Da var denne på vei til meg. :o) Satt og surfa litt i halvørska her, og fant plutselig ut at de solgte hærligheten på flust.no. Og der hadde jeg jo innestående litt penger. Mer enn nok til denne. Så da var ikke veien lang til å gjennomføre en aldri så liten handel.
Har Coop-kort også jeg. Men glemmer alltid å bruke det. De gangene ho i kasse spør ligger det alltid igjen hjemme. Der ligger Trumf noen hakk foran. Det er registrert på bankkortet (det vanlige visakortet altså, ikke noe kjøpekort), og det glemmer man jo sjeldent. Blir iallefall ikke store shoppinga uten ..
Det er visst en del å spare på bensinkjøp også med slike kort. Om du fyller på rett plass. Men det tror jeg aldri jeg har klart å huske. Ikke før det er for seint iallefall, og det blir man jo ikke videre rik av.
De fleste bakerier og kaffebarer har også bonuskort. Til og med zoo-butikken der vi kjøper hundemat slenger slike etter kundene. Hver 6. sekk gratis. Det betyr jo faktisk mellom 600 og 800 kroner spart. Og en sekk varer ikke så lenge, når en har stor hund. Men tror du jeg klarer å holde rede på de kortene når jeg står der og skal betale? Nope.
Tidligere handlet jeg mye på obs. Da fikk jeg skikkelige bonuspenger når årsoppgjøret ble tatt. Minst to, tre tusen i året. Og når en ikke tar de ut, og bare “glemmer” at de står der, så blir det jo litt i årenes løp. Jeg kjøpte faktisk bikkja for de bonuspengene for 7 års tid siden. Flere tusen rett ut, uten å merke det en plass. Det er deilig det! Og akkurat de tusenlappene har jeg jo hatt utrolig mye glede av i ettertid.
Har du noen bonuskort? Trumf, Coop eller noe annet? Har du full kontroll når du trenger de?
Disse synes jeg er flotte! Jeg har lyst på både en og to overdeler fra Katwise. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg har mot til å gå med sånt .. dessverre. Jeg er nok litt mer grå og kjedelig enn jeg egentlig har lyst til å være. Fordi jeg føler meg litt for gammel og .. avdanka .. rett og slett.
Om du har lyst til å følge bloggen til denne grå, kjedelige, så kan du klikke deg inn HER og like facebooksiden til Midtlivskrise. Da går du ikke glipp av et eneste innlegg .. ;o)
Nå er vel ikke akkurat jeg noen moteblogger .. men jeg klarte bare ikke å glemme disse skoene, etter at jeg kom over denne siden. Snill som jeg er deler jeg denne hærligheten med deg! Ikke det, jeg har ikke tenkt meg noen av dem – hva med deg? ;o)
Midtlivskrise har egen facebookside. Den finner du HER. Blir glad for hver eneste likes jeg får, til gjengjeld går du ikke glipp av innleggene .. ;o)
På tirsdag, innimellom julegaveshoppinga, fikk jeg stelt neglene mine. For første gang i mitt liv ble mine egne negler forsterket og pålagt det ene laget etter det andre. Av forskjellige ting. Også shellac som visstnok er en slager for tia.
Satt i nesten halvannen time. Var mildt sagt drittlei da jeg endelig var ferdig. Litt halvstressa løp jeg videre fra den ene butikken til den andre, med skinnende fine negler. Det var iallefall det jeg trodde helt til jeg kom på jobb på ettermiddagen.
Ved litt nøyere ettersyn var det ikke fint i det hele tatt. Skinnende ja, men forsterkninga slutter lenge før neglbåndet, og det samme gjør lakken. Fryktelig irriterende for meg som er så jækla pirkete. Hadde jeg lagt på neglelakk selv på dette viset hadde den blitt fjernet øyeblikkelig! Men dette kan ikke fjernes. Ikke uten å få en ny time på salongen. Og det er jo flaut, etter tre dager …
Jeg gjorde jo dette for å se fin ut gjennom jula. Og kanskje også på ferien. Men så lett skulle det ikke være. Vel, det irriterer meg noe så sykt at nå har jeg sendt melding til Klinikk Matis og sagt at gode forslag mottas med takk.
Jeg har klaget! Så pinlig. Jeg ser jo at dette ikke er bra. Men jeg kviet meg sykt for å klage likevel. Selv om det nesten ser ut som om jeg har forsøkt å lime på noen falske negler på egenhånd og vært utrolig uheldig .. for akkurat det der kan jeg nemlig, så det hadde sett mye finere ut, på nåværende tidspunkt, enn denne salongbehandlinga. Mye rimeligere også …
Vel, du kan jo se selv hvordan det ser ut etter snaue tre døgn. Hva hadde du gjort?
Min aller første spell nye bil kjøpte jeg for litt over ti år siden. Min far hadde tatt sitt siste åndedrag og min søster og jeg ble ganske holdne og velstående for en liten stund .. Jeg hadde hatt en gammel Fiesta i noen år, konebilen, ekstrabilen, som plutselig ble hovedbilen da jeg ble skilt og xen tok med seg vår nyinnkjøpte Renault Megane i skilsmisseoppgjøret. Med min velsignelse vel og merke, for jeg hadde ikke råd til å sitte med både huset og en spell ny bil.
Etter å ha solgt barndomshjemmet tøyt nesten kontoen over av godsaker. Gud så gøy det var! Ja, misforstå meg rett, det var ikke morro å plutselig være foreldreløs og attpåtil den eldste på dette slektstreet. Men det å ha penger, en nesten uutømmelig konto for en gangs skyld, det var en ubeskrivelig opplevelse. Har tenkt på den tia som ganske probemløs i ettertid. Vel er ikke penger alt, men veldig mye blir vanvittig mye lettere når en har en konto hvor lønna ikke bare er innom for å ta en u-sving!
Det ble ingen nedbetaling av gjelda. Jeg hadde vendt på hver eneste krone i noen år og derfor fant jeg ut at jeg ikke skulle putte denne arven inn i det store sorte hullet som uansett var umulig å fylle. Det ble litt for kjipt liksom. Hadde sikkert vært kjempegreit sånn i ettertid, men det er jo for seint å tenke på det nå ..
Jeg kjøpte blant annet ny bil – og betalte kontant. Det var riktignok en forholdsvis rimelig ny bil. Rett over 200.000 kosta den. For der satte jeg grensa. Det var jo bare et fremkomstmiddel. Men jeg kan jo ikke en dritt om bil og sånn, det var jo såvidt jeg hadde fylt bensin før jeg ble skilt, så jeg kunne ikke ha noe som fuska og trengte masse pleie og sært stell. Derfor altså. Den beste unnskyldninga jeg kom på.
Sju år holdt den bilen. Aldri noe galt. På hver eneste service var alt helt toppers. Men så tippa den visst over et eller annet stadie, eller milepæl. Kommer biler i overgangsalderen tro? Iallefall ble ALT galt på en gang. Airconditionen slutta å funke (et tydelig tegn på overgangen spør du meg). Bremsedingser måtte skiftes, det var rust både her og der, og registerreima sang visst på siste vers den og. Dyrt med andre ord. Sinnsykt dyrt. Og det meste av dette måtte fikses for å få den gjennom EU-kontrollen.
Vi orka ikke det der. Jeg var jo ikke lengre aleine, så vi bestemte oss for å skifte ut denne bilen, som mannen forøvrig synes var en lekebil. Men det var den bilen vi hadde, i og med at han krasja og kondemnerte kjøredoningen sin i et uoppmerksomt øyeblikk. Forsikringspengene for den brukte vil på en ferietur ..
Innbytteprisen på mitt fremkomstmiddel ble 35.000. Den dårligste handelen jeg noen gang har gjort. Nå er vi der igjen, egentlig. Ikke med en bil som er i overgangen, men vi skifter den ut likevel – og taper masse penger.
Noen ganger lurer jeg på om vi er litt dumme begge to. Ok. Bilen er tøff, og helt ny. Vår er tre år og ikke fullt så tøff. Ikke ser den ny ut heller, for ingen av oss har tatt oss så veldig av denne greia i disse årene vi har hatt den. Bortsett fra alle servicer og sånn, det har vi fulgt opp. Jeg regnet med at det var en manneting, og siden jeg hadde kapra meg en ny mann kunne han stå for den biten. I og med at dette var hans aller først nye bil trodde jeg han ville nyte å ta seg av dette gliset. Vaske og polere og holde alt i tipp, topp stand. Der tok jeg feil gitt.
Tør ikke tenke på hvor mye penger den bilen har kosta oss disse årene. For denne lånte vi jo til. Eget billån. Nesten 4000 i måneden. Hipp hurra, her slenger vi rundt oss med tusenlappene. Noen ganger tenker jeg at vi kunne hatt det mye bedre om vi heller sparte litt. Hadde en liten reservekapital på lur til trangere tider. Men det klarer vi aldri. Eneste måten vi får til å spare på er å trekke en tusenlapp hver i ekstra skatt pr. måned. Tvangssparing med andre ord. Så dermed får vi en del ekstra feriepenger på våren. Men de forsvinner jo fort igjen. For vi har jo lyst til så mye!
Nok om det. Bil vettu, det kan være så mangt. Vi har ikke samme smak når det gjelder slikt har jeg forstått. Han vil ha en laaaaang, diger stasjonsvogn helst. På størrelse med et halvt tog. Den var det til og med leasingkampanje på, så renta var nesten gratis. Men jeg vil overhodet ikke ha den bilen. Det er en gubbebil. Familiebil, med plass to to unger, hund, katt, tre kofferter og bestemor og det hele. Jeg er over det statiet der dypvogna helst skal passe inn i bilen uten at den må slås sammen for mye. Bikkja tar ikke så mye plass …
Jeg vil ikke ha en lang stasjonsvogn! Jeg liker de høye mørke, litt kraftige og kule. ;o) – Flerbruksbil, sier drømmmemannen, det er iallefall en familiebil! Ok. Firehjulstrekkere er jo stilig, men jeg har ikke behov for all den kraften, har jo alltid klart meg med to hjul som drar, eller skur eller hva pokker de gjør, så lenge jeg har bodd oppe på denne heia .. så jeg kunne godt hatt noe høyt og kraftig uten trekk på alle fire hjulene. – Nei, sier mannen, det er teit. Det skal vi ikke ha. For det å kjøre rundt i en bil som ser ut som en 4×4 uten at den er det, det er visst skikkelig nedtur. Flaut og idiotisk.
Så lurte vi på en liten bil. I et snev av litt økonomisk klarsyn. Vi er jo bare to. Stort sett. Og en hund innimellom. Og et barnebarn eller tre, men de tar jo ikke så store plassen foreløpig. Vimsa oss ut på en bilforretning og var nesten fast bestemt på å kjøpe en billig liten greie. Omtrent som den vi har nå. Og leasingkampaje med nesten gratis rente hørtes jo ut som et eventyr. Og dette var en av to biler hos denne forhandleren som en kunne få det på. Kanskje vi kunne få ned månedsutgiftene med en lapp eller to? Den tanken varte til vi prøvesatt en liten sak der. Sviiiits, så var begge enige om en ting; så liten bil skulle vi iallefall ikke ha!
Et skritt nærmere et felles mål? Nja .. det er noe med mannfolk og duppedingser. Det har du vel erfart du som har vært i befatning med en mann eller flere oppigjennom. De bare elsker knapper og brytere, lamper, lys og ekstrautstyr – og aller helst et dashbord som ser ut som cockpiten i digert fly! Jo mere, jo bedre. Djises! Jeg hadde klart meg med girspaken og nøkkelen egentlig.
Regulerbare seter, både i lengde og høyderetning. Regulerbart ratt opp og ut. Det kommer jo til å ta en halv dag og stille inn førersetet fra den ene sjåføren til den andre!! Antiskrens og skli og spinn og hele greia .. det er visstnok toppen av lykke. Og automatgir da. Det hersens autommatgiret! Det har den stakkars mannne min ønska seg i alle år. For det har han visst hatt en gang i tia. I sitt forrige liv.
Men jeg da? Jeg har aldri i mitt liv kjørt med noe som girer på egenhånd! Jeg liker å ha kontroll. Om bilen skal leve sitt eget liv kan jeg jo likegodt ta buss! Eeeeh .. nesten iallefall. Forrige uke lånte vi et fremkomstmiddel noen dager. Høy og mørk, ikke firehjulstrekk, men altså med automatgir. Litt sånn jeg ville ha det og litt sånn han jeg deler seng med ville ha det.
Helt ærlig talt så synes jeg det er dritskummelt å ikke ha clutch og gir. Jeg har plutselig fått et bein til overs, som bare henger der på venstresiden mot førerdøra. Strengt tatt bude det vært noen seler eller et eller annet å feste dette unødvendige beinet i. For mitt bein vil ikke bare henge der, det vil bremse av alle ting. Bremse!! Og hopp og sprett og tjo og hei .. ja, du kan vel tenkte deg hvordan det funka. Kaninhopp. Jeg kjører som ei kjærring!!
Håndbrekket lever også sitt eget liv. Det slår seg på når vi parkerer, når vi stopper i en bakke og må ha en bakkestart, og ellers når det synes nødvendig. Jeg skal bare passe på å få trøkka på speeden for å komme frem .. men med alt dette andre som går av seg selv blir jeg så stressa at jeg nesten glemmer de få oppgavene som er igjen til sjåføren.
Men enden på visa er at vi møtes på halvveien. Jeg får en bil jeg liker utseende på (og betyr faktisk en del), men må gi meg på det giret. Og ganske mange av alle disse unødvendige duppedingsene følger jo med. Vi gir og tar litt begge to .. og til helga blir vi eiere av en bil som nesten ikke kommer inn i garasjen vår.Og uten piggdekk! For der gav jeg meg og. Det har skjedd en formidabel utvikling på den piggfrie arenaen siden jeg seilte rundt på de piggfrie for nærmere ti år siden. Påstår bilselgeren, og han jeg deler utgiftene med, og jeg er jo bare ei kjærring så jeg gir meg jo vettu. På noe. ;o)
Det som er litt skummelt er at bilselgeren er så ekstremt blid. Det tar jeg som et tegn på at vi har gjort et dårlig kjøp. Det ble nemlig ikke noe leasing på oss. Ikke billig rente og heller ikke lavere månedskostnader enn det vi har i dag. Snarere tvert i mot. Vi kvitter oss med et billån og får et nytt .. og dermed en tusenlapp mindre å rutte med i måneden ..
Så sitter jeg her da, og må innrømme at jeg er litt skuffa. Egentlig. Om jeg tenker meg grundig om. For innerst inne har jeg lyst på en bitteliten Smart nemlig. En bil jeg har lagt min elsk på for mange år siden. Lettparkert og grei, får nesten plass inni ganga. Men det er jo iallefall en kjærringbil. Jepp! Det er det det er, en konebil .. og det var jo ikke det vi skulle ha ..
I riktig gode gamle dager så jeg slik ut. Krøller, krøller og enda mere krøller .. og jeg kan ikke fordra krøller!! Skikkelig urettferdig at ikke de som liker sånt kan bli utstyrt med en slik manke heller. For jeg har aldri bedt om det. Jeg vil ha slett hår! Slett, blankt og sunt hår som kan klippes i de kuleste sveier, eller bare henge ned. Henge ned ja, vokse og bli langt og fint. I motsetning til mitt hår som alltid bare har vokst og blitt større og større og kjempedigert. Aldri langt.
Flere ganger i min tidligere ungdom har jeg tatt antiperm. Og pern. For alle andre som tok perm fikk håret til å ligge der de ville ha det. Alle bortsett fra meg. For her levde håret sitt eget liv, uansett hva jeg gjorde og ikke gjorde. Jeg kunne stelle og føne til den store gullmedalje. Brukte kurer og kremer og allslags som kosta en hel liten formue og var helt livsnødvendig for min hårtype, i følge den ene frisøren etter den andre. Men håret ble aldri bedre, eller mer medgjørlig. Det kunne innimellom, når det var styla etter alle kunstens regler og limt fast med hårspray, være flott som fy. Helt til jeg åpna ytterdøra. Da vettu, ved første vindpust var krøllene tilbake. For ikke å snakke om når det er litt småfuktig i lufta, eller etter noen heteturer hvor svetten bare pipler ut under håret .. det er som gjødsel for afrosveisen!!
Første gang vi var i Thailand var det veldig høy luftfuktighet. Jeg gikk rundt som ei gammel, svett kjærring med bittesmå krøller (a la ny permanent fra tidlig på 60-tallet), som klistra seg inntil hodebunnen. Skikkelig flott og sexy, perfekt når en var på bryllupsreise. Rettetanga var selvsagt med i kofferten, men hva nytta det? Så fort jeg kom utenfor airconditionens rekkevidde var krøllene på plass – igjen.
På sykkelturen til Skagen var også tanga med i sekken. Stort sett er den alltid med meg, uansett hvor vi skal. Jeg hadde bestemt meg for at jeg iallefall skulle se sånn nogenlunde fjong ut på lørdagskvelden. Hjelmsveisen fikk duge fredag og søndag, men lørdagen skulle jeg iallefall ikke se ut som en dust.
Overlykkelig for valget mitt plugga jeg inn støpselet. Poff!!! Der ble det mørkt i halve huset og tanga daua! Min elskede rettetang som kosta langt over tusenlappen for over 12 år siden avgikk ved døden i et fremmed baderom i Danmark. Helt uten forvarsel. Krise!!!
Sa til ungene at jeg ønska meg ei ny ei til bursdagen. At de kunne speise. For jeg måtte ha ei skikkelig ei, som blir ordentlig varm og virkelig kan slette ut denne høysåta. Jeg har nemlig forsøkt den der billigvarianten til 299 og 599. Jeg får ikke slett hår av slike, det ser mer ut som om jeg har fått elektrisk støt og det er hakket verre enn krøller.
Etter ei uke orka jeg ikke mer. Måtte bare kjøpe en ny duppedings til håret. Så her er den. Superrettetanga fra Babyliss. Jeg kjøpte akkurat maken til dattera for et par så siden og ho har vært veldig fornøyd. Den var til og med bedre enn den jeg hadde, sa ho. Så derfor er jeg altså nå blitt eier av ei rettetang i lilla med reisefutteral. Kult.
Men det beste av alt er at jeg kan få vekk disse krøllene!! Iallefall om det ikke regner ute, luftfuktigheten holder seg slik vi er vant til i Norge ved oppholdsvær og heteturene ikke er helt på max styrke.
Normalt driver jeg ikke å reklamerer så mye her. Og spesielt ikke om jeg ikke får noe igjen for det .. Men dette tilbudet måtte jeg bare dele! Vi kjøpte en slik kaffimaskin til jul og er kjempefornøyde. Liten, enkel og grei. Og mens vi venter på å få råd til nytt kjøkken der drømmemannen vil ha ordentlig kaffimaskin som maler bønnene selv, er denne grei nok mener han. Heldigvis. For et annet kjøkken får vi sikkert ikke før vi flytter i aldersbolig. Jeg derimot, som ikke drikker vanlig kaffi, synes denne er helt toppers! Kaffe latte og te i mange forskjellige smaker. Akkurat hva jeg trenger på morrakvisten .. eller når som helst på døgnet når jeg får lyst på noe godt å drikke.
Med dette tilbudet fant jeg rett og slett ut at jeg virkelig trengte en på hytta også. Så nå er den snart på vei, iallefall bestilt. Får bare håpe den når frem før ferien starter på ordentlig. :o))
Vet du hva det er? Nei, jeg sikter ikke til å ligge i senga med latopen eller nettbrettet. Mer det å hoppe fra den ene senga til den andre, og det er nettopp slik jeg har tilbragt denne lørdagen. Kanskje litt seint å begynne med det i en alder av snart 50 og godt inne i overgangsalderen. Men altså, jeg hoppa rundt med samme mannen da! Til og med min egen mann. Så det var trygt og godt og jeg har heller ikke pådratt meg noen skumle sykdommer i etterkant av tidenes sengegalopp.
Etter fire timer i grublemodus ble det altså ny seng, nattbord, madrass og dyne på oss. Drømmemannen er litt bekymret for at jeg ikke sover noe særlig og jeg har vel igrunnen aldri likt denne senga vår heller. Eller hans da. For det første er den stygg som fy (rammemadrass med en ekkel farge på trekket), for det andre er den alt for myk for meg og i det siste har jeg følt at jeg havner i ei grop på midten jo lengre ut på natta vi kommer. Enten ligger jeg halvveis under drømmemannen, eller så kjemper jeg meg opp på den ene siden og klamrer meg fast i madrasskanten. Men jeg sover jo ikke likevel, så det kan jo være greit å ha noe å bedrive tiden med mens en bare ligger der har jeg kommet frem til. Det har ikke vært det største problemet mitt nattestid egentlig, dermed har jeg ikke klaga noe særlig heller.
I dag så jeg vel temmelig vrak ut da vi sto opp. Så dermed fant han jeg deler seng med ut av vi kanskje måtte gjøre noe med dette her.
Dette er vår første felles seng faktisk. Akkurat det er litt kult da. ;o) Ei seng som ingen andre enn oss to har ligget i .. Vi har ikke så mye vi har kjøpt sammen egentlig, det er vel bare sofaen. Så nå begynner det å bli litt mer vårt dette hjemmet og etter seks år føles det ganske bra.
Å kjøpe seng er ikke bare enkelt. Det er skrekkelig mye å velge mellom i madrasser, overmadrasser, madrassbeskyttere og sengestammer, til og med sengebunnen må en velge .. Sist jeg kjøpte seng fantes den i en type: noen bord i tre med tau mellom. Men det var før i tia!
Vi var helt enige i at vi skulle ha en hard madrass. Og det å være enige er jo en godt ting, uten at det gjorde valget noe lettere. En føler seg også temmelig teit der en prøveligger den ene senga etter den andre for så å starte der en begynte – igjen og igjen! Jeg er nemlig litt redd for at det er samme følelsen som å kjøpe sko eller noe sånn. De kjennes helt toppers ut der og da, i butikken, men når en kommer hjem og skal gå på faenskapet så funker det ikke helt ..
Hvis dette viser seg å være et bomkjøp er det full bytterett. Men hvem bytter en madrass da? Tror det skal være mye galt om vi skulle ta veien tilbake for å returnere. Dessuten regner jeg med at det høres lettere ut enn det i realiteten er. Noe jeg håper vi slipper å finne ut av.
Til slutt endte vi opp med en Sultan Hjelmås i 160 cm bredde. Det betyr at det er den største senga jeg noen gang har hatt! Hele ti centimeter mer å boltre seg på! Her regner jeg med at en nesten kan føle seg ensom og aleine om en ikke er flinke til å møtes på midten. Var veldig i tvil om vi skulle ha en eller to madrasser, det ble en uten at jeg helt husker grunnen til det. Mulig det var redselen for å ramle ned i midten?
Så var det selve senga da. Vi var også helt enige i at noen kant nede med føttene ville vi ikke ha, dessuten skulle den være høy. Dermed var det ikke så skrekkelig mye å velge mellom. Den jeg hadde mest lyst på var denne Hemnes senga, men den hadde selvsagt fotgavl, dessuten står den på ben og det betyr masse stress for å holde området under senga fritt for hybelkaniner og andre krapyl som ikke har noe der å gjøre. Så vi endte opp med denne kassa ..
Mulig dette ble feil farge. Men på varehuset sto senga sammen med disse nattbordene, selv om senga er sort og disse het brunsort så det helt likt ut i butikken. På disse to bildene som jeg har lånt fra Ikeas nettside ser det ikke så perfekt ut spør du meg, så jeg lurer på om dette ble er et aldri så lite bomkjøp.
Kjøpt er kjøpt og spist er spist ..
Mat må en ha, selv midt oppi shoppinga. Måtte tenke litt, og da hjelper det som regel med litt innabords. Ja, mat altså .. tror dette er det beste jeg noen gang har spist her. Ikea er ikke akkurat ynglingsplassen for å innta et måltid. Normalt er det alt for mye folk og bråk og styr. Unger som hyler, mødre som kjefter, sure mannfolk .. Dessuten smaker ikke maten noe godt. Men i dag var det ganske stille og ikke så folksomt i og med at det er vinterferie hos oss. De aller fleste har sikkert andre mer interessante ting foreta seg enn å prøveligge madrasser når de endelig har ferie .. Iallefall sånn helt i offentligheten inne på et varehus. Hjemme derimot kunne det jo blitt litt mer gøy!
Sånn, med litt sukker funker hjernen mye bedre .. Og en har litt mer å gå på når en skal til med det aller verste: Ventinga.
Tålmodigheten lenge leve! Når det er ting en ikke kan hente selv på lageret må en virkelig ha god tid. Jeg har hatt verdens mest tålmodige mann idag. Tenk en hel dag på Ikea helt frivillig og uten å klage. Tror faktisk aldri det har skjedd før! Men hva gjør man ikke i håp om å få ei uthvilt og pigg kjærring?
Ble et lite lass ut av dette. Men det blir ingen montering i dag. Nå er alt studd inn på det soverommet som fuker som bod, gjesterom, lager for dopapir, sommertøy/vintertøy, alt ettersom hvilken årstid det er, litt julepynt som ble gjenglemt på utsiden etter at alt det andre var tatt opp på loftet .. rommet som inneholder det meste altså. Og der står det godt på ubestemt tid. Tror jeg skal ligge litt lavt i terrenget nå, selv om jeg har et lite håp om at jeg kan legge meg i ny seng i morra etter ukas siste kveldsvakt.
Nå er det snart film og sushi på gang. Fyr i peisen og en god armkrok. Det gjelder å nyte den ene fridagen denne uka for alt den er verdt.
Takk til drømmemannen, Ibux og Paracet for at dagen min ble som den ble .. ;o)
En person med smykkedilla har ikke nok med disse søte smykkehengerne som er å få kjøpt her og der. Nei her må det andre, større ting til! Og nå fant jeg et med hele 160 cm høyde, på ellos! Her kommer det til å bli plass til en god del av smykkene mine, kanskje ikke alle, men flesteparten. Så nå skal det bli litt mer orden i juvelene .. ganske snart ..
Jeg har venta og venta og vært ganske så tålmodig. Men nå fikk jeg et tilbud hvor jeg kunne få en vare for minus 50%, og da måtte jeg bare bestille. For å betale full pris, 1000 kroner, for å henge opp noen smykker, det synes selv jeg var litt i overkant.
Ja ikke sånn og forstå at jeg har vært i en butikk altså. Men jeg har vært nede på posthuset og henta pakke fra Sportmann.
Våkna med hodeverk. Veldig tidlig til å ha lagt meg etter to en gang. Litt paracet og en tur med bikkja hjalp. Eller en halv tur med bikkja. For drømmemannen hadde kjørt avgårde meg visaen min i lommeboka si, og det ble jo litt tustelig når jeg skal på seminar om noen timer og direkte på fest etterpå. Så han møtte meg laaaaaangt nedi bakken her og svippa både meg og bikkja hjem igjen. Med pakke og visa og det hele. Hell i uhell egentlig, men Zenta ble jo snytt for en halv tur ..
Sikkert like greit for jeg får sikkert litt dårlig tid etterhvert. Tror jeg. Mulig det bare er noe jeg innbiller meg siden jeg ikke har bilen og må komme meg til byen med buss .. eller for egen maskin. Og akkurat den maskinen har jo allerede vært litt over halvveis til byen allerede. Har ikke helt bestemt meg for hva det blir til nå. Men før den tid må jeg jo finne ut hva jeg skal ha på meg .. alltid like vanskelig, selv om skapet bugner av både det ene og det andre .. Og før jeg skal ned til det skapet så må jeg bake ferdig ei jordbærfromasjkake til i morra. I morra blir nemlig en enda mer hektisk dag.
Har du noen gang tenkt på at helg er en smule oppskrytt? En gleder seg hele uka, og så er det egentlig bare stress hele greia. Mye mer avslappende å gå på jobb. ;o) Men nå skal jeg jo på jobb søndag ettermiddag og kveld, så denne helga får jeg jo både i pose og sekk ..
Vil du se hva jeg henta på posten? Tadddddaaaaa ..
Endelig fikk jeg grønne støvletter i rett farge!! Grønt er ikke bare grønt liksom, så jeg har noen bomkjøp før disse kan du si. Ikke ubrukelige, men bare ikke helt passende i fargen til det antrekket de var tenkt til. Passer sikkert til noe annet, en gang .. ;o)
Åsså var det de røde da, røde støvletter er et must i samlinga. De forrige jeg hadde ble kasta i høst, helt utgåtte. Nå har de fått en arvtager. Gode på føttene var de også. Men ikke høy hæl nei. Kan ikke det der med høye hæler jeg vettu. Liker meg best trygt og godt planta på bakken, selv om det hender jeg stabler meg opp på noe litt høyere enn dette innimellom. Veldig sjeldent, men av og til .. ikke fordi jeg liker det, men fordi det jo faktisk ser litt bedre og mer elegant ut.
Og antrekket er dette. Kjøpt for et par måneder siden da vi var på julebord i Danmark. Det hang liksom på utsiden av en butikk og ropte på meg. Mens andre var mer opptatt av hvor nærmeste pub befant seg lurte jeg meg avgårde for en aldri så liten kjappis. Ja, shopping altså! Sånn uten at jeg trodde noen skulle merke at jeg ble vekk noen minutter. Siden jakka ikke henger fast kan den jo brukes til andre ting også og nå som jeg har støvlettene har jeg jo et valg av muligheter. Du skjønner vel at det var en dyd av nødvendighet å anskaffe seg dette grønne skotøyet nå?
Oppi denne bagen befinner hærligheten fra sist helg seg. Byturen med søstera mi vettu. Det er når du får med en egendesignet bag til klesplagget at det går opp for deg at du ikke akkurat handla på HM denne ganga. Og det blir jo forsterka littegrann når du skal dra kortet. Til mitt forsvar så var plagget til halv pris og for å gjøre samvittigheten enda noen hakk bedre så hadde jeg et gavekort på halve beløpet av det jeg måtte betale. Så da ble det jo ikke så avskrekkende .. eller? Jaja, vi gidder ikke snakke mer om det!
Den elegante ekspeditøren mente iallefall at jeg hadde gjort et kupp! Hehe .. Dessuten kan kjolen/tunikaen/genseren eller hva det er brukes på begge sider. Ja, ikke med innsiden ut, men som ei jakke. Det er bare å kneppe opp hele remsa med knapper som befinner seg på baksiden, og vips så har du et helt nytt plagg. To for en altså! Det blir jo billigere og billigere jo mer jeg tenker på det dette her.Men tror ikke det blir aktuelt for meg med dette bruksområdet, for jakke med baklommer det virker på en måte litt sært.
Nei nå må jeg hive meg rundt her! Ønsker alle en fantastisk frædda og en god start på februar. :o))
