Jeg er tatt for tyveri!

Gårsdagen og natta ble heller elendig, og grunnen er rett og slett denne: Oversikten over månedene (Visste du dette om ..) som jeg har har på bloggen min fant jeg på aktivioslo.no, noe jeg også har skrevet nederst på innleggene. Nå har jeg fått refs for at jeg har stjålet en annens åndsverk (Se kommentaren under april). At jeg burde vite dette og at jeg kunne fått en saftig regning for dette her.

Jeg som mente jeg aldri hadde stjålet en ting i hele mitt liv. Som egentlig er ærlighten selv og er livredd for å gjøre noe galt igrunnen. Jeg som dro min 4 – 5 årige datter helt hjemmenfra og tilbake til Sørlandssenteret da ho plutselig hadde en ukjent ring på seg da vi kom hjem. En ring fra en lekebutikk. Som sikkert kosta 10 kroner den gang. Men jeg tvang henne til å gå til ekspeditøren og beklage og levere den tilbake .. og fikk prenta inn i henne hvor galt dette her var ..

Faktisk så synes jeg dette her er ufattelig vondt. Jeg har aldri hatt som hensikt å stjele noe som helst! Da jeg fant dette her sto det verken navnet til den personen som hadde skrevet det eller noe annet, på de sidene jeg var innpå. Men jeg skulle altså klikka meg videre. Noe jeg har gjort. Men altså litt for seint. Faktisk fire hele måneder for seint.

Og ja, jeg forstår jo egentlig at jeg har gjort noe galt. Men nei, jeg har ikke gjort det med viten og vilje. Selv om jeg tydeligvis burde ha visst dette, jeg som publiserer så mye her .. Så jeg har beklaget så mye til eieren av teksten, på mail, og fått svar på bloggen hvordan jeg egentlig skulle gjort det. Men gjort er gjort og jeg kan dessverre ikke skru tilbake tiden og få det ugjort heller. 

Akkurat nå vet jeg ikke om jeg kommer til å linke til noe derfra heller. Jeg blir kvalm bare jeg tenker på innleggene. Men lar de iallefall bli litt til her så dere kan se hva jeg snakker om. Og ho som trodde jeg ikke engang turte å tillate kommentaren hennes. Jeg tror ho har et veldig feil inntrykk av meg. Alle kan gjøre feil, men jeg vil helst ikke være der, i den gruppen med “alle”. Likevel er jeg der nå. Sikkert helt på toppen av lista også ..

Jeg “stjeler” også illustrasjoner innimellom. Som jeg finner via google.no. Da skriver jeg også at de kommer derfra. Men jeg skriver ikke link direkte til den siden de er fra. For de kommer jo fra forskjellige sider disse her også, men som oftest har de som har publisert dem også bare linket til google. Men det er jo ikke google som har lagt dem ut sånn i utgangspunktet. Dermed regner jeg med at jeg kanskje har stålet litt med jevne mellomrom helt siden jeg begynte å blogge da ..

Uff. Dette var ikke noe greit i det hele tatt .. :o(

Minimalt med påskepynt og nye kjøkkengardiner

Veldig sein start på dagen i dag .. Men noen ganger blir det visst bare sånn. Har vært oppe en evighet allerede, men klarte liksom ikke å våkne helt likevel.

Her er været upåklagelig i dag også. Bortsett fra at det blåser en del. Har likevel tenkt meg ut å gjøre litt av den våronna om ikke så lenge. Iallefall på utsiden av huset. Det er litt mye hage her, for en stakkar som ikke har grønne fingre. Det er litt sånn at når en er over alt, en gang, så er det bare å begynne på begynnelsen igjen ..

Siden jeg hadde syforening i går benytta jeg sjansen til å pynte litt. Bittegrann påskepynt liksom. Den aller første påskepynten jeg har hatt i hjemmet faktisk. For i alle år ha vi vært på hytta i påska. Ikke fordi det er så mye mer pynt der ute akkurat, men der fins det jaffal litt kyllinger og sånt som har vært der siden jeg var liten. Ja, som du skjønner så har jeg ikke helt det store forholdet til påska .. men det ser jo flott ut i butikkene når pynten blir satt fram.

De nye kjøkkengardinene kom også opp. Men æ kan ikke akkurat si at æ lier det no’ særlig. De var litt for bestemoraktig, akkurat som frykta. Mulig de blir bytta ut mot en persienne eller noe etterhvert. Men nå får de henge en stund fremover. Vårlig ble det iallefall. Utrolig hva en kan gjøre bare med å forandre litt på fargene! Om en har litt nøytrale vegger vel og merke ..

Sola kaller! Får vel komme meg ut og grave litt i jorda før drømmemannen kommer hjem.

Dessuten skal jeg til frisøren igjen i ettermiddag. Det er ulempen med å ha en “sveis” liksom, den må vedlikeholdes rett som det er. Lurer på hvor lenge jeg holder ut dette .. jeg som liker frisører like godt som mange liker tannleger. Altås: Ikke det gøyeste jeg vet!

Ønsker dere en fortsatt fin dag! :o)

Ut på tur – aldri sur ..



Det er så utrolig godt at det er blitt vår. Det er en påminnelse om at selv om alt har vært grått og trist, kaldt, snø og slaps, så lysner det igjen! Det spirer og gror, blomster og busker begynner å leve igjen. Og det skal jaggu med jeg og!

Vi har hatt et flott vær her sør i dag. Og istedenfor å grave litt i hagen, den der annonserte våronna jeg skulle fortsette på her i begynnelsen av uka, så har jeg vært på tur med bikkja. En plass jeg ikke har vært siden jeg var barn og på badetur med mamma og pappa. Kan ikke helt huske at det så slik ut, og sannsynligvis så gjorde det ikke det heller. Ikke da. Det var før sånne plasser ble opparbeidet med brygger. Det var da en bare fant seg en knatt og slo seg til. Klorte seg fast på en tålig flat plass i nærheten av sjøen og bare krøyp uti fra svabergene. Rett uti tanga! Nå kan jo ikke folk bade engang, om de ikke har badetrapp eller ei sandstrand i nærheten .. Jeg bare overså bryggene og tok bilder av plassen sånn jeg helst vil ha det. Naturlig og fint. Som i gamle dager, da det ikke fantes et problem i hele verden. Iallefall ikke i min verden. Sånn jeg vil huske det ..

Jeg gleder meg veldig til å få ut båten nå. Bare det å skue utover sjøen gjør liksom noe med en. Med psyken, humøret, vårfølelsen. Foreløpig ser det ikke ut som om det er så mange som har tenkt den tanken, for båtplassene i nærheten her var temmelig tomme enda. På land derimot, sto båtene tett i tett, og ikke var det noe som minna om båtpuss heller. Men akkurat det er vel ikke så rart. Det er jo midt i uka og hvem går hjemme og slenger på dagtid da liksom? Joda, det er bare pensjonister og nav-snyltere, og vi har jo nok av tid å ta av, så hvorfor begynne i dag?

Etter denne naturopplevelsen tok jeg en liten shoppingtur. Fikk til og med kjøpt meg et nytt antrekk! Måtte bare ha det! Prøvde å gjøre som ingenting, hang det fint på plass igjen og satt alle sanser inn for å fortrenge det.. Men klarte ikke å komme meg ut fra senteret uten at det var med. Så dermed gikk jeg inn igjen, dro kortet, og vips så var det mitt.

Nå har jeg lyst til å bytte ut hele garderoben omtrent. Bare kjøpe akkurat sånt som jeg liker aller mest. Selv om det ikke akkurat er tilpasset kontoen min. Merkelige greier, jeg burde absolutt ha vært født inn i en millionærfamilie. Fått med meg en fet konto allerede fra barnsben av. Må rett og slett ha skjedd en glipp en plass underveis ..

Helt på slutten tar jeg med en aldri så liten påminnelse til alle hudeeiere. For jeg er faktisk ikke så veldig imponert over posebruken sånn generelt sett. Når snøen forsvinner så kommer alle vinterens synder frem. Som brune, ekle, klissete klatter både her og der.

Skjerp dere! Og det gjelder altså ikke bare oss med store hunder .. de små driter faktisk de også. Selv om det er veldig få av eierne deres som har med pose. I mitt nabolag iallefall.

Det perfekte valg

Hvis du vil ha en som aldri rører fjernkontrollen, ikke bryr seg om engelsk fotball, og vil gjerne sitte hos deg mens du ser på romantiske filmer… skaff deg en hund!
 
Hvis du vil ha en som synes det er godt nok å bli med deg i sengen kun for å varme føttene dine, og som du kan dytte ned på gulvet hvis han snorker…. skaff en hund!
 
Hvis du vil ha en som aldri kritiserer deg, ikke bryr seg om hvor pen, feit, tynn, gammel eller ung du er, og ser ut til å høre med full oppmerksomhet, og interresse for hvert eneste ord du sier, og elsker deg uten betingelser… skaff deg en hund!
 
Derimot!! Hvis du vil ha en som aldri hører etter, knapt legger merke til deg når du kommer hjem, etterlater seg rot og skitt overalt, er ute til langt på natt, kommer hjem mest for å spise og sove, og er helt overbevist om at du kun var laget for å gjøre ham tilfreds…. DA skal du skaffe deg en katt!!
 
Hva trodde du jeg ville si da…. :o)
 
 
Som dere ser så helgraderte jeg meg litt. Og ja, det er faktisk to katter der i halesvingen til bikkja! Men nå har vi dessverre bare hunden, og ikke orker jeg flere katter heller. Det er så forferdelig trist når en må kvitte seg med dem.



God morgen etter ei heller merkelig natt

Sol og tålig blå himmel her. Litt kaldt tror jeg, kjennes jaffal sånn ut her i stua. Varmepumpa er slått av. Er ikke det ganske naturlig i april? Det er jo snart sommer nå ..

Etter en veldig grei dag i går, ble kvelden ikke helt bra. Vet ikke helt hva som skjedde jeg, men hadde så vondt overalt at jeg holdt på å klikke. Ikke hjalp det med tabletter heller. Så natta ble ikke spesielt god den heller. På en måte har jeg sovet, men har kikka på klokka en million ganger! Håper det kommer seg litt utover dagen.

Det var godt å få hjem solstrålene mine iallefall. Eller hjem og hjem. De bor jo ikke akkurat her da. Bare nesten. Godt å høre at de hadde hatt en fin tur også. Bryllupsfest i to dager til ende. Sånn er det altså i Litauen. Helt annerledes enn her i landet gitt. Hadde igrunnen vært gøy å oppleve det der en gang. Da brudebuketten ble kasta havna den hos dattera mi .. men om det betyr noe får jo tiden vise.

Den minste her var vel ikke akkurat en skinnende stråle i går. Ho var sur som ei potte og drittrøtt etter reisinga. Noe mormor selvsagt hadde full forståelse for. Å reise er forferdelig!! Men å være på tur, når du er fremme til målet, det er helt toppers!

Det hadde vært tungt for besteforeldrene der da de reiste. Jeg kan levende sette meg inn i det. Tenk å bare se barnebarnet noen få ganger i året da. Det hadde vært forferdelig. Jeg er sjeleglad for å ha dem så nærme. Får bare krysse fingrene for at det fortsetter. Skjønner jo at de ikke kan bo i samme huset alltid, men sånn i umiddelbar nærhet hadde vært best. Iallefall i samme bydel .. Hadde jeg bar vært rik så skulle jeg kjøpt et hus til dem i samme gate. Det er to stykker til salgs her nå. Nabohuset og et litt lengre nede. Eller det nærmeste er ikke til salgs enda, de holder på å rydde ut av det. Ho som bodde der døde for en stund siden.

Var på kyllingjakt i går før jeg henta slekta på flyet. Fire påskekyllinger og nye kjøkkengardiner. Ja, ikke kyllinger på gardinene altså. Så påskete kommer jeg nok aldri til å bli. Ikke synes jeg gult er no’ kult heller. Iallefall ikke i interiøret og spesielt ikke sånn helt påskegult.

Gardiner er et slit når en ikke kan sy selv! Jeg bare må ha et sånn cafegardin, og så er selvfølgelig ikke vinduet helt standard. Typisk! Han her som har bygd dette huset, eller iallefall bygd det ut, han har tatt det etter innfallsmetoden tror jeg. – Å jøss, der var jaggu et vindu på tilbud, det kan vi sikkert ha en plass … Sånn omtrent. For det er ikke mange like vinduer her i huset. Verken størrelse eller fabrikat.

Fant jo selvsagt ikke noe som passa til de fargene jeg har hatt på kjøkkenet. Så nå får jeg heller skifte ut litt av tilbehøret også. Sånn som vannkoker og kaffibokser .. Eller så får jeg henge opp de gamle gardinene igjen. Eller gamle og gamle, de er bare sånn cirka fra i fjor.

I dag skal jeg ha syforening. Det blir koselig. Drømmemannen har tilbudt seg å lage maten. Tenk det da!! Å han er skjønn han der typen min. Så jeg skal igrunnen ikke gjøre så veldig mye fornuftig i dag heller. Skal ut å få fatt i et gavekort til ei i foreninga som har hatt bursdag. Siste frist liksom. Har bare hatt et par uker på meg. Men har ikke vært i det senteret der den butikken befinner seg i på denne tia da.

Ellers ser jeg lysere på fremtiden enn jeg har gjort på lenge. Har jo hatt noen glimt innimellom, men nå er det et eller annet som har forandret seg. Jeg har våknet lit mer på en måte. Og godt er det! Ha en fin dag der ute.

:o)

Hva kom først – høna eller egget?

Så der fikk du altså svaret! Regner med du har grubla på det lenge du også …

Ha en fin kveld! :o)


Irriterende små uvaner, og hva er egentlig rett vei?

Noen ting er mer uforståelige enn andre. Min drømmemann, ja han der som er tilnærmet perfekt vettu, han har jo selvsagt uvaner som de aller fleste dødelige. Jeg vil jo nødig innrømme det, men når jeg tenker etter så er de der. Uvanene. En av dem er redselen for å lukke døra. Dodøra, skapdøra, kjøkkenskapdøra, kjøleskapdøra, ei skuff, eller igrunnen hva som helst som går an å la bli stående åpent .. eller ulåst når det helst bør låses ..

Og dolokket da selvsagt. Men den der bryr meg ikke så veldig. Hva er galt med å la lokket være åpent bare doen er rein og tom for dritt?

Noen henger alltid dorullen feil vei lissom. Husker vi diskuterte det på jobb en gang. Da jobba jeg i en avdeling med 10 damer og en ung mann. Stakkars, han fikk gjennomgå han. Men akkurat det der pirker jeg ikke på. Før jeg har tenkt på at rullen henger feil i forhold til sånn jeg vil ha den, da har jeg bare fiksa det.

Men hvilken vei er egentlig riktig da? Skal papiret henge inn mot veggen, eller ut sånn at flippen er foran? Hos oss henger alltid flippen foran .. så her i huset er det riktig vei. Etter min standard.

Det var jo disse dørene jeg skulle snakke om .. Døra inn til stua for eksempel, den er visst livsfarlig å lukke! Men den skal være lukka (har jeg bestemt selvsagt) når vi går fra bikkja hjemme. Ikke fordi ho pleier å gjøre noe galt, men ho har nok av plass å boltre seg på om ho ikke skal opp i stua også. Holder liksom at ho snøss i den ene etasjen. Men tror du mannen klarer å lukke den døra? Selv ikke etter at jeg har vært oppe sist, og han bare må hente et eller annet i full fart før vi skal ut, klarer han å få lukka den døra etter seg!

Hva er det egentlig med mennn og dører??

Det er ikke bare et unntak sånn innimellom. Neida, det er hele tiden. Alltid. Når han har regjert på kjøkkenet en stund så må jeg gå etter og lukke dørene. Jeg kan ikke spise når ei kjøkkendør står åpen. Så det er vel en av mine mer eller mindre sjarmerende egenskaper .. Når vi skal legge oss, så må jeg gå over alle ytterdørene og se at de er låst. For det er også en ting som er veldig vanskelig å få til. Når vi reiser oss fra kroken i sofaen så slukker han aldri lyset som er rett ved siden av han. Det må jeg gjøre mens jeg sjekker ytterdørene .. og før jeg hopper til sengs så må jeg lukke skapdørene på soverommet om han har vært inni der før han la seg.

Jeg har de jeg også. Uvanene. Men jeg har jo aldri nekta for det heller. Jeg har sikkert en heil haug. Men drømmemannen min er så høflig at han ikke sier det. Ikke engang når jeg spør. Og det er irriterende det. For noe må vel han også irritere seg over? Litt? Innimellom?

Forgjengeren hans irriterte seg på alt. Ikke noe av det jeg gjorde og sa var rett eller godt nok. Jeg regner med at jeg ikke har lagt av meg alle de utilgivelige uvanene i løpet av disse årene. Så hvorfor irriterer det ikke han jeg deler livet med nå? Noen ganger er jeg litt redd for at han ikke sier det, fordi han irriterer seg over det meste. Kanskje han ikke vet hvor han skal begynne liksom. Og så en dag sprekker ballongen og så er det for seint å gjøre noe med det ..

Han bør jo iallefall være dittlei min udugelighet det siste halvåret. Zombiekjærringa, den trøtte tiltaksløse som bare blir feitere og feitere og likevel bare sitter her. Men likevel sier han ikke noe negativt. Han er bare glad i meg. Åssen går det an da?

Det er ikke fordi han er så høflig at han ikke sier ifra. For det er han ikke. Tror igrunnen han skulka den dagen de lærte om høflighet. Gentlemansmanerene er helt fraværende. Her er det ikke snakk om å holde opp døra eller noe sånn .. ikke fordi at jeg har hatt det sånn før, men .. tja, kanskje det kunne vært litt ok å kjent på åssen det også var en dag eller to.

Eller kanskje ikke. For på et punkt er han gentleman. Og det er når vi er på butikken og han alltid skal bære alle de hersens varene. Om jeg ikke får gribba til meg en pose eller to, sånn før vi får parkert handlevogna, da blir jeg gående bak mannen uten en ting. Som en annen dust! Mens han er helt nedlessa. Og det er faktisk også irriterende. For jeg er da ikke helt handicappa heller!

Ingen er perfekte. Men noen kan være tilnærmet perfekte. Akkurat for deg. Selvsagt må en se gjennom fingrene med et par småting eller tre, og det tror jeg også må til for å få livet til å fungere .. så for meg er denne kjekke, uhøvla fyren, som ikke er høflig en plass, min drømmemann. Han som går fra alt åpent og somregel ikke låser bilen engang. Joda, han har noen småfeil, og ting som muligens burde vært justert litt, men om det ble gjort da hadde han jo ikke vært den jeg falt så pladask for!

;o)

Hjelp! Vi regner vekk!

Jeg har vært på langtur med bikkja. Ho var halvt i søvne, halvt i sjokk over å bli dratt ut kl. 10 om morra’n. Og attpåtil regnet det! Har jo sagt det før, ho er et typisk B-menneske .. eeeh B-bikkje selvsagt. Eller ikke helt typisk heller da, for ho tar kvelden ganske tidllig også. Sånn rundt 21.30. Da er det dagens siste tissetur i hagen og rett i buret ..


Det ser jo mer ut som høst enn vår dette her .. og jeg da, det er når en ser sånn ut en håper å ikke treffe en levende sjel i skauen. Men det klarte jeg jo ikke å unngå. Traff til og med ei sånn nesten-bekjent og ble stående å prate litt. Kjempekoselig, helt til jeg kom hjem og fikk sett bildet .. lurer på hvorfor ikke ho så så drukna og fæl ut?

Da vi gikk regnet det ikke så veldig. Men det var sikkert bare for å lure meg ut, sånn at jeg ikke skulle gå fra denne dagsplanen min alt i starten. Jaja, det funka jaffal! Så nå sitter jeg her og er tørr og varm igjen.

Det er verre med bikkja!
Ho kan umulig være så veldig glup stakkars. Jeg satte ho i hundegården da vi kom hjem. Sånn at ho kunne tørke litt og få av litt sand og dritt i høyet inne i hundehuset. Istedenfor å kline det ut overalt i det nyvaska huset mitt. Men der sitter ho da. Knødd inntil hjørnet i hundegården. Akkurat det hjørnet der ho ser døra til kjellerstua. Vet ikke om jeg skal le eller grine, men ho ser temmelig teit ut og tørrere blir ho definitivt ikke! Får se om ho gir opp snart, og kryper inn i høyet heller. Hvis ikke så får jo jeg gi meg og ta ho inn igjen ..

Skulle egentlig vært i
byen med min mellomste arving.
Men jeg avlyste. Har jo ikke bil og gidder ikke ut å gå i denne syndefloden som holder på ute nå. Og bussen .. nja, joda, det går buss rett bortenforbi her, men det frista ikke så likevel. Vi tar det en annen gang. Så får ungen lese til eksamen litt lengre, istedenfor å drikke kaffelatte med mora.

Jeg har sovet fantastisk godt i natt også. Med piller selvsagt. Kan ikke slutte med alt på en gang fant jeg ut. Og derfor fortsetter jeg noen dager til på dissse her. For de gjør iallefall noe godt. Jeg sover og er uthvilt og faktisk ganske ok når jeg våkner nå. For tredje dag på rad. Selvsagt smaker jeg metall i kjeften, kjennes rett og slett ut som om jeg har spist en pakke spiker eller tre i løpet av natta .. grusomt egentlig. Men kanskje det nå bare er en overgang til noe bedre ..

Den der nyanskaffelsen, soundtherapy-klokke-deluxe-radioen min, var avslått i natt. Jeg forsøkte den etter drømmemannen var gått. Og der lå jeg med hodet på puta, til bølgeskvulp og måkeskrik, og trodde et øyeblikk vi var i båten og sommeren var kommet. Sånn helt plutselig, mens jeg var gått glipp av hele våre!. Det var iallefall en veldig avslappende lyd. Selv om mine lyder, som er innebygd i hodet, overdøvet greia så er det mulig det kan funke likevel.

I ettermiddag skal jeg hente eldste dattera og barnebarnet mitt på flyplassen. De har vært i bryllup i Litauen og dermed har de andre besteforeldrene fått se solstrålen litt igjen. De har ikke sett henne siden sommeren. Jøss så glad jeg er for at vi har de så nærme. Vel er det litt bråk fra hybelen innimellom, men det er enda verre når det er helt stille der inne!

Dette later til å bli en fin dag! Håper din også bli det.

:o)

Sound Therapy System deluxe

Følte meg igrunnen ganske pigg i dag da jeg våkna.
Og det holder seg faktisk enda! Jammen ikke verst til å være meg.
Det gir nesten en litt sånn “født på ny følelse” og de har jeg jo hatt en del av i det siste.
Dessverre har det vist seg å være “dødfødsler” til nå. Ikke så mye å skryte av altså. 

Jeg har et håp om at jeg har funnet løsninga.
Veien ut av denne gørra som har vært hverdagene mine i det siste, men det har jeg ikke tenkt å si,
ikke enda, for det kan jo være jeg tar fryktelig feil også.
At det ikke går så bra som jeg håper på sikt dette her.

Dagen starta med å lufte ut og gjøre reint i de fleste rommene.
Trodde jo jeg skulle få gjort masse før drømmemannen kom hjem fra jobb jeg,
men plutselig sto han der i døra!

En time før normalen, og med 10 flotte roser til meg.
Åh, så heldig jeg er.

Dagens middag ble inntatt her.
Mandagsbiff, ikke helt normalt, men så er det jo ikke helt hverdagslig å ha bryllupsdag heller.
Den skal jo nytes, ikke sant?

Etterpå fikk jeg henta pakka mi på posten.
Så nå skal det kanskje bli andre boller om nettene! Helst uten sovepiller.
Iallefall er det det jeg satser på.
Jeg har fått meg et Sound Therapy System, deluxe til og med!
Direkte fra de som har betalt lønna mi det siste halvåret:
Ikke vet jeg hva det koster, om jeg skal betale egenandel eller hvordan det funker.
Ingen har informert meg om det, men det var den ørespesialisten som søkte om det for meg,
så jeg får bare ta det som det kommer.

Måtte jo nesten ha høyskole for å få stilt inn denne greia,
eller iallefall må en like sånne bruksanvisninger som følger med.
Jeg er ikke helt der, og overlot greia til drømmemannen.
Om jeg ikke finner ut av ting uten å lese de arkene som følger med, så gidder jeg somregel ikke.
Og er det i tillegg mer enn tre knapper, så har jeg en eller annen sperre som bare kopler ut
hjernecellene på null komma null, slik at de ikke skal bli overarbeidet.

Nå gjenstår tv-kvelden i armkroken.

I morra kommer nok en dag.
Krysser fingrene for at den blir like oppløftende som denne, selv uten roser og bryllupsdag.
Om været er like bra som i dag, noe det selvsagt ikke skal bli ifølge værmeldingene,
så skal jeg fortsette litt på våronna i hagen.
Den jeg begynte så smått på i går, mellom hundeluftinga og familieselskapet.
Alle bildene er fra google.no

:o)

Never Say Never Again

Da jeg ble skilt fra pappa’n til mine barn forbannet jeg alt som het mannfolk. Aldri skulle jeg gjøre meg avhengig av en mann mer. Aldri skulle jeg igrunnen bli glad i noen heller, for da blir en så veldig sårbar. Aldri skulle jeg dele hus og gjeld med noen mer. Ja rett og slett skulle jeg heller holde meg sammen med bikkja! Den der var mye mer til å stole på enn en mann som er i løpetia hele året!

Jeg holdt på en del av disse “aldriene” en god stund. I nesten ti år faktisk. Men så, når en minst aner det, skjer det et eller annet som gjør at en plutselig liksom glemmer alt en har stått for den siste delen av voksenlivet.

Plutselig var han der – drømmemannen! Og i dag har vi 3 års bryllupsdag.

Ikke visste vel han at han skulle gifte seg med ei bestemor midt i overgangsalderen. Veldig mye har forandret seg fra vi fant ut at å gifte seg var den mest naturlige ting i verden for oss å gjøre .. Sannsynligvis var vi lamme i gjerningsøyeblikket eller noe – for jeg tror ikke han heller hadde så store planer om å bli gift en gang til.

Bryllupsdagen var fantastisk! Jeg har aldri hatt så problemer med å ikke smile i hele mitt liv. Gliset ville liksom bare gå helt rundt, takk og lov for at ørene sto i veien for det!

Egentlig skulle vi ikke ha noe markering av dette. Aller først hadde vi tenke å gifte oss i Thailand. For turen dit var bestilt. Men det ble så mye styr med å få ned et menneske der vi skulle være, det var ingen i nærheten som hadde lov å vie oss. Fikk vi beskjed om. Skulle dette menneske komme ned dit vi var måtte vi betale reise og opphold, en plass mellom ti og femten tusen norske kroner.

Det som skulle bli en liten, kjapp tur innom fogden dagen før vi reiste balla på seg litt. Først ville svigermor absolutt holde et aldri så lite kaffiselskap, med den ene kaka finere enn den andre .. Så fant vi ut at vi iallefall måtte ha en liten middagsseremoni sammen med ungene våre før vi dro. Og forloverne. Og hans foreldre. Siden jeg ikke hadde noen foreldre, men bare ei søster så måtte jo ho og samboeren også komme. Der satt vi stopp! Selv om drømmemannen hadde nok av søstre som ikke kom.

For å ta den korte versjonen: Den der fyren som kunne ha viet oss i Thailand hadde blitt mye billigere enn det vi havnet ut på. Men det var en flott kveld. Ganske merkelig og uvirkelig på en måte. Og da min eldste datter holdt en tale under middagen så var ikke et øye i den forsamligen tørt .. Skulle ønske jeg hadde den skriftlig, men den fins ingen plasser, den ble visst til der og da. Ingen har sagt så mye fint til meg/oss noen gang før.

Og i dag er det altså tre år siden allerede .. Jeg elsker deg drømmemannen min! Jeg har fått den beste mannen, vennen, kjæresten og elskeren som fins. Alt i et liksom.

Akkurat som et kinderegg! :o)