Om vi alle svirrer litt på tryllestaven samtidig,så klarer vi kanskje å få opp disse platene der de skal være? På taket altså, og før dagen er omme?
I går ble det gjort svært lite her. Men jeg kan vel ikke klage heller, for jeg løfta jo verken fingre eller noe som helst annet for at det skulle skje noe. Ikke en gang stemmen .. Jeg hadde en særdeles sløv dag mellom sofaen og doen. Så det var tydelig at disse vanndrivende tablettene virka som de skulle. Samtidig ble jeg forferdelig trøtt og elendig, så jeg sov mye av dagen. Helt ulikt meg! Håper på bedre tider snart ..
Planen var visst å få taket ferdig i går egentlig. Men i går var det nok værgudene som ødela for min bedre halvdel. Regnet som skulle kommet natt til i går, og på formiddagen, ble tydeligvis et halvt døgn forsinka .. og å ligge og krype på taket når himmelens sluser har åpnet seg det er jo ikke noe særlig, vil jeg tro. Så fant drømmemannen ut at han mangla spiker også, bare for å gjøre alt helt perfekt .. Nei, lett skal det visst ikke være!
Jeg har lovet å skjære lektene som skal under disse takplatene. Det er ikke bare en ting vettu. Kan vel ikke være så tungt å stå med saga og kutte litt, iallefall har jeg tenkt å forsøke før jeg eventuelt kapitulerer til sofaen igjen i dag også.
JORDBÆRMOUSSE: 600 gr jordbær, 300gr melis, 6dl kremfløte, 1pk gelantinpulver.
FREMGANGSMÅTE: Kjør jorbær og melis i foodprosessor. Pisk kremen stiv. Bland dette med gelantinpulver oppløst i vann. Helles over kakebunnen og må stå kaldt noen timer til det stivner.
Pynt etter ønske.
Den ser flott ut, og er faktisk utrolig enkel å lage. Lykke til!
Hva kaka egentlig heter, ja, det vet ikke jeg. Men når jeg får oppskrifter fra noen venninner så kaller jeg de alltid opp etter opphavet. Mye lettere å finne tilbake til rett kake på den måten.
NY KROPP ØNSKES KJØPT! Akkurat passe høyt blodtrykk er et must! Ellers bør den være særdeles velfungerende, tåle hektiske dager (både på jobb og på hjemmebane), trenge minimalt med søvn og elske heteturer. Om den i tillegg er liten og nett, passe stram i skinnet og utstyrt med struttepupper, sier jeg heller ikke nei takk til det. Men det viktigste er tross alt at den fungerer perfekt, uten for mye vedlikehold, slik at jeg slipper hyppige legebesøk og avbrudd i aktiviteten.
Jeg er sykmeldt. Bare noen dager, men likevel .. (og her står egentlig alle de stygge bannordene jeg kan komme på, og det er ikke få, bare så du vet det).
Gjett om det var flaut å ringe vaktsjef og fortelle dette her da. I helga liksom, et par timer før jeg skulle sittet der på plassen min. Gjett om jeg gremmes og er forbanna på denne hersens drittkroppen, og helsa, jeg er utstyrt med. Herregud, er det mulig!!?
Blodtrykket mitt, som var perfekt sist jeg målte, var ikke det nå lengre. Og ja, jeg har ansamlinger av vann/væske/et eller annet i hele meg. Det presser og trykker og verker og .. det er ikke gøy i det hele tatt. Åsså akkurat nå da. Som om det noen gang passer .. men .. akkurat nå passer det iallefall ikke!!
Jippi, nå får jeg tid til å gjøre masse på hytta .. var den første tanken som slo meg. Men det kunne jeg bare glemme, sa drømmemannen, som ble temmelig bekymra da han så hvordan jeg så ut i går kveld. Og skal jeg være helt ærlig, så var han ikke aleine om det ..
Jada, det er nok det mest fornuftige. Bruke dagene på ikkeno’. Slappe av. Ta det med ro. Kul’an litt. Men hvordan pokker gjør en det da? Sånn uten å få dritdårlig samvittighet altså .. for alt som burde vært gjort og må gjøres. Og ikke minst for at jeg egentlig burde ha vært på jobb heller, istedenfor å være hjemme og bare “kose” meg ..
På fem-seks uker har jeg lagt på meg over fem kilo. Det har aldri skjedd i historien før. Åsså i disse ukene da, som det har vært så sykt hektisk! Jeg føler at jeg har gjort noe hele tiden, og nesten ikke hatt tid til å spise en gang. Er det mulig? Fem kilo liksom .. Kanskje ikke rart at jeg føler meg som ei middagspølse studd inn i et wienerpølseskinn. Hvor pokker kommer disse kiloene fra?
Egentlig er jeg litt forbanna nå. For jeg synes ikke jeg fortjente dette her. Nå som så mye endelig var blitt bedre. På samme tid føler jeg meg salig avslappa her jeg sitter, lettere henslengt, med beina i sofaen. Jeg fikk noen tabletter for denne verkinga, og jeg er jo bare vant til å ta paracet og ibux, så dette var noe som smalt i kalotten gitt. Men verkinga gjorde det ikke noe med, den er der fortsatt, selv om den virker litt fjernere nå .. Skjønner godt at en ikke måtte kjøre bil med dette innabords! Trenger ikke noen helgefyll heller, og det er jo sikkert like bra, når jeg tenker på etterdønningene etter forrige lørdag.
God fredagskveld til dere som stikker innom. Jeg er klar for den kjipeste helga på lenge ..
Kan ikke klage på blomstringa i kassene i år iallefall.
Det er 21 grader her og sol. Ikke fra knallblå himmel, men iallefall sol – og mye varmere enn det var i hele sommerferien. Det ser ikke ut som om det er sol innover i landet, kanskje ikke engang i byen. Men sånn er det mange ganger. Det kan regne der inne og være helt flott her.
Kanskje er det bare stille før stormen. De har meldt sykt mye regn i natt og i morra formiddag. Passa særdeles dårlig, spør du meg. For drømmemannen skulle ha lagt de takplatene på bua. Rent bortsett fra det, så passer det alltid dårlig med regn for meg. Jeg kan rett og slett ikke fordra det!!
Godt ikke Zenta vet at hytteturen snart er over for i år. Men ikke alle bikkjer får løpe fritt i månedsvis på en slik plass. Så ho kan jo bare sture i vei når vi flytter hjem igjen. Det kommer ikke til å hjelpe. Jeg begynner å få nok av hyttelivet. Det er jo deilig her ute, joda, men vi er litt adskilt fra venner og familie. Dessuten er det ganske tungvint alt sammen. Utedo. Ikke noen butikk. En må i båt for å komme på jobb. Vi har bare en bil og begynner på jobb til helt forskjellige tider. Tror det skal bli godt å komme hjem, snart ..
Morgenstund har gull i munn .. iallefall når utsikten er som denne.
Åssen var nå dette her igjen da .. mye rognebær, mye snø? Eller var det lite snø da .. ?
Stille vann, både her og der ..
Kunne godt ha tenkt meg å hoppa oppi her nå. Men jeg er på vei til legen. Har hovna opp “over alt” og har det igrunnen ikke så bra. Det pleier alltid bare vare et døgn eller noe sånn, men nå er jeg inne i fjerde døgnet og bedre har det tydeligvis ikke tenkt å bli. Bare det at jeg skal ta taxi dit, sier vel litt. For taxi på dagtid, det tror jeg aldri jeg har benytta meg av tidligere.
Etter legen er det nesten direkte til jobb. Det er den helga, ja. Den med fri bare på lørdagen. Litt kjipt, men sånn er det med den saken. God helg til dere. :o)
Et lite glimt fra mitt sommerparadis, sånn ved sjøkanten. Nå er mesteparten av denne brygga eid av mine to kusiner og en fetter, vår begynner der i forkanten av bildet. Men vi har jo ikke noen solnedgang på den siden, så derfor denne vinkelen. Men det ser stort sett likt ut på vår side, en lang brygge, en del båter og ei sjøbu i enden. ;o)
Flere himmelske bilder finner du som vanlig hos Petunia:
Åh, for en lykke! Tenk å hatt dette uthuset, garasjen, låven, eller hva det er, fylt til randen av disse gamle, maritime gjenstandene.
Vel, det er ikke mitt. Ikke blir det mitt heller, selv om det er til salgs. Litt for langt å kjøre dette,. bare for å shoppe et gammalt garn og noen kuler ..
Bor du nærmere, og er på jakt etter noe liknende, så klikk deg inn HER på finn.no. Egentlig burde jeg fått en ting i posten etter å ha videreformidlet annonsen. Selv om jeg strengt tatt har stjålet bildene herfra.
Det er litt ensomt og rart uti skjærgården på denne tia. Alle hyttenaboene er flytta hjem til byen, eller der de måtte bo. Til og med min søster, i nærmeste hytte, kasta inn håndkleet i går. Men nå har det seg jo slik at alle de andre også har unger som er begynt på skolen, den tia er forbi for oss. Vi har rett og slett ingen å ta hensyn til lengre. Det er både godt og vondt. Temmelig vedmodig egentlig, når jeg tenker etter. At alle arvingene nå betegnes som voksne, hva sier det om oss?
Men det ikke til å komme utenom .. det er høst! Merker det mest på at nærbutikken stengte på søndag, og den lite trafikkerte leia rett utenfor her. Nesten ikke en eneste båt før utpå ettermiddagen. Om været er sånn tålig da. For de færreste har jo ferie på denne tia. Iallefall ikke de som med viten og vilje hadde tenkt å feriere i dette landet.
Stillheten er til å ta og føle på. For de uten øresus vel og merke. Ikke en eneste båt som tøffer, eller hviner, forbi. Ingen halvhysteriske, kjeftende mannfolk som skal ha kjærringa til å hoppe i land med trossa på brygga ved butikken. Det er forresten utrolig rart at folk som ferdes såpass mye på sjøen, at de har sin egen båt, aldri lærer hvor lytt det er her. At vi til tider kan høre hvert ord de sier. Undomsbåtene med musikken på full guffe har også forlatt oss.
Ufattelig stille, husker jeg mamma og pappa sa. De likte seg godt her ute om høsten, når de hadde skjærgården for seg selv. For meg er det jo aldri stille, men jeg ikke problemer med å tenke meg hvor deilig det hadde vært å høre på stillheten. Bare for et par timer ..
Så er det den lufta da. Den der som blir klarere og klarere jo lengre uti august en kommer. Høstlufta. Jepp, jeg vet det. Nå høres jeg skikkelig oldis ut, og jeg synes det samme om pappa da han satt her og fortalte om den klare, fine lufta som kom i slutten av august. For meg var det den samme lufta vi hadde pusta inn heile sommeren. Hva feilte egentlig den mannen? ;o)
Vel, jeg har forklaringa nå. Han var over den første ungdommen, godt voksen liksom .. og jeg er der jeg og nå. Så joda, jeg merker godt forskjell på sommer- og høstlufta. Ikke noe problem i det hele tatt.
Lynga blomstrer. Det i seg selv er jo et tegn på at sommeren er over. Når sommerblomstene i tillegg begynner å se litt stusselige ut, ja, da trenger du liksom ikke være i tvil lengre. Men vi holder ut vi. Selv om jeg er temmelig drittlei nå. Det er lang vei til jobb og de siste kveldene har jeg også vært nødt til å kjøre den omveien fordi det har vært vedlikeholdsarbeid i den ene tunnellen etter den andre. Jeg savner mine normale 7 minutters kjøreturer, eller en god halvtimes gange, for å komme til avishuset. Nå tar det godt over en halvtime, og da synes jeg det er mye bortkasta tid. Dessuten er det mørkt som i en sekk når jeg skal siste stykket over sundet her, hadde det ikke vært for de to lysene på sjøbua er det ikke sikkert jeg hadde funnet rett brygge.
Ønsker alle en fin torsdag. :o) Jeg må prøve å få malt den en kortveggen her, før værvarslet slår til og regnet kommer ..
Denne flotte trossa, som jeg har brukt som rekkverk rundt terrassen på hytta, var, ja nettopp, gratis!!
Jeg fikk den av en hyttenabo, som hadde litt for mye. Han hadde fått det av en svoger, med de rette kontaktene. Overfloden, som sikkert er botimot 10 meter, pynter den ene siden av terrassen og jeg er kjempestolt av det resultatet.
I dag er en sånn dag. En sånn som jeg så gjerne skulle vært foruten. Hoven i alle ledd, væskefylt i beina, hender og sikkert ellers også. Stivt og vondt. Det betyr at i dag blir det ikke gjort noe særlig her på hytta før jeg må på jobb. Og det er da jeg blir så sykt irritert!! Hvorfor klarer jeg liksom ikke å stå på sånn som før? Herregud, jeg er da ikke så gammel? Men dette er temmelig selvforskyldt egentlig. Jeg har jo kjent at det har kommet, men jeg har bare bitt tennene sammen og prøvd å fortrenge deg. Selv om jeg vet at jeg ikke kan stå og male i fem, seks timer før jeg går på jobb har jeg gjort det i noen dager nå ..
Jeg vil jo så gjerne bli ferdig! Dessuten blir jeg mer stressa når jeg ikke gjør noe. Bare tenker på alt jeg burde ha gjort. Jeg klarer ikke bare legge meg i horisontalen på solsenga, lukke øynene og nyte sensommeren, stillheten og roen her ute, nå som alle andre er flytta hjem igjen.
Slappe av. Jeg trenger et slappe-av-hormon eller noe. Som gjør at jeg kan nyte og kose meg, uten å måtte gjøre noe hele tiden. En dag til kos, en dag til jobbing. Eller iallefall litt mer fordelt enn det er nå. For nå står jeg bare på til kroppen protesterer, og da klarer jeg jo ikke heller å kose meg. For da gjør det vondt over alt, og jeg blir så forbanna for at jeg ikke bare kunne stått på noen dager til og blitt ferdig med det ..
Men ferdig? Blir en noen gang ferdig? Nei, jeg tror ikke det. For det dukker jo stadig opp et eller annet prosjekt her. Innimellom alle de andre må-gjøre-tingene. Misunner de litt, de som bare kan kalle inn til en aldri så liten dugnad .. og så, vips, så var det unnagjort. Etterfulgt av noe god mat og drikke og en hyggelig sammenkomst. Hadde jo egentlig bare trengt å være fire, fem stykker, så kunne hele hytta vært malt på noen få dager.
Men jeg har en mann som ikke vil ha hjelp! Han kan ikke samarbeide med noen, tydeligvis. Jeg har en skjønn svigersønn som mer enn gjerne kunne kommet og hjulpet, han har vært klar lenge .. Kanskje har vi til og med noen venner som hadde stilt opp, om vi hadde spurt. Men det gjør vi jo ikke. Vi trenger ikke hjelp!
Halloooo! Vi hadde jo vært ferdige for lenge, lenge siden om vi bare kunne fått litt fortgang i dette her. Og det nytter ikke å si at en ikke orker å gjøre noe etter jobb fordi en er så sliten. Da kan vi jo likegodt bli boende her til neste sommer! Ja, egentlig kan vi jo bare selge hele huset, for vi har tydeligvis ikke kapasitet til mer enn en plass lengre.
Jepp, jeg er litt irritert også, egentlig. For at alt går så seint. Helgene kommer for sjeldent, og forsvinner så fort igjen. Det er jo måte på hva en rekker på en lørdag og søndag. Dessuten vet jeg jo at andre mennesker klarer å vaske en vegg eller slenge på litt maling, selv om de er yrkesaktive ..
Puuuuuh! Pust inn, pust ut .. Sånn ja. Roe seg ned litt nå ..
Heteturene har forresten vært ganske fraværende i det siste. Og det er jo positivt. Jeg er varm, men ikke mer enn at det er ganske praktisk. Slipper å fryse, slipper å kle meg så mye. Kanskje holder denne overgangsalderen på å forlate meg nå? Det hadde jo ikke vært så dumt, egentlig. Får ta en tur til legen når vi flytter inn fra hytta, for å ta en ny blodprøve. Om jeg har tid da .. for hjemme ligger huset midt i en jungel og der er det mye som må gjøres der! Når vi bytter bopel. En gang om noen uker. Forhåpentligvis før snøen kommer ..
