Jeg har følt meg litt sånn de siste årene. Eller rettere sagt mer sånn her: 105, feit og ferdig … At det er slutt. Det meste. Hele livet. Hadde enda kiloene forsvunnet like fort som alt det andre. Jobben, helsa, det sosiale. Men neida, de sitter som klistra til kroppen. Men nå tror jeg at jeg er jeg klar for å gjøre en alvorlig innsats for å finne frem igjen til kjærringa under flesket!
Har du hørt det før sier du? Hmmm … joda, må innrømme det. Det er ikke første gang, og helt sikkert ikke siste heller. Men det gjelder jo å ikke gi opp da, ikke sant? For da skjer det jaffal ikkeno’!
Jeg hadde en plan i høst. Først skulle jeg innarbeide en skikkelig god vane med å komme meg ut hver eneste dag. Ikke droppe det selv om kroppen og hodet aller helst bare ville være hjemme og velte seg i selvmedlidenheten. For det er nemlig fort gjort, om en først kommer inn i den tralten.
Først bestemte jeg meg for å korte ned på turene. For det viste seg jo gang på gang at jeg ikke klarte å opprettholde de milelange utfluktene jeg tidligere tok på strak arm. Så jeg gikk for en morratur på snaue tre kilometer. Rett fra senga og ut omtrent, bare innom badet for å pusse tenner og slenge på meg noen klær. Uten å først kjenne etter hvordan formen var, eller deppe over været.
Dette skulle jeg gjennomføre. Alle som har to fungerende bein kan klare det, tenker jeg. På skikkelige dårlige dager blir det kanskje bare med denne lille turen, men en liten tur er fortsatt hakket bedre enn ingen tur. Det er vel alle enige i? Dessuten føltes det mye bedre etter at jeg senka kravene til lengden på turen, til noe som var oppnåelig selv om formen var bedriten. Færre nedturer med andre ord.
Faktisk har det tatt seg opp etterhvert dette. Stort sett går jeg over 10.000 skritt hver dag nå. Noen ganger til og med over 15.000. Så trinn 1 av snuoperasjonen er vel gjennomført og godt innarbeidet i løpet av de siste 5-6 månedene.
Dermed er jeg klar for trinn 2!
Eller klar og klar. Er jeg egentlig det? Nei, ikke helt. Kjenner at jeg faktisk ikke har lyst til å kjipe ned på maten, eller brusa og godisen i helgene. Men må man, så må man. For jeg kommer ikke noen vei om jeg fortsetter i samme sporet lengre. De der hersens kiloene sitter som støpt! Selv om jeg går og går, så skjer det ikke noe positivt på den fronten. Og jeg tusler ikke bare rundt på flat mark uten å få opp pulsen heller. Selv om Jonas sinker meg noe sinnsykt innimellom. Han er ikke en hund bygd for fart og spenning, på lik linje som kjærringa. Men, det burde jo gå an å forandre litt på det, om en bare prøver nok. Eller?
Jeg er litt skuffa. Jeg har redusert inntaket av både mat og godis betraktelig, med en sprekk i ny og ne. Det er sykt fort gjort! For det er jo så ufattelig mye godt en kan putte i trynet. Jeg spiser faktisk ganske sunt, men litt i overkant mye til tider. Så denne fremgangsmåten har jo ikke funka. Når resultatet uteblir, så må nok mer drastiske metoder iverksettes om jeg skal klare å komme inn i sommergarderoben. Jeg har riktig nok gått av meg seks kilo siden i høst en gang, men der stoppa det opp.
Om vi gjør som i fjor sommer, så trenger jeg ikke klær. Da bodde vi på hytta i tre måneder. Og der kan en jo ikle seg hva som helst, eller rett og slett la vær. Men jeg må innrømme at jeg ikke er så veldig glad for hvordan kroppen buler ut her og der. På totalt feil plass. Der det burde ha strutta litt har tyngdekraften satt sine saftige spor, og det er det vel ikke så mye å gjøre med. Men det betyr ikke at alt dette andre, som jeg tror kan fikses på med en ekstrem viljestyrke, behøver å forbli som det har blitt.
Har jeg fortsatt den viljestyrken i meg? Den jeg til tider har funnet frem fra glemselen, når jeg har trengt den som mest. Sånn rett før alt håp er ute. Jeg satser på det!
Det er mandag – og tid for Nutrilett-shake – igjen! Dette skal jeg bare klare. Og du kan si hva du vil om fremgangsmåten. Dette har funka tidligere. Sist klarte jeg å holde meg på den vekta jeg kom ned i også, i over et år, før det sklei ut igjen. Og da var det helst fordi livet generelt ble så forandret av sykdom og elendighet at jeg rett og slett ga litt blaffen og bare skuffa innpå. For noen gleder måtte jeg jo ha! Og det er ekstremt mye glede i god mat faktisk. Om enn på den litt kortsiktige måten …
Jeg er fortsatt syk, elendig og drittlei. Men jeg begynner å bli litt mer vant til det, jeg takler det stort sett bedre enn jeg gjorde for 2-3 år siden. Den ustabile formen og det å bli sliten av ikkeno’ er en del av hverdagen min, og vil sikkert alltid være det. Men jeg har funnet ut at jeg ikke nødvendigvis trenger å gjøre det enda verre fordi jeg må drasse rundt på en kropp jeg hater og er flau over. En trenger ikke ha det dritt på alle felt, selv om noe er så langt fra slik jeg vil ha det som det går an å komme.
Så nå gjelder det altså. Jeg skal grave frem all den viljestyrken jeg klarer å finne, og så håper jeg det er nok til å krympe kjærringa litt før bikinisesongen slår til for fullt. Selv om jeg allerede nå kjenner at jeg merkelig nok fikk ekstremt lyst på en diger Stratos eller et Gullbrød, en pose chips med salt og pepper … eller hva som helst egentlig!
Typisk vettu! 😜
Heia deg…. eller heia oss !! Jeg leser bloggen din regelmessig, og det er ett av mine gode øyeblikk i løpet av dagen !
Fysisk aktivitet er redusert til det minimale for meg på grunn av sykdom, men jeg starter nok en gang på slankis! Lykke til videre !
Ida
Så koselig kommentar å få. Tusen takk. 🙂 Dette skal vi klare vettu. 😉 Sier jeg etter bare fire dager, men føler det på meg. At denne ganga var jeg så gira på det selv, at det kommer til å gå så fint som bare det. ♥ God helg til deg Ida.
Lykke til, dette klarer du.
Fra februar til november 2018 gikk jeg ned 10 kg ved hjelp av trening og kosthold etter Roede metoden. Det var ganske tøft mens det sto på men vel verdt slitet.
Nå har jeg fortsatt å gå ned i vekt, ufrivillig denne gangen, det er noe kluss med hormonbalsnsen i kroppen. Det er ikke å så kjekt, synes jeg er tynn nok nå
Tusen takk. 🙂 Jeg gikk ned 17 kilo for 3-4 år siden. Begynte med faste, som nå, fortsatte med å spise hver tredje time. Veldig lite og sunt da. Men det funka. Helt til alt glei over igjen. 😀 Jaja. Noe måtte jeg jo tørste meg med når alt annet rundt meg raste sammen. Så nå er det på’an igjen. Ikke noe greit når kiloene renner av uten at en vil det har jeg skjønt på ei venninne som har noe galt med stoffskiftet.
Om igjen og igjen, jeg har prøvd å endre kosthold og vaner, ikke for kiloene men for helsa, men strengt tatt skulle fettet ha smeltet av meg under noen av disse diettene. Jeg har ikke gitt opp, men bare bestemt meg for å ikke ha en plan, bare gjøre gode (eller dårlige) valg i dag, og bevege meg og være i aktivitet så mye som jeg kan klare, i dag. I morgen eller neste uke er en annen tid, og jeg orker ikke forholde meg til noe som kan gå i vasken, dessuten er det ikke hov på hesten når jeg setter i gang slankeprosjekter, så dit tørr jeg nesten ikke bevege med igjen, altfor streng med meg selv.
Var egentlig det jeg også bestemte meg for. Sist jeg var på shakeren. Men jaggu glei det ut da også, etterhvert. Så nå må jeg bare prøve igjen. Beveger meg mye mer nå enn da, for da var jeg deppa og lei, og visste vel ikke helt hva som feilte meg. Dessuten hadde jeg en jobb, og da klarte jeg ikke en dritt utenom. Det var enten jobb eller trim/bevegelse, noe jeg ikke ville innse. Og da det virkelig smalt så ble jeg liggende en god stund på sofaen. Uke etter uke. Nå vet jeg jo at denne hverdagen er kommet for å bli, prøver å ta mer hensyn så jeg ikke får slike nedturer. Og da må en jo bare gjøre det beste ut av det. Tenker jeg, når jeg er i godt humør. 😀 Men noen kilo mindre hadde vært fint. Selv om jeg ikke føler jeg sliter pga. kiloene, egentlig er jeg ganske sprek. Jeg liker bare ikke kroppen min slik den ser ut.
Du er jo kjempeflink når du får en tur HVER dag! Veldig bra det 🙂 Om ikke alle er 10 tusen skritt så er det å gå ut en tur uansett bra 🙂
Ja jeg har snudd om ang mat. Og nå går det veldig bra. Jeg tenker over hva jeg putter i munnen – og har bestemt meg for å kose meg i helgene om jeg er sammen med andre eller alene………… alt etter hva jeg har lyst på.
For jeg er slik som ikke klarer begrense meg. Klarer ikke stoppe etter to godiser som mange kan…….. jeg sluker hele pakka!!!
🙂
Ja, jeg synes jeg virkelig har fått til denne gåinga nå. 🙂 Tror ikke det hadde gått så greit om jeg ikke hadde Jonas. Så han er en diger lykkepille. 😉 Ikke alle dager er like gode, men jeg tror ikke de blir verre av litt bevegelse heller. Bare så synd hunden er så treig at jeg innimellom må dra han etter meg. Skulle jo vært omvendt.
Begrense seg, hva er det?? 😀 Jeg er ganske sær på godis jeg, så hiver meg ikke over hva som helst. Mest chips, det kan jeg ikke ha i hus! Og om vi er en plass der vi får kake er jeg jo nesten i himmelen! Og da er det ikke snakk om et lite, søtt stykke! Ikke lett nei. Føler faktisk det er bedre å kutte helt enn å forsøke å beherske seg.
Jeg heier på deg 🙂 Det gjelder å ta fatt der man KAN ta fatt. Og hvis det går fint med dette, så får du jo litt opptur sikkert. Godt med de oppturene man kan få. 🙂 Jeg tror dette blir bra jeg 🙂 Du høres jo litt motivert ut 🙂
Takk, takk. 🙂 Føler jeg er ganske motivert nå ja. Får bare tenkt på alt det fine tøyet jeg ikke passer … som kanskje kommer til å passe når sommeren kommer. 😀
Dette kjenner jeg meg sånn igjen i…. Det siste året har gåturene mine skrumpet inn til nesten ingen, og kiloene har sakte men sikkert hengt seg på over alt. Nå er det slutt her også, for nå må jeg snu om. Har sagt det før jeg også, men nå er det ingen bønn!!
Jeg heier på oss begge jeg, for vi klarer dette, ikke sant?
Jo, dette skal vi klare! 🙂 Jeg har tenkt på det lenge, men ikke følt at motivasjonen var helt til stede. Men nå var visst tiden inne. Jeg går jo mye, men gikk enda mer før, så det hjelper verken på formen eller kiloene. Hadde noen andre som ikke var vant til å gå tur begynt på samme viset er jeg sikker på at kiloene hadde rast av.
Ååå,kjenner meg så igjen!!!
Tommel opp,og lykke til,Marit:)
Tusen takk. 🙂 Føler igrunnen på meg at dette kommer til å gå rett vei!
Lykke til, jeg heier på deg!
For meg er det kaloritelling som skal til. Jeg har fått meg noen overraskelser over hvor mye kalorier det faktisk er i enkelte ting. På budsjett er det ofte bare ikke verdt det.
Takk, så snill du er. Hjelper med en liten heiagjeng i bakgrunnen. 😀 Kalorier er jeg godt kjent med, helt siden ungdommen. Men mannen fikk en aldri så liten aha-opplevelse da han satte seg litt inn i disse kaloritabellene for en stund siden. Han hadde aldri tenkt på en kalori i hele sitt liv før! 😀
Hm lyder kjent det her…og så sitter jeg her og spiser is til dessert – på en mandag – bare fordi mannen i huset er i utlandet. Og jeg har bare meg selv å lage mat til… Men nå har jeg fått en ny motivasjon fordi det blir bryllup i familien neste sommer. Det er lenge til, men jeg håper jeg kan kjøpe meg en ny kjole i mindre størrelse til den tid. Men jeg tror jeg må spise mindre, er redd jeg sulter om jeg tar sånne shaker. Lykke til 🙂
Hørtes digg ut! 😀 Her har jeg bare hatt fire shaker i dag. Og litt vann. Skal ha en til om et par timer. Er ikke sulten, så dagen i dag har gått over all forventning. Har til og med forsøkt meg på en liten joggetur, i tillegg til to turer med hunden. Så aktiv har jeg også vært. Merkelig nok er jeg ikke så trøtt heller, enda jeg bare sov i snaue 40 minutter i formiddag og var våken i hele natt. Veldig rart.
denne beskrivelsen er som å høre til meg,jeg har ikke vært flink til å gå lange turer og jeg har 5 kilo som bør bort på magen,ja for det er helst på magen det setter seg på meg,bolledeig som jeg kaller magen min,har ikke smakt snop eller chips siden nyttår og stort sett spiser jeg sunt,gikk ned 4 kilo så var det bom stopp og siden har vekten stått stille,vel jeg får ønske deg lykke til,skal prøve selv også,hvet bare ikke hvordan ennå :=)
Fem kilo er jo ikke noe. 😉 Her er det sikkert 20! Beina og baken er ganske greie fortsatt, men har det fra hofta og opp. Takk, takk, dette tror jeg at jeg skal få til. For nå har jeg venta så lenge, til jeg følte meg klar, og da pleier det å gå bedre enn når en blir “tvunget” til det.
Tenker du klarer å gå ned om du er skikkelig innstilt på det 🙂 Jeg trenger vel ikke slanke meg så mye, men har alltid et par kilo rundt livet jeg helst vil bli kvitt før sommeren 🙂 Enig i at en liten tur er bedre enn ingen tur..men et par km har blitt “langtur” etter jeg ble syk .. Og med ME er det jo ikke sånn at jo mer aktiv jo bedre..man må finne et nivå som passer for seg selv.. Men jeg “legger meg ikke til” og liker å være ute.. Lykke til med kiloene 🙂 Klem <3
Du er jo flott! 😀 Jeg klarer merkelig nok å gå langt fortsatt. Ikke alltid, men ganske ofte. Selv om jeg er sykt sliten og klein så hjelper den turen om ikke annet på humøret. Det der at det hjelper med hardtrening mot fibro tror jeg ikke noe på. Er dagen forferdelig, så blir den ikke bedre av å slite seg ut enda mer. Det virker jo som om du er ute ganske mye. <3 Vettu, jeg har så lyst til å bli isbader etter å ha fulgt dere gjennom vinterens badeeventyr. Det er jo kjempetøft!