Egypt – langs Nilen

Jeg har vært i Egypt tre ganger. En av gangene tilbragte vi en dag på Nilen. Det var en merkelig opplevelse. På den ene siden av elvebredden befant det seg det ene hotellet etter det andre. Gedigne byggverk. På den andere siden var det som å være på en annen planet. Som å gå mange hundre år tilbake i tid. Husene var falleferdige og halvferdige. Så egentlig bare ut som om de hadde vokst opp av en sandhaug.

Jeg fikk litt klump i halsen og dårlig samvittighet der vi cruiset avgårde. På en båt med basseng og en middagsbuffet som bugnet av alt du kunne tenke deg. Med blankpolerte messingkuler og -rekkverk både her og der. Med gardiner og rysjer og tepper. Velstand i overflod. En båt som sannsynligvis var finere enn alt det de som bodde der langs elva noen gang hadde sett. Enda mindre opplevd.

Jeg lurer litt på hva de tenker om turistene som sitter der og glor på dem. Ser elendigheten, eller iallefall den makabre forskjellen mellom fattig og rik. Likevel er det helst det jeg vil se når jeg er på besøk i andre land. Hverdagslivet altså. Slik det virkelig er.

Jeg vil ikke bare sperres inne på et 5-stjerners all-inclusive hotell. Følges trygt ut til hotellbussen som tar deg ned til kjøpesenteret som tilhører hotellet, for så å skysses trygt og godt tilbake bak murene. Murer som i noen tilfeller er bevoktet av bevæpnede vakter. For meg er det som å være i et fengsel, uansett hvor fint det er der inne.

Jeg vil ikke bare se glansbildet. Men det er også da en blir sittende igjen med alt for mange tanker. Om hvor urettferdig fordelt godene i verden er. Og ikke minst hvor heldige vi er, vi som tilfeldigvis er født og oppvokst i Norge. Til tross for at vi har et klima som er for spesielt interesserte ..

Hellas – En svipptur innom gamlebyen i Korfu

Hotell Atlantis i Korfu lå utrolig sentralt til.
Vi kom med båt fra Albania og kaia kunne vi se fra verandaen.
Ja, riktignok ikke den som lå aller nærmest her, men litt til venstre i bildet.

Akkurat det visste jo ikke vi da vi skulle ha taxi til hotellet.
Den første vi fikk fatt i gadd ikke ha den turen.
Andremann sa det var veldig kort å kjøre, men han skulle gjøre det for 10 euro.
Han spurte tre ganger om jeg skjønte at det var en særdeles kjapp tur,
men han ville ikke ta den for mindre enn dette beløpet.

Rommet i et tostjerners byhotell kan altså se slik ut.
Vi skulle jo ikke engang være der en hel natt,
2.30 ble vi henta av taxien,
så hadde det ikke vært for barnebarnet ville vi nok ikke booka noe hotell i det hele tatt

.

Korfu gamleby sett fra sjøen ser utrolig sjarmerende og spennende ut.
Akkurat slike plasser jeg elsker å tusle rundt med kameraet og ha god tid.
Noe vi ikke hadde, så det er nok en av grunnene til at jeg har lyst til å tilbake igjen.

– En til mamma og en til meg ..
Mat er ikke det de interesserer seg mest for disse to her.
Tror dattera mi mangler et eller annet som forteller hjernen at ho er sulten,
og det kan nesten virke som om snuppa også er på samme måte.
Jeg  derimot, har nok fått det genet dobbelt opp.

Gamlebyen i Korfu har vært på Unescos verdensarvliste siden 2007.
Atmosfæren var veldig italiensk, i følge min datter.
Flertallet av bygningene var temmelig slitne og trengte sårt renovering.
Men siden jeg er vanvittig opphengt i slike gamle greier så ble jeg absolutt ikke skuffa.
Litt synd er det jo at ingen tar ansvaret for skatter som dette,
men det får jo bli opp til dem og det er heldigvis ikke mitt problem.

Det fins to fantastiske festninger i byen.
Inngangsbilletten her var 4 euro (barn gratis), men det barnet vi hadde med
begynte å bli litt lei av å traske rundt på dette viset,
så turen innenfor murene får jeg ha til gode.

Når noen uten snev av stedssans vimser rundt på dette viset går det galt.
Vi burde jo iallefall ha tenkt tanken, men den gang ei.
Vi gikk oss vill, rett og slett.
Men vi hadde jo god tid, så vi tok ikke det så tungt.
Shoppa litt innimellom, spiste litt is, kikka på livet i gatene når det begynte å mørkne ..

… og kikka plutselig inn gjennom det samme butikkvinduet både to og tre ganger.
Livet er ganske gøy når alt virker nytt gang på gang på gang. Hehe.
Gatene i gamlebyen var som en labyrint for oss,
men etter å ha funnet riktig retning var vi tilbake til hotellet seks timer etter vi forlot det.

En gang skal jeg tilbake hit.
Sikkert ikke med det første, men en gang ..
Da skal jeg kjøpe de veskene jeg ikke orka å se på i denne omgang.
Jeg skal gå innom i smykkebutikkene og virkelig ta for meg av all hærligheten som er der.
Jeg skal muligens også klare å få med meg noe tøy hjem i kofferten.
Men det må være en gang som jeg ikke er så sykt sliten i beina,
når heteturene har takka for seg og jeg tør gå inn i en butikk for å prøve tøyet.

Jeg kjøpte riktignok en blå sommerkjole.
Men jeg tror hjernen må ha vært på kokepunktet i gjerningsøyeblikket.
For jeg tviler sterkt på at jeg noen gang kommer til å bruke den,
og den var absolutt ikke et kupp økonomisk sett heller ..

#korfu #hellas #byferie #gamleby #festning #shopping #rimelig

Bilder fra Saranda, Albania

Saranda er sikkert helt toppers om du bare er ute etter en “sydentur”.
Sol, varme og uhyggelig billig. Bortsett fra det synes jeg ikke det var noe spesielt.
I alle fall ikke det vi så av plassen.
Sannsynligvis hadde det noe med forventningene å gjøre også.
For vi trodde jo mer eller mindre vi kom til en plass som var uoppdaget av turister flest.
Til det var vi alt for seint ute ..

På disse bildene ser det jo mest ut som den folketomme plassen.
Men det er slik jeg liker å ta bilder.
Av omgivelsene, ikke av andre turister.

Om kvelden derimot, var det helt umulig:

Dette var siste innlegg fra dette reisemålet.
Neste gang kommer det litt fra gamlebyen i Korfu,
og det er en plass jeg falt pladask for.
Vi hadde bare ei halv natt på hotell der i og med at flyet gikk klokka fire,
men hadde jeg visst hvordan det var i den byen kontra Saranda
ville jeg nok prioritert helt annerledes.

Vi hadde ei opplevelsesrik uke på tre forskjellige hotell og i to land.
Sånne ferier kan ta piffen fra både lite og stor.
Egentlig burde en hatt ei ukes ferie når en kom hjem også,
bare for å komme seg litt til hektene igjen ..

:o)

#saranda #albania #byferie #reisemål #reiselyst

Saranda, Albania – Deilige dager på stranda

Den aller nærmeste stranda var veldig tett befolket. Om jeg ikke tar helt feil het den Mango Beach. Det lå også en nattklubb her nede som gjorde sitt til at det var temmelig livat til alle døgnets tider. Men så lenge vi holdt vinduene på rommet lukket om natta så var det ikke noe problem.

Brådypt og enorme bølger gjorde at snuppa ikke kunne bade aleine. Ikke engang helt i vannkanten. Men det er jo det minste problemet når en har ei mormor som elsker å bade! ;o) Dessuten var det en nødvendighet å dyppe seg rett som det var. Gradestokken viste mellom 30 og 34 grader, i skyggen. Lurer på hva det egentlig betyr i sola?

Her er ei som var veldig fornøyd med turen. Men ho hadde bare som mål at ho skulle til en “syden” der det var varmt både i lufta og i vannet. De var nemlig en tur til Mallorca i mai og det var det alt for kaldt til både sommerkjoler og badetøy.

Nå  begynner det å likne noe! Det gjelder bare å bevege seg litt vekk fra mylderet. Vi kunne se bortover her fra terrassen og fant ut at vi skulle sjekke ut den stranda heller. Og det var straks mye bedre. Ingenting å ligge på, men det gikk helt greit med bare håndkleet også. Vi kom tidlig, så det var bare noen få albanske familier her nede den første dagen. Pluss to ekstremt tålmodige fiskere som delte på ei fiskestang i fem lange timer uten å få mer enn et par småfisk. Må si jeg beundret den utholdenheten.

Etter en hel dag på dette viset var det ikke grunn til å klage på noe .. Men neste dag var vi visst akkurat litt for seint ute til å få plass her. Dermed måtte vi gå enda litt lengre vekk fra sivilisasjonen. Vi passerte et fantastisk flott hotell, de hadde ikke mindre enn tre badebasseng så det var få av de som bodde her som drista seg ned på rullesteinsstranda. Flotte stein forresten, skulle gjerne hatt med et lass eller to av dem for å pynte opp i hagen ..

Denne siste passen så jo litt mer uoppdaga ut. Iallefall for tilreisende som oss, og spesielt om en bare så ut over havet. Vi lå rett ved en elvemunning, så vannet var litt kaldere her, og det var tydeligvis også en egnet fiskeplass. Fiskene de fikk var ikke stort større enn akvariefisk, så ikke vet jeg hva de skulle med dem. Uansett var de nok tilnærma ferdig kokt når de kom hjem utpå kvelden, etter å ha ligget i ei avkutta femliterskanne i solsteiken hele dagen.

For å komme til disse strendene måtte vi klatre litt både her og der .. Noen strandpromenade var det ikke snakk om her. Ei heller en skikkelig vei. Men det er altså under konstruksjon, som resten av Saranda. Om et par år er det sikkert ikke til å kjenne igjen. :o)

#saranda #albania #ferie #strandliv #badeliv #sommer #sol #reisemål

Saranda, Albania – Hotellet

Sea Side Saranda var et fire eller femstjerners hotell. Alt etter hvor en fant omtalen.. Det var flott og forseggjort, med fine rom og en fantastisk takterrasse. Noe badebasseng fantes ikke, ei heller ei hotellstrand. Men det var ikke lange biten til ei annen overfylt hotellstrand. Og nå begynner vi å innse at de vi prata med i Kavos muligens hadde litt rett .. men de aller fleste menneskene vi traff var kjempehyggelige og blide selv om de ikke kunne så skrekkelig mye mer engelsk enn det absolutt nødvendige for såvidt å gjøre seg forstått. Men det er jo det minste problemet egentlig. Fins jo både fingerspråk og kalkulator hvor en kan vise f.eks. hva prisen er .. 😉

Ingen bookingavgift sto det på booking.com. Men det kom helt an på hvordan du betalte. Dro du visaen la de på 2,4 prosent. Og disse prosentene måtte betales kontant i euro. Sannsynligvis fordi det ikke skulle bli registrert noen plasser. Når jeg tenker meg om så sto det ikke noe om disse euroene på kvitteringa heller. Småpenger for oss, en hel formue for han som satte i resepsjonen. Han forklarte og forklarte, men måtte til slutt finne frem betalingsterminalen, før han igjen forvissa seg om at jeg hadde skjønt at det ble et tillegg for kortbetalinger. Minibankene befant seg kun i sentrum og da vi hadde forsøkt oss i tre av dem uten å klare å få ut annet enn LEK gav vi opp. 

Det var ca. 10-15 minutters kjøring inn til selveste byen. Alt ettersom hvor mye trafikk det var. Og kø, tuting og rushtrafikk var det døgnet rundt. Det uoppdaga reisemålet jeg hadde lest om var nok forsvunnet for flere år siden. Her dukka det opp hotell på de merkeligste plasser. Ferdige hotell, halvferdige hotell, såvidt påbegynte byggeprosjekt. Alt i et salig kaos. Egentlig føltes det litt som om vi bodde i ei krigssone.

Utsikten fra terrassen vår. Om noen år, når prosjektet nedenfor er ferdig kan en sikkert ikke kombinere dette rommet med sjøutsikt lengre ..

Selve rommet var de lite å sette fingeren på. Skjønte aldri helt hvorfor vi hadde fått fire senger her også, for på bestillinga sto det to voksne og et barn. Selv om hotellet var forholdsvis nytt er ikke kloakkanleggene bygd for så enorm belastning som det tydeligvis har fått. Papiret måtte legges i ei søppelbøtte ved siden av doen, og om vi lukka vinduet på badet lukta det kloakk der inne. Inne i minibaren, som var tom fordi vi ikke hadde bestilt noe, lukta det … oppkast? Men det forsvant litt etterhvert. Eller så ble vi kanskje bare vant til det?

Heisen var noe for seg selv. Glassheis utenpå bygget. Kult som bare det, ifølge barnebarnet. Veldig kult, helt til vi tok den ned i underetasjen der vi hadde fått beskjed om å gå når vi skulle til stranda. For der var det veldig halvferdig og stusselig. Ei dør og særdeles lite sikring på baksiden, der det var helt tomt så lenge heisen befant seg i en annen etasje.

Ble litt negativt dette her gitt .. Men reisemålet var en aldri så liten skuffelse, for både min datter og meg. Vi hadde forestilt oss noe helt annet. Albania, det uoppdagede ferieparadiset. Jaja. Heldige er de som fant det. Saranda er iallefall ikke mye uoppdaget lengre. Likevel hadde vi det kjempekoselig sammen, så jeg vil absolutt kalle turen vellykka. Vi bada og solte oss, på den ene stranda etter den andre. Jo lengre vekk en gikk fra hotellene jo mindre folk var det jo selvsagt. Eller iallefall mindre turister ..

Noen ganger lurer jeg på om jeg er litt folkesky.

Takterrassen var det ikke en ting å utsette på! Her befant det seg en bar/restaurant/frokostavdeling med en fantastisk utsikt over Saranda sentrum og solnedgangen. Litt skummelt og veldig høyt om du drista deg til å kikke ut over kanten. Men for et syn om du bare så rett ut og frem! En bedre plass å spise middag skal du lete lenge etter!

Det fins kanskje enda noe uoppdaget en plass i dette landet. Vi leita ikke akkurat etter det. Men for min del er ikke dette en plass jeg har behov for å dra tilbake til. Følelsen jeg fikk da vi gikk rundt inne i byen på kveldstid var omtrent som å gå langs strandpromenaden på Gran Canaria (er 16-17 år siden jeg var der), plusser du så på et par tivoli, så har du det – Saranda!

#saranda #albania #ferie #sol #sommer #nyttreisemål #badeferie #seaside #hotell

Albania – Reisen til det ukjente

Vi hadde lest mange lovord om Albania. Derfor gleda vi oss stort til å se dette uoppdagede ferieparadiset med egne øyne. Til tross for at vi snakka med et par, med fire barn i alle aldre, som bodde på samme hotell som oss. De hadde bare dritt og elendighe å fortelle om dette reisemålet. De skulle ha vært der i 16 dager, men dro videre etter tre. 12.000 kroner fattigere i og med at de ikke fikk tilbake pengene for hotellet de egentlig skulle bodd på. Albania liknet fo mye på et østblokkland, det var stygt, masse folk, studd på badestrendene og de som bodde der var sure og ginete og langt fra hyggelige. Vel, ingen er like, så vi regnet med at disse hadde vært en smule uheldige med hotellet eller noe ..

Ferja til Albania gikk fra Kavos. Også dette i følge sikre kilder på internett. Det var derfor vi bodde akkurat der første del av ferien. Praktisk og greit, liksom. Men det var helt feil. Du kan komme til Albania herfra også, fra Kavos går det båt over til fastlandet i Hellas, og derfra var det mulig å ta buss videre. Hallo!!! En overfylt buss i 42 varmegrader i et land der de innfødte ikke helt ha forstått at om en har aircondition i kjøredoningn ja da skal altså ikke vinduene være på vid gap i tillegg ..

Dama på dette øde ferjeleiet, som altså var helt feil plass, fikk ringt etter en ny taxi. Da den endelig kom og vi hadde fått studd inn alt og begynt å kjøre spurte sjåføren om det var greit at vi tok med en passasjer til i bilen. Fikk oss ikke til å si nei, og dermed bar det tilbake omtrent til der vi kom fra i utgangspunktet. En halvtimes kjøring feil vei!! Puuuuh! I tillegg var det jo selvsagt ikke noe sikkerhetsbelte i midten bak .. hadde vi sett det før ville vi ha nekta.

Ikke nok med det. Midt oppe i intet, langt inni innlandet kom det en annen taxi imot oss. Sjåføren blinka med lysene, stoppa og rygga mot den andre taxien som også hadde stoppa. Så, uten noen forklaring ble vi geleidet over i denne andre bilen fort som faen, og vår taxisjåfør forsvant motsatt vei. Det var litt skummelt. Ikke visste vi om alle koffertene var flytta over og ikke skjønte vi en dritt, for han nye sjåføren sa ikke et ord. Men vi kom frem. Ekstrapassasjeren ble satt av på flyplassen, dog uten å betale en dritt .. og vi betalte 70 euro. Det samme som vi hadde betalt da vi kom. Men uten denne omveien og alt tullet. Hvorfor ho ikke skulle betale noe fikk vi ikke noe skikkelig svar på. For det var jo tross alt ikke han her som hadde tatt imot turene. Jaja, vi kom frem og det gjorde alt vi hadde med oss også. :o)

Ferja tok halvannen time og gikk fra havna i Korfu by. For to voksne og et barn kosta turen ca. 52 euro. Det var en litt annen størrelse på denne terminalen og her måtte vi faktisk også gjennom en passkontroll. Det tok en hel liten evighet. Kanskje det er så nytt for disse folkene med turister at de enda synes det er gøy? Hvert eneste pass ble sjekka opp og i mente og alle fikk stempel.

Det var her vi viste vi passet for første gang siden vi starta hjemmenfra. Utrolig nok hadde vi kommet helt til Korfu uten å vise det en eneste gang!! Vi reiste med Norwegian og sjekka inn selv, både fra Kjevik og videre fra Gardermoen. Bagasjen satte vi inn på Bag Drop og det eneste vi viste var billetten da vi skulle sjekke inn. Var ikke det litt spesielt da?

 

Trekløveret på tur. Det var veldg rart å reise uten mann! Selv om vi hadde det kjempekoselig så savna jeg han litt innimellom. Spesielt når jeg la meg om kveldene. Der lå nemlig de to andre tett, tett inntil hverandre i dobbeltsenga, mens jeg lå i den tredje senga. Helt aleine. Veldig uvant. For jeg sovner nesten uten unntak i armkroken til drømmemannen.

 

Saranda, Albania. Ved første øyekast så det ikke mye øde og uoppdaga ut. Vi fikk fatt i en taxi og ble kjørt til hotellet. 10 euro takk. Det var den dyreste taksten på denne strekningen. Det billigste var 300 LEK (ca. 17 kroner).

#saranda #albania #billig #ferie #ferieminner #ukjentreisemål #billig

Kavos, Hellas – Kontrastenes by

Følelsen av å ha strandet på ei øde øy varte ikke så lenge. Enn så stille, rolig og til dels folketomt vi hadde det var det bare 15 minutter å gå langs stranda til partybyen Kavos. Om du gikk ut fra hotellet og til venstre. Her så de fleste ut som de såvidt hadde rundet 20 og jeg ble sannsynligvis sett på som et fossil. Av de som fortsatt hadde den sansen intakt. Siden vi hadde med et barn så var vi jo selvsagt ikke her da festen starta. Det så heller ut som den var på hell for en del av de som sløva rundt bordene i restaurantene og forsøkte å holde seg oppreist på stolen.

Fikk et lite flashback til Koh Mook og Thailand akkurat i det sola gikk ned. Men det var bare til vi runda hjørnet. For der lå den. Byen. Ungdomsbyen. Det mest perfekte partystedet i verden. Om du da er i rette alder.

Disse to har nok sett bedre dager. Både når det gjelder alder og hjembyen. Lurer på hva de tenker om disse festende, unge feriegjestene som har forvandlet den stille lille landsbyen deres til noe helt ugjenkjennelige. Pengene ruller nok litt lettere inn, men er det verdt det?

Litt smerte fra eller til spiller vel ingen rolle dagen derpå .. Dattera synes absolutt jeg skulle ta en tattoo mens vi var der, men jeg sto i mot. Jeg er sikkert snart det eneste menneske på jorda som ikke er blitt tegnet på. For noen år tilbake var jeg fast bestemt på å få meg en tatovering jeg også. En skikkelig uoriginal sådan, ei sol på skuldra, siden jeg er så sykt avhengig av den sola .. men det ble aldri noe. Jeg kjøpte et sølvsmykke på Kreta som var formet som ei sol, og det var den jeg tenkte å få rissa inn i huden. Men nå gidder jeg ikke.

Om en heller tok til høyre på stranda ble det bare mer og mer øde. Ikke et hotell, nesten ikke et menneske, ikke en solstol å se. Så om en riktig ville kjenne på følelsen av å være strandet på ei øde øy var dette veien å gå. Et håndkle å ligge på, nok av drikke og kanskje den du er glad i = en perfekt dag i sola. Hadde ikke trengt badetøy engang. ;o))

#kavos #korfu #hellas #patyby #famiieferie #badeferie #strand #sol #folketomt

Tre netter i Kavos, Hellas – Hotellet

Noen ganger er det godt en ikke helt har oversikten. Har jeg funnet ut. For da ville en gått glipp av mye .. De tre første nettene på turen jeg hadde sammen med datter og barnebarn hadde vi booka på Sweet Dreams i Kavos. Langt uti ødemarka – trodde vi. Her var det ingen slosssing om solstolene, verken ved bassenget eller på stranda. Ikke det, de var ikke så mye å sloss for heller de slitne solsengene, men de gjorde jobben sin som underlag for solslikkende kropper fra kjøligere breddegrader.

Flyet vårt landet klokka fire om natta. Taxien var bestilt
via hotellet, turen tok halvannen time og kosta 70 euro.

Omgivelsene var det ikke så mye å sette fingeren på. Det var skikkelig koselig, rent og pent. Selveste hotelldirektøren, Nikos på 78, jobba fra tidlig morgen til langt på natt. Han sto i baren, laget maten .. ja, han fiksa rett og slett det meste. Han og kona bodde i et av husene nærmest badebassengte. Sønnen, som sikkert var på min alder, og et par damer var vel de eneste vi så av hotellpersonale. På området gikk det to hunder, som liknet litt på schæfere. Så en bør helst ikke være redd for slike om en har tenkt å ta turen hit. Ikke veps heller for den saks skyld, for de florerte. Såpass at det var ei skikkelig plage hver gang vi skulle spise noe.

Stranda var langgrunn og veldig barnevennlig. Perfekt strand for små badenymfer med medbragt mormor som er minst like glad i å bade som barnebarnet. Selv om jeg foretrekker sjøen, og omtrent aldri senker mitt legeme ned i et badebasseng, klarte jaggu snuppa å lure meg med på det også den siste dagen.

Da dagen for avreise, og videre feriering i Albania kom, var det nesten litt trist å dra. De få ungdommene som bodde her dro sannsynligvis til byen og festa, så om dagen sov de. Stort sett på rommene, bortsett fra noen ganske få som drista seg ut under parasollene.Så til tross for at rommene var særdeles kjipe var plassen helt grei.

Vi kom midt på natta og møtet med rommet ble en skikkelig nedtur. Det føltes som å være på feriekoloni! Jeg hadde alltid lyst til å dra på sånt da jeg var liten, men hvert år fikk jeg bare beskjed av pappa at det der var for folk som ikke hadde egne midler. De fattige. De som ikke selv kunne dra på ferie med sine egne unger .. vel, jeg fikk en liten opplevelse av hvordan det kunne ha vært. Men det var 40 år for seint ..

Vi hadde bestilt et rom for tre, og fikk et med fire enkeltsenger. Ikke var de like heller!! Typisk meg å henge meg opp i sånt. Egentlig spiller det jo ingen rolle hvordan rommet ser ut, bare det er reint og har eget bad med dusj. For når jeg er på ferie så sover jeg jo bare der uansett. Reiser jo ikke vekk for å sitte på rommet og glo! ;o)

Mer om hotellet finner du HER.

#kavos #korfu #hellas #hotell #badeferie #sweetdreams #ferie

2013 Sardinia – Cala Gonone og grottetur

Vi fortsetter vår “rundreise” på Sardinia. Denne dagen befinner målet seg tvers over på andre siden av øya, til østkysten og Cala Gonone. En svingete, smal, bratt vei tar oss ned fra fjellet til byen helt nede i vannkanten. Her finner du havneområdet hvor du kan leie båter, eller hoppe på en organisert båttur til ei av Sardinias mange bortgjemte strender eller grotter.

I selve byen finnes også ei “lita” strand leser jeg meg til. Lita og lita, jeg vet ikke helt om jeg er helt enig i den beskrivelsen. Vi er muligens ikke så godt vant her oppe i Norge .. for meg var nemlig dette ei ganske så lang strand med en flott strandpromenade.

.. og noen ikke fullt så fine palmer! Uff. Byen blir betegnet som badeby, moderne, sofistikert med mange hoteller, barer og restauranter. Det var litt mer liv her. Minna mer om en turistifisert by på Kanariøyene, med høy musikk og glorete plastpalmer. Men det var ikke så mye folk her heller. Lurer litt på om dette fraværet av turister skyldes at vi var her alt for tidlig i sesongen, eller om Sardinia ikke helt er blitt oppdaget enda ..

Målet for turen vår var et grottebesøk. Fra vi kjøpte billettene til båten gikk var det drøye to timer, og før vi kom så langt øste regnet ned. Jeg som hadde gleda meg så til en båtturen! Ble en smule skuffa da vi måtte trøkke oss sammen under kalesja sammen med alle de andre som også ville se Bue Mariono grottene.

Men inni fjellet regner det jo aldri! Så da vi bare kom så langt var alt helt greit. Ja, rent bortsett fra at det selvfølgelig ikke var lov å fotografere innforbi gjerdet!! Ååååh! Så typisk! Jeg visste vel innerst inne at det sannsynligvis var slik, men jeg blir like skuffa hver gang. Denne ganga var det kun på grunn av copyrighten og guiden selv syens tydeligvis dette her var litt tåpelig. Men som det pliktoppfyllende mennesket jeg er så turde jeg ikke gjøre annet enn det de sa. Selv om den ene etter den andre sneik seg til et bilde både her og der. Uten å slå av blitzen til og med.. Så jeg renger med at snikfotograferingen resulterte i bare sorte bilder .. og det fortjente de!! Mitt kamera hang rundt halsen min, og der hang det ubrukt helt til vi kom ut igjen.

Noen ankom i mindre båter. Vi holdt oss strandsmessig til en liten yacht. ;o)

Jeg elsker utflukter som dette. Selv om jeg aller helst ville ha gått rundt her aleine og ikke i kø sammen med andre turister. Bare så synd jeg ikke kan få vist mer av hvordan grotten så ut. For her var det utrolig nok mye fint å se på. Spektakulære formasjoner av naturlige skulpturer flott opplyst av og fremhevet på en naturtro måte. Speilbilde av grottetaket i vannet som gjorde at det så uendelig dypt ut. Grotta del Bue Marino antas å være det siste tilholdsstedet for munkeselen. Her svømte de inn til stranda som befinner seg langt inne i hula for å gi liv til neste generasjon. 

Etter en times underjordisk vandring kom vi ut igjen til blå himmel! Vi var innom ei strand, for å plukke opp noen andre turister, før vi returnerte til utgangspunktet. Denne ganga utendørs på båtdekket.

.. og her fikk du kjøpt billetter til de fleste turene. :o) Det fantes også et offentlig toalett nede på havna. Men det var selvsagt stengt med en diger kjetting og hengelås. Som alle de andre offentlige toalettene vi fant. Dermed måtte vi hver gang naturen kalte sette oss på en kafe og bestille noe drikke. En litt ond sirkel det der .. for alt måtte jo ut igjen etterhvert, og så var det på’n igjen! ;o)

Gå ikke glipp av neste innlegg fra Bosa! Følg meg på Facebook HER.

2013 Sardinia – Santa Maria katedralen, Oristano

Siden jeg har en aldri så liten fetish for kirker og katedraler når vi er ute og reiser 
hadde vi en liten tur innom Santa Maria katedralen i Oristano.

Den er opprinnelig bygget i 1130, og det er egentlig alt jeg vet om den.
Det er ikke så mye å finne om selve Sardinia heller,
kanskje mer om du kan italiensk og vet hva du skal søke på ..

Siden jeg ikke har noen vettuge kommentarer her,
så lar jeg bildene tale for seg.

 

Flott, ikke sant?