Siden jeg tenker på han jeg deler seng med har jeg alt stått opp. Jeg begynte å hoste på morrakvisten og da er det jo ikke noe håp om at det går over med det første. Så her sitter jeg! Halvveis i den andre glovarme tekoppen ..
Vi skal i 50-års dag til ei i syforeningen i kveld. Egentlig burde jeg kanskje ha holdt meg hjemme, men det har jeg jo jaffal ikke lyst til. Om jeg bare får dempa denne hostinga for en stund så skal det sikkert gå bra. Mulig virusene ikke liker alkohol? Kanskje jeg rett og slett bare kan drukne de i litt sterke stoffer enn det jeg har forsøkt hittil?
Som prikken over i’en skal vi har vorspiel her. Jada, som man reder ligger man!
Det er ikke meninga å begynne å syte igjen. Men når en har hosta i ett i en uke .. og alle innvollene har bytta plass .. har jeg ikke da lov å klage litt. Bare for å få ut det verste trykket liksom? Ikke later det til at jeg blir bedre heller, snarere verre. Men jeg kan jo ikke fly til legen igjen bare pga. det. Jeg bor der jo nesten. Dessuten var det jo bare et virus. Kan de omforme seg til å bli noe annet om de bare har ligget her og godgjort seg lenge nok?
Bortsett fra dette, så har jeg det egentlig veldig bra nå. Selv om jeg ikke akkurat hadde tenkt å stå opp midt på natta i dag. Det kan tyde på at det blir en laaaaang dag. Får bare holde meg fast og henge med så godt jeg kan.
Tårer hjelper ikke for så mye. Iallefall nytter det ikke å grine over den økte eiendomsskatten her i kommunen. Det måtte isåfall være om en kunne få pressa ut så mye tårer tilsammen at vi fikk drukna de inkompetente kontorrottene som har bestemt dette her! Skjønner jo at det ikke hadde hjulpet på denne skatten som nå er mangedoblet og tredd nedover hodet vårt, men det hadde i det minste stoppet pakket for å finne på flere sånne glupe ideer!!
Eiendomsskatt. Etter mitt skjønn så er den like urettferdig som arveavgiften. Hvorfor i alle dager skal vi betale kommunen for at vi eier noe? De kommer jo ikke å steller tomta for deg. Ikke er de så behjelpelige at jeg kan få innlagt vann og kloakk på hytta heller. De har ikke gjort en dritt for at jeg eier det jeg gjør. Eller eier og eier, huset eier jeg sammen med banken da. Så igrunnen burde jo de ha betalt halve dette gildet.
Avisens slår opp hva kaksene må betale for sine palass. Det interesserer meg midt i ræva! De har jo råd til det, de kommer sikkert ikke til å merke at de pengene går ut engang. Så hvorfor hyler alle om det?
Eiendomsskatten er vel verst for oss som ikke er blant inntektstoppene. Som ikke noen gang kommer til å klare å karre oss opp på bunnen av den lista engang. Vi som ligger midt på treet, med en ganske alminnelig lønning og lån på 2 – 3 millioner. Vi som igrunnen har mer enn nok med lånet og venter håpefullt på lottogevinsten hver helg.
For 50 år siden var det ikke så kult å ha hytte ved sjøen. Jeg har det fordi mora mi kom fra ei øy uti skjærgården her, ho fikk ei tomt av foreldrene sine og mine foreldre bygde egenhendig opp dette her som nå er mi hytte. Litt etter litt, hver gang de fikk lønning kjøpte de litt mer materialer. Høres helt teit ut, men det var faktisk sånn! Så da jeg ble født sto hytta ferdig. Et lite krypinn med to minimale soverom, kjøkken og stue. Med vann fra brønnen og utedass. Følte du for en dusj, hopp i sjøen eller ro over til fastlandet og bad i tjønna. Der skumma iallefall såpa og shampoen.
Krypinnet er blitt litt oppgradert de årene jeg har hatt det. Utbygd, terrasser, sommervann til veggen og snurredass. Men det er fortsatt ei hytte uten noen av de facilitetene som vi er blitt vant til hjemme. Har du besøk av slekta blir du stående å vaske opp tre timer etterpå. Oppvaskmaskin er et fremmedord. Så også varmt vann. Om vi ikke hadde arva barndomshjemmet da vi overtok hytta så vet jeg ikke hvor vi skulle tatt pengene til arveavgiften fra. Men vi solgte huset og beholdt hytta. Jeg kjøpte ut søstera mi og ho bygde ei hytte ved siden av den gamle. Tomta har vi sammen.
Nå har altså kommunen funnet ut at kua kan melkes litt mer. De som eier noe kan få lov å punge ut enda litt. Så nå har eiendomsskatten på hytta steget med over 10.000 kroner, og huset med godt og vel 3000! Dermed er jeg blitt den lykkelige eier av en oppgradert fast utgift på 1500 i måneden!!
Det er stor forskjell på far og katten. Når en leier ut hus/hytte eller hybel er det ikke lov å sette opp leia som en føler for. Om lånerenta på huslånet går opp kan du ikke kompensere med økt husleie til hybelboeren. Om du har vært litt uheldig å bruke mer enn du har inn over en periode kan du ikke la hybelboeren sitte igjen med regninga. Neida. Her sier loven: Tidligst 1 år etter siste leiefastsettelse kan utleier indeksregulere leia, og da med minst 1 mnd frist. Etter 3 år kan utleier øke til markedspris eller gjengs pris, og da med seks måneders skriftlig varsel. Så hvorfor ialle dager skal det være så lett for kommunen å øke utgiftene våre når de trenger høyere inntekter?
At forrige taksering var i 1984 er jo ikke vårt problem. Hvert år har jo taksten økt med en viss promille i forhold til fjorårets verdi. Eiendomsskatten på hytta vår var f.eks. bare ti år gammel, det ble taksert på nytt da vi fikk hver vår hytte der ute. At de nå har lov å øke dette her med over 700% i et jafs det er for meg litt uforståelig.
Jeg vurderer å leie ut noen uker til sommeren. Men det er jo heller ikke lov uten at en betaler skatt. Du kan leie ut for inntil 10.000 kroner i året uten at inntekten skattlegges. Overstiger inntekten 10.000 kroner, skattlegges 85 prosent av det overskytende med 28 %. Selv om en betaler skatt av dette her er det ikke anledning til å trekke fra vedlikeholdskostnader.
Likevel leker jeg litt med den tanken. Det er dyrt å ha hytte. Jeg hadde aldri brukt penger på å kjøpe en, men nå er jeg jo i den heldige situasjon at jeg arva dette her. Hele slekta mi har hytte her ute. Men nå gjenstår det å se om mine barn kommer til å være like heldige når den tid kommer. Om de har råd til å overta, eller om de bare må selge fordi arveavgift og eiendomsskatt setter en stopper for hyttelivet til mine etterkommere i fremtiden.
Jeg kan jo selge huset for å ikke få dette her dobbelt opp. Men da har jeg den problemstillinga igjen; Jeg har ikke lov til å bruke hytta som helårsbolig. Ikke det at det frister så sykt å bo der ute på ei øy med snurredass i bua ved siden av selve hytte på vinterstid akkurat .. men at kommunen kan sitte der og bestemme om jeg får lov å bo på min egen hytta eller ikke blir ikke det litt feil??
Det går an å søke om bruksendring selvsagt. Men sannsynligvis blir ikke dette innvilget der hytta ligger. En del må også forandres om en ønsker å gjøre dette om til en helårsbolig. For det er ikke lov å bo litt stusselig om du vil engang. Kommunen bestemmer til og med hvor mye isolasjon det skal være i det huset du bor i! Og utedo, det er tabu.
Dette vanligste forandringene du må gjøre om du får innvilget bruksendring er: Mer isolasjon, et hus skal ha 15 cm i vegger og 20 cm i taket. # Vannledning frem til hytteveggen holder ikke; du må legge inn vann og avløp og ha bad og kjøkken med minst to dører mellom. (Dette har jeg forsøkt å få et par ganger de siste årene, men det er ikke plass til flere på kloakkledningen som dessuten er privat) # Rommene kan ikke være små som kott. De må ha 2,40 m under taket og et vindu som tilsvarer 10 prosent av rom-arealet. (I hele huset mitt er det rett under 2.30 i takhøyde) # Du må ha en noenlunde farbar vei som ikke trenger gå helt frem til hytta, men være av en viss standard. Kravene får du hos veivesenet. (Tja, når hytta er på ei øy og sjøen er veien .. hva har da veivesenet med dette å gjøre?) # Du må ha bod (Det hadde igrunnen vært ganske ok å hatt hjemme og) # Alle rekkverk må være over 90 centimeter høye. (Vi ligger på en topp, med flott utsikt og bratt fjell/skråninger både her og der. Det er selvsagt mye mer farlig om det er et hus enn ei hytte ..
Til dere som er ansvarlige for dette: Alle hytteeiere er ikke kakser. Noen av oss er helt alminnelige mennesker med en helt normal lønn som prøver å ta vare på familiearven så godt vi kan. Vi har ei hytte som vi har forbannet og grene over, opptil flere ganger, når utgiftene har vært litt for høye i perioder. Selvfølgelig er vi heldige som har et slikt sommerparadis, men det går dessverre ikke an å spise det når kjøleskapet og kontoen er like skrapa ..
Likevel klamrer vi oss fast. I håp om at kommende generasjoner skal få like gode minner fra stedet som vi har. Som et par generasjoner før oss har hatt. Flotte minner som alltid kommer til å være der. Til tross for tyninga vi blir utsatt for nå. Om vi må selge pga. kommunens grådighet og grafsing i privatlivet kan vi sikkert ta en skjærgårdstur med barnebarna i en eller annen sightseeingbåt. Kjøre forbi vårt tapte ferieparadis og fortelle at der, akkurat der den digre kaksehytta breier seg ut over knatten, der hadde vi vårt lille paradis. Der ferierte vi i riktig gamle dager, da gud og hvermann hadde råd til å beholde de små, koselige hyttene som generasjonene før dem hadde bygd. De hyttene som bare er et vagt minne, men som mormor kan vise dere bilder av i fotoalbumet når vi kommer hjem.
Formen er omtrent som i går. Natta var enda verre. Jeg har hostet og hostet og vært våken nesten i hele natt! Ja selvfølgelig holdt jeg også drømmemannen våken så han kommer vel til å slite utover dagen i dag. Godt det er helg så han kan få tatt igjen det forsømte. Eller, så veldig i manko for søvn bør han ikke være, for i går sov han middag i tre timer!! Normalt pleier jeg å våkne han etter en times tid, men i går var jeg litt opptatt ..
Jeg hadde en full ansiktsbehandling. Åh, så deilig. Med voksing av alt det uønskede håret som har dukka opp på plasser en absolutt ikke vil ha hår om en ikke er mann. Voksing og farging av vipper og bryn. Og til slutt rens og ansiktsmaske! Det er en fin belønning når en har ligget der en stund og blitt torturert av sin egen datter og voksen. Det var rett og slett deilig. Mellom hostekulene da ..
Er for tiden veldig priviligert. Siden dattera er landa hjemme igjen for en stund har jeg “egen” hudpleiesalong i huset. Slett ikke dumt. Skulle hatt en garasje med loft eller noe, sånn at ho kunne åpna en salong her. Sånn på ordentlig. Ikke bare for venner og kjente som ikke helt vet hvor de skal gjøre av seg når salongen ho jobba i forsvant.
Senere i dag skal jeg passe barnebarn. Noen timer mens mora er på jobb. Gleder meg til mormors solstråle kommer. En kan jo ikke annet enn å bli i godt humør av det lille smilende vesenet med verdens blåeste øyne.
Jepp det var den dagen i dag. Snøværsdagen. Merkelig vinter dette her. Ikke fordi det snør og regner om hverandre. Men vi har hatt snø så lenge, og ganske mye av den også. Det er jo koselig det da, bare vi slipper slapseværet der en vasser rundt på sykkelstiene. Men vi har jo ikke helt klart å komme unna det heller .. bor en på sørlandet så er det bare sånn! Og flytte vil jeg jo aldeles ikke.
Merker at jeg har stått/gått for mye de siste dagene. Jeg lærer aldri. Vil ikke lære. For jeg vil funke som før uten å ta så masse hensyn og tenke meg om før jeg gjør ditt og datt. Så dermed får jeg jo bare ta “straffen” når den kommer. Sitter her med beina høyt og har ikke tenkt å gjøre så mye i dag ..
Jeg hoster og hoster og nyser og snufser. I natt satt jeg oppe i sofaen noen timer. Etterhvert trodde jeg jo at jeg var over det verste og tusla ned i senga igjen. Men da var det full guffe igjen. Burde jo visst det, for i sofaen satt jeg jo mer eller mindre oppreist .. Men det er så trist å sitter der aleine når jeg kan ligge inntil drømmemannen. Så derfor altså.
Har kjørt innpå med store doser C-vitamin. Fikk av en kamerat på søndag, og nå har jeg snart drukket opp de brusetablettene. Men hjalp det noe? Fikk også en kardemommete som skulle være så effektiv .. den fant jeg riktignok ikke igjen før i dag, for noen som rydda på kjøkkenet hadde forlagt den. Den smakte forferdelig, men skulle gjøre underverker, så jeg klamrer meg til det siste håpet: At den funker bedre enn vitaminene.
Men, og nå kommer bomba: Til tross for at denne dagen ikke starta helt som den burde, så må jeg bare innrømme at jeg har det bra! Jeg begynner å like livet mitt som det er. Er ikke helt kommet der at jeg er “midt i livet og elsker det tjohei”, men du skal aldri se helt bort ifra at jeg kommer til å havne der etterhvert ..
Egentlig kan ikke jeg fordra å gå til frisøren. Ikke fordi at jeg ikke liker å bli stelt med, eller ikke liker forandringer, for det gjør jeg jo absolutt. Tror jeg har forsøkt det meste med håret iallefall. Fra den ene enden på fargeskalaen til den andre. Fra helt kort til litt mer enn halvlagt. Helt langt har jeg nok ikke hatt siden jeg var liten, for akkurat det der har jeg ikke tålmodighet til. Dessverre.
Håret mitt er fra naturens side litt krøllete. Jeg har vel aldri hatt en ordentlig fin hårsveis. Det lever sitt eget liv oppå toppen der. Om jeg har stelt og styrt og fått dandert det sånn tålig, limt det fast med Clynol og trodd at nå er den kvelden reddet. Ja så kan du være sikker på at det enten blåser for mye ute, eller er litt regn i lufta – og da er det gjort! Alt arbeidet var til ingen nytte og håret ser ut som ei høysåte igjen!
Min søster har tykt, stritt, blankt, mørkt hår. Jeg er blond, rufsete og ser absolutt ikke glansfull og velstelt ut på toppen. Tenk så urettferdig livet kan være! Men en lærer jo å leve med det da. Jeg har gitt opp å prøve å bli fjong og damete, men heller funnet min egen stil. Ltt rocka som en unggutt på jobben til drømmemannen hadde sagt. Og om det er sånn jeg fremstår så skal jeg være fornøyd med det.
Før da jeg absolutt ikke ville ha dette håret forsøkte jeg det meste. Jeg var vel ikke mer enn 10-11 år da jeg for første gang i mitt liv forsøkte å ta antiperm helt aleine. Hadde kjøpt en sånn hjemmeperm i butikken og smørte det inn i bustehuet. Gredde alt helt flatt inntil hodet og gikk ut i hagen for å la det gjøre seg ferdig. Mens jeg satt der kom mora mi ut og lurte på hva jeg holdt på med. Om det var permanentvæske jeg hadde smørt oppi der. Men det var det selvsagt ikke! Jeg benektet så godt jeg kunne, men har jo skjønt i ettertid at med den lukta dette her stoffet hadde på den tia, så må de protestene mine ha virka temmelig teite!
Jeg har vel hatt tre faste frisører i mitt liv. Ho første dreiv en liten salong oppe i byen der jeg vokste opp. Mora mi gikk også der, og mormor, om jeg ikke husker helt feil. Så dere kan jo selv tenke dere å fancy den var! Det var der jeg for andre gang i mitt liv tok permanent. Tror jeg kan ha vært 14 eller 15. Perm i dette håret liksom. Jeg har jo krøller! Eller iallefall en del fall. Men jeg skulle ha perm, fordi da trodde jeg jo at krøllene i det minste la seg der jeg ville ha dem.
Det var helt feil! Herregud jeg kom ut fra frisøren på hjørnet med afro! Digert krusete hår som verken kam eller børste klarte å komme inn i. Jeg måtte til og med kjøpe en egen afrokam, noe som så ut som en diger gaffel. Det var den nedturen. Uka etter tok jeg antiperm og da ble jo selvsagt håret litt overbehandlet og knusktørt, selv om det denne ganga ble utført hos frisøren og ikke hjemme i hagen.
Min andre frisør var en homse. Han var kjempekoselig og utrolig flink til å klippe dette uregjerlige håret mitt. Men da hadde jeg det kort, og han klippa på en måte som ingen andre har fått til. Jeg kunne bare vaske håret og riste litt på hodet – så lå det helt perfekt der det skulle.
Men hvor lenge var Adam i Paradis? Eller Martin for den saks skyld. Homsefrisøren min hadde ikke helt skjønt at han var homo enda stakkars. Så han gifta seg med ei jente, fortalte i det vide og det brede om planlegging av bryllup, hvordan svigerfamilien var og hele pakka! Gift ble han og noen måneder etter var han likegodt skilt også! Han “feiret” det med en langtur til Thailand og deretter flytta han til hovedstaden. Så da var det slutt på den perfekte sveisen min.
Så kom en tid med mer eller mindre heldige drop-in klipp. Men etterhvert fant jeg ei som klarte det nesten like godt som forgjengeren. Iallefall etter 5-6 år. Jeg slapp å fortelle hvordan det skulle være og jeg slapp også all den jabbinga om alle de shampoene og kurene jeg burde kjøpe. For jeg kjøper sjeldent under press, dessuten hadde jeg på denne tiden funnet ut at det var mye rimeligere å handle på nettet. En annen ting er at veldig mange med krøllete hår har tørt hår fra naturens side. Det hjelper ikke med all verdens kurer oppi her, tørt er det okke som! Gjett hvor mange tusen jeg har kasta bort på uvirksomme kurer og annet tull jeg har kjøpt i et tappert forsøk på å få glansfullt flott hår?!
For et år siden flytta denne frisøren også. Skrekk og gru, da var det på’an igjen. Jakten på den perfekte frisøren og alle feilklippene innimellom. Kusina mi er frisør, men jeg har aldri gått til ho for ho jobber i byens største salong. Det er utallige stoler og speil og velstelte frisørjyplinger der inne. Mer enn nok til å skremme vettet av meg!
Men nå er jeg blitt så tøff kan du tro. To ganger har jeg forvillet meg ned i denne fjonge salongen og begge gangene har jeg blitt kjempefornøyd. Jeg vet jo at ho kan klippe, for jeg har benyttet meg av de kunnskapene hennes på hytta. Sittende på en kjøkkenstol på plenen. Det er mye tryggere enn et digert rom fullt av speil .. men nå har jeg visst overvunnet denne speilskrekken og kommet et hakk videre.
Og der ble plutselig bloggen min en skikkelig fjortisblogg! Sånn ser jeg altså ut, med litt hjelp av slettetanga da. Kort på den ene siden og langt på den andre. I morra skal du se at jeg presenterer dagens outfit også!! Jeg må definitivt komme meg tilbake til jobb ganske straks .. før dette her tar helt overhånd ..
Det regner og er grått og trist ute. Men en postiv virkning av det er jo at vi kanskje får se blomsterbedene til 17. mai om vi er riktig heldige. Selv om en sørlandsvinter gjerne er slik som dette, regn en dag snø dagen etter.
Jeg hoster og nyser. Åh, håper det går over snart. Heldigvis har jeg selvfølgelig noen tabletter for det og, så nettene slipper jeg unna! Kodein er helt fantastisk, men sikkert ikke lurt å ta for mye av, derfor begrenser jeg det til rett før leggetid, selv om dagene også kan være litt tunge å komme gjennom med denne hosinga. Høres ut som skikkelig røykhoste, men det kan jo umulig være det for jeg har jo aldri røykt en sigarett i hele mitt liv!
Men ellers har jeg det faktisk bra! Og det er jo helt utrolig egentlig. Jeg står opp om morra’n og er uthvilt og tålig våken. Morra’n er riktignok forskjøvet en del fremover fra det jeg kalte morra’n før, men det stabiliserer seg sikkert etterhvert. Når jeg bare har fått tatt igjen all den søvnen jeg har mista det siste halvåret. Og jeg håper det skjer temmelig kjapt, for jeg gidder jo ikke sove bort resten av livet mitt!
Det er fantastisk godt å våkne om morra’n. Etter en god natts naturlig søvn. Greit nok å kjøre innpå med tabletter for å få øynene til å lukke seg, men det blir ikke helt det samme på en måte. Joda, en sover jo, men det er forskjell på de to måtene å sove på. Mener jeg. Og det aller beste er vel egentlig å slippe å våkne med den ekle metallsmaken i munnen som jeg følte jeg fikk av de tablettene.
I går hadde jeg en kjempekoselig dag med bonusbarnebarnet. Han er jo en utrolig snill og rolig unge. Foreløpig. Men han har vel en del gener i seg, som resten av ungene i denne slekta til mannen min, så det varer sikkert ikke så lenge. Jeg for min del har aldri sett så gale unger før i heile mitt liv!!
Ny sveis fikk jeg også. Og da mener jeg ikke bare sånn litt kortere. Neida. Jeg er blitt ny og kul! Skikkelig up to date med helt kortklippa hår foran det ene øret og lang på den andre siden. Eeeeh, det hørtes vel flott ut?? Litt vanskelig å forklare, og enda verre å få tatt bilde av det. Men det er ikke sveisens skyld, men mitt ufotogene tryne.
Jeg kan ikke fordra å bli tatt bilde av. Ansiktet legger seg i de merkeligste grimaser bare det er et fotoapparat i nærheten. Jeg blir stiv og unaturlig og helt idiot! Et heksetryne rett og slett. Om jeg ikke tar bildene selv. Da er det mer sånn ta 30 og bli fin på et lissom!! Jada, det er så gøy atte!
Men nå skal jeg altså ta denne kule sveisen og heksetrynet og svinse litt rundt med støvsugeren og vaskefilla. Og det er jo rett og slett toppen av lykke!!
I dag skal jeg passe det minste barnebarnet. Eller bonusbarnebarnet mitt for å si det helt riktig. Han er jo ikke min på noen som helst måte, ikke en eneste gen fra meg fins i den lille tassen. Men det er kjempegøy likevel. Og jeg blir så glad når de spør om jeg kan ha han litt!
Da jeg svarte hadde jeg helt glemt at jeg skulle til frisøren. Det fant jeg ikke ut før mobilen peip her. Hjelp! Hva skulle en gjort uten den kalenderen på mobilen!! Timen er 10.30 og barnebarnet kommer litt over 12. Håper jeg rekker det! Men har helgradert meg sånn at om jeg fortsatt er i byen når de går hjemmenfra så får jeg han bare der. Jeg har jo ikke bilen heller, så jeg må gå på øyeblikket. Det regner ikke ute, så da har jeg liksom ikke noen god grunn for å ta bussen. Her må beina trå til litt!
Egentlig skal jeg jo bare gå 20 minutter av gangen. Men herregud, hvor langt kommer en på 20 minutter da?? Det er jo helt umulig, så jeg hører ikke helt på legen der. Likevel er beina mine mye bedre nå enn de har vært på lenge. Ikke har jeg fått noe lymfemassasje heller, for det ser ut til å bli et stort problem. De som gjør sånt her i byen har alle fullbooka og ikke anledning til å ta imot nye pasienter. Dermed blir det dårlig med behandling på meg.
Da stikker jeg ut – ha en fin tirsdag alle sammen! :o)
Jeg har fått virus!! Nå var det så lenge siden sist at jeg nesten ikke kunne huske hvordan dette her var. Har ikke vært syk, snufsete, hatt feber eller forsåvidt sånn “normalt” vondt det siste halvåret. Det har mer vært sånne uforståelige smerter overalt som ingen fant ut av. Men nå altså, nå klarte jeg ikke å snike meg unna mer. Virus. Fanken!! Trodde jeg hadde helgradert meg på alle bauger og kanter nå!
Men jeg skal nok overleve. Har jo hostet noen ganger før i mitt liv. Sikkert mer enn de fleste. Og i måneder av gangen. Joda, dette er jo bare barnematen, foreløpig. Og nå er jeg dessuten blitt så likeglad når det gjelder å stappe inn en tablett eller tre at jeg ikke har noen begrensninger der lengre. Har du vondt – ta to paracet og en ibux! Eller omvendt. Ta jaffal noe. For om du bare får nok så hjelper det garantert! Før tok jeg en, og det hjalp jo aldri. Så dermed slutta jeg med det. Da var det jo bedre å bare ha det vondt. For det var sånn livet var .. Noe måtte en jo tåle.
Siden har jeg svelget både stoltheten og masse tabletter. Tabletter for ditt og tabletter for datt. Joda, jeg har en hel liten frokost av piller hver dag. Men det er jo tydelig at en og annen av disse her har hjulpet, for jeg har iallefall kommet opp av hengemyra jeg befant meg i.
Men må jo ærlig talt si at jeg ikke var klar til å bli syk akkurat nå. Trodde jeg var ferdig med det der. Jeg kjører jo på med piller for immunforsvaret og greier. Hjelper ikke de da? Må ha skjedd en glipp her en plass.
Jeg trodde jeg var klar for returen til jobb. Ganske snart. Sånn i løpet av uka lissom .. men det var jeg visst ikke. Har vært hos legen i dag. Sykmeldt ut måneden. Jeg måtte jo ikke tro at det jeg hadde brukt så lang tid på å bryte ned kunne bygges opp igjen på en, to, tre .. eller på et halvt års tid, som det allerede er gått nå! Bomp! Der landa jeg hardt og brutalt igjen. Shit!!
Men jeg skjønner jo pointet. Jeg vil bare helst være ferdig med dette tullet nå. Det er jo snart vår og greier, det er gått så lang tid at kollegaene mine sikkert tror jeg er slutta. Kommer garantert til å være helt uttafor når jeg igjen skal sitte der på plassen og gjøre et fornuftig dagsverk. Gjøre meg fortjent til den lønna jeg får.
Jeg gruer meg ikke lengre til å returnere til jobb. Jeg kan nesten ikke vente egentlig. Føler jeg har litt hastverk nå. Om en ser vekk fra denne hostinga og det som følger med, så føler jeg meg faktisk ganske pigg! Pigg og opplagt rett og slett. Og en sånn følelse kan en jo ikke la gå til spille. Den energien må en jo for all del få brukt til noe!
Drømmemannen er litt lei av maset mitt. Det som starta i forrige uke, da jeg følte meg så oppegående. Vi MÅ ikke gjøre noe helt tiden, mener han. Men jeg er igrunne ikke helt enig ..
Kanskje ikke så rart. Han står jo opp før 5 hver morra, jeg sover til 10! Men det skulle jeg altså gjøre med god samvittighet så lenge jeg kunne. Jeg hadde jo masse våkenetter å ta igjen. Det er jo sant .. så dermed skal jeg ikke gå rundt og ha dårlig samvittighet for det mer.
Jeg sover som en stein! Hele natta og halve formiddagen. Det er så fantastisk deilig å våkne om morra’n og kjenne seg uthvilt og bra. Ikke vondt noen plasser og ikke like trøtt som da jeg la meg. Yess! Endelig har det snudd!! Og nå skal jeg bare lade batteriene enda litt til, så er jeg der. Tilbake til det virkelige liv.
Nok en fantastisk dag her i sør! Sol, blå himmel og nesten vindstille. Kan det bli bedre da? Eller jo, det kan jo igrunnen det, om det hadde vært sommer .. men til å være feil årstid er det iallefall knallfint her! Håper vi kan få se litt av det været til påske. Da kan det jo faktisk være ganske flott på hytta, selv om det er ved sjøen.
I dag har drømmemannen vært skikkelig effektiv. Selv om han enda har litt problemer med det beinet han slo. Da han trodde han var tilbake i ungdommen og hoppa ned fra verandaen vetu. Men han har iallefall vaska bilen, vært på tur med bikkja og meg, og nå er kjøttsuppa snart ferdig. Hva jeg har gjort? Joda, jeg har bare vært på tur jeg. Har så sykt vondt i halsen og hoster verre om jeg beveger meg for mye. Men jeg måtte bare ut i dette været!! Ingen har ved dødd av litt luft heller ..
Her er det jo egentlig sjø. Isen ligger tykk til langt utmed Varoddbroa og det satt en og annen isfisker her og der og søkte lykken. Ikke vet jeg om de fikk noe, for jeg hadde ikke til hensikt å gå ut og sjekke engang. Jeg har litt angst for å gå på islagte vann. Har alltid hatt det. Men drømmemannen forsikret meg om at der vi gikk var det jo ikke så dypt, om vi gik gjennom så kunne vi bare vasse inn igjen .. Se så flot og stille det så ut på bildet her, tenk om sjøen også hadde ligget så rolig og flat om sommeren. Men det er jo heller sjeldent ..
Zenta er alltid kjempeglad for å komme ut. Da er ho helt vill og hyler som om vi holder på å ta livet av ho, Heldigvis er ho helt stille i bilen. Men når vi kommer dit vi skal så løper ho omtrent bare rundt beina på oss. Ikke er ho spesielt interessert i andre hunder heller. Greit å snuse, og så er det nok.
Pinner derimot … Det er lykken på jord! Ho er nok ganske pinnegal, og ja, det er nok vår feil også .. Men alle sliter jo med noe.
Det var en liten smakebit fra det blide sørland. Nå er det snart middag, og etterpå skal vi sitte her og tenke på hele resten av landets befolkning som spiser fastelavensboller. For her er det ikke noe som likner på boller engang .. men, men, vi blir sikkert gode, mette og fornøyde etter å ha fortært middagen ..
Dette ble en natt totalt uten søvn. Ikke fordi jeg ikke var trøtt eller fordi søvnen har forlatt meg igjen, men fordi jeg lå og grublet på alt mulig teit helt fra hodet landa på puta. Jeg har tenkt masse på sønnen som skal reise om noen timer, om han kommer seg greit frem, at ikke noe skjer, at ikke han roter seg bort i noe, at han finner frem på flyplassen og rekker flyet videre .. ja stort sett alle de mest idiotiske tankene en mor kan ha! Og hvordan skal han klare seg på en båt i en måned der det ikke er en sjel som snakker norsk? Språk er ikke hans sterkeste side heller, men mulig det kommer til å bli det etter denne turen.
I tillegg til dette har min skjønne solstråle av et barnebarn hosta i heile natt. Etterhvert tok jeg ho opp i vår seng og det resulterte jo i at det ikke var plass til meg. Skal si en sånn liten unge kan bli diger i nattens mulm og mørke!! Drømmemannen var sikkert litt halvirritert der han lå, men han sa ikke noe. Bare dro dobbeltdyna godt til seg, så den riktig hang 20 centimeter utover senga på hans side, og snorka videre. Så dermed gikk dyna bare over han og ungen og jeg lå der med hodet på nattbordet, uten noe over meg.
Gav opp da kroppen kjentes ut som et kadaver fra fryselageret til Agro. Gikk i dusjen og sto der vel og lenge med så varmt vann jeg aldri har brukt før. Omtrent som når en skal tine et eller annet til middag og har glemt å ta det ut av fryseren. Når en håper ingen kommer inn på kjøkkenet i det øyeblikket en senker kjøttdeigen eller kyllingfileten ned i vasken i glovarmt vann.. Sjokktining! Det en lærte på husmorskolen at en aldri måtte finne på å gjøre!
Nå sitter jeg her aleine i stua. Er halvveis i min andre halvliter med glovarm te og har nok svidd av mesteparten av de såre slimhinnene. Iallefall kjennes det mye bedre ut for øyeblikket. Jeg er ferdig dusja og stelt og venter bare til hosteguri skal våkne.
Klokka 12 går turen til Kjevik. Så da gjelder det å ikke drite seg ut gitt. Smile og ønske poden god tur og lykke til og vær forsiktig og alt det der. Men ikke grine. La tårene forbli på innsia til jeg er ute i bilen igjen. Åh, jeg hater sånne avskjeder. Og denne er vel en av de verste jeg har hatt til nå. Iallefall med den arvingen. Tenk så skal jeg ikke se han igjen før om over måned til! Det har jo aldri skjedd i historien før.
Han har pakka og gjort alt klart selv. Jeg har ikke engang sjekka kofferten hans. Så jeg vet jo, innerst inne, at ungen er klar for det store utland uten mamma. Kontakten med rederiet og billetter og alt det der har jeg ikke hatt noe med. Jeg er ikke redd han skal finne på de store sprellene heller, men jeg er bare redd det skal skje noe ..
Her er båten som blir hjemmet hans de neste ukene. Det er litt av en forandring fra hulen hans her i huset. Men regner med at han ikke får se så mye av de facilitetene som passasjerene får slange seg i. Uansett blir det sikkert en opplevelse og jeg unner han den virkelig. Faktisk er jeg vel rett og slett litt misunnelig ..
Det lysner ute. Sola og drømme- mannen har stått opp. Ho som har holdt meg våken i halve natt sover som en stein! Men ho trenger det sikkert .. :o)
