En grå tirsdag
Vi har hatt ei heil uke med sommer. Skikkelig, god, gammeldags sommer. Gud å deilig!! Men nå er vi tilbake til det mer normale. Grått og skytungt, som forventa egentlig. Det er meldt regn i dag, trodde ikke det var før i 12-tia, men det må ha forskjøvet seg litt muligens .. Heldigvis er det stille og varmt, mye varmere enn hele ferien til sammen.
Jeg holder på å male i bua nå. Men i dag har jeg vondt over alt. I viljen også! Likevel er det ingen vei utenom, det må jo gjøres. Så nå sitter jeg her og venter på at ibux/paracetblandinga skal funke slik at jeg klarer andre strøk inni og første ute på den ene kortveggen. Før jobben kaller. Burde nok ha itredd meg noen støttestrømper, men det har jeg ikke her, så da så ..
Helga gikk litt i ett her. Besøk fredag, fest hos en kollega lørdag .. søndagen gikk jeg dermed glipp av og trodde egentlig det var søndag i hele går .. Skjønner nå hvorfor jeg normalt ikke drikker noe særlig. Fytti!!! Det er ikke en dag jeg vil ha tilbake. Søndag ettermiddag fikk vi besøk av barnebarn og min datter. De ble til i går. Utrolig deilig å ha de her litt, selv om jeg måtte jobbe da også. Før jobb. Jeg har kveldsvakt denne uka, og hadde håpt jeg fikk gjort masse på dagtid.
Egentlig får jeg vel bare hoppe i det .. for det kjennes strengt tatt ikke ut som om formen har tenkt å ta seg opp. Dermed er det kanskje like greit å få det unna, slik at jeg muligens rekker å slappe av litt før jeg skal avgårde til den betalte jobben min. Hadde kanskje vært en fordel med beina høyt en times tid mellom øktene her.
Go’ tirsdag til dere. :o)
Himmelsk # 97
Fredag og helg, iallefall snart. :o))
Dere har vel strengt tatt sett et par prestekrager før her inne på bloggen min,
men jeg får nesten ikke nok av dem .. derfor altså.
Er de ikke bare så utrolig fine?
Pleier alltid å ha slike i blomsterkassene på hytta.
Med mer eller mindre hell.
I fjor måtte jeg plukke og plukke, og de så temmelig stusselige ut.
Men i år! Det må rett og slett være noen prakteksemplar jeg har fått fatt i.
Ikke en eneste vissen blomst har jeg til nå måtte ta av.
De står der så friske og flotte og nydelige,
til tross for denne drittsommeren vi har hatt.
Snakk om å gjøre det beste ut av det.
Jeg har visst litt å lære her gitt, av mine egne blomster ..
jeg som går inn i deppemodus etter et par dager med regn,
og da kan du jo tenke deg til hvordan det var i ferien, da det nesten regnet tre uker i strekk!
Men det er lenge siden det, vi har allerede jobba i fire uker,
og nå er sommeren kommet her i Sør-Norge.
Bedre seint enn aldri! ;o)
Flere himmelske bilder finner du her:
En fridag liksom ..
Fri fra jobb ja, men det hadde vært mer avslappende å holdt seg der heller. Det går fremover her iallefall, og godt er det. Selv om jeg ikke helt kan se at det noen gang blir ferdig. Ja, jeg er litt der nå. Har bare lyst til å gi opp og drite i resten. Flytte hjem og bli litt mer sosial. Men det går jo ikke! Må jo bli ferdige, så kan vi heller nyte neste sommer her ute. Om det ikke er dukka opp et nytt prosjekt før den tid, og det har det mest sannsynlig gjort. Om det blir enda en regnfull og kald sommer så kan jeg jo male alle soverommene for eksempel.
Jeg merker det selv. Jeg høres ut som mine egne foreldre, da de levde begge to. De skulle bare og skulle bare, og når alt var ferdig, så skulle de nyte livet og kose seg. Men da var det for seint ..
Det har vært en fantastisk fin dag i dag. Værmessig. Og sånn skal vi visst ha det helt til onsdag i neste uke. Får henge i litt her da. Med malinga. Jeg skal på jobb i morra, men så har jeg fri helt til mandag ettermiddag. Jepp, ser for meg at denne bua har blitt hvit, både utenpå og inni, innen regnværet kommer tilbake. Så jeg krysser fingrene og håper kroppen og helsa er på min side. Slik at jeg kan jobbe som maler før jeg går på jobb. For akkurat her er det ikke så mye hjelp å få av drømmemannen. Bortsett fra på den ene siden av bua, der det er både høyt, bratt og skrått. Der kan han male, for jeg tør ikke. Men så gjør det ikke noe om han søler heller akkurat der, for det er bare rett ned i jord og ugress og det kan bare rakes vekk etterpå.
Ordløs onsdag – Stilleben/Still Life/Stillbilder/Stillben
For mye å tenke på
Vi har visst fått litt sommer her i sør. Endelig! Bedre seint enn aldri kanskje, selv om jeg føler at dette rett og slett bare er seint. For seint. Irriterende seint. Vet ikke om det er fordi jeg er lei av å være her på hytta nå. Det er litt usosialt liksom. Vi har ikke besøk, er ikke på besøk. Har nesten ikke sett våre egne unger i hele sommer. Jeg savner det. Men vi skal jo bare få ferdig denne grillbua først .. det er for det meste det dagene våre består av for tia.
Akkurat nå føler jeg at vi aldri kommer til å bli ferdige. Jeg er drittlei. Det hjelper jo ikke at vaskemaskinen og gressklipperen har streika heller. Det er et sykt slit å få opp noe nytt her. Først i bil, så i båt og til slutt den bakken, uten skikkelig trapper eller en brei god sti. Grei nok når det er bare oss selv som skal opp og et par, tre bæreposer fra butikken .. men en vaskemaskin!! Uff.
I morra har jeg tatt en fridag. En avspaseringsdag. Må få kjøpt maling og visir og så skal elendigheta smøres utover veggene. I grillbua. Utenpå og inni. Normalt liker jeg å male. Det er koselig og avslappende. Ikke minst gøy å se forandringen. Men akkurat nå virker det ikke særlig forlokkende det heller.
Egentlig tenker jeg litt for mye for tia. På alt jeg skulle gjort, burde gjort, må gjøre. Men aller mest tenker jeg på min eldste datter. Det føles så maktesløst å ikke kunne hjelpe sitt eget barn .. Jeg blir litt sliten av all denne grublinga, øresusen hyler og formen ellers er ikke akkurat helt på topp. Skulle ikke tro at vi just hadde hatt tre ukers ferie. Men enn så lenge sover jeg tålig bra om nettene.
Tirsdagstema # Linjer
Himmelske linjer fra meg i dag.
BIldet ble knipset tidligere i år, utsikt over byfjorden, rett før soloppgang.
Flere linjer finner du her:
Den umennesklige ventetiden
31. august er datoen. Datoen dattera mi skal til Rikshospitalet. Men nei da, ikke for operasjon, den datoen har vi nemlig ikke fått enda. Ikke tror jeg de vet det heller der inne. Iallefall kunne ikke jentungen i telefonen svare på det. For det var jo på en helt annen avdeling måtte jeg skjønne ..
Skjønne og skjønne! Herregud, jeg skjønner ingen ting! Jeg skjønner ikke en gang at de ikke kunne ta denne samtalen i forbindelse med innleggelsen. Dagen før eller noe .. For å reise en hel dag bare for å få en halvtimes samtale (joda, det visste faktisk stemmen i telefonen, det var alltid en halv time) med legen, det høres for meg helt tullete ut. Men det var bare sånn det var. Helt etter forskriftene. Alle gjorde det, fra Kautokeino og alle andre bortgjemte plasser i landet vårt, om de ikke hadde vært her inne for et eller annet tidligere. Så om min datter hadde vært på Rikshospitalet med for eksempel vondt i et bein en gang, da hadde ho tydeligvis sluppet å inn til denne teite samtalen.
Legen ville alltid se pasienten først. Javel, hvorfor det da? Har de trynetillegg også der inne? Så den som ser flottest ut vinner .. Aaaaargh! Jeg er så forbanna! Og det har jeg vært en stund nå. Forbanna og fortvila om hverandre. Sykt irritert på merkelige rutiner og mangel på system. En skal jaggu med være frisk og oppegående for å bli syk i dette landet!
Om samtalen ikke kunne gjøres over telefon? Nei, det var ikke slik det foregikk! Og infoen kunne ikke sendes i posten heller. Det var helt utelukket. Mail? Nei, sånne nymotens greier er det ingen sykehus som stoler på. Det visste jeg jo forsåvidt fra før av. Det har noe med personvern å gjøre. Men hvis nå denne personen det gjelder går med på det .. tenk så kjapt og greit det kunne blitt ordna da!
Skulle ho ta noen nye prøver mens ho var der inne? Neida, det trengte de ikke. For alle prøvene hadde de jo tatt på sykehuset her i byen. Men hvorfor kan ikke den infoen skje her da, hos de som tross alt har både sett og testa ho i timevis? Vel, det var bare sånn systemet var måtte jeg skjønne .. Så altså, en halv times samtale er det vi skal inn for. En jævla halvtime!!
Hadde ikke dattera mi ringt selv, ville vi sikkert ikke hørt noe enda. Det var da de fant ut at de ikke hadde mottatt begge prøvene. Bare den ene var dukka opp. Næmmen jøss! Og den andre, nei, ikke vet jeg hvor den har ligget disse to månedene, og jeg er tydeligvis ikke aleine om det. Men jeg har jo mine tanker da. Om en haug på et skrivebord hos en eller annen som tok ferie .. Vikarer har de sikkert ikke råd til. Eller så hadde de kanskje noen vikarer fra andre land i verden, som ikke skjønte språket, og dermed bare lot det ligge.
Men herregud da! De visste jo at det ble tatt to prøver, det var jo de selv som sa hva de skulle ha – og at de hasta. Hvorfor er det da ikke et eneste menneske der inne som kanskje skjønner at den ene fortsatt mangler, og får purra på det. Nøster opp i kaoset og finner ut hvor den har tatt veien … Nå er den kommet til rette, men det skulle jo bare mangle. To måneder!!! Fra det ene sykehuset til det andre .. skulle tro de hadde sine egne budbringere som gikk til fots!
Imens går min datter sykmeldt på tredje måneden. Hvordan det er å gå slik å vente, kan vel ingen som ikke har vært i samme situasjon sette seg inn i. Jeg synes jo til og med det er ille. Her har vi gått hele sommerferien å venta og venta, ikke turt å reise vekk. I tilfelle ho fikk en time. For mamma kan jo ikke være på ferie når arvingen skal operere vekk en svulst i hodet. Det er bare sånn det er.
Ho sliter litt. Har mye vondt i hodet og å være aleine med ei datter på snaut fire er jo heller ikke så enkelt akkurat nå. Heldigvis er barnehagen åpna igjen, dessuten har barnefaren vært helt fantastisk til å ta sin tørn. Selv om de ikke er sammen lengre. Men etter forholdene takler ho det, utad, ganske bra. Men jeg vet mer enn ho vil si, jeg er jo tross alt mamma, og mammaer kjenner sine egne unger mer enn noen andre. Uten at ting blir sagt.
Jeg blir fortalt at helsevesenet her i landet er fantastiske. Joda, de har sikkert kompetansen i orden og alt det der. Men de burde absolutt hatt sin egen Hellstrøm til å ordne opp i resten. For systemet er det noe alvorlig feil med. Ikke bare er det tungrodd, jeg er ganske overbevist om at det ikke finnes! Mangel på system er det de lider av. Effektivitet er et fremmedord.
Hvorfor er det så ufattelig vanskelig å snakke sammen? Kommunikasjon. Halloooo!! Hvorfor kan ikke to avdelinger samarbeide, slik at det hadde holdt med en tur inn hit. Det hadde spart både helsevesenet og oss for både tid og penger.
Jeg håper for Guds skyld at denne svulsten er godarta. Slik de mener. For tenk om .. tenk om de har tatt feil. Tenk om min datter går her måned etter måned med en svulst i hjernen, åsså viser det seg at den burde ha vært fjernet for flere uker siden .. Jeg grøsser ved tanken, og krysser alt jeg har for at det snart er over dette her. At vi slipper å vente i månedsvis på resten, selve inngrepet.
Vi vet ikke en gang resultatet av de siste prøvene. MR-avdelingen ved Sørlandet sykehus sier fastlegen skal informere om det, og at papierne ble sendt dagen etter prøvene ble tatt. Fastlegen har ikke mottatt noe. Og sånn går uke etter uke mens den ene skylder på den andre, og omvendt.
Den som maser mest kommer først i køen, sier folk. Hallo, hva tror du vi har gjort alle disse ukene. Både min datter og jeg. Vi ringer og maser og maser enda litt til. Men hjelper det noe? De stakkars menneskene som tar telefonen de har jo iallefall ikke peiling. De kan ikke svare på annet enn at det er slik normalen er .. vi har hatt ferie .. nei, vi vet ikke hvor den siste prøven tok veien før den kom til rette igjen her hos oss .. jada, det tok et par måneder, det er bare å beklage ..
I farta!
Jepp, jeg vet det.
Bildet er ikke helt skarpt, men har du forsøkt liksom,
å ta bilde av denne skapningen mens den flyr?
Ikke har jeg macrolinse heller,
så alt i alt er jeg ganske fornøyd med dette resultatet!
Så vet du det!
;o)
Jeg er på jobb.
Merkelig trøtt, litt halvkvalm og uggen i mageregionen.
Håper det er kjapt forbigående ..
Go’ tirsdag til deg som stikker innom!
Mislykka jakt på “Frida”
Det ble veldig mørkt her i ettermiddag.
En stund var himmelen nesten blåsort og i det fjerne buldret tordenværet.
Som et resultat av en ekstremt kjedelig dag fant jeg da ut at vi kunne ta en tur i båten.
Drømmemannen for å teste fiskelykken, jeg for å jakte på “Frida” med kameraet.
Men da vi kom på utsiden av øya var det rett og slett nesten fint vær.
Dermed ble det dårlig med fangst på oss begge to altså.
Han minsta både kroken og sena og uværsbildene mine ble heller ikke som forventa ..
Alle kan tydeligvis ta feil, til og med Meteorologisk institutt!
Forskjellen er bare at jeg slipper å gå ut offentlig med mine tabber.
Endelig er denne dagen snart over.
Den har vært sykt laaaaaaang!
Må innrømme at jeg er veldig glad for at jeg har en jobb å gå til i morra.
God natt til dere.
;o)