Jeg = et alt for utålmodig skjørt menneske

Legebesøket gikk greit. Om en kan kalle det det da, når en sitter der og tårene presser på for å komme ut av øyehula. Flaut? Ja. Jeg følte meg igrunnen litt oppegående da jeg kom inn døra der, uten at det hjalp mer enn fem minutter ..

Sa jeg igrunnen hadde tenkt å begynne å jobbe igjen nå. Men det hadde jeg jo tenkt hver gang jeg var der, fikk jeg til svar. Og det er akkurat det jeg har .. men det går bare aldri sånn!! Er sykmeldt til slutten av april. Så nå skal jeg knaske sovepiller i en ukes tid, doble deppepilledosen, snakke med en psykriatrisk sykepleier (som er en mann!) og ny legetime igjen den 27. april. Dagen før jeg skal i møte med jobben, nav og legen min. Så her er det mye å se frem til ..

Ho lurte på om jeg var så opptatt av å begynne å jobbe for å slippe møtet med nav. Tja, kanskje var det det for en måneds tid siden, men nå har jeg jo skjønt at jeg ikke klarer å snike meg unna. Joda, selv om det er en feilkopling oppi toppen min så er jeg jo ikke helt dum. Men jeg føler meg litt sånn nå likevel, dum og ubrukelig og helt idiot som ikke bare kan ta tak og komme meg opp av denne jævla hengemyra.

Søvnen måtte være på plass før jobben. Og joda, jeg skjønner jo det. Men hvor lenge skal jeg gå sånn som dette da. Jeg begynner å bli veldig utålmodig jeg. Så nå er jeg litt lei meg for det også. Fordi jeg vil, men ikke får det til .. og det var der jeg også gjorde feil. At jeg tenkte på jobben hele tiden, følte at jeg måtte tilbake fordi dette var så flaut. Følte at alle forventa at jeg nå måtte komme tilbake til normalen igjen. Jeg måtte slappe av og kople ut og prøve å kose meg. Liksom.

Så nå skal jeg ta de hersens sovepillene da. I en uke. Og da er sikkert alt blitt så mye, mye bedre. Ikke sant? Hosten holder på å gi seg, så nå kan jeg jo bare vente på pollensesongen. Det er jo alltid like gøy. Men for å være føre var her så skal jeg begynne med tabletter allerede nå. Sprøyter var de slutta med, så det kunne jeg ikke få. Det ble for stor dose av et eller annet i kroppen som ikke var bra, derfor gav de ikke sånt mer. Ikke det, jeg har aldri forsøkt de, men har bare hørt andre som har synes det funka bedre enn tablettene, nesesprayen og øyedråpene.

Jeg kunne forsøke å begynne på jobb igjen om jeg absolutt ville. Men jeg måtte være klar over at mest sannsynlig kom det en liten knekk da, et aldri så lite tilbakeskritt. Og det var da jeg ikke bare skulle stå på og prøve å fortrenge det. For det kom ikke til å forsvinne av seg selv om jeg bare pressa og pressa kroppen til noe den protesterte vilt mot. Det var da jeg måtte være så tøff og innse at det var litt for tidlig. Jeg tror jeg kommer til å slite litt der gitt .. hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg vel ikke sittet her i dag. Så da forsvant den verste entusiasmen litt. Sukk.

Dermed ble vi ble enige om en måned til på 100% sykmelding. Da har jeg sikkert sove godt i lange tider, og er opplagt som bare det. Så begynner jeg halvt etter det. Trodde jeg. Men halvt var visst å ta litt for hardt i. Det også. Herregud!! Jeg føler meg som den pingla. Behandles varsomt, lett knusbar.. Fy faen!!! Vet ikke helt om jeg skal le eller grine. Akkurat nå er jeg iallefall veldig glad for at mine foreldre ikke ser dattera si. Ho der med nerveproblemer og uten ryggrad .. for det er vel det det er da. Det er det som feiler meg. Et eller annet i hodet. Og det er jo ikke akkurat noe å rope hurra for egentlig.

Hvorfor kunne jeg ikke heller ha brukket en arm eller to ..

Forresten så ble det litt depresjonsshopping også. Og det var virkelig så deprimerende at det ikke var gøy engang! Hadde egentlig tenke å kjøpe noe påskepynt, men fant ikke noe jeg likte. Jeg liker litt sånn sære, rare ting. Ikke bare en helt alminnelig liten gul hårete kylling liksom. Den skal ha personlighet og sjel, og gjerne se litt halvgal ut .. eh .. akkurat som jeg føler meg for øyeblikket. Men altså, jeg fant ikke noe sånn. De er sikkert sperra inne en plass. Kan ikke la sånt gå laust blant folk ..

Istedenfor ble det noe tøy jeg ikke trengte, så snart må jeg kjøpe meg flere skap!

Illustrasjoner fra google.no

God morgen med en liten vits

En mann slet med stammingen sin og gjorde alt for å bli kvitt den, til ingen nytte. Til slutt oppsøkte han en spesialist for å få hjelp. Legen undersøkte han og erklærte: Jeg har funnet løsningen på problemet ditt. “Snoppen” din er 30 centimeter lang. Den er så tung at den strekker stemmebåndene dine og får deg til å stamme. Hva kan jeg gjøre doktor? Vi kan operere vekk 15 centimeter. Men: To månder senere ringer han legen og forteller at etter at “snoppen” hans ble forkortet, har alle kjærestene dumpet han, og sexlivet hans er en tragedie. Du er nødt til å operere tilbake 15 centimeterne du fjernet doktor. Legen svarte ikke. Hørte du ikke hva jeg sa, doktor? Du må operere tilbake stykket du fjernet. Omsider svarer legen: R-r-r-r-ryk og r-r-r-reis!
 



Så nå er jeg snart på vei til legen. Ikke for å verken fjerne eller tilføye kroppsdeler. Bare en sjekk, og kanskje kan vi fjerne sykmeldinga .. Hva hadde vel livet vært uten drømmer ..
 
For å være helt ærlig, så tror jeg den blir lengre. Har sminka meg etter alle kunstens regler for å se opplagt og fjong ut, men tror ikke det helt hjalp så mye. Litt, men ikke nok. Så har jeg sovet i hele natt, med piller. Joda, ikke si at jeg ikke har forberedt meg på denne timen!
 
Etterpå tar jeg en aldri så liten shoppingtur. Om jeg føler for det, men det er ikke sikkert. Jeg synes fortsatt det er fælt å gå til legen når det har med psyken å gjøre. Et bein eller en arm, en forkjølelse, halsbetennelse, ja til og med underlivsundersøkelser er bedre enn dette. Men nå tror jeg ikke akkurat svaret på problemene mine fins der. I underlivet.
 
Ha en fin dag dere, uansett hva dere skal. Plutselig er jeg tilbake ..
 
:o)

Snart på tide med litt depresjonsshopping?

Etter litt rydding og vasking her fikk jeg så sykt lyst på noe nytt. Klær, pynteting, blomster, you name it! Et eller annet som kan lyse opp hverdagen min litt.

En sofa for eksempel. Har hatt en i kikkerten lenge. Den er stor og flott og passer til spisestua, pluss en del av inventaret som vi skal beholde, selv om vi får hvite vegger en gang. Men jeg har jo ikke lyst på ny sofa før jeg får lagt panel og malt her, så dermed blir det med tanken.

Men i slutten av forrige uke var vi faktisk ute og kikka litt på salonger. Tro det eller ei. Det var selvsagt etter at vi visste det var noen skattepenger på gang. Denne over her står fortsatt høyt i kurs hos meg, men vi må jo minst ha to sofaer og to paller og da begynner vi å snakke penger. Masse penger. Dessuten er den ikke så praktisk der jeg hadde tenkt å ha sofaen heller ..

Men så kom vi over denne. Og den var bare en ren nytelse å sitte i! Stor og flott. Likevel må vi jo ha flere sitteplasser enn dette og, så lett skal det ikke være. Men denne her kunne en til en viss grad bygge selv. Men da ble jo prisen en helt annen enn det de hadde på lager. Så vi får se etterhvert da, utpå høsten muligens, om det blir noe ny salong her i huset.

Salongen jeg har i dag kjøpte vi vel fordi den var tålig rimelig. Men ikke bare derfor. Jeg falt jo pladask for denne fargerike greia og ville igrunnen ikke ha noe annet heller. Ikke da. Men det er lenge, lenge siden det. Nå har jeg hatt den i 15 år, så jeg vil vel si at den har gjort sin misjon her hos oss og er overmoden for søpla.

Tenk å gå rundt, med ubegrensede midler, og kjøpe akkurat det en har lyst på! Det hadde vært ganske deilig. Jeg har det klart for meg akkurat hvilke butikker jeg hadde oppholdt meg litt i da ja. Ikke fordi, jeg tror ikke smaken min hadde forandra seg sånn pga. pengene, men jeg hadde nok hatt mer av de aller dyreste tingene. Ikke bare et plagg i ny og ne liksom ..

Lurer på hvordan det er å ha så god råd. Å aldri måtte tenke på om det er nok på kortet. Bare dra til det ryker, uten å tenke på annet enn å ikke brenne fingrene. Tenker de som er så priviligerte noen gang på at andre ikke helt har det på samme måten tro?

Jada, jeg vet det, penger er ikke alt, men de gjør mange ting mye lettere! Men forresten, jeg tror ikke jeg trenger å kalle det depresjonsshopping. Dagen i går er over og jeg er på vei oppover trappa igjen nå. Så det var en aldri så liten nedtur bare, og om de ikke varer lengre enn dette fremover, så skal jeg vel snart få orden på dette livet mitt igjen. Kanskje de til og med forsvinner helt? Nedturene altså! ;o)

Bilder: fagmobler.no, skanmobler.no

Tenk om, hvis, atte .. det er lov å drømme ..

Jeg er ekspert på å drømme. Selv i våken tilstand. Eller aller helst da kanskje, for da kan jeg jo styre drømmene selv. Når jeg sover så drømmer jeg somregel bare triste ting, eller groteske greier, noen dør, noen går fra meg, jeg drømmer om sykehus og elendighet og tapt familie .. ja rett og slett ting som gjør at jeg våkner med tårene i strie strømmer nedover kinnene. Det er normalen.

Unntaksvis har det vært koselige ting. Jeg har drømt at mamma har vært hos oss, og tidligere drømte jeg at x’en faktisk ikke hadde gått. Det var så utrolig virkelig! Så godt på en måte, at når jeg våkna så trodde jeg noen få øyeblikk at det faktisk var sånn. At dette var realiteten. Sakte men sikkert gikk det opp for meg at det var en drøm .. og da ble det jo enda verre enn et normalt lite mareritt!

I våken tilstand drømmer jeg bare koselige ting. Som å få sove flere netter i strekk for eksempel. Akkurat den står øverst på dagdrømmelista mi for tia. Vinne i lotto er også en av gjengangerne. Tenk så mye gøy en kunne gjort da. Både for oss selv og alle ungene.

For tiden går jeg rundt med to skrapelodd i veska. I syforeninga mi har vi alltid med et skrapelodd hver, hver eneste gang. Altså seks skrapelodd annen hver uke. Men tror du vi vinner noe? Neida, av og til er det en femtilapp, ellers veldig dårlig. Enten er vi ufattelig uheldige eller så er oddsene for å vinne mye mer elendig enn de vil ha det til.

Tenk om jeg går rundt med en million uten å vite det? Hmm .. det hadde jo vært kult. Men om jeg klarer å spare de loddene til jeg har brukt for dem, først om en uke til og så to uker etter der igjen .. ja da får jeg jo aldri vite om det var mitt lodd som gav den store gevinsten. For vi blander loddene og trekker ut det vi vil ha. Sånn at ingen skal angre på at de ikke skrapte akkurat det loddet selv heller. Hjemme. Der en slipper å dele med andre enn mannen.

Nå er jo ikke jeg akkurat av den typen som har så hell i spill. Men jeg har jo hatt hell i kjærlighet, faktisk to ganger i mitt liv om jeg skal være helt ærlig, så dermed har jeg vel fått min del på en måte. Derfor er det liksom ikke så mye vits for meg å skrape det loddet. For det er nok ikke noen gevinst der likevel vil jeg tro .. men tenk om ..

Tenk om det virkelig er et av vinnerloddene. Og så har de ligget i mi veske i mange uker. Det hadde jo vært litt for teit egentlig. Tja. Er det igrunnen noen vits i å gruble på det mer? Selvsagt er det ikke noen gevinst der. Det befinner seg overhodet ikke et tall der, med mange nuller etter, som lyser mot meg når det trer fram etter skrapinga med en fem krone .. et tall som hadde betydd at nå ble det nye takrenner både her og der, grillbu på hytta, ny liten landstedsbåt siden den vi har er sprukket, en liten kone-smart-bil til meg .. Jaja, for å oppnå mine drømmer måtte det nok ha vært mer enn bare en million som dukket frem. Dermed hadde det nok vært litt mer lukrativt med en lottogevinst. Men selvsagt tar jeg imot alt med takk og glede. Dessuten vinner vi jo aldri i lotto heller, selv om vi altid har en kupong inne.

Alt er jo mye bedre enn ingenting. Ikke sant? Men om de loddene blir liggende der og fordelt i de kommende syforeninger, da blir det jo verken bil eller takrenner .. 

Hadde du klart å la være å skrape?

Zzzzzzov godt – tips for god nattesøvn

Kveldste: Te brygget på ingefær, kamille, knopper av humle og lindeblomst, blader av sitronverbena og marianøkleblom skal også ha en søvnfremmende og beroligende virkning. Avkok av legevendelrot, eller av knust tørket rot har en dokumentert effekt mot lette søvnforstyrrelser. Får kanskje prøve med noe ingefærte .. kamille er uaktuelt, det er kun brukbart til å skylle håret med ..

Hold hodet kaldt: Soverommet bør være mørkt og kjølig, ikke mer enn 16 grader.
Her bør jeg ligge godt an.

…og føttene varme: Ta et varmt fotbad før du stikker føttene ned i raggsokker. Det er vitenskapelig dokumentert at varme gjør at blodårene utvider seg og bidrar indirekte til at kroppen utskiller «søvnhormoner». Eeeeh, ok da, det høres jo veldig sexy ut! Må jeg ut å kjøpe pysj også nå? Kanskje jeg kan ønske meg det i bryllupsdagsgave .. da blir nok drømmemannen overlykkelig! Men forresten, problemet er jo ikke at jeg er kald.

Bølgepusten: Ligg på ryggen i sengen. Pust halvveis inn, og utvid mageområdet helt maksimalt. Hold pusten inne. Deretter sug magen inn, og trekk mageområdet sammen samtidig som du utvider brystkassen. Press så denne «ballongen» ned i magen igjen, opp i brystet, ned i magen. Fortsett så lenge du kan holde pusten. Gjør mellom fem?ti repetisjoner. Tror ikke helt jeg skjønte denne her.

Sex for søvn: For mange hjelper det å synde før de skal sove. Sex og sengekos, i fellesskap eller ved egen hånd, virker søvndyssende for mange. Denne funker bare for menn!

 

 

 

Telle sauer: Sauefantasien er urgammel, og teknikken genial. Selvhypnose, eller fantasiarbeid som det også kalles, er svært effektivt. Når du teller sauer, låser du tankene i en aktivitet som hindrer deg i å tenke på andre ting som kan holde deg våken. Du kan også telle åndedragene dine og baklengs fra 100. Sauer er sikkert alrighte dyr, men funker ikke helt som sovemedisin.

Sov i ro: Steng lyder ute. Det er lettere å finne søvnen når du ikke distraheres av naboens tv eller andres hoste. Barnegråt og brannalarmer trenger seg alltid gjennom øreproppene. Jepp, eneste lydene som plager meg er de som sitter fast inne i hodet mitt. Piiiiiip. Øresus er en fantastisk oppfinnelse.

Nattmat: Spis en halv banan hvis du våkner om natten. Det søte i bananen skal virke beroligende på nervesystemet. Gammel overtro, funker ikke!



Søvndyssende duft: Inhaler duften av lavendel fra en lavendelpose som legges mellom puten og putevaret. Lavendel er nok den mest forferdelige, kvalmende duften jeg vet, må nok ha følge med spypøsen om den skal følge meg til sengs.

Bort med klokka: Fjern alle klokker fra synsfeltet om natten. Jada, den lyser ikke akkurat opp soveromstaket, men ligger i grei avstand så jeg kan få sett om det er normalt å stå opp på denne tia eller ikke .. somregel blir det “eller ikke” uten at det hjelper til å holde meg i senga.

Men nå har jeg jo allerede slått ihjel et par timer her. Hører drømmemannen gikk i døra nede, så nå er det morra’n for han også. Og jobb. Om ikke lenge titter en ny dag frem her og verden begynner å våkne til liv. Jeg også sikkert, etterhvert.

Gode tips fant jeg på kk.no, men kan ikke helt påstå at det har hjulpet meg så mye
..  bildene rundtforbi via google.no

Men .. hvordan har du det egentlig?

Joda .. sikkert bra. Det går bedre. Kommer meg nå. Er snart tilbake igjen. Greie svar, som folk igrunnen forventer når du har vært borte fra jobb i et halvt år. Da må du liksom bare se å skjerpe deg! Og innimellom så føler jeg jo at det går mye bedre. Veldig mye bedre faktisk. Innimellom ..

Men innimellom dette igjen .. så går det ikke så bra. Det går rett og slett feil vei .. innimellom. Og hva gjør jeg da? Jo, jeg forsøker å bare fortrenge det. Forsøker å få gjort litt her hjemme så drømmemannen skal se at jeg ikke bare sitter i en krok i sofaen og sturer. Sminker meg pent rett før han kommer hjem, etter å ha gått og slengt i noe forferdelig tøy hele dagen, med sovesveisen i behold ..

Noen dager er verre enn andre. Dette er en av dem.

Hvorfor det egentlig? Fordi jeg ikke har sovet noe særlig, i natt igjen? Åh, jeg er sikker på at dere er så drittlei av å høre om denne fraværende søvnen min nå. Like lei som sjefen min er av nok en ny sykmelding, og enda en .. og enda en ..

Eller er det rett og slett fordi jeg er litt mer på tur enn det jeg vil innrømme? Jeg, som igrunnen ikke vil si at jeg har problemer engang. Innerst inne. Sånn psykiske problemer. For selvsagt kommer de av overgangsalderen, mangel på søvn over lengre tid, kollisjon med veggen .. men psyken min, den er jo helt fin! Eller, er den ikke det?

Jeg har ikke noen svar igrunnen. Bare masse spørsmål som jeg ikke sier til noen.

Trenger jeg disse pillene jeg kjører i meg .. hva hjelper de for egentlig? Hadde det vært enda verre uten? Hvorfor er jeg så jævla trøtt når jeg ikke gjør en dritt? Og kommer jeg noen gang til å orke å jobbe normalt igjen? Hvordan klarer jeg igrunnen å smile og virke glad utad, når jeg noen ganger bare har lyst å grave meg ned i dyna og aldri komme frem mer? Og hvor lenge kan en egentlig gå sånn hjemme og slenge og likevel få sykepenger? Har jeg gått så lenge nå at de snart blir redusert? Og hva skal vi da betale lånene med ..

Og hvorfor ble igrunnen denne dagen en sånn snørr-og tåre-dag? Nå som jeg har bestemt meg for at jeg ikke gidder å ha det på denne måten mer ..

Herregud, hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen liksom?? Jeg har det jo bra. Ikke har huset mitt rast sammen etter et jordskjelv, jeg har mat på bordet, alle lemmene i behold, har en mann som er glad i meg og som jeg elsker. Jeg har unger og barnebarn som gjør livet helt perfekt og som jeg er så utrolig glad i og stolte over. Jeg har en jobb som jeg har gledet meg til å gå til i mange, mange år og jeg savner plassen og kollegaene mine. Det er skikkelig vår ute, 7 grader, sol og blå himmel og jeg har ringt båtopplaget og sagt jeg vil ha ut båten. Jeg har et liv som egentlig er helt perfekt .. så hvorfor pokker sitter jeg fortsatt her og sturer da?

Noen timer lengre uti den nye uka

Ja, her forsøker jeg å komme igang liksom. Og i dag viser det seg visst å være tilnærmet umulig! Selvsagt har jeg jo sovet litt etter mitt lille nattinnlegg, men bare sånn litt av og på. Godt oppstøttet av puter i sofaen. Jeg ble så tett da jeg kom meg ned i vannrett stilling at jeg ikke helt fikk luft. Tror det var det som var hovedgrunnen til sønvmangelen i natt.

Barnedåpen gikk fint. Både dåpsbarnet og min lille solstråle på to og et halvt oppførte seg eksemplarisk hele dagen. Til og med i kirka, og det var en laaaaang gudstjeneste. Tre dåpsbarn og en uhorvelig mengde fireåringer som skulle ha bok.

Jeg vet jo at det ikke egentlig var noe å grue sånn for. Det blir bare sånn. Selv om jeg ikke har noe imot x’en til drømmemannen, og ho sannsynligvis ikke har så mye imot meg heller, så blir det liksom litt rart. Jeg har ikke stjålet mannnen fra henne, heldigvis. Så vi har jo ikke noen grunn til å være uvenner eller gå rundt og være redd hverandre. Men jeg føler meg bare så, tja, utilstrekkelig eller noe .. kan ikke forklare det. Nå er det iallefall over, for denne gang!

Været er flott i dag. Verandadøra står vid åpen, må benytte sjansen når jeg er aleine her, for de andre er ltt frysepinner i forhold til meg. ;o)

Jeg hadde store planer for dagen, som jeg snekra sammen i våkne nattetimer. Men jeg tror igrunnen ikke jeg får gjort så mye, for jeg føler jeg går litt i koma her.

En som ikke går i koma nå er sannsynligvis sønnen min. Han skulle være utfluktseskorte i dag. Og ifølge han betydde det masse engelsk snakk med gamle folk i mikrofonen på bussen .. åsså måtte han evaluere turen etterpå. Skal si han får kjørt seg på denne utplasseringa. Akkurat dette var visst noe han hadde påtatt seg frivillig! Hehe, hørtes sikkert veldig kult ut med en gang. Krysser fingrene for at det går bra med ham. Han kan være veldig sjarmerende om han er i det hjørnet! Og han bør jo gjøre et godt inntrykk i og med at han har lyst å prøve å få læretiden på denne båten. Selv om de ikke er blant de som tar imot lærlingner via opplæringskontoret. Men det er jo farens ære at han fikk utplasseringa da. Kanskje de kan fikse noe helt privat her også?

Jeg kunne godt ha bodd noen uker på denne båten jeg. Selv om det innebefatter jobbing mesteparten av tiden. Tenk for en opplevelse! Iallefall når du ikke er 18 engang og på tur for første gang uten mamma eller pappa. Ser jo iallefall ut som om han har det greit, etter bildene å dømme. Bildene som jeg har stjålet på facebooksiden han ..

Får kanskje forsøke å gjøre noe fornuftig her .. Før dagen er kommet så langt at jeg skal hente barnebarnet i barnehagen. Mora skulle på kurs etter jobb, så jeg har påtatt meg å passe ho de dagene kurset er. Og i morra var det noe annet, så da skal jeg også ha ho litt. Kan ikke helt huske hva det var for noe, men det spiller jo forsåvidt ingen rolle. Bare jeg husker å hente ungen før barnehagen stenger.

:o)

Midt på natta


Bildet er av mitt barnebarn da ho enda var så ny at ho lå på føden.
 
Som motvekt mot livets mange sorger,
har himmelen skjenket mennesket tre gaver:
håpet, søvnen og latteren.
Immanuel Kant
 
.. og den som mister søvnen mister ganske snart de to andre også!

Søndag morra før dåpen

Sånn, så står neste feiring for dør. Formen er ikke helt som den burde kanskje, men det kommer seg vel utover dagen. Sjølforskyldt, så jeg skal ikke tyte sånn om det .. Kaka jeg lagde ble litt nedsunken på midten, typisk når jeg skal lage kake til noen, da blir det nesten alltid sånn. Til og med når det er ei sånn bombesikker greie som alltid blir vellykka når jeg bare baker den for gøy. Men, men, smaker sikkert godt likevel. Drømmemannen har laget eggerøre av tre store pakker egg, så nå er vi klare igrunnen. Bortsett fra finstasen da, den får vente enda litt.

Kvelden i går ble veldig vellykket. Litt kjipt å være de første som forlot åstedet, men akkurat nå er jeg glad vi kom oss avgårde. Jeg overlevde fint innsnørt i tvangstrøya og etterhvert glemte jeg helt at den var på. Trodde bare jeg var blitt så slank over natta liksom! Jøss for en glede! Helt til jeg måtte på do .. Det var litt stress, men resultatet når alt kom på plass igjen var verdt det! Så jeg har med meg tvangstrøya hjem igjen også, den havna ikke i søpla! Godt var det, for den var ikke akkurat gratis heller. Fikk masse skryt for kjole og hårsveis, til og med av folk jeg aldri har sett før. Og ikke fulle mannfolk. Neida, flotte, fjonge damer. Det var litt gøy!

Vi var begge to veldig fornuftige i går. Stilte vekkerklokka på mobilene tidlig på kvelden, sånn at vi ikke skulle glemme det. Men det vi hadde glemt var å stille klokka. Juhuuu! Så glupt da! Heldigvis, som de morrafugler vi er så ble jo ikke det noe problem.

Hosten min er på plass enda. Om enn litt mildere og ikke om nettene heldigvis. Jeg holder liksom ikke på å vrenge innsiden ut lenger. Men det rare var at ei av de vi var i Mexico sammen med hosta akkurat på samme måte. Og ho har holdt på like lenge .. må være et eller annet mexikansk virus vi har fått med oss hjem. Det er derfor det ikke slipper taket. Kanskje det vil at vi skal reise ned igjen til varmen for å bli kvitt det? Hadde igrunnen ikke vært meg imot, men er ikke så sikker på om kontoen hadde tålt det akkurat for øyeblikket. Eller, jeg vet at det ikke hadde gått.

Nå får jeg psyke meg opp til denne dagen da. Med x’er og folk jeg ikke kjenner. Skal igrunnen være glad når det er over. Og så er det sikkert leeenge til det igjen blir noe sånn felles feiring med forgjengere og tidligere familie. Sånne familiære ting var mye bedre i gamle dager, før familiebegrepet ble så utvida.

:o/