Søndagstur på Hamresanden

Nok en fantastisk dag her i sør! Sol, blå himmel og nesten vindstille. Kan det bli bedre da? Eller jo, det kan jo igrunnen det, om det hadde vært sommer .. men til å være feil årstid er det iallefall knallfint her! Håper vi kan få se litt av det været til påske. Da kan det jo faktisk være ganske flott på hytta, selv om det er ved sjøen.

I dag har drømmemannen vært skikkelig effektiv. Selv om han enda har litt problemer med det beinet han slo. Da han trodde han var tilbake i ungdommen og hoppa ned fra verandaen vetu. Men han har iallefall vaska bilen, vært på tur med bikkja og meg, og nå er kjøttsuppa snart ferdig. Hva jeg har gjort? Joda, jeg har bare vært på tur jeg. Har så sykt vondt i halsen og hoster verre om jeg beveger meg for mye. Men jeg måtte bare ut i dette været!! Ingen har ved dødd av litt luft heller ..

Her er det jo egentlig sjø. Isen ligger tykk til langt utmed Varoddbroa og det satt en og annen isfisker her og der og søkte lykken. Ikke vet jeg om de fikk noe, for jeg hadde ikke til hensikt å gå ut og sjekke engang. Jeg har litt angst for å gå på islagte vann. Har alltid hatt det. Men drømmemannen forsikret meg om at der vi gikk var det jo ikke så dypt, om vi gik gjennom så kunne vi bare vasse inn igjen .. Se så flot og stille det så ut på bildet her, tenk om sjøen også hadde ligget så rolig og flat om sommeren. Men det er jo heller sjeldent ..

Zenta er alltid kjempeglad for å komme ut. Da er ho helt vill og hyler som om vi holder på å ta livet av ho, Heldigvis er ho helt stille i bilen. Men når vi kommer dit vi skal så løper ho omtrent bare rundt beina på oss. Ikke er ho spesielt interessert i andre hunder heller. Greit å snuse, og så er det nok.

Pinner derimot … Det er lykken på jord! Ho er nok ganske pinnegal, og ja, det er nok vår feil også .. Men alle sliter jo med noe.

Det var en liten smakebit fra det blide sørland. Nå er det snart middag, og etterpå skal vi sitte her og tenke på hele resten av landets befolkning som spiser fastelavensboller. For her er det ikke noe som likner på boller engang .. men, men, vi blir sikkert gode, mette og fornøyde etter å ha fortært middagen ..

Ha en fin søndagskveld! :o)

Tidlig en lørdags morra

Dette ble en natt totalt uten søvn. Ikke fordi jeg ikke var trøtt eller fordi søvnen har forlatt meg igjen, men fordi jeg lå og grublet på alt mulig teit helt fra hodet landa på puta. Jeg har tenkt masse på sønnen som skal reise om noen timer, om han kommer seg greit frem, at ikke noe skjer, at ikke han roter seg bort i noe, at han finner frem på flyplassen og rekker flyet videre .. ja stort sett alle de mest idiotiske tankene en mor kan ha! Og hvordan skal han klare seg på en båt i en måned der det ikke er en sjel som snakker norsk? Språk er ikke hans sterkeste side heller, men mulig det kommer til å bli det etter denne turen.

I tillegg til dette har min skjønne solstråle av et barnebarn hosta i heile natt. Etterhvert tok jeg ho opp i vår seng og det resulterte jo i at det ikke var plass til meg. Skal si en sånn liten unge kan bli diger i nattens mulm og mørke!! Drømmemannen var sikkert litt halvirritert der han lå, men han sa ikke noe. Bare dro dobbeltdyna godt til seg, så den riktig hang 20 centimeter utover senga på hans side, og snorka videre. Så dermed gikk dyna bare over han og ungen og jeg lå der med hodet på nattbordet, uten noe over meg.

Gav opp da kroppen kjentes ut som et kadaver fra fryselageret til Agro.  Gikk i dusjen og sto der vel og lenge med så varmt vann jeg aldri har brukt før. Omtrent som når en skal tine et eller annet til middag og har glemt å ta det ut av fryseren. Når en håper ingen kommer inn på kjøkkenet i det øyeblikket en senker kjøttdeigen eller kyllingfileten ned i vasken i glovarmt vann..  Sjokktining! Det en lærte på husmorskolen at en aldri måtte finne på å gjøre!

Nå sitter jeg her aleine i stua. Er halvveis i min andre halvliter med glovarm te og har nok svidd av mesteparten av de såre slimhinnene. Iallefall kjennes det mye bedre ut for øyeblikket. Jeg er ferdig dusja og stelt og venter bare til hosteguri skal våkne.

Klokka 12 går turen til Kjevik. Så da gjelder det å ikke drite seg ut gitt. Smile og ønske poden god tur og lykke til og vær forsiktig og alt det der. Men ikke grine. La tårene forbli på innsia til jeg er ute i bilen igjen. Åh, jeg hater sånne avskjeder. Og denne er vel en av de verste jeg har hatt til nå. Iallefall med den arvingen. Tenk så skal jeg ikke se han igjen før om over måned til! Det har jo aldri skjedd i historien før.

Han har pakka og gjort alt klart selv. Jeg har ikke engang sjekka kofferten hans. Så jeg vet jo, innerst inne, at ungen er klar for det store utland uten mamma. Kontakten med rederiet og billetter og alt det der har jeg ikke hatt noe med.  Jeg er ikke redd han skal finne på de store sprellene heller, men jeg er bare redd det skal skje noe ..

Her er båten som blir hjemmet hans de neste ukene. Det er litt av en forandring fra hulen hans her i huset. Men regner med at han ikke får se så mye av de facilitetene som passasjerene får slange seg i. Uansett blir det sikkert en opplevelse og jeg unner han den virkelig. Faktisk er jeg vel rett og slett litt misunnelig ..

Det lysner ute. Sola og drømme-
mannen har stått opp. Ho som har holdt meg våken i halve natt sover som en stein! Men ho trenger det sikkert .. :o)

Nye selskapssko?

Jeg har skikkelig sans for disse skoene. Flotte, høye hæler og noen er ganske kule og spesielle rundt ankelen. Greit når en skal skjule litt hovne bein bein og likevel skal se flott ut.

Men problemet mitt da .. jeg kan jo ikke gå på høye hæler!! Enda så fint og fjongt det ser ut, så nytter det ikke. Somregel går jeg rundt på helt flate sko. Trygt og godt liksom. Ikke vrikker jeg beinet og ikke er det så langt å ramle ned om uhellet er ute.

De tre siste gangene jeg har kjøpt finsko har jeg riktignok dristet meg til å gå opp noen centimeter. Men ikke i nærheten av dette! Maks 6 centimeter. Det holder i haugevis. Og jeg kan faktsik gå på de jeg har kjøpt også. De sitter godt på beinet og er ganske flotte om jeg må si det selv. Men å komme så høyt opp som en gjør på disse .. veeel, det er lenge til jeg er der for å si det sånn!

Øvelse gjør mester har jeg hørt .. Så en vakker dag, når jeg blir 66 eller noe, skal du ikke se bortifra at jeg har klart det. Da kommer jeg elegant trippende på festsko som får alle i pensjonistforeningen til å sperre opp øynene! Og mens de sitter der og kikker over brillene, med munnen halvåpen av sjokket, tenker nok minst halvparten: Hvordan i alle dager klarer ho å holde balansen ..

God helg! :o)

Helg – igjen??

Nei nå synes jeg tiden går alt for fort! Skummelt fort! Svuuups så er jeg jo pensjonist allerede før jeg har rukket å begynne å jobbe igjen. Fyttigrisen. Jeg som er .. eeeh .. forholdsvis ung og .. tja litt utrimmet muligens .. men likevel ..

Hjelp! Jeg trodde det der med at tiden gikk så fort hadde noe med alderdommen å gjøre!! Men når jeg tenker meg godt om, så var kanskje ikke mine foreldre så mye eldre enn jeg er nå, når jeg for første gang begynte å gruble på dette her med forskjellen i tidsregninga vår. Jeg synes ukedagene sneglet seg avgårde, det var jo en evighet til neste helg lissom. Mens de synes dagene fløy fra dem. Det tok sin tid, men nå skjønner jeg hva de snakka om.

I dag skal jeg prøve å få gjort litt reint. Det trengs og jeg hater igrunnen å ha det sånn. Jeg synes ungene som er hjemme kunne tatt i et tak innimellom, men det er sykt vanskelig å få det til. Om jeg må mase for at noen skal gjøre noe så er det nesten lettere å bare lukke øynene, eller gjøre det selv!

Ungene ja, det har vært tre av dem her i det siste. Den mellomste dattera og min ynglingssvigersønn har gjort det slutt. Snufs. Det er bare sykt trist. Men det er jo ikke mitt liv. Jeg vil jo at de skal ha det bra, og om det var dette som måtte til så kan ikke jeg gjøre noe med det. De har vært sammen like lenge som drømmemannen og meg, fire år altså, og det er jo faktsik en stund når en tar med i beregninga at ho bare er 21.

Iallefall har ho mellomlandet hjemme for en stund. Det er ikke lett å komme hjem etter tre år i egen leilighet. Jeg ser jo det. Og det er ikke alltid like lett for oss heller å ha en annen voksen person her. Bare det der at ho er ute å fester og kommer dinglende hjem når drømmemannen er kjørt på jobb!! Herregud, jeg er ikke vant til sånt jeg. Kan jo bli stresset av mindre! Sist ho hadde vært ute så lenge, til tidlig morra’n, var over 4 år siden, satt ho her og sa. Og det visste ikke mamma noe om .. 

For noen dager siden var ho på jobb. Skulle slutte 21. Men ho kom jo ikke hjem rett etter det. Jeg satte her og trippet og fikk ikke med meg halvparten av CSI engang, men kunne jeg sende melding og spørre hvor ho var blitt av? Nei, fant jeg ut. Det ble for teit. Så jeg klarte å holde meg og det første dattera sa da ho kom inn døra var om jeg ikke brydde meg … Hihi. Ho hadde sittet inne på hybelen med søstera og blitt mer og mer lei seg for at jeg ikke engang lurte på hvor ho var!

Så er det sønnen da. Han har hatt kjæresten her i noen uker. Først da vi var på ferie, så denne uka som de har hatt vinterferie. Og de sitter bare her! Noen ganger lurer jeg litt på hvordan det skal gå med dem fremover, når de allerede nå sitter tafatte og godt forankret på rompa og bare kjeder seg.

Jeg prøver å ikke klage for mye. Men hvor den grensa for “for mye” går er vi muligens litt uenige i. Men i morra reiser han iallefall på utplassering igjen. I en måned! Han skal ta fly herfra til Amsterdam, bytte, og videre til London. Heilt aleine!!! Det er nifst det. Iallefall for mamma. Han har jo aldri vært ute i den store verden uten mamma eller pappa før. Iallefall ikke reist heilt aleine. I London blir han henta av en eller annen representant for Fred Olsen Lines, kjørt til hotellet og dagen etter skal han mønstre på. På et cruiseskip der ingen andre snakker norsk.

Egentlig føler jeg at jeg burde ha vært med på denne ferden .. For å passe på den lille gutten min slik at dette skal bli en bra opplevelse. Passe på at han får nok mat, holde han på panna når han er sjøsyk og må spy .. finne en paracet og et glass vann om han har vondt i hodet ..

Ungen og ungen. Joda, han blir 18 i juni jeg vet det! Og når jeg ser på den store, høye kraftige, unge mannen som står der foran meg så må jeg jo bare innrømme at en unge er han faktisk ikke lengre. Det er en stund siden. Men min “unge” kommer han jo til å være for alltid. Siden han er sistemann også liksom, så er dette her litt rart for en stakkars mammahjerne å fatte.

Jeg er ikke helt god – og jeg vet det!!  ;o)

Lita jente – stor bolle

Har vært på bytur sammen med barnebarnet i dag. Vi kjøpte puslespill og noen nye hårspenner, smykke, armbånd og dosete. Jeg koser meg så utrolig mye sammen med ho, Tror det er gjensidig også til og med. Bildet er tatt med mobilen på Drømmeplassen. De har byens beste boller. :o)

Vi har tatt bussen frem og tilbake. Jeg som aldri tar bussen. Vi traff ei som jobber i barnehagen på buss stoppet, og ungen ville ikke engang se på ho. Men da vi gikk av bussen, da var ho riktig så blid, smilte og vinka! Ho skulle være med mormor, derfor kunne ho ikke snakke med tante Reidun. Sa ho. Helt forståelig, for tenk om Reidun hadde kidnappa ho!

:o)

Har tilbragt dagen i hagen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Det gav igrunnen ikke noen vårfornemmelser. Jeg har vært ute å gravd frem stampen. og godt og vel halve stien som var så fin før jeg dro på tur.

Tror jeg har beveget noen muskler som har vært i ro en stund. Trim kalles det, og jeg tror jeg har lest en plass at det ikke er farlig. Men en skal jo ikke tro alt en leser heller, så det er sikkert lurt å være litt forsiktig. Dermed får jeg ta resten av stien i morra. Kjennes ut som det holdt for en dag dette her. Det positive var iallefall at jeg fikk med meg den blå himmelen og sola. Nå er det litt mer overskyet og tåkete.

Lokket på stampen er ødelagt. Det har kommet vann inni og det kjennes ut som om det er knukket. Kjempegreit, nå fyrer vi
sikkert for kråkene her! Fint i disse tider med den rimelige strømmen .. Skulle nok hatt et nytt et, men aner ikke om det går an å få tak i bare lokk eller hva det koster. Sannsynligvis en formue. Var jo meninga å bygge om en bod her, for å få strampen under tak, litt mer praktisk det, men foreløpig har det ikke blitt noe. Kommer vel til å ta sin tid, som alt annet her. Nå har den stått sånn i snart et år.

Det er mye som burde blitt gjort på dette huset. Når jeg tenker på det, så skjønner jeg på en måte de som flytter i leilighet, men jeg er ikke der enda. Kjenner ikke en plass at jeg vil kvitte meg med huset!

Noen takstein har ramla ned sammen med snøen i vinter. De var ikke heile da de landa. Dessuten burde vi hatt nye takrenner. Sikkert ikke alle, men om noen skal skiftes vil jeg skifte alt på en gang. De må jo være like! Jeg har lyst til å pusse opp både det ene og det andre på innsiden også, men det har dere vel sikkert hørt litt om før. Iallefall stua og kjøkkenet. Og vi trenger vel igrunnen noen nye verandadører også, pluss en veranda og ..

Åhh! Tror jeg må finne på noe annet å tenke på nå! For dette ble jo ikke noe hyggelig ..

En god tirsdag

Vet ikke hva som ble så bra med denne dagen jeg. Men bra ble den uansett! Sola skinte og det var forholdsvis mildt, bare et par kuldegrader. Skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke fryser etter hjemkomsten, men det gjør jeg altså ikke. Jeg som elsker sol og sommer synes faktisk det er helt ok her nå. Vel og merke når det ikke regner da.

Må være denne termostaten min det er noe i veien med enda. Selv om akkurat det har bedret seg betraktelig etter at jeg begynte med nattlysoljetabletter. Det er som å ha fått et nytt liv! Rett og slett fantastisk! Varm er jeg enda, det er ikke til å komme bort fra, men jeg slipper helt de høye toppene. Der jeg satt og bare kjente svetten piple ut av alle porer på hele kroppen uten at jeg hadde løftet en finger. Nettene jeg våknet fordi jeg ikke fikk luft, blaut sengetøy og gjennomsvett kjærring. Og jeg som hadde gitt opp håpet etter alle disse naturpreparatene jeg hadde forsøkt. Tenk så virka dette!!

Jeg sover mye og lenge. Våken noen ganger om nettene, men sovner igjen. Nokså normalt vil jeg tro. Lå to timer før jeg sovna i går da, men det var ikke min psyke eller helse som kødda det til. Nei det var snorkinga til han ved siden av meg! Han som eier armkroken jeg ligger i. Altså drømmemannen som akkurat da ble degradert til en helt alminnelig mann. Forsøkte å flytte meg flere ganger, men han bare kom etter. I søvne. Han durte og pusta og blåste jeg var nesten inne på tanken å skifte han ut. Ikke nytta det å rulle han over verken på den ene eller andre siden. Like ille fra alle kanter var det!

Trenger sannsynligvis den søvnen nå da. Siden jeg har vært så i manko det siste halvåret. Men jeg hadde jo håpt at det hadde kommet litt før. For nå skal jeg jo snart tilbake til jobb, og har ikke tid til å sove så lenge på morra’n! Nytter jo ikke å stå opp kl. 10 når jeg skal begynne på jobb en time før .. så siden jeg har følt meg så mye bedre de siste dagene, etter å ha sovet så bra, angrer jeg jo litt på at jeg ikke sa jatakk til en måneds ekstra sykmelding. For å bygge opp reservene litt sånn at jeg klarer litt mer før jeg er helt utslitt, for disse siste dagene må det ha skjedd et under med meg. Gjett om jeg er glad??

Har vært på laaang tur med bikkja i solskinnet i dag. To timer, avbrutt av en tur innom et solarium i 20 minutter .. synes brunfargen begynte å falme sånn at jeg fikk nesten angst bare av det. Men tror ikke det hjalp så mye akkurat, jeg har vel nådd metningspunktet når det gjelder bruninga nå. Og jeg blir aldri så brun i solarium som ute uansett. Det er litt rart det der. Har aldri hatt med bikkja i solarium før, så jeg var litt spent på hvordan dette skulle gå. Men ho lå som et lam i den ene kroken og sa ikke et ord! Kanskje ho også blir enda litt mørkere nå. Mørke schæfere er jo flott da!

Følte meg faktisk ganske sprek da jeg labba rundt i dag. Ikke ble jeg så anpusten og ikke ble jeg så varm og ekkel heller. Ingen prikking foran øynene. Var ikke helt utslitt da jeg kom hjem selv om jeg hadde dratt to poser med lapskausingredienser til minst 10 porsjoner opp halve Tinnheiabakken. Hoppa rett i middagslaginga da jeg kom hjem. Dette lover godt!!

Selv om det var kjempefint vært her i dag, så var det grått og trist når en kikka utover sjøen. Er nok en stund til båten kan på vann ja. Fortsatt er det temmelig mye is på sjøen her og der, og en vil jo ikke ende opp som Titanic på årets jomfrutur heller! Men det er jo lov å drømme om våren, båt og hytteliv. Kan ikke synke av det!

Det er høye brøytefonner her hos oss. Ikke alltid vi har det selv om det er vinter. Jeg synes faktisk det er litt koselig jeg, må bare innrømme det. Langs veien kom vi over disse gedigne istappene, tror igrunnen de som eier disse husene burde ha slått de ned, før de spidder en stakkars forbipasserende, for det kan bli dyrt!

I disse utgiftstider er det best å passe på alt. Våre strømregninger de siste to månedene har vært på 5600.- pr. mnd. Håper det snart er over, for så mange flere måneder med den utgiften koimmer til å bli litt hardt! Dessuten kommer jo denne morsomme omtakseringa på eiendommene i kommunen nå. Venter spent på at brevet skal dumpe ned i postkassa vår her. Trodde det bare gjalt bolighus, at det er det de har gått ut med, men på siste kommunale for hytta var bare vannet. Eiendomsavgiften kom i postkassa i månedsskiftet og regningen ville bli fordelt over de tre siste terminene sto det. Gud vi har mye å se frem til!!! Og jeg som allerede har brukt opp halvparten av feriepengene .. Håper bare ikke det blir så alt for mye, sånn at vi rett og slett må selge hele greia.

Det er ikke bare, bare og arve ei hytte ved sjøen. Selvfølgelig er jeg heldig, ser jo den. Men det koster å være blant strandadelen. Koster mer enn det smaker innimellom. Jeg hadde jo aldri gått hen og kjøpt ei hytte, men så lenge dette her er noe som har vært i familien alltid, så kan det liksom ikke bare selges heller. Om kommunen fortsetter og spa inn penger ved å øke avgiftene og skattene her så er jeg temmelig sikker på at det kommer til å bli mye til salgt langs sjøkanten rundtforbi. Men det kommer ikke til å bli kakseplassene, for de har nok av penger å betale med. Det kommer til å bli ganske alminnelige folk, med ei helt normal inntekt, som har vært så heldige å arve ei hytte en gang. Vi som egentlig hadde nok med å skrape sammen til arveavgiften ..

Han som eier denne bilen har nok vært sykmeldt nesten like lenge som meg. Eller så går det svært dårlig for Dolly Dimlpe’s her i byen. For det ser iallefall ikke ut som om de har hastverk med å få ut kjøredoningen ..

Ønsker dere alle en fin tirsdagskveld. Jeg krysser fingrene for at jeg er inne i en stim av gode dager. Å kjære Gud, eller noen, vær så snill å la det fortsette i dette sporet!

:o)

Kjedelig kjærring og treig helg

Jeg kjeder meg. Har gjort det siden jeg begynte å våkne etter turen. Har lyst til å finne på noe hele tiden, så dermed tyder det på at jeg ikke har så godt av å gå her og dingle uten å ha jobben å gå til lengre. Men jeg har sovet noe innmari de siste dagene. Eller nettene blir vel mer riktig. For jeg sover aldri på dagen. Om jeg ikke har 40 i feber og er helt vekke da. Men det er jo heller sjeldent nå.

Trengte det sikkert, men håper det er over nå. Kan jo ikke sove bort livet heller. Ikke nå, som jeg er kommet ut av dvalen eller hva jeg skal kalle det, det siste halvåret jeg har hangla meg gjennom.

I morra er det allerede mars. Noen ganger lurer jeg veldig på hvor alle disse dagene er blitt av. Det har gått seint og fort på samme tid. Men jeg har ikke akkurat kjedet meg, ikke før nå.

Kanskje holder jeg på å finne tilbake til meg selv. Ho der som var her før. Ho som fikk gjort noe. Som ikke tilbragte så mange timer på raua i sofaen. For ho liker jeg egentlig ikke. Den slappe, trøtte og tafatte, som bare sitter her og ser livet gå forbi.

Heldigvis skal jeg ut i kveld. På kusinetreff. Fire stykker er vi, inkludert meg selv og søstera mi. Som dere skjønner har jeg en enorm familie, hele to kusiner! Og det var det. Pluss mora til disse her da, som altså er søstera til mamma og dermed tanta mi. Og en fetter. Men han kommer ikke. Her er det kun jentesnakk, så jeg tror han hadde følt seg litt utenfor uansett.

I dag har jeg vært sjåfør for dattera mi. Først til legen og så på sykehuset for å ta noen blodprøver. For å ha noen å kjøre i så måtte jeg opp kl. 5 og svippe drømmemannen på jobb, slik at jeg kunne ha bilen. Men jeg sovnet som en stein igjen etterpå og rakk såvidt å stelle meg før vi måtte kjøre, sånn at ho rakk timen. Ho skulle sjekke om ho var arvelig belastet for å få blodpropp. Ikke visste jeg at det gikk an å sjekke ved å ta en blodprøve, men så lett var det altså. Så nå venter vi spent på resultatene.

Ellers har vi vært ut og inn i noen butikker. Sett på vårvarene. Åh! Så mye fint det er kommet inn nå. Typisk meg. Finne så mye fint når jeg er blakk. Merkelig det der, er det bare meg som har det sånn eller? For når jeg skal ut for å ha noe, da sliter jeg normalt veldig med å finne noe jeg liker .. når pengene bare ligger der og ber om å bli brukt liksom.

Drømmemannen har skadet seg. Derfor kunne jeg ikke si at han måtte gå til jobb i dag. Han skuffa terrassen og trodde han var like ung og spretten som før i tia. Eller noe sånn. Dermed hoppa han likegodt ned fra andre etasje. Går det an å være så teit da? Stigen sto jo allerede støttet opp mot rekkverket! Han gikk selvsagt rett gjennom snøen og ned i bakken med et smell .. rett på hælen. Så nå går han her og stønner og peser og kan ikke forstå hvorfor det ikke gikk like greit som sist, for det er sikkert bare et år siden. Et år og 20 kilo prøvde jeg å rette det til, men vet ikke helt om den glei inn ..

Ikke vil han til legen heller. For der kan de jo selvsagt ikke gjøre noe. Da får han bare beskjed om å ikke trø på det før det er bra igjen. Mener mannen. Så da får han jo bare gå her og ha vondt da. Krysser bare fingrene for at det ikke er knekt noe inni der, sånn at det aldri går over igjen. For syke menn, de er ikke helt koselige å omgås. Kronisk syke menn må være et sant lite helvete!

Fikk jeg sagt, som har vært sykmeldt et halvt år snart .. :-S

Mexico 2011, Coba/Tulum – utflukt til Maya-ruinene

Vi hadde kun en utflukt som var i regi av Ving på vår ferie i Mexico. Vi måtte jo se litt av disse Maya-ruinene mens vi var der, og da er det litt ok å ha med folk som kan litt om historien. Aller helst ville jeg sett Chitchén Itza som vi så på Travel Channel rett før vi dro, men sånn ble det ikke ..

Dagen startet ikke så bra! Hotellet hadde glemt å lage nistepakkene våre, så frokost ble det dårlig med. Den måtte vi kjøpe i en bod rett der bussen skulle plukke oss opp. Eller iallefall der vi hadde blitt fortalt at den skulle komme. 20 minutter etter avtalt tid kom reiselederen. Sur som ei potte og litt stressa. Bussen hadde stoppa et kvartal lengre oppe. Vi fikk verken unnskyldning for det, eller fordi de kom for seint .. Heldigvis viste reiselederen seg å være veldig flink til det ho skulle. Fortelle oss om mayakulturen og alle ruinene. Ho ble bedre og bedre utover dagen, så det er mulig ho bare var sur fordi ho hadde forsovet seg.

Coba – mayaruinene som ligger gjemt inne i jungelen. Det sies at mayaindianerne gjemte seg her da spanjolene kom til Yucatán. Området er stort og det finnes ca. 6.500 bygninger her. Men alt er ikke utgravd ennå, og det er mye igjen å utforske.

Sykkel var fremkomstmiddelet vårt i jungelen. Men siden vi hadde ferie så fikk vi andre til å trø! Vi syklet rundt på stier i jungelen og fikk se kirken og ballbanen, og de som turde kunne bestige Noh og Mul som med sine 42 meter er den høyeste pyramiden på Yucatán. Dette måtte selvsagt drømmemannen!! Jeg skulle nok ha kommet meg opp, og helt sikkert ned igjen også, men sannsynligvis på en lite behaglig måte. Derfor lot jeg være. 

Lunsjen ble inntatt på en restaurant ved Coba med nydelig utsikt over en innsjø. Det ble påstått at det befant seg en del krokodiller i denne innsjøen, og områdene rundt, men vi så ikke noen. Selv ikke etter at drømmemannen hadde tusla rundt uti sivene der.

Så gikk ferden mot Tulum. Det er det eneste stedet langs kysten hvor Mayaindianerne har etterlatt ruiner. Sannsynligvis brukte de mesteparten av tiden ute til havs hvor de gjennomførte handel med andre stammer eller folkegrupper. Derfor er det få bosetninger langs kysten.

I Tulum blir det tid til å nyte stranden. Den er kjent for sin hvite sand, sitt turkise vann og rolige atmosfære – het det i turbeskrivelsen. Var vel tilbake i 17 tiden på ettermiddagen, mens det i beskrivelsen sto kl. 19.00. Det sto også at vi fikk tid på egenhånd på en av verdens vakreste strender, og det regner jeg med var den stranda vi bodde på noen dager tidligere. For denne stranda nedforbi ruinene kan umulig ha vært det de beskreiv. Sannsynligvis har de forandret på turen, og droppa hele badinga som den egentlig skulle vært! Vi rakk i det minste å dukke oss og det var ganske deilig etter å ha vandret rundt mellom forhistoriske ruiner hele dagen.

I ruinene i Tulum krydde det av iguaner. De som vi bare har fått et kjapt glimt av tidligere vrimlet overalt her. I gresset, på hver en søyle, på toppen av steinbygningene.

Og med disse tre avslutter jeg denne utflukten. :o)

Mexico 2011, Cozumel – Mexicos største øy

Cozumel er en meksikansk øy og kommune i Det karibiske hav som hører til delstaten Quintana Roo. Cozumel befinner seg omtrent 20 kilometer fra fastlandet, og transport dit foregår med båt fra Playa del Carmen flere ganger daglig. Størstedelen av befolkningen på Cozumel bor i byen San Miguel. Cozumel er Mexicos største øy, og arealet er 647,33 km².

Øya er berømt som turiststed, spesielt for dykking. Men øya er også full av historie og mayaruiner. Noen av dem er åpne for besøk. En stor del av den nesten 5 mil lange øya er dekket av jungel og her lever noen pattedyr og fugler som er spesielle for øya.

Hovedstaden er San Miguel. Her finner du en havnepromenade, butikker, og et pulserende natteliv som konkurrerer i popularitet med nattdykking. Øya har en kystside, med roligere strender og en som ligger mot åpent hav. Den sistnevnte er ikke egnet for bading da det er kraftige understrømmer og bølger der. Butikkene i San Miguel henvendte seg tydelig til rike amerikanske turister. Prisene var oppgitt i amerikanske dollar og langs strandpormenaden var det nokså amerikanisert med diverse eventyrfigurer a la Disneyland. Dette er tydelig et yndet stoppsted for cruisebåtturister, så båtene lå på rekke og rad i havna.

Vi dro hit på dagstur. Leide mopeder og kjørte rundt øya på egenhånd. Vi hadde egentlig en plan om å se på noen mayaruiner, men kjørte visst forbi skiltet uten å registrere det .. dermed ble det mest strender og hav, pluss en kul liten hippieplass vi stoppet på underveis.


Bob Marley var sterkt representert her.

Det var milevis med strender her også. Nesten uten folk. Vi hadde med badetøy, men det ble ingen badestopp. Vi badet jo hver dag ellers, så nå var det kun oppdagelsesferd som gjalt. Det er gøy å reise på egenhånd, slippe å ta hensyn til et helt reiseselskap og ta masse stopp her og der som overhodet ikke er interessant.

Mye rart på en plass. Mezcalitos Bar & grill var det siste stoppet vi hadde før vi var fremme til utgangspunktet igjen. En merkelig plass med mange rare detaljer.

På Cozumel finner du også verdens minste Hard Rock Cafe. Her hadde vi dagens siste stopp, for å smake på verdens beste Strawberry daiqueri, før vi tok båten tilbake til Playa del Carmen igjen.

Og sånn gikk den dagen .. :o)