Tror igrunnen jeg fikk et lite gjensyn med mitt gamle jeg i dag. Satt her og kikka ut på regnet, uten en eneste plan i hodet .. og plutselig sto jeg i garasjen og løfta ned sykkelen min fra veggen! Min flotte sykkel som jeg fikk på jobb i en sånn “sykle til jobben”-kampanje for noen år tilbake. Ganske mange år tilbake egentlig ..

Det er en kul sølv/blå/orange greie som jeg har brukt en gang!! Jada, du leste riktig: EN GANG. Men jeg har altså behandlet den fint, den har stått under tak hele tiden og ser helt ny ut fortsatt. Ikke en rustflekk. Men dekkene var selvsagt paddeflate. Ja, så var det den derre sykkelpumpa da .. hvor pokker er den når en mest har brukt for den? Åhhh ..

Kompressoren til drømmemannen ruva plutselig godt i synsfeltet mitt. Tja, hvorfor ikke? Og da jeg bare fant ut åssen den funka, så ble det luft både her og der, på no time. Tenk om alt hadde gått så greit og smertefritt! Tok en liten prøvesykling frem og tilbake i gata vår. Tja, det føltes ikke helt galt, men ikke akkurat fantastisk heller .. men en kan jo ikke bare gjøre det som er godt og behagelig hele livet. Dessverre. Men det var iallefall mye bedre enn å sitte på en hest, og det skal jeg aldri i livet finne på å gjøre mer .. men det er en helt annen historie fra da vi var på ferie på Den Dominikanske Republik.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Bikkja mi har nesten aldri vært på luftetur med sykkel før. Ho vimser sånn, sier de som har forsøkt dette her. Jeg var ikke en av dem. Var ikke, men det var før denne dagen!

Vi la avgårde i fullt firsprang nedover bakkene her. Tjuhei, hvor det gikk. Ble nesten litt i skumleste laget for ei middelaldrende kjerring en torsdagformiddag dette. Planen, åh, jeg hadde den planen skal du vite. Vet ikke helt når den inntok hjernen min, men den var der iallefall: Sykle til Songdalen for å besøke ei venninne som jeg hadde snakka med i telefonen tidligere på dagen.
Ho var hjemme, og ingen av oss hadde bil tilgjengelig.

La meg bare si det sånn: Så langt kom jeg ikke!
Til tross for et tøyskift pakka godt inn i to plastposer på pakkebæreren (nei tenk, jeg har ikke handlekorg foran på styret!) og en uhyggelig sterkt innsatsvilje. Plutselig var det en eller annen idiot som slapp en heidundrende hodeverk rett i skallen på meg. Jeg så stjerner og planteter og måtte stoppe for å ikke svime av. Var så ille at jeg til og med ringte drømmemannen for å høre om han kunne hente meg. Fikk ikke tak i han og det var sikkert like greit, for bilen er jo på service så han hadde ikke mer å kjøre i enn det jeg hadde. 

Kom hjem igjen, etterhvert. Jeg kunne jo ha fortsatt dit jeg skulle, det var jo ikke speiselt lengre enn hjem igjen, men akkurat da følte jeg at sofaen hjemme var best. Blaut og sliten og med et bankende hode ble den turen avslutta. Bikkja var ikke stort bedre. Ho la seg rett inn i buret så fort vi åpna døra og siden har jo ligget der. Til og med den normale pratinga og knirkinga ho alltid holder på med er slått av ..

Forresten så var ho ikke så gal å sykle med min lille firbente venn. En må jo følge med hele tiden, og slippe båndet om ho plutselig stopper og skal på do, og det er litt synd om den lenka da henger seg fast i sykkelen litt lengre bak. Jeg har gjort det en gang i mine yngre dager. Da hadde jeg et flott svalestup over sykkelstyret og pløyde trynet bortover på sykkelstien .. dumt for meg at det var før 17. mai og alle de små greie steinene som var strødd i løpet av vinteren for å forhindre at noen skulle ramle, joda, de lå der enda .. Dårlig timing for svalestup med andre ord. Det var før springerens tid. Den der oppfinnelsen som skal forhindre sånt når en sykler med bikkjer. Men jeg har altså ikke en sådan. Og hjelmen som jeg fikk sammen med sykkelen? Den ligger sammen med alle de andre mer eller mindre ubrukte sykkelhjelmene i garasjen .. så om du føler behov for en så er det bare å si ifra!

Fant iallefall ut at jeg faktisk kan sykle fortsatt! Selv om jeg nok ikke burde ha starta så veldig hardt .. men det der er jo litt typisk meg. Bare det beste er godt nok. Her skal det ikke øves og trenes opp, neida, begynn på toppen heller, for ned kommer du jo alltid!

:o)