Grønningen fyr en go’værsdag

Det er sjeldent det er så fint og stille her ute i havgapet. Men torsdag var som sagt dagen. Vi tilbragte den på sjøen. Det fins nemlig ikke noen bedre plass for en sørlending en smeigedag som dette. Dette her må vel være den aller fineste dagen i sommer. Bare så synd det er så langt mellom slike nytelser, men det er muligens det er akkurat det som gjør at vi setter sånn pris på dem?

Hverdagskost er det ikke akkurat. Det der at en bare kan hoppe ut av båten og bade mens den ligger duvende i dønningene ved siden av. Men akkurat sånn var det på torsdag! Vi ble liggende riktig lenge midt utpå havet, badet, solte oss og følte oss helt aleine i denne verden. Helt til noen ble så nysgjerrige at de nesten kjørte oss ned for å se hva som foregikk ..


Vil du vite mer om fyrene utenfor Kristiansand? Sammen med Oksøy og Odderøya fyr danner Grønningen en sammenhengende kjede av navigasjonshjelpmidler for skip som skal inn til Kristiansand. Klikk på linkene her for å se flere bilder fra Oksøy og Odderøya. De sistnevnte er tatt i vinter, litt annerledes på den årstiden, sikkert nydelig, men jeg foretrekker absolutt sommeren om det var noen som lurte ..

:o)

En smeigedag på Oksøy fyr





18. august 2011 var dagen. Den aller fineste sommerdagen vi har hatt til nå i ferien.
Og heldigvis fikk vi utnyttet været for det det var verdt! I dag er det grått og trist – igjen.
Ja, det er nesten helt ufattelig at vi fortsatt er i samme verdensdel og at bildene er tatt for bare
et døgn siden. Det ser nemlig helt annerledes ut her i dag ..

Vil du vite mer om Oksøy fyr kan du klikke her.

Himmelske åpenbaringer rundt midnatt

I går var det rett og slett en blaut drittdag her sør.
Ikke fikk vi sett noen solnedgang heller, for at var bare grått og trist ..
helt til klokka rundet 23.30.

Da åpenbarte det seg ei rosa stripe borti horisonten ..

som vokste og vokste .. og plutselig ble kvelden helt utrolig nydelig ..

skyene bare forsvant ..

.. og da jeg la meg rett over midnatt så det sånn ut fra stuevinduet.

I dag derimot, er det blytungt og grått.
Men det fins et håp ..
for bak skyene er det alltid blått!

:o))

Dypt inne i tåkeheimen





Og bildene er tatt med et elendig mobilkamera med alt for få megapixler ..

Dagen starta som sagt veldig, veldig tidlig for meg. Har mast meg til et helt personlig “morraskift” på jobb, og da må en altså stå opp 4.45! Det er drømmemannens normale hverdag, og nå skal jeg altså dele den med han i noen uker. Alt for å slippe å ta bussen .. Eller svømme over sundet. Nå kan vi dra sammen i samme båt/bil og avslutte arbeidsdagen mens det enda er mye igjen av ettermiddagen. Helt perfekt spør du meg.

Morgenen i dag hadde verken gull i munn eller noe som helst annet .. Bortsett fra masse grå gørr. Tåke, tett som et ullteppe, lå over hele sundet da vi dro avgårde fra øya. Midt i kunne vi ikke se noe, verken den ene eller andre veien. Litt skummelt egentlig, men nå skulle vi jo ikke så langt. Og ikke pleier det være andre ute på denne tiden heller.

Så her på sørlandet var det fra den ene ytterligheten til den andre .. på bare noen timer.

:o)

På langtur i en daycruiser

Sitter her og mimer litt,
nå som båtsesongen er
like om hjørnet.

I forfjor kjøpte vi ny båt. Som de aller fleste med båt ble vi litt bitt av basillen, eller fotsyken, den der som gjør at du stadig må ha større og større båt. Selv om det ikke har slått til så veldig her enda, for vi vet jo at vi igrunnen ikke trenger større båt enn det vi har nå. Vi har jo hytte, og hadde ikke planer om å bo i båt om sommeren. Det er bare et fremkostmiddel for oss, istedenfor bilen, når vi likevel tilbringer hele sommeren på ei øy.

Vi gikk fra en 17 fots skjærgårdsjeep til en 21 fots daycruiser. Greit med litt overbygg når det er mye sjø, og greit med en mulighet til å overnatte en natt om vi er på besøk hos noen andre. Eller bare rett og slett på holmetur og finner ut av vi ikke har lyst til å hjem akkurat da.

Vi forsøker en natt og ser åssen det blir. Det var innstillinga vår da vi la fra brygga på hytta. Det er trangt, ingen toalettfaciliteter, ikke vask, ikke kjøkken – ingenting egentlig! Og jeg lider litt av klaustrofobi i tillegg og tenkte vel i utgangspunktet at dette ikke kunne være så kult. Ligge der inne, som det ikke engang er plass til å sette seg opp, med taket like over nesa omtrent. Ja, fullt så ille er det ikke, det er en del centimeter til taket når du ligger nede, men det er nærme nok. Alt for nærme egentlig.





 

 

 

 

 

Første kvelden tilbragte vi i Arendal. Men å ligge her inne i havna ble litt for folksomt og stressende, så vi dro litt videre østover og havna på ei øy utenfor Tvedestrand. Greit for oss og greit for den medbragte, hårete, firebeiningen vår. Skipsbikkja altså. Akkurat den uka var det ingen som kunne passe ho og dermed krympa uteplassen i båten betraktelig. Som en ekstra bonus var ho i løpetia og snøss noe helt ubeskrivelig.

Avtalen var at vi skulle starte med en natt og se hvordan det var. Den ene natta ble til flere, og til slutt var vi helt oppe i Telemarkskanalen! 7 dager levde vi som båtfanter. Vel var båten i plast og ny og flott, men der stoppa det også. Vi hadde jo ingen av de facilitetene vi var vant til. Morradusjen ble erstattet med et morrabad. Uansett hvor kaldt det var i vannet. Var vi heldige så fant vi en utedo på en eller annen holme, eller i ei gjestehavn, ellers var det back to nature.

I gjestehavnene kunne vi ikke overnatte. For å få kledd oss måtte vi ut av kahytten, og kalesja består for det meste av vinduer, så dermed ble det en smule glant det der. Dessuten ble det litt tungvint med Zenta for ho måtte jo også få beveget seg litt. Derfor fant vi oss for det meste ei øde øy. En plass det ikke lå andre. Og det var ikke noe problem. For av en eller annen merkelig grunn så har båtfolk det med å klumpe seg sammen.

Lyngør, vår første bensinfylling. Det gikk tilsammen 240 liter drivstoff på hele turen. Derfra gikk turen til Risør. En plass jeg har feriert hver sommer i nærmere 20 år. Men det var i et tidligere liv, så det var ganske merkelig å være tilbake her etter ti års fravær.

Noen ganger er 21 fot
veldig lite!
Iallefall følte vi oss nesten som lettbåten til nabo’n her vi lå til kai i Risør.Vi hadde oss en lang kombinert gå-/badetur mens vi var her. Til Risørflekken og et ferskvann oppi Urheia. Et vann jeg aldri har visst om så lenge jeg har feriert der. Merkelig når vi bare holder oss ute på øyene, mye vi har gått glipp av tydeligvis.

Andre overnattingssted var Lille Danmark utenfor Risør. Vi var heldige å få brygga for oss selv hele kvelden og natta.

Tidlig om morra’n kjørte vi over til Kragerø. Vel fremme var det temmelig trangt om plassen. En kjempekoselig sørlandsby, skulle gjerne hatt en dag her uten hunden. Selv om vi kunne gå fra ho i båten mens vi spiste middag, så var det så utrolig mange flotte butikker jeg gjerne skulle vært innom. Men så god samvittighet har jeg ikke at jeg kunne forlate både drømmemann og hund i båten imens jeg tok en egotrip.

På vei til Porsgrunn tok vi feil en eller annen plass.
Kom inn i en kanal som førte ut til en kommunal båthavn.
Det ble en liten omvei, og vi ble noen opplevelser rikere.

Siden drømmemannen hadde bursdag var vi i Porsgrunn og spiste middag. Etterpå skulle vi bare kjøre litt videre til vi fant en fin plass og overnatte, men det fant vi ikke før vi var omtrent i Skien! Det var blitt så seint på kvelden at vi rett og slett var så frekke og la oss på en privat båtplass .. ikke bra, men det kom ikke noen verken den kvelden eller om morra’n før vi dro videre til sluseinngangen.

Egentlig var det ganske behagelig å ligge her i elva. Stille og rolig, og god plass slik at vi kunne legge inntil med siden av båten. Stor, folketom brygge og litt skog rundt slik at bikkja kunne få rørt seg litt etter en lang økt i båten. Turen inn var også veldig romantisk, kjørte mot solnedgangen og det var på en måte som å være i en annen verden. Men altså, plassen tyvlånte vi litt, så det var med hjertet i halsen vi gikk å la oss den kvelden.


Kjøkkenet vårt, og kjærringa med båtsveis og morrate.

Etter frokost tok vi resten av etappen til sluseinngangen. Det er litt merkelig for oss som ikke er utpregede båtfolk å ankomme andre byer, bortsett fra Lillesand da, fra sjøveien. Litt uvirkelig på en måte. Men denne uka gav mersmak og selv om vi har funnet ut at vi ikke egentlig har brukt for større båt så ligger det nok en liten drøm langt der inne en plass om en med toalett- og kjøkkenfaciliteter i det minste .. og litt større takhøyde i lugaren.

Det var en litt merkelig følelse når vi “hang” langt nedi bunnen på slusa og de åpna for vannet. Vi følte oss temmelig små, og litt skummelt var det på en måte også. Iallefall første ganga ..

Men så, når vi var igjennom, var vi plutselig på båttur i innlandet. Det var nesten enda mer merkelig. Jeg som er vant til sørlandsk skjærgård. Dette var noe nytt og helt annerledes enn andre opplevelser en forbinder med båtlivet.

Vi tok ikke hele Telemarkskanalen til endes. Men nøyde oss med tre av slusene, og siste stopp for vår tur ble Norsjø Feriesenter. Her fikk vi endelig dusja i en skikkelig dusj, med varmt vann og det hele og fått oss en skikkelig middag på kvelden, før vi dro litt nedover igjen for å finne ei passe øde øy for overnatting.

Overnattingsholmen denne gang lå midt i Norsjøen. Vi fant ei lun vik, med benk og sandstrand. Direkte utsikt til solnedgangen om kvelden. Kjempekoselig.

Returen til sørlandet finner du her: http://midtlivskrise.blogg.no/1303126414_sjveien_fra_telamarks.html

Sjøveien fra Telamarkskanalen til Kristiansand

Her slutta første etappe i denne historien. På ei øy i Norsjø i Telemark. Første kapittel om vår aller første langtur i båt kan du lese om her: http://midtlivskrise.blogg.no/1294907682_p_langtur_i_en_daycru.html

På et eller annet tidspunkt svikta værgudene oss. Mulig det hadde vært litt sånn ustabilt hele veien, bare at vi var så facinert over selve båtturen, alle opplevelsene og det litt romantiske ved å bo så kummerlig som vi igrunnen gjorde, at vi ikke hadde merka det tidligere. Men iallefall, nå kom regnet .. Og det var vel først da vi merka hvor trangt det igrunnen var i denne båten. Med bikkje og det hele. Men det ble jo en opplevelse det også, på en måte.

Etter å ha forsøkt å ta oss videre fra Langesund i en times tid, uten igrunnen å komme noe vei, fant selv drømmemannen ut at han måtte snu. Hva kjærringa forsøkte å si, eller det at det ikke var en eneste båt i mils omkrets (eller iallefall så langt vi kunne se og det var vel ikke så mange meter) betydde ikke en dritt! Dette var ei av de første gangene jeg har vært redd på sjøen .. og jeg var virkelig livredd også. Kanskje ikke uten grunn, dette var starten på en storm i området som resulterte i grunnstøting og oljesøl som hele Norge snakket om resten av sommeren. http://www.op.no/nyheter/article4489769.ece

Vi ble liggende landfaste i Langesund over natta. I gjestehavna. Og selv om dette ikke var den mest ideelle plassen å ligge i et sånt vær, så orka vi ikke å dra videre innover i fjorden igjen. Det blåste noe helt forferdelig, båter sleit seg og havna ble stappfull på få timer av andre som også søkte ly her. Vi var vel de som hadde den minste farkosten ..

Dette må nok være båtlivets skyggeside. Spesielt i en båt på 21 fot og med den store skipsbikkja! Men vi fikk iallefall sett Langesund mellom regnbygene og brukt dusjene i havneanlegget. Dessuten trøsta vi oss med en heller rådyr middag før vi prøvde å ta kvelden litt tidlig.

Langesund, tidlige en morra kl. 4. Vi har vært i fellesanleggene og dusja, lufta bikkja og nå er vi klar for å fortsette turen hjemover. Ikke mange som hadde holdt ut natta i vinden her, så da vi sto opp var det mye ledig rundt oss ..

Soloppgang på sjøen. Aldri har jeg fulgt den sånn fra minutt til minutt i hele mitt liv. En fordel med at vi kom oss så kjapt avgårde. Dessuten kom vi langt også. Stoppa ikke før vi var i Risør.

Bildene er fra Stangholmen fyr utenfor Risør. Vi inntok en aldri så liten lunsj her ute, tilbragte resten av dagen i byen og fant en holme for overnatting når kvelden senket seg.

Bølger er et rart fenomen. Det er nesten klin umulig å få tatt bilde slik at det ser ut som om det er mer enn en liten krusning på sjøen. Skrekkelig irriterende!! Men mens jeg strevde med det så glemte jeg iallefall at bølgene var så store at jeg igrunnen var litt redd. Kamera er redningen i mange situasjoner. Spesielt om en er den bak det!

Vi kunne igrunnen ha kjørt direkte fra Risør og til hytta denne siste dagen. Istedenfor bestemte vi oss for en siste overnatting. Bare en liten time hjemmenfra. Inne i Isefjærfjorden tilbragte vi den siste natta. Måtte bare få utnytta båtlivet maksimalt mens vi enda var der. For da vi gikk i land var en ukes hytteferie slettes ikke å forakte!

Takk for at du har fulgt med så langt! Som du ser er det ikke størrelsen det kommer an på. Det går fint an å bo i en 21 fots daycruiser en ukes tid. Ingenting er umulig, om en bare legger godviljen til og innretter seg litt etter forholdene. Men jeg må jo innrømme at det var deilig å komme hjem til ei ordentlig seng, litt mer luft mellom nesa og taket, kjøkkenfaciliteter og en skikkelig god, gammeldags snurredass! Selv den sistnevnte der ble satt pris på resten av ferien!