Et barskap fullt av årgangssprit

Men jeg fikk rydda og hengt opp litt her i stua. Det er jo aldri bare å flytte på møblene når en ommøblerer, for da henger jo alle bilder og lamper og hele sulamitten på feil plass plutselig! Og så må en jo egentlig tenke seg litt om også, før en henger opp noe igjen. Det er ikke så enkelt å kamuflere et skrue- eller spikerhull i panelen slik som det var i den tia en hadde strie på veggene. Da var det jo bare å skyve litt på trådene, og simsalabim, så var hullene borte! Det var veldig greit. Uten strietapet hadde nok alle mine vegger sett ut som en sveitserost!

Er det litt småharry å si at en har barskap? Vel, vi har altså det, i samme flotte meksikanske stilen som resten av møblene. Nydelig altså! Og der var det jaggu mye interessant. Vi er ikke så drikkfeldige her i huset, og før drømmemannen kom inn i livet mitt handlet jeg drikkevarer ut fra hvordan flaska så ut. Jeg likte jo ikke innholdet uansett, men hadde en formening en del år om at en bare måtte kjøpe med seg kvoten når en var ute og reiste. For det var jo så billig! Og jeg reiste veldig mye en periode. Heldigvis gikk den overbevisninga over etter noen år. Veldig mange år, rettere sagt.

Jeg har utallige flasker med sprit. Som kom i hus lenge før drømmemannen. Dermed har de nok stått her minst 15-16 år nå. Sprit tilsatt en eller annen smak. Samme flasker, men ulike farger og etiketter. Jeg samlet på dem, som en tidligere i livet samla på glansbilder og servietter. Det var liksom litt kult, selv om de bare har stått der inne i skapet, med døra lukka. Marits hemmelige spritsamling. Sannsynligvis kunne jeg vel brukt den som et sjekketriks! For om det noen gang har funka med frimerker, så burde vel dette ha vært minst like godt? Dumt jeg ikke kom på det der tidligere! Andre samlinger jeg har er UFOer, altså uferdige (strikke) objekter, og den samlinga vokser stadig vekk. Men tviler sterkt på at det hadde vært noe å lokke med om en var på mannejakt. 

Dette er kasta. Bare tre av flaskene har vært tatt av. En del av de “nyeste” lar jeg stå en stund til. Iallefall til vi har sjekka innholdet. Det kan jo være at det som kommer ut verken er klumpete eller surt! Men nå er det jo år og dag mellom slike festlige anledninger her i huset, så sannsynligvis går de samme veien de også, etterhvert.

Som du ser var jeg den heldige innehaver av Baileys i alle former og fasonger. Ekte vare, etterlikninger, lokale utgaver fra fjernere strøk. Med og uten tigerpels på flaska. Store literflasker, halvlitere og småflasker. Her var det noe for enhver utskeielse. Men det ser ut som om det er skrekkelig langt mellom slike anledninger her i huset. Det er nesten så en kan bli deprimert av tanken. Og nå er det for seint, selv om mesteparten av flaskene ikke en gang var åpna er de nå kassert!

Jeg er ikke avholds. Har aldri vært det, og kommer aldri til å titulere meg som det. Men jeg drikker ekstremt lite. I ungdommen likte jeg bare øl, og når venninnene mine ble damer og gikk over til vin, så klarte jeg ikke å henge med. For vin var ikke godt!

For fem års tid siden ble jeg også voksen. Nå kan jeg ha et glass vin eller tre. Men det er aldri noe som frister når vi er aleine her. Det må være rett ramme rundt, de rette folkene sammen med oss. Det er mye som må passe inn før jeg kan nyte det glasset. Og om jeg ikke har lyst på det, da drikker jeg det ikke heller. Jeg har vært på fest og drukket vann hele kvelden jeg. Da ble det skikkelig drikkepress! Og det liker jeg ekstremt dårlig. Da blir jeg rett og slett bare sur og vil gå hjem …

Første gang jeg drakk vin, og likte det, var på Kapp Verde. Der serverte de rødvinen kald. Om det var derfor, eller fordi vi var på ferie og omgivelsene var helt perfekte, det vet jeg ikke. Sannsynligvis en kombinasjon. Vin smaker bedre på ferie, merkelig nok. Så inntaket er veldig begrenset her hjemme, selv om vi nå er slutta å ha flaskene så lenge at de bare kan kasseres. Men jeg er visst veldig dyr i drift når det gjelder vinen. For jeg liker aller best Amarone og slike godsaker som lukter fantastisk og har mye fylde og smak. Tynt skvip med masse grøssfaktor kan de ha for meg. Kanskje derfor det tok så lang tid før jeg fant noe jeg likte. For en hopper liksom ikke på Amaronen når en bare skal ha med ei flaske eller to på fest. Den passer best sammen med mat. Og før i tia dro en ikke på fest for å spise akkurat … det er vel noe som kommer med årene.

Likevel går det altså mest i billigcolaen fra Rema når vi skal kose oss. Light varianten til og med. For den er god den! Til og med for ei ihuga Coca Cola-fan som alltid har sverget til ordentlig, god, gammeldags, sukkerholdig ekte Cola. Jeg liker nemlig ikke lightbrus jeg. Det smaker pyton og har en ekkel ettersmak. Men denne de selger på Rema er helt annerledes. Her er det noen som virkelig har fått det til og kommet frem til noe som passer smaken min. Og smaken vettu, den er som baken, så jaggu kan det ikke være lett for produsentene å finne noe som passer alle.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

4 kommentarer
    1. Brit: Godt å høre. 🙂 Til slike kvelder der en løser verdensproblemer bør en nok ha litt alkohol. Det meste går sikkert litt lettere da.

    2. Hvis det er Harry med barskap, er vi enda mer Harry for vi har en hel bær i kjellerstua….
      Jeg var avholds i ungdomstida. Drakk ikke noe før jeg var over 20. Har aldri likt sprit i noen som helst form, kan ta en øl og er veldig glad i vin.
      Kan kose meg med et glass rødvin på fredagskvelden. Da mener jeg 1 glass. Kan kose meg med det i flere timer hvis jeg ser på TV eller sitter på datan.
      Går litt mere vin hvis jeg løser verdensproblemer med gode venner og skravler på utlyst og innpust

    3. fruensvilje.blogg .no: Ja, er du gal. Dette her har jo bare vært et stort pengesluk! Men når en samler på noe så er det jo ikke for at en blir så rik av det. Verken serviettene, glansbildene eller postkortene på loftet har gitt noen avkastning i årenes løp.

    4. ja der hadde du et rikholdigt lager,men etter så mange år var det nok like godt å kvitte seg med det,helt enige der,bedre å kjøpe en flaske når en vil ha noe ,blir uansett billigere i lengden om kvotekjøpa bare blir ståande hi hi

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg