midtlivskrise

Noen glimt fra gårsdagen vår. Tatt med et elendig mobilkamera ..


Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

I går fikk vi kjørt avgårde noe søppel. En henger halvfull av gammel dritt fra garasjen, jeg var til og med innom Gjenbrukshallen for å se om jeg kunne finne et eller annet gøy. Altså: Noe annen gammel dritt så jeg kunne få fylt opp igjen den plassen vi just hadde tømt .. Har bare satt fra meg ting der tidligere. Men det var temmelig tomt der, heldigvis kanskje, og det som var var rett og slett god gammeldags søppel alt sammen ..

Tja, bedre lykke neste gang. Igrunnen håper jeg å finne noen gamle trekasser. Jeg har to av dem på hytta og de er kjempefine å sette blomster og lykter og andre ting sammen med. Men jeg aner ikke hvor jeg skal få fatt i det. De jeg har har liksom alltid vært der.

Var innom hos ei venninne, mens drømmemannen skifta dekk og vaska bilen. Fin deal. Og jeg bestemte oss for å bli med på bowling. En liten tur bare. Passa fint, siden vi var barnevakt. Et par timer i en bowlinghall var ikke den lille imot. Han oppførte seg helt eksemplarisk hele tiden. Mye gøy å se på, og mange lyder.

Ja, jeg bowler altså ikke. Har aldri forsøkt i hele mitt liv! Så for meg var det helt ok å måtte passe Filip. Det var igrunnen bare kjempekoselig! Selv om jeg fikk litt konkurranse i å holde han, når de andre hadde pause.

Han er blitt så stor nå, og skal ha faste leggerutiner. Kjipt for oss. Jeg så for meg at jeg skulle sitte med han tett inntil meg hele kvelden og bare nyyyyte det. Men nei da, knotten skulle legges kl. 20. Og sånn var det. Om han grein skulle vi bare gå bort og ta litt på han, gi han sutten .. vise at vi var der. Først la han pipe et minutt, gå bort, så ny intervall på 3 minutter, så gå bort, deretter 5 minutters grining .. osv.

Drømmemannen var ute og henta en pizza til oss da det var leggetid. Og det er jeg glad for. Han blir sykt stressa når ikke alt er som det pleier på en måte. Dessuten var 3 minutter VELDIG lenge, men etter det var det stille helt til han ble henta litt før midnatt.

Mine unger hadde alltid faste leggetider. Og de kom aldri opp av senga når de først var lagt. Funka helt fint det. Men tror jeg er blitt litt bløthjerta siden den gang. Spesielt når det ikke er mitt barn, for det er jo så skjønt å bare sitte der og kjenne den lille kroppen inntil seg, babylukten, ja alt rett og slett. Dessuten kan jo ikke jeg helt høre på denne grininga om det er alvor eller ikke.

Babylukten ja, når forsvinner den egentlig? Synes igrunnen den var forsvunnet litt allerede på han her. Og han er jo ikke så stor akkurat. Hva er det som lukter så deilig når de er så små og hvorfor går det bare vekk? Har aldri skjønt det der jeg ..

Tåke hadde vi i hele går. Det var
såvidt vi hadde noe sikt da vi kjørte
hjem. Til og med huset vårt var innhylla
i grå ull da vi svingte inn veien.
Spooky ..

Men nå er det en ny dag,
med sol og blå himmel. :o)

Vi er innhyllet i tåke i dag. Overalt er det grått. Jeg savner sommer og sol og det normale livet mitt. Selv om ikke det var så veldig spennende det heller så var det iallefall tusen ganger bedre enn dette ..

Det er jo en stund til sola og varmen slår skikkelig til. Vi får smøre oss med tålmodighet og drømme litt om sommeren som var. Her deler jeg litt av den med dere:

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame















Snøen er iallefall helt vekk hos oss nå. I hagen og på veiene. Litt verre inni skogen og der sola ikke har fått skikkelig tak enda. Men det kommer. Og denne hersens tåka hjelper jo godt på der. Ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe har jeg hørt en gang .. men innimellom så er denne her veldig vanskelig å skjønne.

Ha en fin lørdag da! :o)


Dette er vel igrunnen et klage- og syteinnlegg, så om du mener sånt ikke er noe å blogge om så bare hopp videre .. :o)

Drømmemannen lager spaghetti carbonara og jeg sitter her. Tja, slett ingen dum fordeling det egentlig. Har blitt veldig bortskjemt jeg, på mine gamle dager. Er ikke helt vant til det enda, sitter liksom her med litt dårlig samvittighet for det også, sånn et lite snev bare .. som gjør det helt umulig å bare slappe av og nyte det.

Merkelig igrunnen. Nå som jeg har fått det som jeg savna i mitt tidligere liv, så klarer jeg ikke engang å nyte det fullt ut. Ja, det er definitivt en aldri så liten feilkopling her en plass ..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har grubla en del siden jeg var hos legen på onsdag. Og et spørsmål som stadig kommer tilbake er om jeg virkelig er deprimert .. Går det ikke an å bare møte veggen liksom, bli litt utlada, uten å kalle det deprimert? Eller er det en knagg legen henger det på når de ikke finner ut av noe annet? Er alle som hverdagen ramler litt sammen for deprimerte? Jeg har aldri følt meg deprimert. Iallefall ikke de siste årene, og det var ikke i mine tanker heller da jeg første gang ble sykmeldt. Jeg var bare trøtt, uhyggelig trøtt!

Får ikke helt dette til å stemme jeg. Har spurt de rundt meg, om de har oppfatta meg som deppa. Men jeg har bare sett veldig sliten ut og så er jeg jo nesten alltid syk. Virus, hundrevis av virus. For det meste i luftveiene. Og det sitter sykt lenge når det først slår seg til her. Hvorfor kan ikke jeg også bare få en helt alminnelig liten forkjølelse en ukes tid sånn som andre?

Da jeg gikk til min forrige fastlege spurte jeg om jeg kunne ha kols. Han lo nesten. Nei, det var helt umulig så lenge jeg ikke røykte. Min far hadde kols, lungeemfysem og astma. Mamma var sjelden syk, men hadde en stygg hoste så lenge jeg kan huske .. begge var røykere. Kan det virkelig ikke være arvelig dette her da? Passiv røyking er vel ikke så heldig det heller .. kanskje det er derfor?

Åh, jeg kjenner jeg rett og slett er drittlei dette her nå! Jeg har lyst å slutte med disse deppepillene og se om ikke det blir bedre da. Eller om det ikke blir bedre, om det bare holder seg slik det er nå, så er et jo ikke noe vits i å ta de uansett.

Jeg er pessimistisk. Jeg ser litt svart på det meste for tia. Iallefall mørkegrått. Men jeg har ikke alltid vært sånn! Jeg har stort sett vært veldig positiv og blid og sprudlende oppigjennom. Uansett hvordan det kjentes ut på innsiden. Og jeg har hata når folk snakka sykdom og elendighet .. merkelig som livet plutselig kan ta en annen retning .. helt motsatt vei av hva en hadde tenkt.

Jeg vil jo ikke være sånn! Egentlig forlanger jeg ikke så mye heller. Men jeg skulle ønske jeg ikke var så trøtt hele tiden, og at jeg liksom kunne få noen uker innimellom uten å gå rundt og bjeffe som ei annen bikkje. Jeg er så lei av å hoste. Så lei av å gå hjemme. Så lei av det meste .. sånn som det er nå ..

Kanskje det hadde vært like greit å bare hoppe i det liksom? Begynne på jobb igjen og gjøre som før. Tenk om det er det som egentlig skal til og istedenfor går jeg her hjemme og eter piller og kjeder meg.

Livet er jaggu ikke helt lett å forstå alltid. Men nå skal jeg iallefall ned og kose meg med noe god mat og vin. Til en forandring. Tror nesten det er den aller første vinen vi har åpna her hjemme når vi har vært aleine, uten at det er fest.

Jeg har så utrolig mye å være glad og takknemlig for – men hvorfor er jeg ikke bare det da?

Dette ble en koselig, men grå dag. Har vært på besøk hos ei venninne. Helt til Birkeland til og med. Vi har skravla og spist og gått en times tur med bikkja. Kjempekoselig. Men været, det er heller litt dårlig. Her er det skikkelig tåkete og helt grått, der oppe på landet var det ikke tåke bare grått. Og jeg tåler visst ikke folk på denne tia av døgnet lengre, så jeg har drittvondt i hodet! Får vel venne meg til det litt etter litt ..

Planene for denne helga var faktisk å ut på hytta. For å brenne en del kvister og deler av trær vi hogde sist sommer. Men nå skal vi visst være barnevakt i morra kveld, så da ble ikke det noe. De løper riktignok ikke avgårde de kvistene, men det er jo veldig greit å brenne nå som alt rundt er så blaut. En stor sjanse for at vi fortsattt har hytte når vi er ferdige.

Kanskje like greit å vente med den brenninga til påske. Da har vi jo fått ut båten så det blir litt lettere å komme seg over til øya. Dessuten er sønnen hjemme igjen da, han er litt pyro og liker flammer og brenning og sånn. Da kan han jo bruke den besettelsen til noe fornuftig!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag er det min mors bursdag. Rart å tenke på. Om ho hadde levd enda så ville ho ha vært 79 år i dag. Men ho ble bare 58 .. Tror aldri en blir gammel nok til å miste mamma’n sin og mi forsvant iallefall alt for tidlig. Savnet blir selvsagt lettere med årene, men det går nok aldri helt bort.

Ha en fin fredagskveld! :o)

Tror igrunnen jeg fikk et lite gjensyn med mitt gamle jeg i dag. Satt her og kikka ut på regnet, uten en eneste plan i hodet .. og plutselig sto jeg i garasjen og løfta ned sykkelen min fra veggen! Min flotte sykkel som jeg fikk på jobb i en sånn “sykle til jobben”-kampanje for noen år tilbake. Ganske mange år tilbake egentlig ..

Det er en kul sølv/blå/orange greie som jeg har brukt en gang!! Jada, du leste riktig: EN GANG. Men jeg har altså behandlet den fint, den har stått under tak hele tiden og ser helt ny ut fortsatt. Ikke en rustflekk. Men dekkene var selvsagt paddeflate. Ja, så var det den derre sykkelpumpa da .. hvor pokker er den når en mest har brukt for den? Åhhh ..

Kompressoren til drømmemannen ruva plutselig godt i synsfeltet mitt. Tja, hvorfor ikke? Og da jeg bare fant ut åssen den funka, så ble det luft både her og der, på no time. Tenk om alt hadde gått så greit og smertefritt! Tok en liten prøvesykling frem og tilbake i gata vår. Tja, det føltes ikke helt galt, men ikke akkurat fantastisk heller .. men en kan jo ikke bare gjøre det som er godt og behagelig hele livet. Dessverre. Men det var iallefall mye bedre enn å sitte på en hest, og det skal jeg aldri i livet finne på å gjøre mer .. men det er en helt annen historie fra da vi var på ferie på Den Dominikanske Republik.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bikkja mi har nesten aldri vært på luftetur med sykkel før. Ho vimser sånn, sier de som har forsøkt dette her. Jeg var ikke en av dem. Var ikke, men det var før denne dagen!

Vi la avgårde i fullt firsprang nedover bakkene her. Tjuhei, hvor det gikk. Ble nesten litt i skumleste laget for ei middelaldrende kjerring en torsdagformiddag dette. Planen, åh, jeg hadde den planen skal du vite. Vet ikke helt når den inntok hjernen min, men den var der iallefall: Sykle til Songdalen for å besøke ei venninne som jeg hadde snakka med i telefonen tidligere på dagen.
Ho var hjemme, og ingen av oss hadde bil tilgjengelig.

La meg bare si det sånn: Så langt kom jeg ikke!
Til tross for et tøyskift pakka godt inn i to plastposer på pakkebæreren (nei tenk, jeg har ikke handlekorg foran på styret!) og en uhyggelig sterkt innsatsvilje. Plutselig var det en eller annen idiot som slapp en heidundrende hodeverk rett i skallen på meg. Jeg så stjerner og planteter og måtte stoppe for å ikke svime av. Var så ille at jeg til og med ringte drømmemannen for å høre om han kunne hente meg. Fikk ikke tak i han og det var sikkert like greit, for bilen er jo på service så han hadde ikke mer å kjøre i enn det jeg hadde. 

Kom hjem igjen, etterhvert. Jeg kunne jo ha fortsatt dit jeg skulle, det var jo ikke speiselt lengre enn hjem igjen, men akkurat da følte jeg at sofaen hjemme var best. Blaut og sliten og med et bankende hode ble den turen avslutta. Bikkja var ikke stort bedre. Ho la seg rett inn i buret så fort vi åpna døra og siden har jo ligget der. Til og med den normale pratinga og knirkinga ho alltid holder på med er slått av ..

Forresten så var ho ikke så gal å sykle med min lille firbente venn. En må jo følge med hele tiden, og slippe båndet om ho plutselig stopper og skal på do, og det er litt synd om den lenka da henger seg fast i sykkelen litt lengre bak. Jeg har gjort det en gang i mine yngre dager. Da hadde jeg et flott svalestup over sykkelstyret og pløyde trynet bortover på sykkelstien .. dumt for meg at det var før 17. mai og alle de små greie steinene som var strødd i løpet av vinteren for å forhindre at noen skulle ramle, joda, de lå der enda .. Dårlig timing for svalestup med andre ord. Det var før springerens tid. Den der oppfinnelsen som skal forhindre sånt når en sykler med bikkjer. Men jeg har altså ikke en sådan. Og hjelmen som jeg fikk sammen med sykkelen? Den ligger sammen med alle de andre mer eller mindre ubrukte sykkelhjelmene i garasjen .. så om du føler behov for en så er det bare å si ifra!

Fant iallefall ut at jeg faktisk kan sykle fortsatt! Selv om jeg nok ikke burde ha starta så veldig hardt .. men det der er jo litt typisk meg. Bare det beste er godt nok. Her skal det ikke øves og trenes opp, neida, begynn på toppen heller, for ned kommer du jo alltid!

:o)

– Hallaisen karer, sa sædcellen Bjørn. – Dere kan ikke fortelle meg veien til egget vel? – Beklager, vi heter Karius og Baktus, og nå er du virkelig på villspor ..

Ja sånn kan det gå! Og akkurat nå kanta jeg en hel kopp med deilig, varm blåbærtoddy rett i sofaen. Juhu .. kanskje et skritt nærmere ny sofa nå? Verre var det med en helt ny genser jeg hadde på, den ble veldig fin og rød/blå på den ene siden, og det ble låret mitt og .. men det siste der går jo snart over!

En ulykke kommer sjelden aleine heter det jo. Så da kan jeg jo bare sette meg ned og vente på neste? Nei, slapp av, jeg er ikke så pessimistisk, egentlig.

Synes denne plansjen jeg en gang fikk på mail var ganske klar. Så nå skal jeg for ørtende gang dra meg selv opp etter ørene og forandre noe. Et eller annet. Jeg vet jo at mye sitter i hodet av dette her, at jeg er kommet inn i en labyrint eller noe. Og de er ikke til å spøke med. Er fort gjort å gå seg vill i en sådan ..

Så denne siste måneden jeg skal være 100% sykmeldt skal jeg kose meg. Uten å være redd for hva de som vet jeg er sykmeldt mener, uten å være redd for å treffe noen kollegaer ute og uten den evindelige dårlige samvittigheten jeg alltid går rundt med som en tung sekk. Jeg skal rett og slett drite i det og prøve å ha det helt bra. For nå skal livet mitt ta en annen vending. Og jeg gleder meg stort!

For jeg har rett og slett ikke tid til å kaste vekk dag etter dag på dette her tullet ..

:o)

… omtrent akkurat sånn (Ill. fra google.no) både ser det ut og føles! Så vær glad du er så langt vekk! Joda, jeg tok den hersens pillen, men hva hjelper det når en våkner midt i en host med kjeften full av ekkel seigt slim? Og fortsetter å hoste til kveldsmaten minst har hatt fire turer oppover, men heldigvis har ombestemt seg litt over halvveis. Jeg som var så drittrøtt da jeg fant senga for en time siden, sovna gjorde jeg også!

Men så lett gir jeg meg ikke!! Det er mi seng og min drømmemann som ligger der nede. Og det er alt for tidlig å gi opp nattesøvnen enda. Biter tennene sammen nå ganske snart, og satser på nytt. På den flotte, deilige, berolige søvnen skal komme en aldri så liten tur innom med. Iallefall i en uke eller to. Sånn at jeg kan få fortsette på mitt normale liv ..

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Lakenskrekk? Nja, tror ikke helt det er det heller .. og uansett hva det kalles, om det i det hele tatt heter noe, så har jeg tenkt å prøve å vinne i natt, neste natt og den etterpå der igjen.

Roten til alt vondt fins i mange våkenetter etterhverandre! Dermed akter jeg å finne senga igjen nå. Ønsk meg lykke til ..

En natt drømte jeg at jeg gikk sammen med Herren på en strand. Mens vi gikk der, kom mange bilder fra livet mitt til syne som lysglimt på himmelen over oss. I hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden. I bildene av de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykket av to par føtter som gikk ved siden av hverandre. Men i de vanskelige stundene, da jeg hadde det vondt og var redd, eller var fylt av sorg og mismot, var det bare ett par fotavtrykk i bildet. Dette forstod jeg ikke, så jeg sa til Herren: Du lovte meg, Herre, at hvis jeg fulgte deg, ville du alltid gå sammen med meg. Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se. Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest?
Herren svarte: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene det bare var ett par fotspor i sanden, det var da jeg bar deg i armene mine.

Dette fant jeg da jeg googlet fotspor. Veldig fint. Men det var altså ikke meg Herren snakket med .. det har Han aldri gjort og kommer sikkert aldri til å gjøre heller. Likevel tenker jeg innimellom på hvordan jeg hadde hatt det nå om jeg bare liksom kunne overlate alle problemene til Ham. Eller om Han iallefall kunne brukt litt energi til å fortelle meg hva problemene mine egentlig er .. For sånn som jeg ser det så burde jeg jo ha det kjempefint nå. Absolutt alt ligger til rette for det.

Mulig det ikke er helt sånn det funker? Om en leter etter svaret i fortellingen over, så virker det ikke som om de troende har det bedre enn oss andre ugudelige .. for personen som har denne samtalen med Herren hadde tydeligvis ikke merka at Han var til stede “da han hadde det som aller vanskeligst”.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jepp, det var jo også noe å lure på ..