Rusletur til Myren Gård

Rett og slett før jeg finner ut hvordan stoa er. Og det er like lurt. Jeg skal jo ikke på jobb. Har ikke barn som må våknes og fås avgårde hit og dit. Jeg har jo bare meg selv å tenke på når den nye dagen gjør sitt inntog. Må bare innrømme at jeg er sjeleglad for det, for hadde jeg fått denne drittsykdommen da ungene var små så hadde det vært enda verre … jeg har på mange måter vært heldig, i og med at elendigheta ikke gjorde sitt inntog i livet mitt tidligere.

Men jeg har jo Jonas da. Vår skjønne lille 80 kilos leonberger. Og han må jo ut. Men han er veldig bedagelig anlagt, og forlanger verken morratur eller noe annet på spesifikke tidspunkt. Bare han kan være sammen med oss så er han lykkelig. Roligere hund skal du lete lenge etter! 

Det der at jeg skulle ut på morra’n var noe jeg bare bestemte meg for. Og nå er det blitt en vane. Er formen på bånn er det jo bare å gå litt kortere, men jeg skal altså minst gå rundt toppen av boligområdet her. Veien der bussene går. Hovedveien, om du vil. Og det tar akkurat en halvtime og er i underkant av tre kilometer. 

I dag hadde jeg en avtale litt før 8. Slå den du! Jeg som ikke en gang liker å gå sammen med andre. For det blir liksom så stress å skulle forholde seg til noen, holde en samtale i gang, i tillegg til å gå. Ja, det høres sikkert rart ut, og jeg kan ikke forklare hvorfor. Det er bare sånn.

Eldste dattera min skulle spasere til jobb. Fordi søstera har lånt bilen. Ho spurte om jeg ville ta morraturen ut til barnehagen der ho jobber, så kunne vi gå sammen. Og det ville jeg jo. Men i dag morges var det nummeret før jeg avlyste. For dette vraket hadde ikke lyst å gå mer enn nødvendig da ho våkna. Heldigvis skal det mye til før jeg avlyser noe som er avtalt på forhånd. Så tur ble det. 

Og for en tur! Når jeg først fikk forvillet meg så langt hjemmenfra, så kunne jeg jo like godt utnytte det for fullt. Været var ikke akkurat så veldig flott, litt yr i lufta, grått og … nei, det var jo det jeg var slutta å bry meg om! For ingen dauer av litt regn i håret. Eller på jakka. Spesielt ikke når en bare skal hjem igjen etterpå.

Jeg tok en tur rundt Fiskåtangen og kikka på alle kaksehusene. Der er det mye fint altså! Med trippel-garasjer, strandlinje og hele pakka. Men det ble ikke noen snikfotografering, for det virka som om alle skulle på jobb akkurat da jeg gikk forbi. Privatlivets fred vettu, det er ikke så dumt å ha respekt for det innimellom. Dessuten hater jeg å få folk med på bildene mine. Som turister og slike ting, som vimser rundt midt foran det jeg egentlig skal ta bilde av, når jeg for eksempel er på ferie. 

Dermed ble det en tur rundt i parken på Myren Gård heller. Og der sjenerer jeg ingen ved å ta noen bilder. Selv om det fortsatt kunne kalles morrakvisten da vi tusla rundt der, Jonas og jeg. Myren Gård har jeg vist bilder fra før, både HER og DER. Men det er absolutt en plass verdt både et og to blogginnlegg til.

Det er en fantastisk plass på våren. Men jaggu er det fint der når høstfargene har overtatt også. Til og med på en grå og halvblaut dag som dette. Da vi kom hjem igjen kunne FitBiten fortelle meg at vi har gått 10.802 skritt. Og det ble sånn omtrent 7.5 kilometer. Er veldig fornøyd med det. 

Ønsker deg en flott ettermiddag og kveld. ♥

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

10 kommentarer
    1. HeidiElise: Vi er jo ikke helt på bølgelengder der, kroppen min og jeg. For jeg vil så mye, og den vil svært lite. Egentlig har jeg ikke en gang lyst til å kjenne etter hva den vil eller ikke vil. Bare kjøre på som om ingenting var galt.

    2. Brit: Jeg gikk jo morratur da jeg jobba også. Men da var det vel litt mer “midt på natta” tur for de fleste, for jeg begynte på jobb kl. 7 og 7.30. Hunden kunne jo ikke være aleine hele dagen uten å få lufta seg litt først.

    3. frodith: Ja, det gjør det virkelig. Og i går kveld hadde vi faktisk ei runde i Baneheia og lysløypa etter mørkets frembrudd. Alle tre.

    4. fruensvilje.blogg .no: Oj! Er det SMART altså? Jøss, trodde egentlig at jeg gjorde noe dumt jeg, siden jeg ikke fikk i meg noe mat først. Ja, på Myren Gård er det flott til alle årstider. Da jeg jobba og vi bodde på hytta om sommeren, var det her på brygga drømmemannen henta meg med båten om kveldene.

    5. så smart å tvinge seg selv til en morratur før frokost,da jeg var på rehab måtte vi det alle sammen,30 minuts gange før frokost,det gjør vist noe med en :=) jeg lover ikke men skulle virkelig blitt flink igjen jeg også.Nydelige bilder,et vakkert sted å både gå tur og ta bilder :=)

    6. 10.000 skritt før frokost. Imponert! Men jeg forstår det med morgentur. På fridagene mi e er det dagens høydepunkt. Tror slikt er vanedannende….

    7. Koselig innlegg, og fine bilder! Blir veldig bra bilder i gråvær også. Fint fotolys.
      Flink du som kommer deg ut på morran, det er veldig godt for da kommer man i gang og får så mye ut av dagen 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg