Bruk huet før fingeren!

Først samlet Facebook-siden tusenvis av underskrifter til minne om terrorofrene. Så skiftet siden tittel og innhold, og hyller den terrorsiktede, melder fvn.no

De siste dagene har det poppet opp nye sider på Facebook i hytt og pine. Den ene siden etter den andre hvor du kan være enig i at terrorhandligene i Oslo og på Utøya var grusomme. Sider som hater siktede. Sider som vil ha hjem den ene etter den andre av de savnede. Sider som vil at du skal være med å tenne et lys, delta på en minnestund, gå i fakkeltog, ja hva som helst igrunnen.

Trykk “liker” og du er med. Så lett. Så enkelt. Og dermed deler du sannsynligvis den personlige infoen din på facebook med tusenvis av andre som du igrunnen ikke er venn med .. og sannsynligvis ikke hadde tenkt å bli venn med heller. At veldig mange også trykket “liker” Bombingen i Oslo ble jo temmelig smakløst og grotesk når det kom frem på profilen ..

Mulig jeg er litt sær når det gjelder facbook. Men jeg har til gode å trykke på disse knappene til de forskjellige gruppene som blir lagt ut. Joda, jeg har tent lys, noe jeg stort sett gjør hver kveld, jeg er selvsagt imot dette her som har skjedd, jeg har felt mine tårer for ofrene, er forbanna på siktede og kan ikke med min beste vilje forstå at en person kan være så grusom. Jeg kan heller ikke forstå at han fikk anledning til å traske rundt der ute på øya og slakte uskyldige ungdommer i over en time (!) før noen fikk gjort slutt på det. Men av den grunn trenger jeg vel ikke “like” alt som popper opp på facebook?

Jeg har få facebookvenner sett i forhold til de fleste andre. Ser ingen grunn for å samle på sånne som jeg ikke kjenner og heller ikke har noen kontakt med i the real life. Folk som bare henger der inne, snoker på andre uten å si noe. Dermed har jeg opprydding rett som det er, og tenker meg godt om før jeg legger til noen nye.

Mine egne meninger og følelser har jeg ikke problemer med å dele med andre. Men da har jeg iallefall full kontroll på hva som blir lagt ut og at det er ting jeg kan stå for.

Kan du si det samme?

Ei helg vi alltid vil huske

Bildet av Anders Behring Breivik florerer i media. Bildet av en kjekk, etnisk norsk ung mann. Et bilde som hadde passet perfekt på en av Hitlers plakater av den rene ariske rase .. Det var den aller første tanken som falt meg inn da jeg så han. Den mest forhatte mannen i Norge for øyeblikket.

At et menneske aleine klarer å gjøre så mye skade på så kort tid .. det er utrolig skremmende.

Normalt går ikke sånne katastrofer så veldig inn på meg. Må bare innrømme det. Det er ting som skjer utenfor min komfortsone, langt vekk, det angår liksom ikke helt meg. Men dette ble veldig annerledes og jeg skjønner ikke helt hvorfor.

Da jeg fikk satt meg inn i bilen i går, etter kveldsvakta, kom tårene .. Jeg har en ekkel, tom følelse inni meg. Aldri har jeg følt det sånn før på grunn av en terrorhandling, raserte bygninger og ukjente døde.

Ord blir overflødige – dødsstraff er for lettvint. Det er en merkelig følelse å sitte her og se flaggene vaie på halv stang i mitt ferieparadis.

Så smalt det!

Man kan si mangt og mye om dette som skje i kveld. Bombing og skyting, død og fordervelse. Akkurat som vi har sett på tv i alle år. Men nå er det kommet så nærme. Alt for nærme. Det er ikke lengre noe som skjer langt vekkistan, så langt borte at vi egentlig ikke helt kan skjønne det. Bildene vi ser i media i dag er fra vårt lille, og til nå, forholdsvis trygge land. Vi har vært så glade for at vi bor i Norge, for her skjer det ikke sånt. Helt til i kveld ..

Er de slutt på den tryggheten nå? Og hvorfor? Vi blander oss i alt som skjer rundtforbi i hele verden. Enten med hjelpesendinger eller på den ene siden av en krig. Kan vi igrunnen forvente at dette skal bli så godt mottat over alt .. Er dette straffen for å stikke nesa i resten av verdens problemer?

Men så viser det seg at det ikke er noe terrorangrep likevel. Ikke i den forstand de fleste av oss forbinder med et terrorangrep iallefall. Et angrep, ja, sannsynligvis foretatt av en av våre egne landsmenn. Ikke engang en av utenlandsk opprinnelse .. Men en forskrudd nazijævel, med lys hud og blondt hår. Djevelen selv forkledd som en av oss.

Mange er berørt av tragedien. Flere har mistet livet og mange har mistet et familiemedlem. Tankene mine går til dem her jeg sitter på jobb og akkurat har rukket deadline. Det har vært en rar kveld. Den merkeligste kveldsvakta jeg har hatt på alle de årene jeg har jobba her. Det er ufattelig trist og jeg skal være glad når jeg kan gå herfra og hjem til tryggheten og armkroken til drømmemannen min. Jeg føler meg aleine og litt redd. Det er skummelt at jeg ikke har alle mine barn rundt meg. Jeg skulle gjerne hatt dem hos meg nå.

Vi er ufattelig sårbare – ta vare på hverandre.

Sommer på Torvet

Fatter ikke helt hva jeg gjør oppe på denne tiden av døgnet! Jeg skulle jo ha ligget der inne i senga, sovet godt og våkna frisk og uthvilt om et par timer til heller .. Jeg som skal på jobb i kveld behøvde jo ikke akkurat stå opp før 6! Men sånn ble det nå bare tydeligvis.

I går var vi på Sommer på Torvet. Et utrolig vellykka arrangement som de har hatt her i byen de siste årene. Hver torsdag rigger de en scene og masse bord og benker midt i byen. Det er rene sydenstemningen – her i min lille hjemby! Så populært er det at selv om bandet ikke begynner å spille før kl. 19, så blir bordene okkupert allerede 3-4 timer tidligere. Akkurat det er litt kjipt. Skjønner ikke hvorfor de ikke utvider med flere plasser, for det hadde nemlig ikke vært noe problem å la det gå litt lengre oppover i gata.

Knallvær, sol og varme gjorde sitt til at det var fullt ganske så tidlig i går. Vi satte oss på en av uterestaurantene for å spise middag, sammen med noen venner, og dermed gikk vi glipp av en plass innforbi gjerdet. Selv om vi fikk med oss all lyden ble det likevel ikke helt det samme som å være i de indre kretser.

En helaften her i dette landet er sykt dyrt!
I går kom det oss på litt i underkant av 2000 kroner. Egentlig litt bortkasta penger, men det var jo gøy så lenge det varte. Heldigvis skjer det ikke så ofte.

Vi betalte regninga i to omganger. Nettopp for å ikke miste helt kontrollen. Først etter at maten var fortært og så da vi skulle gå. Vi hadde fått fire øl for mye på den siste regninga, noe betjeningen på Slagter Sørensen ikke gikk med på. Vi hadde jo sittet der såå lenge, så det stemte selvsagt dette. De hadde iallefall ikke gjort noe galt! Så dermed måtte vi bare betale, selv om jeg vet at det var feil. Til tross for at de aldri gjorde noe galt, fikk vi helt feil regning den første ganga. Det var kaos og mye rot både med bestillinger og det meste, men altså, de gjorde aldri noe som ikke stemte. Må igrunnen være utrolig greit å være så perfekt!

Uansett, om du er her på en torsdag i sommer, gå ikke glipp av dette her!

Jeg har en ekstrem “dagen-derpå-øresus” å slite med en stund her. Sånn er det jo alltid når jeg går ut noen plasser. Tåler ikke så mye lyder og støy, det forplanter seg i hele hodet noen døgn etterpå. Skulle nesten ha bytta det ut med en god gammeldags fyllesyke heller. Men nå kan en jo ikke velge sine onder, må bare ta de som dukker opp og gjøre det beste ut av det .. Wow! Og det fikk jeg sagt .. joda, det har definitivt skjedd en forandring her med meg de siste ukene ..

I dag er vi tilbake til det normale sommerværet igjen. Regn og grått. Så det gjelder å ikke skjemme oss bort så lenge av ganga, bare gi oss en liten smak av sommer sånn innimellom. Så vi ikke skal glemme hvordan det kunne ha vært ..

:o)

Yeah!!! Sol og blå himmel så langt du kan se!

Endelig, endelig noe som ser ut som sommer!! Det begynte igrunnen i går, rett før jeg skulle på jobb. Tenke seg til noe så kjipt da. Har sittet her i flere uker i vind og regn, så kommer finværet med kveldsvakta mi. Men vi rakk i det minste å spise en fortreffelig makrellmiddag ute på terrassen før jeg måtte avgårde.

Bildene her taler vel for seg. Jeg skal bare bestille en
togbillett til poden, sånn at jeg kan få han hjem til onsdag, så
skal jeg ut. Ut i sola og prøveligge solsenga for en gangs skyld. Litt i det minste. Til det blir for varmt. For det tror jeg nesten det kan bli i dag. Det er jo omtrent ikke et vindpust ute. Iallefall ikke
på min terrasse. :o)

Synes det er litt merkelig det der med hjemreise for ungen. Rederiet kjøper både taxi og flybillett om du reiser på den måten, men han som heller vil ta tog må legge ut selv og få det tilbake igjen. Etterhvert. Men han har jo ikke fått første lønning enda, og hadde bare nok til taxien.

Det er ikke det at han har flyskrekk eller noe sånn. Men med toget kom han kjappere hjem .. og nei, det er nok ikke mora som trekker, men den skjønne kjæresten han har vært sammen med i over halvannet år. Toget er faktisk her et par timer før flyet går fra Stavanger. Så da så.

Dessuten er det jo mye lettere å ta tog. En slipper å møte opp så lenge i forveien og slipper å sjekke inn bagasjen. Åsså er jo jernbanestasjonen her i midt i sentrum, så en kommer dit en skal uten for mange omveier. Og neida, jeg trengte ikke møte opp når toget kom, det skulle Natalie. Men de ville gjerne ha skyss ut til hytta når drømmemannen var ferdig på jobb.

Sånn – nå er det bikinitid!! Jaggu godt jeg er aleine her ..

:o)

Rægår og fellesferie og sånn

Dumt at rekene tar fellesferie og stikker av. Det koster oss ca. kr 200,- pr kilo. Men, så kommer de tilbake like over ferien, og prisen synker til 1/4 del. Merkelige greier ..

Dette hjertesukket fant jeg på facebook her om dagen. Og ja, der er faktisk veldig rart det der med rægane. Noen ganger har jeg hørt at det er væravhengig de der greiene. Om båtene ikke kommer ut, eller inn, eller noe i den duren. Til og med jeg skjønner jo at det ikke er så mye å få om reketråleren blir liggende til kai på grunn av en storm eller to.

Rekene som svømmer rundt i norske farvann, er ikke de største i verden ? men de er de ferskeste og fineste man kan få tak i! Og siden vi i Norge er så ekstremt heldige med kystlinjen vår, er tilgangen på reker god hele året. Melder dt.no.

Men hvorfor forsvinner de liksom akkurat i fellesferien?? Er det sant, eller rett og slett bare en dritgod unnskyldning for å kunne tjene litt mer noen få hektiske sommeruker? For turistene, og faktisk vi andre også, kjøper jo de er små lyserøde krypene uansett. Om vi har lyst på de der og da så spiller det liksom ingen rolle om de koster 69 kroner kiloen, eller 200!

Det virker egentlig ikke som om tilgangen er mindre på denne årstia. Ikke for oss utenforstående iallefall, som er vant til å kjøpe de i butikken. Selv om det er sol, sommer og ferie så fins de jo der i disken. Rægår har de okke som. Selvsagt hender det jo at de blir utsolgt utpå dagen, men sånn er det jo vinterstid også. Problemet, eller den lille forskjellen, er jo bare at de er så innmari dyre visse uker i sommermånedene.

Normal tankegang hadde jo vært: fint vær, større tilgang, lavere priser.  Likevel fyker altså prisene i været som en rakett! Akkurat i den mest hektiske turistsesongen. Uavhengig om det er sol og varme, storm eller stille farvann. Det prisen er mest avhengig av ser igrunnen ut til å være, ja nettopp, tilgangen på turister .. og den er jo som alle vet høyest noen få uker på sommeren. Iallefall her i byen. Vi har ikke så alt for mye å lokke med vinterstid liksom.

Rægår, eller reker som de ellers er kjent som, er noe jeg måtte lære meg å spise. Jeg var godt over 30 før jeg med hånda på hjertet kunne si at rægår var spiselig. Årene før det var det helt umulig for meg å få ned den der lille rosa tingen. De hadde en ekkel konsistens, smakte ikkeno’ og frista ikke i det hele tatt. Ikke som mat og ikke som snacks.

Den dag i dag må jeg kamuflere rægesmaken for å si at det er tilnærmet godt. Eller rettere sagt ræganes mangel på smak. For det smaker jo ikke så mye annerledes med ei naturell ræge enn det smaker om du sutter på din egen fingertupp dyppa i saltvann! Å sitte på bryggekanten, pille ræger og spise dem naturell det er uaktuelt for denne dama. Nei her må det loff med smør, rødløk, dill, sitron, rømme og pepper til. Hvis ikke kan de bare beholde rægane for meg ..

Men tilbake til spørsmålet, tar virkelig rægane også fellesferie? Og hvor drar de isåfall?

;o)

Naturen rundt oss











Litt flere bilder fra turen på utsia av øya i går.
Nå har jeg brukt dagen på stort sett bare tull.
Bortsett fra å booke hoteller til roadtripen vår i slutten av neste uke.
Det ble altså ikke noe telttur, selv om vi var inne på tanken.
Er vel igrunnen vokst fra den formen for ferie ..

:o))

Luftetur på motsatt side av øya

Eller på “utsia” av øya som vi kalte det da vi var barn,
ser du bare holmer og hav så langt øyet når


.. og langt der i det fjerne kan du skimte Kristiansand sentrum på godværsdager.
Øya til venstre i bildet er der kronprinsen og familien ferierer når de er på Sørlandet.


Zenta var ganske fornøyd med en gåtur.
Det er ikke så ofte vi går rundt her ute lengre,
det er hytter overalt og jeg liker ikke å snike meg langs hytteveggen til folk.
Selv ikke når stien går der.


Min barndoms badeplass.
Jeg var faktisk den lykkelige eier av denne, ei badestrand til og en del mål tomt her ute, i et år eller to.
Sammen med min søster og min tante. Men siden vi alle hadde hytter med tilhørende tomter her,
så solgte vi det bare videre for 15 år siden eller noe sånn. 55 mål for 1 million.
For et år siden lå det igjen til salgs for den nette sum av 15 millioner!!
Uten at det har skjedd noen forandringer på eiendommen.


Stien er liksom ikke helt hva den var.
Etter alt regnværet i sommer har den forvandlet seg til en bekk.


Et aldri så lite gjørmebad sier en jo ikke neitakk til ..

:o)

Lader opp til kveldsskiftene

Kjenner på meg at det blir en sløv dag i dag. Jeg skal på jobb i kveld, og jeg er alltid like redd for at det ikke skal gå bra, at jeg skal bli kjempetrøtt og ikke helt klare å følge med mot deadline. Men de to kveldene jeg har jobba i sommer gikk jo likevel helt greit. Det er nok bare redselen for å ikke være god nok som slår inn for fullt. Arbeidsdagene går derimot helt greit. Tror nesten jeg er der jeg var før jeg ble sykmeldt for snart et år siden.

Jeg er som sagt fortsatt 40% sykmeldt. På en måte tror jeg ikke det hadde vært helt nødvendig, men på samme tid kjenner jeg nå at jeg blir mer og mer oppegående for hver dag som går. Selv uten solas styrkende stråler og gode varme. Jeg merker omtrent hvordan batteriene blir lada, og de blir heller ikke utlada sånn øyeblikkelig om jeg finner på noen sprell. Det er en ubeskrivelig god følelse!!

Det blir noen hektiske kvelder en uke fremover nå. Jeg skal jobbe mye, kanskje litt for mye, i strekk. Men jeg håper det skal gå bra. Blir jo bare en liten forsmak på the real life som starter i slutten av august.

Jeg skal ikke jobbe mer enn tre dager i uka egentlig. Bare de dagene har klumpa seg litt sammen på en måte. Jeg har fem kveldsvakter igjen og så er jeg ferdig på jobb tirsdag kveld. Blir rett og slett nesten ei halv uke ekstra “ferie”. Men det er mulig jeg trenger det for å komme meg etter dette kveldsskiftet. Selv om jeg ikke helt kan se at det skal bli så veldig stressende. Avisen er jo så tynn at det nesten er en vits for tia. Det er kjempeflaut å si at en jobber der. Tenk de stakkars folkene som abbonerer på dette her, de får jo ikke akkurat sommerrabatt, selv om blekka er en skygge av seg selv gjennom de fleste av sommerukene ..

Været her er det samme kjipe som vi har hatt en stund nå. Ja, igrunnen alt for lenge spør du meg. Men det regner heldigvis ikke. Det virker som om sola prøver å trenge seg gjennom skylaget, uten spesielt stort hell til nå. Håper den ikke bare gir opp!! I morra har de faktsik meldt fint vær, før det igjen skal bli mer regn ..

Jaja, det var de der små lyspunktene en skulle fokusere på! Som det at vi fikk makrell av ungene i nabohytta. Makrell fiska rett utenfor vår egen brygge. Det er sommermat det! Gleder meg allerede.

:o)

Rundtforbi i gresset ..



.. sånn på vei ned til brygga ser det igrunnen ikke ut som om det finnes noe som helst. Ved første øyekast. Men om du bøyer deg ned, setter rompa i været og ser ut som en annen idiot om det skulle komme noen forbi .. da åpenbarer det seg den ene lille blomsten vakrere enn den andre:











I disse sørlandske regntider gjelder det å gjøre sine gleder enkle og små. Har jeg skjønt. Etter å ha bodd på hytta i snart fire uker, for det meste i regnvær. Jeg trøster meg stadig vekk med at ferien iallefall ikke har begynt enda, og satser på at sommeren kommer i august i år.

Jeg skal lade batteriene for å ta fatt på mitt nye liv. Uten heteturer og sykmeldinger. Uten å være helt kaputt etter en alminnelig arbeidsdag. Uten å være trøttere når morra’n kommer enn jeg var da jeg la meg. Jeg har rett og slett tenkt å kjenne på åssen det er å leve igjen. Selv om jeg nærmer meg 50 med stormskritt. Siste krampetrekninger muligens .. men jeg har bestemt meg for å nyte det uansett.

:o)