Jeg har fått virus!! Nå var det så lenge siden sist at jeg nesten ikke kunne huske hvordan dette her var. Har ikke vært syk, snufsete, hatt feber eller forsåvidt sånn “normalt” vondt det siste halvåret. Det har mer vært sånne uforståelige smerter overalt som ingen fant ut av. Men nå altså, nå klarte jeg ikke å snike meg unna mer. Virus. Fanken!! Trodde jeg hadde helgradert meg på alle bauger og kanter nå!

Men jeg skal nok overleve. Har jo hostet noen ganger før i mitt liv. Sikkert mer enn de fleste. Og i måneder av gangen. Joda, dette er jo bare barnematen, foreløpig. Og nå er jeg dessuten blitt så likeglad når det gjelder å stappe inn en tablett eller tre at jeg ikke har noen begrensninger der lengre. Har du vondt – ta to paracet og en ibux! Eller omvendt. Ta jaffal noe. For om du bare får nok så hjelper det garantert! Før tok jeg en, og det hjalp jo aldri. Så dermed slutta jeg med det. Da var det jo bedre å bare ha det vondt. For det var sånn livet var .. Noe måtte en jo tåle.

Siden har jeg svelget både stoltheten og masse tabletter. Tabletter for ditt og tabletter for datt. Joda, jeg har en hel liten frokost av piller hver dag. Men det er jo tydelig at en og annen av disse her har hjulpet, for jeg har iallefall kommet opp av hengemyra jeg befant meg i.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Men må jo ærlig talt si at jeg ikke var klar til å bli syk akkurat nå. Trodde jeg var ferdig med det der. Jeg kjører jo på med piller for immunforsvaret og greier. Hjelper ikke de da? Må ha skjedd en glipp her en plass.

Jeg trodde jeg var klar for returen til jobb. Ganske snart. Sånn i løpet av uka lissom .. men det var jeg visst ikke. Har vært hos legen i dag. Sykmeldt ut måneden. Jeg måtte jo ikke tro at det jeg hadde brukt så lang tid på å bryte ned kunne bygges opp igjen på en, to, tre .. eller på et halvt års tid, som det allerede er gått nå! Bomp! Der landa jeg hardt og brutalt igjen. Shit!!

Men jeg skjønner jo pointet. Jeg vil bare helst være ferdig med dette tullet nå. Det er jo snart vår og greier, det er gått så lang tid at kollegaene mine sikkert tror jeg er slutta. Kommer garantert til å være helt uttafor når jeg igjen skal sitte der på plassen og gjøre et fornuftig dagsverk. Gjøre meg fortjent til den lønna jeg får.

Jeg gruer meg ikke lengre til å returnere til jobb. Jeg kan nesten ikke vente egentlig. Føler jeg har litt hastverk nå. Om en ser vekk fra denne hostinga og det som følger med, så føler jeg meg faktisk ganske pigg! Pigg og opplagt rett og slett. Og en sånn følelse kan en jo ikke la gå til spille. Den energien må en jo for all del få brukt til noe!

Drømmemannen er litt lei av maset mitt. Det som starta i forrige uke, da jeg følte meg så oppegående. Vi MÅ ikke gjøre noe helt tiden, mener han. Men jeg er igrunne ikke helt enig ..

Kanskje ikke så rart. Han står jo opp før 5 hver morra, jeg sover til 10! Men det skulle jeg altså gjøre med god samvittighet så lenge jeg kunne. Jeg hadde jo masse våkenetter å ta igjen. Det er jo sant .. så dermed skal jeg ikke gå rundt og ha dårlig samvittighet for det mer.

Jeg sover som en stein! Hele natta og halve formiddagen. Det er så fantastisk deilig å våkne om morra’n og kjenne seg uthvilt og bra. Ikke vondt noen plasser og ikke like trøtt som da jeg la meg. Yess! Endelig har det snudd!! Og nå skal jeg bare lade batteriene enda litt til, så er jeg der. Tilbake til det virkelige liv.

Gjett om jeg gleder meg? :o))