vi bodde på tok det ca. en halv time å gå til Rabil.

Byen ligger på en høyde rett ovenfor flyplassen.
Gatene er laget av ørkenliknende gjørmemurstein og det meste virket litt forfallent.
Øyas hovedfartsåre går rett gjennom byen, og svært få av dem som kjører gjennom tenker på
at det kan skvette en unge eller noe annet levende ut i gata mens de passerer.
Da vi var på rundreise med Star Tour kjørte vi 6-8 jeeper i følge.
I en fart som etterlot befolkningen i en gedigen støvsky.
Akkurat det synes jeg er litt ufint.
Vi hadde ikke mistet så mye tid om de hadde kjørt litt saktere gjennom.
Faktisk var det ganske flaut å være turist der og da.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Området rundt Rabil er ganske flatt og temmelig øde.
Det ser nesten ut som månelandskap om en ser bort fra de gresskledde slettene.

Levestandarden er lav.
Her fins noen bønder som livnærer seg på storfe og korn.
Andre jobber i havnen i Sal Rei, eller i butikker og til dels som taxisjåfører.
I Rabil finnes det noen kirker, en skole, kiosk og en bensinstasjon.
Det skulle også være en utsøkt familierestaurant litt bortgjemt inne i byen,
men vi kom aldri så langt som til den.

Jeg tror ikke det var så veldig normalt at to hvite kom gående hit.
Sånn helt aleine, uten reiseselskap og i flokk.
Vi ble iallefall ganske beglodd.

Ser du den lille jenta som sitter på den gule kanna?
Ikke helt slik vi ville gått fra våre unger kanskje ..

Ikke alle hadde tak over hodet ..

Prøvde meg som paparazzi i forbifarten ..

Noen trengte muligens et hjul, og det fant de her!

Voff! Se på de rare menneskene som går der da!
De har jo helt feil farge ..

I alle de byene vi var innom hadde de flotte parkanlegg/torg.
Her manglet verken sitteplasser eller beplantning.
Det er bare så dumt de ikke vet hva vedlikehold går ut på ..
for da hadde de jo klart å holde det slikt.
Synd å legge så mye arbeid i noe som bare står til det ramler sammen igjen.

Var veldig spent på hvordan det så ut inne i kirken, men den var låst.
Dermed ble det bare en liten pust på kirketrappa før vi
dro nedover til Parque das Dunas igjen.

* * *

Har du lyst til å dra på ferie til en slik plass,
eller foretrekker du Kanariøyene og en mer normal sydenferie?
På Kapp Verde fikk vi forsåvidt begge deler,
skikkelig god plass på stranda, flott vær, men litt mindre turister enn normalt.

* * *

midtlivskrise på facebook finner du
–> HER <–

#afrika #kappverde #boavista #salrei #ferie #sommer #sol #bad #ferieminner #eksotisk

Her kommer enda et innlegg fra Kapp Verde.
Sal Rei er Boa Vistas hovedstad. Byen er et litt støvete og laid-back sted
med brosteinsbelagte gater og litt forfalne bygninger i kolonistil.
Men Sal Rei er i rask endring og forbereder seg på den forventede turistboomen.
Her bygges leiligheter, hoteller og villaer i en skjønn forening.
Så om du vil oppleve øya før turistene helt tar overhånd
tror jeg ikke du må drøye turen alt for lenge.

Ei litt annerledes krybbe.
Vi kom dit 28. desember 2013, og midt på torget fant vi denne.
Jesusbarnet, Maria og Josef – i et partytelt!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det er jo en viss sjarme med dette.
Selv om vi har sett en del plasser som likner så får jeg liksom aldri nok ..
Jeg elsker å traske rundt og se på gamle hus, gamle murvegger, dører og vinduer.
Men det jeg fester på filmen, holdt jeg nesten på å si,
det er noen andres hverdagsliv – medaljens bakside på en måte.
Det er veldig fatteslig, og for de som bor der er det sikkert ikke verken sjarmerende
eller eksotisk, bare den harde virkeligheten.

Dette er rett og slett det lokale bilverkstedet.

Parkerte båter i gatene er mer vanlig enn biler,
om du ser bort fra alle taxiene da ..

Dette er ikke en gjenglemt båt, men en pub.

Båtene er like fargerike som husene, og stort sett like falleferdige også.

Nye blokker/leilighetsbygg skvatt opp som paddehatter.
De er sannsynligvis ikke bereget på lokalbefolkningen, men på turister som vil
invistere i utlandet.

Ikke langt mellom godt vedlikeholdte hus og det rene forfall.
Det er litt gjengs over alt hvor vi har vært.
Mange passer på sitt eget, helt frem til utsiden av gjerdet,
men det er tydeligvis ingenmannsland så der er det bare å kaste fra seg søpla
– og gjøre som ingenting.

Hvem skulle trodd at det ligger en restaurant her?
Ja, ikke akkurat det vi ville omtalt som en restaurant her hjemme kanskje,
for da ville den vel vært stengt av mattilsynet for lengst.
Men de serverte iallefall en fantastisk hummer for dem som liker det.
Opp ei ekstremt smal trapp til tredje etasje,
og så var vi der.

Ikke lett å finne om du ikke visste det, og slik var det vel stort sett;
Innimellom husene lå det faktisk en del finere restauranter.

De hadde en fantastisk god lokal vi som het Che.
Både rød og vin. På butikken kosta ei flaske 60 kroner,
gikk du derimot til souvernirsjappa måtte du doble prisen, og vel så det.
Ikke avskrekkende det heller, litt irriterende bare ..

Håper du likte turen.
:o)

#afrika #kappverde #boavista #salrei #ferie #sommer #sol #bad #ferieminner #eksotisk

.. ikke lukta det spesielt godt heller!

Men hotellet ser jo ut som et sandslott da! Bare ta en titt HER. Det ligger en times gange, på stranda, fra det hotellet vi bor på, det finner du HER.

Vi har hatt to dager uten sol. Litt kjipt, egentlig, for det er ikke spesielt varmt heller da. I går leide vi en taxijeep og tok en rundtur på øya, sammen med et annet par fra Norge. Var oppe i et nedlagt fyr og inntok lunsjen veldig lokalt, på en plass sjåføren ordna. Veldig koselig dag. En utflukt etter vårt hjerte. Uten å gå i kø, uten stress for å rekke hjem igjen til fastsatt tidspunkt.

I dag har vi gått inn til byen igjen. Men langs veien, bare for å få litt variasjon. Trenger ikke gjøre det en gang til. Det var langt og støvete og tok to timer .. Men trim fikk vi iallefall.

På værmeldingene ser det ikke ut som om vi får noen flere soldager .. men enn så lenge er det lov å håpe. ;o)

Hei der. :o) Etter å ha blitt stoppa i sikkerthetskontrollen på Kjevik (flyplassen i Kristiansand) av en dritings, spritstinkende vekter må jeg innrømme at jeg ble slitt skeptisk. Vi kan jo ikke vite om de som fører flyet tar så tungt på det der med å drikke i arbeidstiden. Mye rart rundtforbi, egentlig godt vi ikke vet noe …

Dagene før vi reiste har jeg hatt en litt ekkel følelse. At vi ikke burde reise akkurat nå .. men nå er vi iallefall kommet frem og har tilbragt første natta her nede. Formen, som var heller dårlig dagene før vi reiste, er tilbake til normalen. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

På Gardermoen var det ei som stakk av med kofferten min. Hennes var riktignok litt lik min, men ei halv gang så stor, minst! Jeg så ho tok den, og at de forsvant i rekordfart .. og til slutt var det bare en rød koffert igjen på rullebåndet. En Samsonite det og, men dog .. Heldigvis hadde ho telefonnumeret sitt på den, så jeg fikk fatt i dama. Som allerede var kommet ned til Flytoget, men heldigvis ikke rukket å komme på det. Så dermed rakk ikke de sin transport videre, men begge to kom iallefall avgårde med rett koffert.

På Radisson Blu tilbragte vi fire rådyre timer, på rom nummer 13! Flyet gikk til Kapp Verde klokka 6.05, dermed ble det lite søvn den natta. Men veldig praktisk å bare kunne spasere over til flyplassen.

Vel installert på flyet, på rad nummer 13, må jeg bare innrømme at jeg ble litt skeptisk. Burde jeg tatt alle disse “hintene” om en advarsel eller? Ikke pleier jeg å tro på sånne ting, men tanken var innom .. og er det fortsatt innimellom.

Så langt er alt bra. :o) I går hadde vi en to timers spasertur langs stranda og bort til nærmeste by. Eller by og by, foreløpig virker dette som en merkelig plass. Milevis med strender, nesten ikke folk, litt lite sol og skrekkelig mye vind. Men vi har iallefall ferie, og bare det er jo deilig!

Iiiiiiiiiiik!!! Jeg skjønner nå hvorfor det fins så sykt mange bittesmå italienske biler.
De har nemlig ikke plass til en bil av normal størresle i gatene.
Vi leide en Fiat 500 og det var snaut nok plass til den .. Skummelt? Jepp!
Heldigvis slapp jeg å kjøre, og takk for det.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Sassari er Sardinias nest største by.
Her fins et vell av shoppingmuligheter, små nisjebutikker,
sjarmerende smale smug og en fantastisk gamleby.
Hadde jeg lest meg litt mer opp på dette reiesmålet, ved å kjøpe en
reiseguide f.eks., ville jeg nok ha klemt inn ei overnatting nettopp her.
Selv om jeg aldri får nok av gamle bygninger og murer og sånn,
så hadde det jo kanskje vært ok med litt shopping og.
Og da mener jeg ikke på et shopppingsenter.

Bittesmå utenlandske bilder .. og stor medbragt mann!

Jeg leste en plass på nettet at Sarassi ble kvalt av trafikk og støy.
Det var absolutt ingen sjarmerende by, med sine moderne leilighetsbygg.
Dermed gadd vi ikke stresse med å oppleve det negative.
Gamlebyen oste av sjarm og små overraskelser.
Fotomotiv for enhver anledning – love it!!

Det fantes en gedigen katedral midt i gamlebyen.
Men selv om den skulle ha vært åpen mens vi var der stemte ikke det.
Vi forsøkte tre ganger, alle dørene var like låst hele tiden.
Her sitter jeg litt småfrustrert på trappa og irriterer meg for at jeg ikke slapp inn.

Et lite glimt av det som påstås å være mindre sjarmerende.
Men for meg var dette også litt spennende og eksotisk, ikke som gamlebyen,
men heller ikke avskrekkende.
Det er meg og Ole Brum vettu; – Ja takk, begge deler.
Eller mer passende; – Ja takk, alt ..

Her gikk hverdagslivet sin vante gang.
Kanskje litt verre når en kommer lengre ut på året enn mai,
for jeg regner med at det er temmelig fullt i gatene og på de forskjellige torgene.

*********************

På en liten grønn flekk midt i byen krydde det av villkatter i alle størrelser.
De var ikke så uberørte av turistene og stakk så fort jeg nærmet meg med kameraet.
Men jeg klarte å forevige noen likevel jeg

De så adskillig bedre ut enn alle andre villkatter jeg har sett på tidligere ferier.
Det sto skåler med mat under buskene, så en eller annen kattevenn
har sikkert påtatt seg ansvaret med å fore dem.
Hørtes ut som en dyr affære, antallet tatt i betraktning.

Begynner du å bli en smule lei av Sardinia nå .. eller?
Da kan jeg trøste deg med at du sikkert blir bombadert av innlegg fra et annet reisemål
uti januar en gang. Har booka, må bare fikse fri først!

Sjarm til tusen!
Da jeg bestilte denne turen regnet jeg jo med at det ikke så helt ut som på bildene.
Normalt ser det jo alltid litt finere ut enn det er i virkeligheten.
Men denne ganga var det faktisk motsatt ..

Tror ikke disse bildene trenger noen videre forklaring.

Tror du jeg blir litt reiselysten av å sitte sånn og kikke gjennom feriebildene?
Kjenner du det rykker litt i reisefoten?
Ja, jeg gjør iallefall. Men her i huset er all ferie brukt opp frem til nyttår.
Jeg har litt avspasering igjen, faktisk nok til en ukes fri omtrent, mannen har ikke.
Og da hjelper det jo ikke for noe, for jeg må jo ha med meg han!

Kirkegårder er ikke helt mi greie.
Jeg unngår dem, besøker ikke mine avdøde forferdre engang,
og det innbefatter også mine foreldre og besteforeldre.
Vet ikke hvorfor det er blitt sånn, men jeg sliter bare så innmari med å være der.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

De har en litt annerledes måte å begave sine døde på
i det store utland enn det vi er vant til.
Her ligger de nemlig over jorda, inni noe som minnet om arkivskuffer,
eller om det var noen som kom fra en litt finere og rikere familie
så hadde de egne hus .. familiehus ..
Utrolig forskjell på fattig og rik, også etter døden.

Ble egentlig veldig deprimert av å gå rundt her inne og kikke.
Angra litt etterpå, for det tok en stund før humøret stabiliserte seg igjen.
Kirkegårder er noen triste greier.
Død og fordervelse, hele familier i samme boksen.
Jeg ble enda mer enig med meg selv at jeg aldri skal ha en grav
når jeg en gang takker for meg.

Har du noen formening om hvordan du skal begraves,
kremeres eller behandles når den tid kommer?
Er du ofte på kirkegården?
Jeg bestemte meg allerede i 12-års alderen,
da min morfar døde. Jeg hadde mareritt i mange måneder etterpå.
Så han for meg de han lå i kista med makken krypende ut av øynene og munnen.
Nope, denne dama skal garantert brennes på bålet.
Som ei heks omtrent, bare ikke til klapping og beskuelse for alle andre.
Og dermed er det finito.
Aller helst vil jeg at aska skal strøs på havet,
på utsiden av øya der vi har hytte.

Castello de Malaspina ruver over gamlebyen i Bosa.
Borgen ble bygget av en velstående familie i 1112 og ligger 81 meter over havet.
Jeg synes det har vært vanskelig å finne info både om Bosa og nærliggende områder,
det er veldig mangelfullt det som står, kun et par, tre linjer og lite fakta.
Akkurat det har vært litt irriterende, for jeg er såpass nysgjerrig at jeg gjerne ville hatt med
med litt mer av historien bak de forskjellige stedene.
Kanskje har jeg ikke funnet de rette nettsidene, kanskje fins det ikke så mye fakta om plassene,
for det er vel ikke hit de fleste turistene drar når reiselysten tar over.

Uansett, bilder har jeg, og her skal du få se noen av dem:

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

For å komme hit kan du enten gå trappen som ligger litt til høyre når du kommer over bybroa.
Du kan gå på kryss og tvers i de smale gatene i gamlebyen.
Eller du kan kjøre opp på den motsatte siden, men da går du jo glipp av det meste.
Det tok ikke vi sjansen på, så her ble det en kombinasjon av trapper
og smale, gjengrodde gater.

Selvsagt var det ikke gratis å komme innforbi murene.
Husker ikke hvor mye det kosta, men når vi først hadde tatt en bomtur helt opp hit,
uten at det var åpent måtte vi bare opp igjen.
Og når vi først betalte for å komme inn betalte vi likegodt dobbel pris
for å få lov til å klatre opp i det høyeste tårnet.
Eller tårn og tårn .. egentlig var det ikke noe å se på ..
en stige/trapp av nyere dato, og flott utsikt.
Som den vi hadde sett tidligere bare fra noen meter høyere oppe.
Tja .. vet ikke helt om det var verdt det, men nå har vi vært der.
Det var jo egentlig ikke noe mer innforbi enn utforbi muren,
bare mer stein og mur liksom.

På vei nedover bakken på baksiden.
Og lagt nedi der fikk vi øye på en kirkegård, dermed svippa vi likegodt innom den også,
mens vi var i siget. Men det ble en litt trist opplevelse ..

:o)

Jeg bare elsker det: små, sjarmerende byer med gamle, skeive, merkelige hus.
Slipp meg løs i en slik med kameraet som følge er jeg i mitt ess!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Middelalderbyen Bosa ligger på Sardinias vestkyst på en liten høyde ved elven Temo.
Byen står på listen over Italias vakreste småbyer.
Her finner du små koselige restauranter, kirker og kunstgallerier.
Om du er der på rett tid fins det fantastiske badestrender i umiddelbar nærhet.
To kilometer fra sentrum ligger Bosa Marina,
og på toppen bak byen ruver borgen Castello de Malaspina.
Her har du oversikt over både byen, innseilingen og den lokale kirkegården.

Det var langt og varmt å gå til borgen.
Men ufattelig mange koselige hus og smug å se på veien ..
første ganga vi tok turen helt opp kom vi akkurat litt for seint til å slippe inn.
De hadde stengt for dagen. Dermed ble det bare som en trimtur å regne.
Vi tok jo selvsagt også den tyngste veien, med trappene,
for ikke visste vi at det gikk kjørevei helt frem på den andre siden.
Litt typisk oss på tur det der .. men jøss så mye en opplever på dette viset!

Vi hadde jo bestilt pakketur gjennom Star Tour.
Men etter å ha sett alle de små romantiske overnattingsstedene som lå mer eller mindre bortgjemt her
ble vi nesten litt irriterte for at vi ikke bare hadde reist ned og tatt all overnatting på sparket.
Ikke første gang vi har tenkt det, men sannsynligvis er vi litt for pinglete når det kommer til et stykke
.. det er veldig greit å ha en base, noe å komme ned til.
Kanskje en annen gang?

Dette var vårt første møte med Italia, men blir garantert ikke det siste.
Litt vanskelig å gjøre seg forstått på engelsk i disse småbyene vi var innom denne uka.
De færreste kunne jo det, og de ville liksom ikke forstå at vi ikke snakka italiensk.
Jo mindre vi forsto – jo mer babla i de i vei!

Midt inni nettverket av små, smale gater ble det plutselig litt mer åpent.
Og her fant vi nok ei kirke, hva den het aner jeg ikke.
Det var søndag og på benken utenfor kirkedøra satte en politimann og flere av de lokale
og tok seg ei øl! Døra inn til kirka er mellom de to benkene til høyre her.
Den åpne døra i det rosa huset rommer en lokal pub ..

Da jeg kom med kameraet forsvant den øldrikkende lokalbefolkningen.
Litt dumt. Hadde jo vært kult å ha bilde av en politi på kirkebenken med ølflaska i hånda ..
ikke hver dag en kommer over et sånt motiv.

Innforbi den kjipe døra åpenbarte det seg ei bittelita kirke.
Men for en utsmykning!

Mulig vi reiste på helt rett tidspunkt for å få med oss alt dette.
For her var det nesten ikke en sjel innforbi dørene på de kirkene vi stakk innom.
Ingen kø, sjeldent noen troende som satte og ba,
så her var det bare fritt frem for meg og kameraet, og det har jo ikke jeg noe imot.
Hadde vært litt verre om vi måtte ha gått i kø gjennom rommet ..

Har du vært på Sardinia?
Kan virkelig anbefale en tur hit, og gjerne til Bosa, men det var en alt for stille plass
å tilbringe en hel uke slik som vi gjorde. Ta heller en rundreise!
Bestill overnattinger litt her og der, hjemmenfra eller på sparket.
Vi leide bil hele uka, men vi bodde bare i Bosa, så det ble mye kjøring frem og tilbake.
Vi var der i mai, og slapp dermed også unna den verste turistsesongen.
Egentlig var der ganske folketomt både her og der.
Men ulempen med å reise litt utenom sesongen er jo at det ikke var badetemperatur i sjøen.
Men strendene lå der, fristende lange og helt folketomme ..

Som du kanskje har fått med deg er jeg ikke videre kristen av meg.
Men når jeg er på ferie elsker jeg simpelthen
å besøke diverse kirker og andre historiske byggverk.
Det fins så utrolig mange flotte kirker og katedraler rundt om i verden.
Fantastisk arkitektur og ufattelige utsmykninger kan ta pusten fra Gud og hvermann.
Stillheten og atmosfæren er bare helt ubeskrivelig.
Å gå rundt og kikke på disse skaperverkene kan ikke helt beskrives med ord.
Men med bilder derimot .. :o)

I mai 2013 var vi en uke på Sardinia.
Vi bodde midt i middelalderbyen Bosa og her, rett over bybroa på høyre side ligger
en liten sjarmerende kirke/katedral.
Du ser det runde tårnet her og egentlig viser det absolutt ingen tegn til
den fantastiske arkitekturen som åpenbarte seg innforbi
den litt stusselige inngangspartiet, som vi nesten bare holdt på å gå forbi.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Cattedrale della Beata Vergine Maria Immacolata e ponte sul Temo
er visstnok navnet – flott skal det være!
Sannsynligvis har bygningen et kort og greit navn på folkemunne,
uten at jeg skal prøve å gjette hva det er.
Katedralen har sin opprinnelse så langt tilbake som 1200-tallet,
men har gjennomgått flere ombygginger i årenes løp,
da spesielt på 1500-tallet.
For at vi skal unngå vranglære her, så tror jeg vi sier det er nok info.
Jeg har nemlig ikke vært istand til å finne noe mer
fornuftig om dette flotte byggverket.
Men du er velkommen til å nyte bildene mine:

 Vil du vite mer om Bosa, byen denne katedralen befinner seg i?
Da finner du det HER.

En annen katedral vi var innom på den samme turen ligger i Oristano.
Bilder fra den finnes HER.

#ferieminner #bosa #sardinia #italia #kirke #byggverk #cathedral #ferie