Det er litt ensomt og rart uti skjærgården på denne tia. Alle hyttenaboene er flytta hjem til byen, eller der de måtte bo. Til og med min søster, i nærmeste hytte, kasta inn håndkleet i går. Men nå har det seg jo slik at alle de andre også har unger som er begynt på skolen, den tia er forbi for oss. Vi har rett og slett ingen å ta hensyn til lengre. Det er både godt og vondt. Temmelig vedmodig egentlig, når jeg tenker etter. At alle arvingene nå betegnes som voksne, hva sier det om oss?
Men det ikke til å komme utenom .. det er høst! Merker det mest på at nærbutikken stengte på søndag, og den lite trafikkerte leia rett utenfor her. Nesten ikke en eneste båt før utpå ettermiddagen. Om været er sånn tålig da. For de færreste har jo ferie på denne tia. Iallefall ikke de som med viten og vilje hadde tenkt å feriere i dette landet.
Stillheten er til å ta og føle på. For de uten øresus vel og merke. Ikke en eneste båt som tøffer, eller hviner, forbi. Ingen halvhysteriske, kjeftende mannfolk som skal ha kjærringa til å hoppe i land med trossa på brygga ved butikken. Det er forresten utrolig rart at folk som ferdes såpass mye på sjøen, at de har sin egen båt, aldri lærer hvor lytt det er her. At vi til tider kan høre hvert ord de sier. Undomsbåtene med musikken på full guffe har også forlatt oss.
Ufattelig stille, husker jeg mamma og pappa sa. De likte seg godt her ute om høsten, når de hadde skjærgården for seg selv. For meg er det jo aldri stille, men jeg ikke problemer med å tenke meg hvor deilig det hadde vært å høre på stillheten. Bare for et par timer ..
Så er det den lufta da. Den der som blir klarere og klarere jo lengre uti august en kommer. Høstlufta. Jepp, jeg vet det. Nå høres jeg skikkelig oldis ut, og jeg synes det samme om pappa da han satt her og fortalte om den klare, fine lufta som kom i slutten av august. For meg var det den samme lufta vi hadde pusta inn heile sommeren. Hva feilte egentlig den mannen? ;o)
Vel, jeg har forklaringa nå. Han var over den første ungdommen, godt voksen liksom .. og jeg er der jeg og nå. Så joda, jeg merker godt forskjell på sommer- og høstlufta. Ikke noe problem i det hele tatt.
Lynga blomstrer. Det i seg selv er jo et tegn på at sommeren er over. Når sommerblomstene i tillegg begynner å se litt stusselige ut, ja, da trenger du liksom ikke være i tvil lengre. Men vi holder ut vi. Selv om jeg er temmelig drittlei nå. Det er lang vei til jobb og de siste kveldene har jeg også vært nødt til å kjøre den omveien fordi det har vært vedlikeholdsarbeid i den ene tunnellen etter den andre. Jeg savner mine normale 7 minutters kjøreturer, eller en god halvtimes gange, for å komme til avishuset. Nå tar det godt over en halvtime, og da synes jeg det er mye bortkasta tid. Dessuten er det mørkt som i en sekk når jeg skal siste stykket over sundet her, hadde det ikke vært for de to lysene på sjøbua er det ikke sikkert jeg hadde funnet rett brygge.
Ønsker alle en fin torsdag. :o) Jeg må prøve å få malt den en kortveggen her, før værvarslet slår til og regnet kommer ..
Føler alltid litt vemod på denne tiden av året jeg, sånn i overgangen mellom sommer og høst. Særlig iår når det ikke har vært ordentlig sommer. Men når høsten kommer for alvor liker jeg den godt. Alle de vakre fargene, høstluften og all innekosen med tente lys. Vi står det nok over iår også, ha en fin dag Marit! 🙂
Den kalde klare høstlufta er det beste med overgangen fra sommer til høst. Og de flotte fargene som kommer i naturen. Mens sommerlufta ofte (ihvertfall før når det var skikkelig sommer) var varm og fuktig, var høstlufta “crispy” og velkommen. Før mente jeg at sommeren var den absolutte beste årstida, men med årene må jeg innrømme at jeg setter en knapp på høsten også. Nå når lynga blomstrer, rogna står breddfull med bær, og frost & snø er (forhåpentligvis) ukesvis unna 🙂 Kos deg masse før regnet setter inn 🙂