Rett og slett før jeg finner ut hvordan stoa er. Og det er like lurt. Jeg skal jo ikke på jobb. Har ikke barn som må våknes og fås avgårde hit og dit. Jeg har jo bare meg selv å tenke på når den nye dagen gjør sitt inntog. Må bare innrømme at jeg er sjeleglad for det, for hadde jeg fått denne drittsykdommen da ungene var små så hadde det vært enda verre … jeg har på mange måter vært heldig, i og med at elendigheta ikke gjorde sitt inntog i livet mitt tidligere.

Men jeg har jo Jonas da. Vår skjønne lille 80 kilos leonberger. Og han må jo ut. Men han er veldig bedagelig anlagt, og forlanger verken morratur eller noe annet på spesifikke tidspunkt. Bare han kan være sammen med oss så er han lykkelig. Roligere hund skal du lete lenge etter! 

Det der at jeg skulle ut på morra’n var noe jeg bare bestemte meg for. Og nå er det blitt en vane. Er formen på bånn er det jo bare å gå litt kortere, men jeg skal altså minst gå rundt toppen av boligområdet her. Veien der bussene går. Hovedveien, om du vil. Og det tar akkurat en halvtime og er i underkant av tre kilometer. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I dag hadde jeg en avtale litt før 8. Slå den du! Jeg som ikke en gang liker å gå sammen med andre. For det blir liksom så stress å skulle forholde seg til noen, holde en samtale i gang, i tillegg til å gå. Ja, det høres sikkert rart ut, og jeg kan ikke forklare hvorfor. Det er bare sånn.

Eldste dattera min skulle spasere til jobb. Fordi søstera har lånt bilen. Ho spurte om jeg ville ta morraturen ut til barnehagen der ho jobber, så kunne vi gå sammen. Og det ville jeg jo. Men i dag morges var det nummeret før jeg avlyste. For dette vraket hadde ikke lyst å gå mer enn nødvendig da ho våkna. Heldigvis skal det mye til før jeg avlyser noe som er avtalt på forhånd. Så tur ble det. 

Og for en tur! Når jeg først fikk forvillet meg så langt hjemmenfra, så kunne jeg jo like godt utnytte det for fullt. Været var ikke akkurat så veldig flott, litt yr i lufta, grått og … nei, det var jo det jeg var slutta å bry meg om! For ingen dauer av litt regn i håret. Eller på jakka. Spesielt ikke når en bare skal hjem igjen etterpå.

Jeg tok en tur rundt Fiskåtangen og kikka på alle kaksehusene. Der er det mye fint altså! Med trippel-garasjer, strandlinje og hele pakka. Men det ble ikke noen snikfotografering, for det virka som om alle skulle på jobb akkurat da jeg gikk forbi. Privatlivets fred vettu, det er ikke så dumt å ha respekt for det innimellom. Dessuten hater jeg å få folk med på bildene mine. Som turister og slike ting, som vimser rundt midt foran det jeg egentlig skal ta bilde av, når jeg for eksempel er på ferie. 

Dermed ble det en tur rundt i parken på Myren Gård heller. Og der sjenerer jeg ingen ved å ta noen bilder. Selv om det fortsatt kunne kalles morrakvisten da vi tusla rundt der, Jonas og jeg. Myren Gård har jeg vist bilder fra før, både HER og DER. Men det er absolutt en plass verdt både et og to blogginnlegg til.

Det er en fantastisk plass på våren. Men jaggu er det fint der når høstfargene har overtatt også. Til og med på en grå og halvblaut dag som dette. Da vi kom hjem igjen kunne FitBiten fortelle meg at vi har gått 10.802 skritt. Og det ble sånn omtrent 7.5 kilometer. Er veldig fornøyd med det. 

Ønsker deg en flott ettermiddag og kveld. ♥

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Og prosjektet er altså et sitteunderlag. Lettere strikketøy skal du lete lenge etter. Men greit nok når jeg aldri har tovet noe før. Litt kjipt om det ikke gikk lissom, og strikkinga bare hadde vært bortkasta.

Jeg hadde vel aldri i mitt liv tenkt å strikke et sitteunderlag! Men så var det det mellomste barnebarnet da, som synes bilstolen var så kald, ho frøys i fua, og lurte på om mommo kunne strikke en sånn til å sitte på … Så da brukte jeg to kvelder på det, og jaggu er det litt gøy å strikke noe som går så fort, og i tillegg er strikka på bestilling! 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg hadde fire nøster med ullgarn fra Europris. IGLO fra Trysil garn, som en gang ble kjøpt da de hadde 30% rabatt på alle garntyper. Nesten gratis altså. Størrelsen kom av den garnmengden jeg fant i skapet. Kunne sikkert vært større, men ikke ante jeg hvordan det ville se ut etter halvannen time på 40 grader i vaskemaskinen. Og ikke hadde jeg tenkt å kjøpe mer garn heller akkurat nå. Greit å få brukt litt av det som befinner seg her. Som er kjøpt på måfå, sånn i tilfelle … 

Og fremgangsmåten var som følger:

• Legg opp 65 masker på pinne nummer 9 (var den som dukka først opp i skapet mitt).
• Strikk riller frem og tilbake, hvis du er helt ny i strikkevitenskapens verden betyr det at alle pinner strikkes rett.
• Skift farge på annenhver pinne, eller finn på noe annet lurt, og strikk så langt du rekker. Eller så langt du mener du må for å få en passe størrelse til den fua som skal varmes. 
• Fell av, og fest tråder.
• Vask i vaskemaskinen på 40 grader. Ikke ullprogram og ikke ullvaskemiddel. Blir det ikke tovet nok kan du forsøke en gang til har jeg hørt. Heldigvis slapp jeg det. 
• Voilà! Du har forhåpentligvis laget deg et sitteunderlag. 
  ​

Målene, før toving, på mitt gedigne prosjekt var 48 x 62 cm. Filla som kom ut igjen av maskinen var adskillig mindre enn den jeg putta inn! Men jeg tror den holder til å varme stumpen på femåringen. Den er tykk og god, og måler nå 32 x 38 cm.

Nå hadde jeg jo tenkt å vise et bilde av snuppa med sitteunderlaget. Blid og fornøyd, og superglad for at ho har ei mommo som prøver å oppfylle alle ønskene. Men … sånn ble det ikke. For noe bilde kom ikke på tale i går! Ho var kjempefornøyd med både farger og sitteunderlaget, men ville ikke bli tatt bilde av. Og da ble det ikke bildet av det ferdige prosjektet akkurat slik jeg hadde sett for meg. Men du får vel et lite inntrykk av bildet over likevel.

Kast deg over pinnene da vel! Dette er jo en kjekk liten julegave til hele slekta …

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

#strikking #håndarbeid #lettstrikket #tovetsitteunderlag #toving #sitteunderlag #julegave

Det er jo ikke bare, bare å lage hull i veggen på badet. Det må planlegges litt, så en ikke får for mange skader i membranen og lager perfekte smutthull for fukt og råte. Men nå henger ho altså her, rett over dassen. Så mannfolka som tisser hos oss kan kose seg med struttepupper og amorøse badenymfer mens de gjør sitt fornødne. Vi andre, som sitter nede, kan så vidt øyne dette skipet i andre enden av rommet. Så jaggu er det forskjell på folk!

Midt mellom disse to veggene har vi noe som skulle være ei midlertidig løsning. Fordi det ikke var mer penger igjen til innredning da badet ble pusset opp. Og denne midlertidige løsninga har nå stått her i 16 år! Det er ulempen med slike lure ideer. For de funker jo på et vis. Vi har både benk, vask og vann. Så da trenger vi jo ikke bruker penger på det jaffal. Ikke enda …

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det begynner å bli stygt. Men må innrømme at jeg aldri i livet hadde trodd at denne kjøpmannsdisken som i sin tid kosta 2000 kroner på salg (faktisk ikke gjenbruk, men halv pris) skulle klare seg i 16 år på et våtrom. Det er utrolig nok mye lengre enn noen av baderomsmøblene til Ikea holder ut. Så det skal den ha, den kjære disken min, den har virkelig gjort jobben disse årene. Til den nette sum av drøye 10 kroner måneden.

Sannsynligvis kan den ikke en gang kalles shabby chic heller nå. Den er gått såpass langt ut over holdbarhetsdatoen nå at den har nådd grensen til å passe betegnelsen søppel. Men enn så lenge er det den baderomsinnredningen vi har, så sånn er det med den saken. 

Ellers er badet helt topp det! Mureren som i sin tid la flisene her synes valget mitt var helt feil. Jeg burde tatt hvitt, for det ble jeg ikke så fort lei av. Men jeg er ikke lei av verken fliser eller panelen, etter alle disse årene. 

Da vi kjøpte huset var dette et bad pluss badstue. Det var jo en gang i fortiden at alle med respekt for seg selv måtte ha badstue hjemme, og gjerne også et svømmebasseng. Jeg har aldri hatt sansen noen av delene, men x’en brukte badstuen en del etter at han hadde vært ute og jogget. Da han flytta og jeg hadde forsøkt meg to, tre ganger inni dette lille dampfylte torturkammetet, uten å like det noe mer av den grunn, fant jeg ut at det var et rom jeg gladelig kunne kvitte meg med. Og dermed ble badet større.

Badekar måtte jeg jo fortsatt ha. Det var det også her da vi flytta inn. Men tenk så deilig med stort massasjekar med plass for to. Dempa belysning, dempa musikk, litt vin i glasset …. stopper der! Det er bare på film det er funker! Å bade er oppskrytt. Jeg er utslitt før badekaret er fylt og klarer såvidt å tilbringe ti minutter oppi der. Da vil jeg både spy og besvime på en gang. Så dette her er brukt max 30 ganger siden det kom i hus. Inkludert de gangene barn og barnebarn har brukt det. For en bortkasta ting å bruke penger på!

Der fikk du en liten titt inn i huset vårt gitt. Badedama på veggen kjøpte jeg i gave fra syforeninga, etter å ha fått penger på bursdagen min i sommer. Egentlig hadde jeg tenkt å kjøpe noen rosebusker til å ha på hytta, men sånn ble det ikke. For da vi flytta inn derfra i begynnelsen av august tok det jo to måneder før vi kom oss ut igjen. Og da var det litt seint å plante noe så lenge det ikke var noen der ute som kunne vanne litt og passe på buskene.

Tilbake til bildet, det er trykt på en metallplate. Derfor tåler det å henge på badet. Og om du liker stilen kan du ta en titt inn HER, til Bjørg som er kunstneren. Ho har mange fine bilder, kort og putetrekk, så det blir sikkert ikke siste gang jeg kjøper noe derfra. Fra før av har jeg to puter, og de får frem smilet her, hver eneste dag. Dette er tegninger til å bli glad av! Og nei, jeg er ikke sponsa. Synes bare andre også kan få gleden av disse skjønne motivene ho tryller frem.

Ønsker deg en fin dag. ♥ I dag skal vi ha middagsbesøk av mine døtre og barnebarn. Fem skjønne jenter i alderen 2 til 33. Jeg er jaggu heldig! 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Jeg tåler ikke å være sosial lengre! Det er så trist. Men selve lørdagen klarte jeg meg godt gjennom. Selv om jeg en times tid før innrykket av gjester bare hadde lyst til å gå og legge meg i senga, og bli der til over helga. Det til tross for at drømmemannen fikser og ordner det meste. Jeg pusla bare litt med sånne koselige småting. Men det er ikke forberedelsene som tar knekken på meg heller. Snarere selve kalaset. Folkene. Skravlinga. Det å være “på” over flere timer.

De siste gjestene gikk i to-tia. Og halvannen time seinere fant denne kjærringa senga. Da hadde jeg rydda vekk alle spor etter kveldens utskeielser, satt møblene på plass, vaska opp og tørka alle vinglassene for hånd, lufta og vært ute med søpla. Det var skikkelig digg å stå opp til helt ryddig hus, men ellers var det ikke så mye som var greit denne dagen.

Det kjennes ut som om jeg er fyllesyk dagen derpå. Og slik er det selv om jeg verken har vært på fest eller drukket alkohol. Til og med etter et familieselskap får jeg den følelsen. Skikkelig irriterende hele greia. Og leit. For jeg vil jo så gjerne ha et sosialt liv. Jeg koser meg sammen med andre mennesker. Men det som kommer dagen etter er ikke så mye å rope hurra for! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi serverte shepards pie. Enkelt og greit når en er mange til bords. Kan gjøres ferdig på forhånd, og den varianten drømmemannen har funnet frem til, etter å ha laget dette noen ganger, er kjempegod! Siden det var styremøte i Cognac klubben før selve festen så var det greit å ha mest mulig klart på forhånd. 12 stykker til bords går akkurat ved hjelp av en kjøkkenstol på hver kortside av spisebordet. Så selv om vi manglet fire av medlemmene var antallet perfekt for bordet vårt.

Jeg hadde til og med bakt kake. Suksessterte. Har aldri klart å få den til før nå i sommer. To ganger på rappen ble den sykt perfekt, så nå trodde jeg jo at jeg hadde knekt koden med den gule kaka. Men på lørdag gikk det helt galt! Typisk! Det starta så flott, den fylte forma til randen, stor og høy, og så … etter å ha stekt halve tiden … poff! Så sank den sammen som en hund som blir tatt på fersken i det den stjeler søndagssteika fra kjøkkenbenen! 

Dermed ble det kjøpekake! To hele suksessterter måtte vi ha, siden de var mye mindre enn den jeg trodde jeg skulle lage, pluss litt jordbær til pynt på tallerkenen. Greit nok. Nå sitter jeg igjen med en diger bolle smørkrem som nok havner i søpla i løpet av dagen. Hadde tenkt å trøstespise den i går, men det ble litt for kvalmende egentlig … 

Vi hadde quiz på lørdag. Noen av medlemmene har en bekjent som er kunstner, så han hadde donert en litografi til utlodning i klubben. Kjempegøy! Selv om jeg er en av dem som ikke liker konkurranser og spill og slike greier. Sannsynligvis fordi jeg er en dårlig taper, og da kan det jo være det samme med hele greia. For tape, det gjør jeg alltid. Drømmemannen derimot er en racer på quiz, og jaggu gikk han ikke av med seieren. Så her er vårt nye kunstverk. 

Gårsdagen gikk stille og rolig for seg. En skikkelig sløv søndag. Vi kjørte på tur, slik gamle ektepar gjorde mye før i tia. Lufta bilen lissom. Det eneste som mangla var hatten på hodet på gubben, og så den obligatoriske korsstingsydde puta bak på hattehylla. Bortsett fra det var det nesten som et flashback til 60-tallet. Vi henta noen vinduslamper jeg kjøpte av ei på facebook, og de var omtrent fra samme tidsepoke som søndagsturen med bilen. Nytter ikke med noen nymotens greier her, når alt det andre er gjenbruk og halvgamle greier alt sammen. Siden vi var 15 minutters kjøring fra Grimstad tok vi en liten byvandring der i samme slengen. Jonas elsker å være med i bilen, og når han i tillegg fikk en luftetur i en fremmed by var han veldig fornøyd etterpå.

Ny uke er såvidt starta. Har et par planer som jeg håper blir noe av, ellers må jeg bare lade opp til lørdagen. For da er det mer fest og morro. Heldigvis med færre folk, og da pleier det å gå litt bedre. 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Dette er allerede tre uker siden. Men den søndagsturen gikk altså til Otrosåsen, og vi starta fra Hovden sentrum. Var litt frekke og parkerte utenfor kirka, selv om det sto at det kun var for kirkegjengerne. 

Det var meldt regnvær hele dagen. Så vi kledde oss godt i full regnhabitt. Det ble sykt klamt det! Men regnet uteble.

7.8 kilometer ble turen. Og jeg var igrunnen litt skuffa for at vi ikke skulle ha en på over mila denne dagen også. Aller helst ville jeg jo det. Hver eneste dag. Men egentlig bør jeg vel være fornøyd med at jeg fikk dratt med meg drømmemannen for tredje dagen på rad. Så dermed klarte jeg nesten å holde skuffelsen for meg selv, og prøvde å være fornøyd med de kilometerne jeg fikk. Sannsynligvis hadde jeg ikke hatt godt av flere heller. For det var ikke en eneste plass på kroppen som ikke gjorde vondt. Men det er fort gjort å fortrenge det når jeg er ute i naturen og knipser bilder. Det er nesten som å ta en smertestillende tablett eller tre. Men forskjellen er jo at den forbanna kroppen ikke glemmer hva jeg har tvunget den til. Så straffa uteblir aldri. Når jeg begynner å slappe av igjen så kommer elendigheta tilbake for fullt! Med renter. Men da er jeg jo på et vis skyld i det selv, og det er bedre å ha vondt etter å ha gjort noe, enn å bare ha vondt!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Høyt og hærlig! Oppe til høyre ser du skibakkene. Der har jeg aldri vært, med ski på beina vel og merke. For to år siden gikk vi opp til toppen av skiheisen fra “baksiden”, og klatra ned igjen under selve trekket. Marit og ski er ikke helt som hånd i hanske. Trodde egentlig ikke drømmemannen og ski heller var det, men han har ymta litt frempå et par vintre nå at det kunne vært gøy å prøvd seg på bortoverski en gang. Skrekk og gru! Tror ikke han har hatt ski på beina siden han var 18, og det er enda verre enn meg. Jeg var tross alt rundt 40 sist jeg trodde jeg kunne det der. Og jeg tok feil atter en gang!

Denne løypa ligger også på ut.no. Og der mener de den er perfekt for en topptur med barnevogn. Kan ikke påstå at jeg savna den. Barnevogna altså. Otrosåsen ligger 858 moh. og herfra er det utsikt til alle kanter: Hovden, Hartevatn, Setesdals Aust- og Vesthei. På vinterstid er dette en del av Hovdens langrennsarena, med tilrettelagte løyper for både klassisk og fri teknikk. Så vet du det, om du er en av dem som er født med ski på beina.

Ved varden på toppen ligger det ei gjestebok i postkassa. Og jepp, vi har signert, svart på hvitt.

Det var til og med ei grillhytte på toppen. Med bålpanne. Så her var det skikkelig lagt opp for de som har med denne barnevogna og ungene. Vi hadde ikke mat med, som vanlig.

Og når du er på toppen, så går det bare en vei – nedover igjen. Akkurat som livet generelt. Men det er ikke alltid nedturen er så ille, den heller. Bare se her:

Jonas nyter siste dagen på fjellet. Tror nok han hadde vært klar for å flytte hit jeg.

Et aldri så lite søndagsbad i bekken. For å få av den verste søla før vi skal tilbake til hytta igjen. Der det ikke var noe kran og vannslange på utsiden vettu. Ganske tungvint når en har med hund. 

Takk for at du ble med meg på nok en tur. Håper jo jeg kan inspirere flere til å ta beina fatt. Komme over dørstokkmila. Selv om både kroppen og hodet protesterer alt det kan. Men det går an å overse de protestene faktisk. Jeg gjør det hver eneste morra. Du trenger ikke gå så langt heller, det kommer etterhvert. Når du bare blir vant til å komme over den dørstokken først. Og det er utrolig mye flott natur her i landet vårt. Både i lavlandet og på høyfjellet.  

Håper du får en flott lørdag. ♥ Jeg har alt vært ute på dagens første lille tur. Det regnet litt, men var mildt og fint. Og det beste av alt er at samvittigheten både ovenfor hunden og meg selv blir så sykt bra etter en aldri så liten tur når en står opp. Selv med morratryne og regnjakke på.

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Sånn ser jeg altså ut – rett fra senga. Ja, altså, jeg sover ikke med regntøyet, så det har jeg tatt på meg. Og pussa tennene. Men det er alt. Jeg kjenner at det irriterer meg litt at det er såpass lyst på morra’n nå. Det begynte jo å bli så greit og litt sånn dempa belysning før vi stilte klokka. Sånn passe belysning for kjærringer over 50 uten sminke. For noen år siden hadde jeg nok aldri gått til postkassa uten mascara og eyeliner, så her har det skjedd en aldri så liten revolusjon! Til og med når vi er på hytta sminker jeg meg. Stort sett hver dag, om vi så er helt aleine der ute.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette er Grønndalen. Vi bor langt borti enden der, og over gata. Det er her drømmemannen lufter Jonas når han går aleine. For han synes ikke det er så gøy å gå på tur. Egentlig. Det er en flott grønn oase midt i boligområdet dette. Til venstre ligger det mange tre etasjes blokker, og til høyre store eneboliger. Men de har altså spart denne dalen til rekreasjon. Mange barnehager og skoleklasser bruker plassen til utflukter, og det fins en akebakke her.

Det er en møteplass for hundeeierne i nabolaget. Da helst de med bittesmå hunder som sikkert ikke går så lang tur. Pluss oss da, som stort sett er her på slike tidspunkt når det ikke er andre til stede. Det er en flott plass, og kommunen holder det velstelt og rydding. Verre er det med hundefolkene. For her er det så sykt mye hundedritt at det er flaut å ha hund. Og det enda det henger en bærepose i hver ende (på et tre) der du går ned eller opp. Jeg kan ikke fatte at noen bare kan gå fra dritten på denne måten! Og ikke nok med det, mange tar den faktisk opp i drittposer – og kaster posen! Jeg gremmes!

Jeg tar alltid opp hundedritten etter Jonas jeg. Og jeg er så vant til å gå på tur med hundelenka i den ene hånda og drittposen i den andre at jeg ikke tenker så mye over det. Det er ikke alle plasser det er søppelkasser, så da må en jo bare ta det med hjem da. Eller håpe å finne ei søppelbøtte på buss stoppene. Det er mangelvare. Og ikke tør jeg kaste fra meg dritten i andres søppelkasser heller. For det lukter jo … dritt!

Se så godt skodd jeg er! Etter Hovden-turen måtte vi bare investere i litt nytt fottøy. For mine var jo ikke lengre vanntette, dessuten var det et eller annet som stakk inni der så jeg kom hjem med blødende venstre fot hver gang vi gikk litt langt. Drømmemannen hadde bare de grusomme militærstøvlene vi kjøpte for et års tid siden. Det skikkelige bomkjøpet vi hadde på Militært overskuddslager. Om du ikke husker det kan du lese om det HER.

Mine grusomme sko solgte jeg igjen for 400 kroner. Men mannen mente de ikke var så drittvonde som vi først trodde, etter å ha gått en stund på dem. Han tok visst feil, eller så var det bare det at det frista så sykt med nye, orange sko! Jeg er av den oppfatning at om ikke skoene er gode når de er nye, så blir de det ikke heller. Men er de gode, blir de bare bedre og bedre jo mer du går de inn. Aller best er de jo når de er klare for søppelkassa. 

Jeg har lenge hatt lyst på tursko med farge på. Frem til i vår har alt mitt bare vært sort. Både tøy og sko. Vi trenger litt farge i hverdagen, også på tur, det får liksom opp humøret litt. Så min kjære fant disse hos Hekta på Tur samme dag vi kom ned fra fjellet. Siden de var satt ned til halv pris hoppa vi på. Begge to. Jeg har aldri hatt Salomon tidligere, bare Adidas og Viking, men alle andre har skrytt sånn av dette merket. Inkludert drømmemannen min. Så jeg tok sjansen, og etter to småturer angrer jeg fortsatt ikke. Dette er fjellsko, litt stivere enn turskoene jeg har hatt. Litt annerledes. Men det er nok bare en vane. Skal også kjøpe vanlige, litt lavere tursko etterhvert, men får ta en ting av ganga, og jeg trenger nye skoletter også … sånne en kan ha på om en skal på en liten bytur. Som både ser fine ut og tåler å spaseres på i et par timer. Uten hæler altså!

Det er helg. Drømmemannen som slutter klokka to, kom hjem to timer tidligere i dag. Vi skal ut og handle, for i morra skal vi ha 12 stykker fra Cognac klubben her. Først årsmøte, etterfulgt av enkel servering og fest. Kanskje får vi åpna noe av det som står igjen i barskapet utover kvelden. Kanskje holder vi oss til det som vi vet ikke har gått ut på dato. 😉

God helg fra meg til deg. ♥

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Men jeg fikk rydda og hengt opp litt her i stua. Det er jo aldri bare å flytte på møblene når en ommøblerer, for da henger jo alle bilder og lamper og hele sulamitten på feil plass plutselig! Og så må en jo egentlig tenke seg litt om også, før en henger opp noe igjen. Det er ikke så enkelt å kamuflere et skrue- eller spikerhull i panelen slik som det var i den tia en hadde strie på veggene. Da var det jo bare å skyve litt på trådene, og simsalabim, så var hullene borte! Det var veldig greit. Uten strietapet hadde nok alle mine vegger sett ut som en sveitserost!

Er det litt småharry å si at en har barskap? Vel, vi har altså det, i samme flotte meksikanske stilen som resten av møblene. Nydelig altså! Og der var det jaggu mye interessant. Vi er ikke så drikkfeldige her i huset, og før drømmemannen kom inn i livet mitt handlet jeg drikkevarer ut fra hvordan flaska så ut. Jeg likte jo ikke innholdet uansett, men hadde en formening en del år om at en bare måtte kjøpe med seg kvoten når en var ute og reiste. For det var jo så billig! Og jeg reiste veldig mye en periode. Heldigvis gikk den overbevisninga over etter noen år. Veldig mange år, rettere sagt.

Jeg har utallige flasker med sprit. Som kom i hus lenge før drømmemannen. Dermed har de nok stått her minst 15-16 år nå. Sprit tilsatt en eller annen smak. Samme flasker, men ulike farger og etiketter. Jeg samlet på dem, som en tidligere i livet samla på glansbilder og servietter. Det var liksom litt kult, selv om de bare har stått der inne i skapet, med døra lukka. Marits hemmelige spritsamling. Sannsynligvis kunne jeg vel brukt den som et sjekketriks! For om det noen gang har funka med frimerker, så burde vel dette ha vært minst like godt? Dumt jeg ikke kom på det der tidligere! Andre samlinger jeg har er UFOer, altså uferdige (strikke) objekter, og den samlinga vokser stadig vekk. Men tviler sterkt på at det hadde vært noe å lokke med om en var på mannejakt. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette er kasta. Bare tre av flaskene har vært tatt av. En del av de “nyeste” lar jeg stå en stund til. Iallefall til vi har sjekka innholdet. Det kan jo være at det som kommer ut verken er klumpete eller surt! Men nå er det jo år og dag mellom slike festlige anledninger her i huset, så sannsynligvis går de samme veien de også, etterhvert.

Som du ser var jeg den heldige innehaver av Baileys i alle former og fasonger. Ekte vare, etterlikninger, lokale utgaver fra fjernere strøk. Med og uten tigerpels på flaska. Store literflasker, halvlitere og småflasker. Her var det noe for enhver utskeielse. Men det ser ut som om det er skrekkelig langt mellom slike anledninger her i huset. Det er nesten så en kan bli deprimert av tanken. Og nå er det for seint, selv om mesteparten av flaskene ikke en gang var åpna er de nå kassert!

Jeg er ikke avholds. Har aldri vært det, og kommer aldri til å titulere meg som det. Men jeg drikker ekstremt lite. I ungdommen likte jeg bare øl, og når venninnene mine ble damer og gikk over til vin, så klarte jeg ikke å henge med. For vin var ikke godt!

For fem års tid siden ble jeg også voksen. Nå kan jeg ha et glass vin eller tre. Men det er aldri noe som frister når vi er aleine her. Det må være rett ramme rundt, de rette folkene sammen med oss. Det er mye som må passe inn før jeg kan nyte det glasset. Og om jeg ikke har lyst på det, da drikker jeg det ikke heller. Jeg har vært på fest og drukket vann hele kvelden jeg. Da ble det skikkelig drikkepress! Og det liker jeg ekstremt dårlig. Da blir jeg rett og slett bare sur og vil gå hjem …

Første gang jeg drakk vin, og likte det, var på Kapp Verde. Der serverte de rødvinen kald. Om det var derfor, eller fordi vi var på ferie og omgivelsene var helt perfekte, det vet jeg ikke. Sannsynligvis en kombinasjon. Vin smaker bedre på ferie, merkelig nok. Så inntaket er veldig begrenset her hjemme, selv om vi nå er slutta å ha flaskene så lenge at de bare kan kasseres. Men jeg er visst veldig dyr i drift når det gjelder vinen. For jeg liker aller best Amarone og slike godsaker som lukter fantastisk og har mye fylde og smak. Tynt skvip med masse grøssfaktor kan de ha for meg. Kanskje derfor det tok så lang tid før jeg fant noe jeg likte. For en hopper liksom ikke på Amaronen når en bare skal ha med ei flaske eller to på fest. Den passer best sammen med mat. Og før i tia dro en ikke på fest for å spise akkurat … det er vel noe som kommer med årene.

Likevel går det altså mest i billigcolaen fra Rema når vi skal kose oss. Light varianten til og med. For den er god den! Til og med for ei ihuga Coca Cola-fan som alltid har sverget til ordentlig, god, gammeldags, sukkerholdig ekte Cola. Jeg liker nemlig ikke lightbrus jeg. Det smaker pyton og har en ekkel ettersmak. Men denne de selger på Rema er helt annerledes. Her er det noen som virkelig har fått det til og kommet frem til noe som passer smaken min. Og smaken vettu, den er som baken, så jaggu kan det ikke være lett for produsentene å finne noe som passer alle.

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.