Dette ble en natt totalt uten søvn. Ikke fordi jeg ikke var trøtt eller fordi søvnen har forlatt meg igjen, men fordi jeg lå og grublet på alt mulig teit helt fra hodet landa på puta. Jeg har tenkt masse på sønnen som skal reise om noen timer, om han kommer seg greit frem, at ikke noe skjer, at ikke han roter seg bort i noe, at han finner frem på flyplassen og rekker flyet videre .. ja stort sett alle de mest idiotiske tankene en mor kan ha! Og hvordan skal han klare seg på en båt i en måned der det ikke er en sjel som snakker norsk? Språk er ikke hans sterkeste side heller, men mulig det kommer til å bli det etter denne turen.
Gav opp da kroppen kjentes ut som et kadaver fra fryselageret til Agro. Gikk i dusjen og sto der vel og lenge med så varmt vann jeg aldri har brukt før. Omtrent som når en skal tine et eller annet til middag og har glemt å ta det ut av fryseren. Når en håper ingen kommer inn på kjøkkenet i det øyeblikket en senker kjøttdeigen eller kyllingfileten ned i vasken i glovarmt vann.. Sjokktining! Det en lærte på husmorskolen at en aldri måtte finne på å gjøre!
Nå sitter jeg her aleine i stua. Er halvveis i min andre halvliter med glovarm te og har nok svidd av mesteparten av de såre slimhinnene. Iallefall kjennes det mye bedre ut for øyeblikket. Jeg er ferdig dusja og stelt og venter bare til hosteguri skal våkne.
Klokka 12 går turen til Kjevik. Så da gjelder det å ikke drite seg ut gitt. Smile og ønske poden god tur og lykke til og vær forsiktig og alt det der. Men ikke grine. La tårene forbli på innsia til jeg er ute i bilen igjen. Åh, jeg hater sånne avskjeder. Og denne er vel en av de verste jeg har hatt til nå. Iallefall med den arvingen. Tenk så skal jeg ikke se han igjen før om over måned til! Det har jo aldri skjedd i historien før.
Han har pakka og gjort alt klart selv. Jeg har ikke engang sjekka kofferten hans. Så jeg vet jo, innerst inne, at ungen er klar for det store utland uten mamma. Kontakten med rederiet og billetter og alt det der har jeg ikke hatt noe med. Jeg er ikke redd han skal finne på de store sprellene heller, men jeg er bare redd det skal skje noe ..
Det lysner ute. Sola og drømme-
mannen har stått opp. Ho som har holdt meg våken i halve natt sover som en stein! Men ho trenger det sikkert .. :o)
Takk, takk. Sønnen er allerede i Amsterdam og venter på flyet videre til London. Så langt har det gått greit, og jeg har ikke felt en tåre enda, bare så det er sagt! Men det er rart, må innrømme det. Over en måned til jeg skal se ham igjen jo! Han var litt stille til frokosten i dag, så han hadde vel litt å tenke på han også. :o)
Det går nok helt fint med sønnen, tenker jeg, men mammaer skal ha lov til å bekymre seg litt.. Håper du får hvilt deg litt idag og at du får sove bedre til natten. Ha en riktig fin lørdag:-)
Jeg har ikke noe barnebarn som breier seg i senga, men to katter som innimellom kommer å krever plass med mammen sin. De ligger jo ikke akkurat stille de heller, hehe!! Å bekymre seg for barna, er jo bare at du er glad i dem :o)
Ha en fortsatt fin dag :o)
Her er det katten som av og til kommer krypende og han blir også et stort beist. Sønnen klarer seg nok fint uten mor, men det er jo typisk mødre å bekymre seg nesten syk
Siv Svanem.: Ja ho er kjempeskjønn! :o) Veldig stolt av den der, selv om jeg bare er mormora. Kan ikke helt huske at det var å ille å ha unger i senga, på det verste var det vel tre stykker i senga til meg og x’en før vi måtte ta et lite familieråd for lenge, lenge siden .. Tror jeg må være ute av trening! ;o)
For en nydelig unge, heldige du som får ha henne på besøk. Når det er sagt så vet jeg litt om det å ha barn i senga, pyton….