2008 – Thailand

Den aller første lange reisen vi hadde sammen gikk til Thailand.
Vi reiste dagen etter at vi hadde giftet oss. En skikkelig drømmeferie. En perfekt bryllupsreise.
Rett og slett fantastisk var det!

Jeg har aldri hatt lyst til å reise til Thailand.
Det byr meg litt imot det der med eldre vestlige menn og veldig unge jenter der nede. Horetrafikken.
Og det så vi mye til. Allerede på flyet ned.

Vi bodde en uke på Bangtaoo Beach i Phuket og en uke på Holiday Inn på Phi Phi Island.
SIstnevnte plass kan jeg godt tilbake til igjen. Men kanskje ikke akkurat på et all inclusive hotell.
Selv om det stort sett var det der ute.

Vi falt begge to for den lille byen Tonsai ute på Phi Phi.
Her var hotellene enklere og standarden sikkert ikke som det vi bodde på. Men vi foretrekker heller slike plasser. Tror ikke reiseselskapene har turer hit, men det går jo an å bestille privat via nettet.
Det var vel mer et reisemål for backpackere eller avdankede hippier.

Ellers fikk vi med oss:
Elefantsafari, elvepadling, dagsturer til Monkey Island, The Beach
og andre mer øde øyer med kun strender så langt du kan se.
Et lite tips om du skal ut på en sånn øy:
Gå en halvtimes tid vekk fra der du blir satt i land. Det gjorde vi, og fikk hele dagen helt aleine. 
Da vi kom tilbake der vi skulle plukkes opp etter 7 timer lå turistene nesten oppå hverandre.
Akkurat der båtene hadde lagt til … Merklig. 

Vi er litt sånn at vi liker å utforske plassene på egenhånd.
Ikke akkurat gå i mølje sammen med de andre turistene.
Det er da du får oppleve hvordan det egentlig er i det landet du besøker.
Selv om det kanskje ikke alltid er så lurt å snoke rundt i bakgatene … men opplevelsesrikt, det er det!

Bangtaoo Beach, flott beliggenhet rett ved strand

Stranda nedenfor hotellet

Flott fiskerestaurant, men legg merke til husene i bakgrunnen

Lokalt gatekjøkken

Kveld i Patong by

Ikke å forakte med denne luksusen på stranda

Avtaler pris for en øytur. Aller helst ville alle sjåfører, det være seg båt eller taxi, bare vente på oss.
Om vi skulle være vekk i 5 timer spilte ikke det noen rolle.
Ganske slitsomt, så vi takket nei til det, og de fleste ble litt sure.

Ikke så fin og strigla denne stranda, men litt mer folketom enn den nedenfor hotellet.

Elvepadling. Dessverre hadde vi en ordentlig kano … dette var nok en annen reiseoperatør,
og jeg må innrømme at jeg helle ville sittet på disse stokkene.

Spesiell vegetasjon langs elva. Ikke helt som hjemme.

Var litt spesielt å drive nedover elva langt inne i skogen.
Oppi trærne pekte guidene på noen slanger her og der, men jeg følte igrunnen at de ikke var så ekte.
For alle de lokale padlerne visste eksakt hvor slangene lå.
De kan jo ikke ligge på samme plass alltid vel?

Lokale fiskere akkurat der vi skulle gå i land.
En tilfeldighet eller? 

På elefantsafari i Thailands skoger

Mopedparkering

Her var det ikke snakk om å grave ned kablene nei …

På stranda kunne du få kjøpt det meste

Store kontraster i havna

På vei til Phi Phi Island og et nytt eventyr

Skjærgården var ikke helt som her hjemme på Sørlandet

Vi ble henta utpå sjøen av lokale taxibåter

For å bli fulgt videre til bungalowen som skulle være vårt hjem i en uke

Vårt helt private fotbad utenfor, i tilfelle vi følte for å skylle av noe sand

Og sånn så det ut inne

Pleier ikke du også å ha det slik foran toalettet hjemme?

Det skulle ikke stå på detaljene

Vår plass nede på stranda

Fra strandbaren, der de forøvrig viste filmen “The Beach” dagen etter
vi hadde vært på stranda og sett den in real

Skumring på Phi Phi

Eneste fremkomstmiddel ute på øya

Dette kaller jeg ferie – sol, sjø og noe fint å hvile øynene på!

På en av våre helt private utflukter

Midt ute i intet dukket denne veien opp.
Noen har sikkert hatt en plan en eller annen gang …

Et frodig fruktfat på kveldsbuffeten

Ja, det ser bedre ut enn det smakte …

Det skulle være spiselig, men …

… jeg personlig synes denne marsipanblomsten frista mer,
selv om den hang på et tre i hagen

Fikk veldig sansen for disse longtail-båtene

Vi fant en helt urørt strand for oss selv …

Og etterhvert skjønte vi hvorfor ingen var der.
Stranda var nærmeste nabo til en gravplass. Thaiene tror visst at de døde fortsatt trenger mat,
for her var tallerkner og glass og matrester om hverandre. Det er iallefall et bevis for at døde
ikke rydder opp etter seg. Noe de som har gitt maten heller ikke gjorde.

En drømmetilværelse

The Beach

Men da klokka ble 10 velta alle turistbåtene inn, så da var idyllen over

Uvant skjærgård. Ganske facinerende.

Monkey Island. Jeg kan styre meg for fresende, ustabile aper og holdt meg helst uti vannet.

Fra Tonsai

Eneste fremkomstmiddel som tok deg til Tonsai

Mye rart på en plass

Sånn helt lokal mat frista ikke akkurat

Dette så litt mer kjent ut …

Lokal kino i et smug i Tonsai by

Fra havna i Tonsai

Havneområdet

Lokal øl servert på stranda

På tur til Moscito Island, der stranda gitt rundt hele øya

Vi gikk en lien halvtime vekk fra de vi ble satt i land,
og hadde hele dagen for oss selv.

Mens resten av turistene klumpet seg sammen der båtene la til

Rett bak hotellgjedet
tror jeg de hadde glemt å rydde opp etter tsunamien

Det var en litt merkelig følelse å gå rundt der og huske på bildene vi har sett på tv

Det var uhyggelig forskjell på flo og fjære på Phi Phi,
så etter å ha vært der forstår jeg mer hvorfor ingen skjønte at det var noe galt
da vannet forsvant før helvete brøt løs og tsunamien rammet

Plutselig ble standa sykt lang

God  å ha utstyret i orden når turistbåtene ikke lengre kommer til land

Takk for oss – vi kommer nok tilbake en annen gang!