Det var meldt regnvær hele dagen. Så vi kledde oss godt i full regnhabitt. Det ble sykt klamt det! Men regnet uteble.
7.8 kilometer ble turen. Og jeg var igrunnen litt skuffa for at vi ikke skulle ha en på over mila denne dagen også. Aller helst ville jeg jo det. Hver eneste dag. Men egentlig bør jeg vel være fornøyd med at jeg fikk dratt med meg drømmemannen for tredje dagen på rad. Så dermed klarte jeg nesten å holde skuffelsen for meg selv, og prøvde å være fornøyd med de kilometerne jeg fikk. Sannsynligvis hadde jeg ikke hatt godt av flere heller. For det var ikke en eneste plass på kroppen som ikke gjorde vondt. Men det er fort gjort å fortrenge det når jeg er ute i naturen og knipser bilder. Det er nesten som å ta en smertestillende tablett eller tre. Men forskjellen er jo at den forbanna kroppen ikke glemmer hva jeg har tvunget den til. Så straffa uteblir aldri. Når jeg begynner å slappe av igjen så kommer elendigheta tilbake for fullt! Med renter. Men da er jeg jo på et vis skyld i det selv, og det er bedre å ha vondt etter å ha gjort noe, enn å bare ha vondt!
Høyt og hærlig! Oppe til høyre ser du skibakkene. Der har jeg aldri vært, med ski på beina vel og merke. For to år siden gikk vi opp til toppen av skiheisen fra “baksiden”, og klatra ned igjen under selve trekket. Marit og ski er ikke helt som hånd i hanske. Trodde egentlig ikke drømmemannen og ski heller var det, men han har ymta litt frempå et par vintre nå at det kunne vært gøy å prøvd seg på bortoverski en gang. Skrekk og gru! Tror ikke han har hatt ski på beina siden han var 18, og det er enda verre enn meg. Jeg var tross alt rundt 40 sist jeg trodde jeg kunne det der. Og jeg tok feil atter en gang!
Denne løypa ligger også på ut.no. Og der mener de den er perfekt for en topptur med barnevogn. Kan ikke påstå at jeg savna den. Barnevogna altså. Otrosåsen ligger 858 moh. og herfra er det utsikt til alle kanter: Hovden, Hartevatn, Setesdals Aust- og Vesthei. På vinterstid er dette en del av Hovdens langrennsarena, med tilrettelagte løyper for både klassisk og fri teknikk. Så vet du det, om du er en av dem som er født med ski på beina.
Ved varden på toppen ligger det ei gjestebok i postkassa. Og jepp, vi har signert, svart på hvitt.
Det var til og med ei grillhytte på toppen. Med bålpanne. Så her var det skikkelig lagt opp for de som har med denne barnevogna og ungene. Vi hadde ikke mat med, som vanlig.
Og når du er på toppen, så går det bare en vei – nedover igjen. Akkurat som livet generelt. Men det er ikke alltid nedturen er så ille, den heller. Bare se her:
Jonas nyter siste dagen på fjellet. Tror nok han hadde vært klar for å flytte hit jeg.
Et aldri så lite søndagsbad i bekken. For å få av den verste søla før vi skal tilbake til hytta igjen. Der det ikke var noe kran og vannslange på utsiden vettu. Ganske tungvint når en har med hund.
Takk for at du ble med meg på nok en tur. Håper jo jeg kan inspirere flere til å ta beina fatt. Komme over dørstokkmila. Selv om både kroppen og hodet protesterer alt det kan. Men det går an å overse de protestene faktisk. Jeg gjør det hver eneste morra. Du trenger ikke gå så langt heller, det kommer etterhvert. Når du bare blir vant til å komme over den dørstokken først. Og det er utrolig mye flott natur her i landet vårt. Både i lavlandet og på høyfjellet.
Håper du får en flott lørdag. ♥ Jeg har alt vært ute på dagens første lille tur. Det regnet litt, men var mildt og fint. Og det beste av alt er at samvittigheten både ovenfor hunden og meg selv blir så sykt bra etter en aldri så liten tur når en står opp. Selv med morratryne og regnjakke på.
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Lillian: Ja, den følelsen, når turen er over og du bare kan sette deg ned med sykt god samvittighet. Den er noe helt for seg selv.
frodith: Passer best i skogen nå jeg, i stillheten sammen med Jonas. Er veldig glad for at jeg fortsatt klarer det.
Margrethe: Nei, det kan faktisk gjøre underverker innimellom. Selv om det kjennes helt motsatt ut før du kommer ut av inngangsdøra!
fruensvilje.blogg .no: Ja, det har jeg jo sett. Og du som har de flotte fjella like i nærheten.
Robert’s Photography and Digit: Takk for fine ord.
Atle Lundhaug: Så koselig at du ble med. 🙂
Brit: Tusen takk. <3
Flotte bilder,
Takk for turen den var fin den.
Utrolig mange fine bilder
for en herlige tur,og gjett om jeg har lyst på fjelltur no da :=) veldig faktisk ,for er det noe jeg liker så er det turer i fjella :=)
Helt herlige bilder! Ingenting er som en fjelltur eller skautur! 🙂
Masse flott natur du vandrer i 🙂 Skjønner du koser deg med den. Og det er som du sier, bare å komme seg ut 🙂
Ingenting som er så godt som en fjelltur i ny og ne. Ennå bedre er det å dumpe ned i sofaen etter en slik tur. Bare å nyte helga 😉