Legebesøket gikk greit. Om en kan kalle det det da, når en sitter der og tårene presser på for å komme ut av øyehula. Flaut? Ja. Jeg følte meg igrunnen litt oppegående da jeg kom inn døra der, uten at det hjalp mer enn fem minutter ..
Ho lurte på om jeg var så opptatt av å begynne å jobbe for å slippe møtet med nav. Tja, kanskje var det det for en måneds tid siden, men nå har jeg jo skjønt at jeg ikke klarer å snike meg unna. Joda, selv om det er en feilkopling oppi toppen min så er jeg jo ikke helt dum. Men jeg føler meg litt sånn nå likevel, dum og ubrukelig og helt idiot som ikke bare kan ta tak og komme meg opp av denne jævla hengemyra.
Søvnen måtte være på plass før jobben. Og joda, jeg skjønner jo det. Men hvor lenge skal jeg gå sånn som dette da. Jeg begynner å bli veldig utålmodig jeg. Så nå er jeg litt lei meg for det også. Fordi jeg vil, men ikke får det til .. og det var der jeg også gjorde feil. At jeg tenkte på jobben hele tiden, følte at jeg måtte tilbake fordi dette var så flaut. Følte at alle forventa at jeg nå måtte komme tilbake til normalen igjen. Jeg måtte slappe av og kople ut og prøve å kose meg. Liksom.
Så nå skal jeg ta de hersens sovepillene da. I en uke. Og da er sikkert alt blitt så mye, mye bedre. Ikke sant? Hosten holder på å gi seg, så nå kan jeg jo bare vente på pollensesongen. Det er jo alltid like gøy. Men for å være føre var her så skal jeg begynne med tabletter allerede nå. Sprøyter var de slutta med, så det kunne jeg ikke få. Det ble for stor dose av et eller annet i kroppen som ikke var bra, derfor gav de ikke sånt mer. Ikke det, jeg har aldri forsøkt de, men har bare hørt andre som har synes det funka bedre enn tablettene, nesesprayen og øyedråpene.
Jeg kunne forsøke å begynne på jobb igjen om jeg absolutt ville. Men jeg måtte være klar over at mest sannsynlig kom det en liten knekk da, et aldri så lite tilbakeskritt. Og det var da jeg ikke bare skulle stå på og prøve å fortrenge det. For det kom ikke til å forsvinne av seg selv om jeg bare pressa og pressa kroppen til noe den protesterte vilt mot. Det var da jeg måtte være så tøff og innse at det var litt for tidlig. Jeg tror jeg kommer til å slite litt der gitt .. hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg vel ikke sittet her i dag. Så da forsvant den verste entusiasmen litt. Sukk.
Hvorfor kunne jeg ikke heller ha brukket en arm eller to ..
Forresten så ble det litt depresjonsshopping også. Og det var virkelig så deprimerende at det ikke var gøy engang! Hadde egentlig tenke å kjøpe noe påskepynt, men fant ikke noe jeg likte. Jeg liker litt sånn sære, rare ting. Ikke bare en helt alminnelig liten gul hårete kylling liksom. Den skal ha personlighet og sjel, og gjerne se litt halvgal ut .. eh .. akkurat som jeg føler meg for øyeblikket. Men altså, jeg fant ikke noe sånn. De er sikkert sperra inne en plass. Kan ikke la sånt gå laust blant folk ..
Istedenfor ble det noe tøy jeg ikke trengte, så snart må jeg kjøpe meg flere skap!
Illustrasjoner fra google.no
