Tårer hjelper ikke for så mye. Iallefall nytter det ikke å grine over den økte eiendomsskatten her i kommunen. Det måtte isåfall være om en kunne få pressa ut så mye tårer tilsammen at vi fikk drukna de inkompetente kontorrottene som har bestemt dette her! Skjønner jo at det ikke hadde hjulpet på denne skatten som nå er mangedoblet og tredd nedover hodet vårt, men det hadde i det minste stoppet pakket for å finne på flere sånne glupe ideer!!

Eiendomsskatt. Etter mitt skjønn så er den like urettferdig som arveavgiften. Hvorfor i alle dager skal vi betale kommunen for at vi eier noe? De kommer jo ikke å steller tomta for deg. Ikke er de så behjelpelige at jeg kan få innlagt vann og kloakk på hytta heller. De har ikke gjort en dritt for at jeg eier det jeg gjør. Eller eier og eier, huset eier jeg sammen med banken da. Så igrunnen burde jo de ha betalt halve dette gildet.

Avisens slår opp hva kaksene må betale for sine palass. Det interesserer meg midt i ræva! De har jo råd til det, de kommer sikkert ikke til å merke at de pengene går ut engang. Så hvorfor hyler alle om det?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Eiendomsskatten er vel verst for oss som ikke er blant inntektstoppene. Som ikke noen gang kommer til å klare å karre oss opp på bunnen av den lista engang. Vi som ligger midt på treet, med en ganske alminnelig lønning og lån på 2 – 3 millioner. Vi som igrunnen har mer enn nok med lånet og venter håpefullt på lottogevinsten hver helg.

For 50 år siden var det ikke så kult å ha hytte ved sjøen. Jeg har det fordi mora mi kom fra ei øy uti skjærgården her, ho fikk ei tomt av foreldrene sine og mine foreldre bygde egenhendig opp dette her som nå er mi hytte. Litt etter litt, hver gang de fikk lønning kjøpte de litt mer materialer. Høres helt teit ut, men det var faktisk sånn! Så da jeg ble født sto hytta ferdig. Et lite krypinn med to minimale soverom, kjøkken og stue. Med vann fra brønnen og utedass. Følte du for en dusj, hopp i sjøen eller ro over til fastlandet og bad i tjønna. Der skumma iallefall såpa og shampoen.

Krypinnet er blitt litt oppgradert de årene jeg har hatt det. Utbygd, terrasser, sommervann til veggen og snurredass. Men det er fortsatt ei hytte uten noen av de facilitetene som vi er blitt vant til hjemme. Har du besøk av slekta blir du stående å vaske opp tre timer etterpå. Oppvaskmaskin er et fremmedord. Så også varmt vann. Om vi ikke hadde arva barndomshjemmet da vi overtok hytta så vet jeg ikke hvor vi skulle tatt pengene til arveavgiften fra. Men vi solgte huset og beholdt hytta. Jeg kjøpte ut søstera mi og ho bygde ei hytte ved siden av den gamle. Tomta har vi sammen.

Nå har altså kommunen funnet ut at kua kan melkes litt mer. De som eier noe kan få lov å punge ut enda litt. Så nå har eiendomsskatten på hytta steget med over 10.000 kroner, og huset med godt og vel 3000! Dermed er jeg blitt den lykkelige eier av en oppgradert fast utgift på 1500 i måneden!!

Det er stor forskjell på far og katten. Når en leier ut hus/hytte eller hybel er det ikke lov å sette opp leia som en føler for. Om lånerenta på huslånet går opp kan du ikke kompensere med økt husleie til hybelboeren. Om du har vært litt uheldig å bruke mer enn du har inn over en periode kan du ikke la hybelboeren sitte igjen med regninga. Neida. Her sier loven: Tidligst 1 år etter siste leiefastsettelse kan utleier indeksregulere leia, og da med minst 1 mnd frist. Etter 3 år kan utleier øke til markedspris eller gjengs pris, og da med seks måneders skriftlig varsel. Så hvorfor ialle dager skal det være så lett for kommunen å øke utgiftene våre når de trenger høyere inntekter?

At forrige taksering var i 1984 er jo ikke vårt problem. Hvert år har jo taksten økt med en viss promille i forhold til fjorårets verdi. Eiendomsskatten på hytta vår var f.eks. bare ti år gammel, det ble taksert på nytt da vi fikk hver vår hytte der ute. At de nå har lov å øke dette her med over 700% i et jafs det er for meg litt uforståelig.

Jeg vurderer å leie ut noen uker til sommeren. Men det er jo heller ikke lov uten at en betaler skatt. Du kan leie ut for inntil 10.000 kroner i året uten at inntekten skattlegges. Overstiger inntekten 10.000 kroner, skattlegges 85 prosent av det overskytende med 28 %. Selv om en betaler skatt av dette her er det ikke anledning til å trekke fra vedlikeholdskostnader.

Likevel leker jeg litt med den tanken. Det er dyrt å ha hytte. Jeg hadde aldri brukt penger på å kjøpe en, men nå er jeg jo i den heldige situasjon at jeg arva dette her. Hele slekta mi har hytte her ute. Men nå gjenstår det å se om mine barn kommer til å være like heldige når den tid kommer. Om de har råd til å overta, eller om de bare må selge fordi arveavgift og eiendomsskatt setter en stopper for hyttelivet til mine etterkommere i fremtiden.

Jeg kan jo selge huset for å ikke få dette her dobbelt opp. Men da har jeg den problemstillinga igjen; Jeg har ikke lov til å bruke hytta som helårsbolig. Ikke det at det frister så sykt å bo der ute på ei øy med snurredass i bua ved siden av selve hytte på vinterstid akkurat .. men at kommunen kan sitte der og bestemme om jeg får lov å bo på min egen hytta eller ikke blir ikke det litt feil??

Det går an å søke om bruksendring selvsagt. Men sannsynligvis blir ikke dette innvilget der hytta ligger. En del må også forandres om en ønsker å gjøre dette om til en helårsbolig. For det er ikke lov å bo litt stusselig om du vil engang. Kommunen bestemmer til og med hvor mye isolasjon det skal være i det huset du bor i! Og utedo, det er tabu.

Dette vanligste forandringene du må gjøre om du får innvilget bruksendring er: Mer isolasjon, et hus skal ha 15 cm i vegger og 20 cm i taket. # Vannledning frem til hytteveggen holder ikke; du må legge inn vann og avløp og ha bad og kjøkken med minst to dører mellom. (Dette har jeg forsøkt å få et par ganger de siste årene, men det er ikke plass til flere på kloakkledningen som dessuten er privat) # Rommene kan ikke være små som kott. De må ha 2,40 m under taket og et vindu som tilsvarer 10 prosent av rom-arealet. (I hele huset mitt er det rett under 2.30 i takhøyde) # Du må ha en noenlunde farbar vei som ikke trenger gå helt frem til hytta, men være av en viss standard. Kravene får du hos veivesenet. (Tja, når hytta er på ei øy og sjøen er veien .. hva har da veivesenet med dette å gjøre?) # Du må ha bod (Det hadde igrunnen vært ganske ok å hatt hjemme og) # Alle rekkverk må være over 90 centimeter høye. (Vi ligger på en topp, med flott utsikt og bratt fjell/skråninger både her og der. Det er selvsagt mye mer farlig om det er et hus enn ei hytte ..

Til dere som er ansvarlige for dette: Alle hytteeiere er ikke kakser. Noen av oss er helt alminnelige mennesker med en helt normal lønn som prøver å ta vare på familiearven så godt vi kan. Vi har ei hytte som vi har forbannet og grene over, opptil flere ganger, når utgiftene har vært litt for høye i perioder. Selvfølgelig er vi heldige som har et slikt sommerparadis, men det går dessverre ikke an å spise det når kjøleskapet og kontoen er like skrapa ..

Likevel klamrer vi oss fast. I håp om at kommende generasjoner skal få like gode minner fra stedet som vi har. Som et par generasjoner før oss har hatt. Flotte minner som alltid kommer til å være der. Til tross for tyninga vi blir utsatt for nå. Om vi må selge pga. kommunens grådighet og grafsing i privatlivet kan vi sikkert ta en skjærgårdstur med barnebarna i en eller annen sightseeingbåt. Kjøre forbi vårt tapte ferieparadis og fortelle at der, akkurat der den digre kaksehytta breier seg ut over knatten, der hadde vi vårt lille paradis. Der ferierte vi i riktig gamle dager, da gud og hvermann hadde råd til å beholde de små, koselige hyttene som generasjonene før dem hadde bygd. De hyttene som bare er et vagt minne, men som mormor kan vise dere bilder av i fotoalbumet når vi kommer hjem.

Hilsen ei fattiglus fra strandadelen