Himmelsk # 100

Jubileum-himmelsk!
Det er fredag og helg, og en dårlig start på noe som pleier å være bra.
Jeg er klar for avreise til Rikshospitalet og har vært det lenge.
Noen ganger går det bare ikke an å sove,
selv om en trenger det som aldri før, for å komme gjennom dagen.
Og der ringte vekkerklokka, så nå skulle jeg ha stått opp,
i riktig god tid før taxien kommer ..
Føles igrunnen som om jeg har sittet her i hele natt,
men det har jeg jo ikke.

Dattera mi har det sikkert enda verre.
Men hvordan det går an, kan jeg ikke helt forestille meg.
Kanskje er ho så rolig fordi ho ikke har noe alternativ?
Det har jo forsåvidt ikke jeg heller,
men jeg skulle gitt mye for å bytta plass med ho,
spart ho for dette her.
Det er vel noe av greia med å være mamma kanskje?
Ikke alltid like lett, selv om det denne ganga er en utfordring som jeg ikke hadde forventa.
Og godt er det, at en ikke vet hva en har i vente ..

Puuuh.
Vi trenger alle de lykkeønskningene som er mulig å oppdrive,
for dagen og tiden fremover.

Flere bilder finner du som vanlig hos Petunia:

God helg fra meg til deg.

Dager jeg gjerne skulle vært foruten

Vi har fått noen dårlige nyheter de siste dagene.
Endelig ringte legen fra Rikshospitalet tilbake, etter utallige purringer.
Han hadde hatt permisjon i to måneder,
og kunne ikke fatte at ingen andre hadde tatt tak i dette tilfellet.

Tilfellet min datter altså, min skjønne, tapre, flinke datter.
Som har gått rundt med en svulst i hjernen siden april.
Som har purra og ringt den ene legen og sykehuset etter det andre.
Som ble lovet behandling innen 1. august.
Som håpet at det kanskje kunne bety litt for ventetiden
at ho var aleine med en fireåring.

Det er ikke så greit som sykehuset her forespeilte oss.
Det er ikke greit i det hele tatt.
Det er egentlig heilt for jævelig hele greia ..
I morra får vi vel vite mer.
Da skal vi til Rikshospitalet.

Hele dagen går, selv om vi bare får en halvtimes prat med legen.
Det er iallefall det som er meninga, det er slik rutinene er.
Men vi var den siste avtalen hans, så vi skulle få den tiden vi trengte.
Den tiden skulle vi hatt for lenge, lenge siden,
for flere måneder siden, spør du meg.
Sannsynligvis hadde det ikke utgjort den store forskjellen heller.
Annet enn på psyken,
til både den ene og den andre ..

Velkommen til oss!

Inngangspartiet er det første besøkende ser, sånn rett før de trør inn i ganga.
Hos oss er ikke noe av det der spesielt hyggelig.
For det første ser det ut som om det er vi som er hybelboerne,
i og med at vi går inn ei kjip dør i første etasje,
rett ved siden av garasjen.
For det andre er ganga full av jakker, sko, støvletter,
pluss ei diger bikkje som har lagt sin elsk på matta rett innforbi,
og for tiden legger igjen et tonn med hundehår hver dag akkurat der
(jepp, er ikke så glad i det der dyret akkurat nå!!).
Da de bygde hus på begynnelsen av 60-tallet
tror jeg ikke det var så nøye med hvordan inngangspartiet tok seg ut,
det var ei dør, og det var det. Mulig dette huset har sett bedre ut sånn i utgangspunktet,
for det er påbygd og utvida til det ugjenkjennelige i årenes løp.
Før mi tid.
Og resultatet er iallefall ikke noe å rope hurra for ..

I fjor kjøpte jeg sort maling til ytterdørene og garasjeporten.
I år .. vel, jeg finner ikke den boksen lengre.
Fort gjort å tuste vekk en tre liters boks med maling vettu,
sikkert sånn som kan skje hvem som helst egentlig ..
Den dukker nok opp igjen skal du se, når det er for kaldt og fuktig og alt det der.
Jeg er fryktelig flink til å finne sånne lure plasser jeg,
som er sykt vanskelig å finne tilbake til.

For å gjøre det beste ut av elendigheten har jeg kjøpt meg en ny benk.
Til drømmemannens irritasjon. For vi sitter jo aldri der!
Har aldri gjort det, kommer aldri til å gjøre det.
Jeg vet jo det!

Damer og menn er skrudd sammen litt forskjellig på det punktet.
Min mann lurer alltid på om vi trenger det,
det er liksom ikke nok at det forskjønner omgivelsene litt.
Jaja, jeg gadd ikke ta diskusjonen der og da,
kjørte heller  tilbake til Plantasjen to dager etter at vi var der sammen,
og fikk med meg benken hjem.
Monterte den og danderte blomstene mens han var på jobb ..
og joda, han synes jo det ble veldig koselig.

Enda bedre blir det garantert når døra blir sort.
Bare vent å se, om malinga dukker opp igjen etterhvert da. ;o)

The red one

Jada, kul er den jo da!
Den er sikkert brukanes også, når jeg bare blir litt kjent med den.
Det er bare det at jeg ikke liker nye ting!
Det er rart og fremmed, tastaturet er annerledes,
den er for stor i forhold til den gamle,
selv om det bare skiller en centimeter den ene veien og halvannen den andre.

Men den er RØD og fjong.
Jeg går like mye etter utseende som etter yteevnen, så vet du det.
Ja takk, begge deler!

Og vi skal nok bli venner etterhvert.
The red one and me.

;o)

Sånn kan det gå ..

Min lille, skjønne, høyt elskede 12 tommers Packard Bell er død! Jeg som ikke kan fordra nye duppedingser hadde til og med en finger med i henrettelsen. For der var vel akkurat det det var. Kort og brutal prosess – og dau var han!

Heldigvis er han ikke heilt klissdau altså. Han sviver og strever veldig med å puste. Kommer mange rare lyder, men de har vært der en stund. Han er jo tross alt velbrukt i snart 5 år. Men likevel var jeg ikke klar for å finne meg en ny en.

Nå må jeg! Skjermen er kaputt. Heldigvis tok han ikke helt kvelden, for det hadde resultert i et gedigent bildetap. Rett og slett alle bildene fra hele 2012. Ja, det var den sikkerhetskopieringa da .. Jeg hadde jo tenkt å gjøre det. Rett som det var. Og nå finner jeg ikke den eksterne harddisken heller. Ikke så lett når sånne nymotens greier er så små ser du..

Prøvde meg på nettbrettet. Det der jeg fikk til bursdagen av drømmemannen. Har faktisk ikke sett på det i de to månedene jeg har hatt det. Men å skrive noe som helst der, det fikk ikke jeg til på nåværende tidspunkt! Ikke er det noen bilder på det heller. IPhonen derimot, den inneholder over 2000 sådanne, og det er de jeg har knipa seden jeg fikk den i januar. Dermed er dette en mobilblogg og sikkert full av feil.

Ny pc ble bestilt i går. Rød, flott, fjong og dritdyr. Selv om jeg helst ville hatt den gode, gamle, trygge i minst 5 år til, så vil jeg jo ikke ha hva som helst i stedenfor ..

Nei, nå tror jeg faktisk jeg tar meg en tur på Plantasjen. Ute renner regnet ned, så her trengs absolutt litt depresjonsshopping!

Go’ tirsdag.

Sjekka opp på Facebook

En god latter forlenger livet. Og nå tror jeg jaggu jeg har økt det med flere år. Av en eller annen grunn gikk det plutselig opp for meg at på Facebook, under Meldinger, ligger det en kategori som heter Annet .. og her ser du, lå det både det ene og det andre.

Først ei melding fra ei jeg lekte med på hytta i barndommen. Det var jo kjempekoselig. Selv om jeg tror ho mest gikk sammen med min lillesøster og enda yngre kusine. Mine minner om ho fra den tia heller nok mer til at ho var en skikkelig irriterende drittunge, enn at vi hadde det så gøy sammen.

Men så, over til latterkula! For her, innimellom meldinger fra diverse grupper jeg liker og er med i, der lå det flere henvendelser fra mannfolk i alle aldre. Fra 30 til nærmere 60! Og alle begynte med at jeg var så vakker at de bare ikke kunne gå videre uten å sende noen ord. Smilet mitt, hehe, det er visst helt utrolig fantastisk!

Så nå skjønner jeg hvorfor jeg aldri fant meldingene. For det har kommet opp varsel sånn i ny og ne at det var noe i innboksen. Men der lå det definitivt ikke noe nytt, så jeg har vært litt halvirritert for at det alltid var noe kluss med disse varslene. Ikke aner jeg hvorfor jeg ikke har sett denne underkategorien tidligere.

Var det nytt for deg også? Ja da skal du se at det ene frieriet etter det andre bare ligger der og venter på deg!

Og jeg, som hardnakka har påstått at Face ikke er ei sjekkeside! Hmmm .. må kanskje trekke tilbake den påstanden nå.

Lurer du på bildet som har tatt pusten fra disse mennene? Joda, det er det samme jeg har på bloggen her .. det var iallefall, helt til jeg ble påtvunget tidslinja .. Det eneste de har sett av meg er det også, for min facebookprofil er låst, og kun vennene mine kan se det som blir lagt ut og skrevet der.

😀

Tidlig på’an

God morgen alle sammen. God morgen far og mor .. hmmmm .. joda, faktisk kjennes dette ut som en dag som ikke blir så gal. Første ganga på lenge jeg har våkna og ikke hatt så sykt vondt over alt. Bortsett fra beinet da, som tyter ut over alle sine bredder. Så her måtte jeg støtte opp litt i går kveld. Med en ekkel støttebandasje sønnen hadde.

Men, jeg hadde liksom ikke trengt å stå opp midt på natta av den grunn .. Midt på natta, når drømmemannen går til jobb. Jeg kunne jo rett og slett ha sove så lenge jeg ville i dag. Til mannen returnerte, om jeg følte behov for det. Sånn i to-tia. Det er sikkert da sønnen og kjæresten begynner å bevege på seg der nede i etasjen under. To, det er akkurat passe tid å begynne dagen på. Mener de unge, som ikke skal verken på jobb eller skole.

Sønnen og kjæresten. Vettu, han er blitt sammen med gamlekjæresten igjen. Etter et halvt års brudd. Så snuppa, som er så vakker som en egyptisk prinsesse, er igjen en del av familien. Absolutt ikke meg imot. Det var et stort savn da ho forsvant, etter å ha gått inn og ut her i to år. Men de er fortsatt veldig unge, så hva fremtiden bringer vet vel ingen ..

Nattesøvnen min har vært helt utrolig i det siste. Uten piller. Jeg sovner ganske kjapt etter at vi har funnet senga, og sover helt til morrakvisten! Det er bare så utrolig deilig!! Og sånn har det vært en stund nå. Omtrent siden heteturene tok pause. Ja, jeg omtaler det fortsatt som en pause, så slipper jeg å bli så deppa om de returnerer. Men selvsagt håper jeg nå at det verste er over der. Kanskje noe annet også forsvinner etterhvert da. Slik at mitt gamle jeg dukker opp igjen ..

Planer for dagen? Nja .. jeg har et hav av ugress og elendighet å ta av! Både på innsiden, og utenfor gjerdet. I går var vi en liten tur på Plantasjen og der så jeg en benk jeg angrer vettet av meg for at jeg ikke kjøpte. Mulig jeg må en tur dit igjen seinere i dag. Når bilen kommer hjem .. for det er litt langt å gå for å hente den ..

Ha en fin dag alle sammen. Det tror jeg faktisk at jeg skal klare å få i dag. Og ja, jeg begynner å kjenne mine begrensninger nå, så jeg skal ta det med ro. Ta litt og litt .. og en gang blir det sikkert ferdig da også. Akkurat tidsnok til at en kan begynne forfra igjen ..

Marianes Monday Macro

 

En som har sett sine beste dager dette her, stakkars.
Det er ikke til å komme utenom, det er høst!
Men jeg synes det er mange finurlige greier en kan ta bilde av akkurat nå.
Halvvisne blomster er nesten mer facinerende enn
de som står på sitt aller fineste.
Iallefall på bilder,
og om en ikke tenker på det som kommer.
Kulde, vinter, snø, fyttirakkeren!
Her gjelder det visst å nyte nuet og ikke tenke fremover.
Eller, tenke veldig langt fremover,
til neste sommer for eksempel.

God mandag til dere!
:o)

Mandagstema # 55 – Drikk det!

Det var mange eksotiske drikker her i dag,
så jeg tenkte jeg skulle velge noe litt mer lokalt som mitt mandagstema.
Hvitvin på hytteterrassen,
og kanskje fikk ho litt for mye denne vinhøna?

Flere bilder finner du her:

Slapp søndag


I dag skal vi gjøre ikkeno’
Det er iallefall det som er planen ..
Tidligere i uka hadde vi tenkt oss ut igjen på hytta til søndag,
men ingen av oss har lyst til det i dag.
Så da så ..

Jeg fikk klippa plenen og lukt litt på fredag.
Og så stoppa det også opp.
Er temmelig lei av å ha det sånn nå,
kan ikke gjøre mye på en gang, kan ikke engang stå lenge på mine egne bein.
Så hovner alt opp og blir vondt og ømt og lite bevegelig.
Men jeg feiler jo ikke noe spesielt, sier legen.
Bortsett fra at det sannsynligvis er hormonelt betinget.
Kunne jeg fått hormontilskudd i denne hersens overgangen,
så ville jeg nok ikke vært slik ..
Det er en manger trøst.

Jeg drømmer om bedre tider.
Og de må da være like om hjørnet nå?
Jeg har jo holdt på så fryktelig lenge med dette her.
Det er nærmere ti år siden blodprøvene viste at jeg var begynt.
I en alder av 40! Mye for tidlig spør du meg ..

Heteturene har jeg sluppet unna en stund nå.
De har vært vekk siden før sommerferien.
Kanskje er det et lite tegn på at helvete snart er over?