Mandagstema # 52 – Portrett

Å ta bilder av folk er ikke helt mi greie ..
Selv om barnabarna må til pers innimellom,
noe denne her ikke alltid er fullt så fornøyd med lengre.
Normalt kommer den ene grimasen etter den andre
når mormor finner frem kameraet.
Eller så stikker ungen av
og resultatet blir et halvt hue
eller en arm som blokkerer for utsikten.
Bildet over her er tatt tidligere i sommer og skjønnheten er
altså barnebarnet mitt som blir fire i oktober.
Selvsagt et av verdens undervek,
sett med mine øyne ..
;o)

Flere portrettbilder finner du her, hos Helene:

Oj, oj, oj ..

Jeg har fri i dag. Trenger vel ikke si mer, men klarer ikke å holde kjeft likevel! Jeg takler regnvær særdeles dårlig, og spesielt på en fridag! Det hjelper ikke at vi har hatt ei fantastisk flott helg heller. Så fin at den slo hele sommerferien, tilsammen, langt ned i støvlene.

Så her sitter jeg da. Og tenker på den flotte helga vi har hatt. Prøver å fortelle meg selv at litt regn har ingen vondt av. Ikke verken plenen eller blomstene. Men der stopper det. For jeg har vondt av det! Jeg trenger ikke vann fra oven for å vokse. Ikke har jeg tenkt å vokse mer heller nå. Snarere tvert i mot. Jeg vil krympe! Og jeg tviler sterkt på at det hjelper om jeg løper ut i bare huden og tar regndansen på jordet. Eller i innsjøen da, som snart er fylt opp igjen.

Jeg skulle pussa og malt flaggstanga i dag. Drømmemannen tok den ned for meg i går kveld. Og nå ligger den der, fæl og avflassa og horisontal på baksiden av hytta. Det var det.

Kunne sikkert tatt en tur ut og nytt Guds frie natur. Men den biten av øya, som kunne betegnes som det, er vekk for lengst. Bebygd. Overbefolka. Det går faktisk nesten ikke an å bevege seg her uten å trø rundt hytteveggene til noen. Og det gjør ikke jeg. Det er frekt.

Ikke har jeg verken støvler eller regntøy her. Ei heller vanntett kamera. For hadde jeg hatt det, da kan jeg garantere at jeg hadde tusta rundt oppi buskene for å leite etter et eller annen å fotografere. Men nå har jeg ikke det. Rett og slett fordi jeg hater regn.

De har meldt mye vann fra oven i dag. Vanvittige mengder. Ekstremvær rett og slett. Akkurat nå er det slutta å dryppe – det renner! I strie strømmer. Å fyttirakkeren!! Og vi har utedass. Jeg håper bare at jeg ikke må på do før det slutter ..

Som prikken over i’en så ser det ut som om vaskemaskinen har tatt kvelden også. Og gressklipperen. Dessuten stenger butikken for sesongen om kun få dager. Kan det være et tegn på at vi bør gi opp dette øylivet nå, og returnere til sivilisasjonen?

Jubileum på sommerens flotteste dag

Hipp hurra for min tante og en fantastisk dag! Været har vært ubeskrivelig. Og det tenker jeg ikke minst de i nabohyttene er glade for. Vi har feira min tantes 75-års dag. På terrassen i ei av nabohyttene, i skinnende sol og med knallblå himmel.

Godt og vel tredve gjester i alle aldre. Fra nærmere 80 år og nedover til de sist ankomne, et tvillingpar på to måneder. Den nærmeste familien, og enda så var det mange som ikke kunne komme. Tredve av de nærmeste .. hmmm. Det høres litt rart ut. Tredve stykker!

Jeg har ikke allverdens familie vettu. Ei søster, denne tanta, en fetter og to kusiner .. og alle sammen bor ganske tett på hverandre her om sommeren. Eller, tett er det vel heller ikke, for til sammen har vi 5 hytter og 7 mål tomt igjen her ute, av ei halv øy. De siste 55 målene kvitta vi oss med da mamma og mormor forlot denne verden. I den rekkefølgen. Som mormor sa en gang:- Det skulle vært forbudt at mødrene måtte følge sine egne barn til grava .. det er bare helt feil.

Så her sitter vi da. Tjukkeste slekta, på øya som min mor og tante er vokst opp på. Og det er hele grunnen til at jeg har denne plassen. Arv. Uerstattelig, og dermed også umulig å kvitte seg med ..

Tanta mi var mammas lillesøster, fem år yngre. Nå har ho allerede overlevd mamma med 21 år. Jeg har verdens skjønneste tante, godheten sjøl, mild, snill og bare .. skjønn, rett og slett. Må bare innrømme det, jeg er temmelig misunnelig på disse søskenbarna mine som har fått beholde mora så lenge. Eller så lenge blir vel kanskje litt feil, det var vel bare vår mamma som hadde litt dårlig holdbarhetsdato ..

Når de forteller hvor glade de er for å ha ho. Hvor god ho er med barnebarn og oldebarn, hvilket midtpunkt ho er for familien. Tante som hver onsdag samler alle sine til middagsselskap. Stort og smått, alle som har anledning. Og det er med årene blitt en del. Tre barn med følge, åtte barnebarn med og uten følge og fem oldebarn, om jeg ikke glemte noen. En stor, lykkelig familie. Gedigen, i mine øyne. Gud, som jeg misunner dem, her min søster og jeg er muttens aleine. Iallefall uten egen familie. Og selv om vi har fått nye familier via våre menn, så blir det aldri helt det samme ..

Det er fint å høre hvor mye de setter pris på mora si. Og akkkurat her tror jeg faktisk alle de flotte ordene er sanne, i motsetning til mange andre taler .. det er ikke det. På samme tid blir det så ufattelig trist .. jeg vil også ha en mamma! Selv om jeg er godt voksen, rett og slett halvgammel selv, og klarer meg helt greit uten er det et savn der som aldri forsvinner. Tenk så godt og koselig og fantastisk det hadde vært om mine barn og barnebarn hadde fått anledning til å bli kjent med mormor og oldemor. Samlingspunktet i familien. Klippen. Støtten. Den uerstattelige.

Jeg håper alle dere som er så priviligert å ha en mamma vet å sette pris på det. <3 For en dag er det plutselig for seint ..

En særdeles fuktig dag

Ikke så gøy å komme hjem fra jobb når båten er halvfull av vann.
Men godt å ha en mann som tar på seg oppgaven med å bli kvitt elendigheta, sånn helt uten videre.
Og ja, båten var faktisk tom for vann for noen timer siden ..

Det er vel egentlig ganske kult å ha sin egen innsjø også.
Sånn noen centimeter fra terrassekanten.
Kanskje vi like godt burde sette ut litt fisk her, så slipper drømmemannen å forflytte seg
når han får for seg at han skal fange middagen selv.

Men om denne lekkasjen fra oven fortsetter kan vi snart bare fortøye båtene i rekkverket.
Dessuten kommer jo det som lever i havet, på godt og vondt, til å følge med.
Så om ikke lenge har vi nok både fisk og brennmaneter,
bokstavlig talt, rett utenfor stuedøra.

Jaja, blaut er det, men akkurat nå er jeg mer forbanna på det norske helsevesenet
enn jeg er på værgudene, og det sier vel ikke så lite ..

Bed & Breakfast

Seint, men godt!
Se her på dette fuglehuset som jeg fikk av svigers.
Var det ikke bare helt nydelig?
Det er bursdagsgaven min, og siden jeg ikke ville ha den to dager før jeg fylte år,
så ble det litt seint istedenfor.

Jeg har så sansen for sånne fuglehus!
Og så har jeg ei svigermor som har veldig god smak.
Har fått utrolig mange flotte gaver derfra. 
:o)

I dag er datter og barnebarn kommet hjem fra Litauen.
Har ikke sett dem på tre uker,
så denne dagen kommer til å snegle seg avsted.
Mens jeg er glad de er tilbake,
ble det nok temmelig tomt i huset til de andre besteforeldrene,
og de får kanskje ikke sett igjen snuppa før til jul.
Puuuh! Jeg er glad det ikke er omvendt.

Ønsker alle en fin onsdag.
Her ser det foreløpig ut til å bli en flott dag.
Dessuten er det snart helg .. og for min del er det langhelg,
med fri på mandag.
Gud å deilig!!
;o)