Kirkegårder er ikke helt mi greie.
Jeg unngår dem, besøker ikke mine avdøde forferdre engang,
og det innbefatter også mine foreldre og besteforeldre.
Vet ikke hvorfor det er blitt sånn, men jeg sliter bare så innmari med å være der.
De har en litt annerledes måte å begave sine døde på
i det store utland enn det vi er vant til.
Her ligger de nemlig over jorda, inni noe som minnet om arkivskuffer,
eller om det var noen som kom fra en litt finere og rikere familie
så hadde de egne hus .. familiehus ..
Utrolig forskjell på fattig og rik, også etter døden.
Ble egentlig veldig deprimert av å gå rundt her inne og kikke.
Angra litt etterpå, for det tok en stund før humøret stabiliserte seg igjen.
Kirkegårder er noen triste greier.
Død og fordervelse, hele familier i samme boksen.
Jeg ble enda mer enig med meg selv at jeg aldri skal ha en grav
når jeg en gang takker for meg.
Har du noen formening om hvordan du skal begraves,
kremeres eller behandles når den tid kommer?
Er du ofte på kirkegården?
Jeg bestemte meg allerede i 12-års alderen,
da min morfar døde. Jeg hadde mareritt i mange måneder etterpå.
Så han for meg de han lå i kista med makken krypende ut av øynene og munnen.
Nope, denne dama skal garantert brennes på bålet.
Som ei heks omtrent, bare ikke til klapping og beskuelse for alle andre.
Og dermed er det finito.
Aller helst vil jeg at aska skal strøs på havet,
på utsiden av øya der vi har hytte.
Jeg har nok en sær interesse der.. etter at min sønn døde er jeg nesten blitt “hekta” på kirkegårder. HUff, det høres fryktelig makabert ut! Men jeg finner altså en indre ro der og syntes det er spennende på en vakker måte å gå mellom radene av forskjellige utvalgte stener. Det tristeste er alltid barnegraver! Men er en egen mystikk over kirkegårder. -Jeg tenker at den dagen jeg forlater jorda så er det de som sitter igjen, som må ta den avgjørelsen, om hvor de skal gjøre meg hen. Noen har mer behov for å gå til noe enn andre. Hvis de ikke ønsker en grav er det også greit.
Uff, ja enig med deg. Litt ekkelt. –Jeg vet ikke, men katolikkene dyrker gjerne de døde på en annen måte enn oss?
Det må bli kremering, tror jeg……Ikke at jeg bryr meg så mye med krypene når jeg er død, men det er enkelt og renslig.