For å komme med det positive først: Det er ikke noe galt med hjertet mitt. Og det er jo veldig greit. Egentlig. Angående det høye blodtrykket så lurte hjertelegen veldig på om jeg røykte, eller om det kunne være arvelig belastet. Røyke har jeg jo aldri gjort i hele mitt liv, og hva mine foreldre feilte aner ikke jeg. Og da kom dommen, for når det ikke kan henges på nikotinknaggen så er det greit å henge det på hengebuken – bokstavlig talt.

Jeg er for feit! Det er jo ikke noe nytt egentlig. Men han her legen var faktisk ganske frekk. Han mente, helt alvorlig, at jeg burde ha veid det samme nå som før jeg fikk barn. For 32 år siden altså. Det vil altså si minus godt og vel tretti kilo! Nå er verken blodtrykket eller fettet av nyere dato, men innimellom har jeg jo veid 15-20 kilo mindre enn dette selv om det aldri helt ble en vane, og uten at det hadde noen positiv virkning på trykket. Så jeg vet ikke helt jeg … å gå ned en del kilo er helt sikkert bra for mye det, men jeg personlig tror ikke det hadde hjulpet på blodtrykket.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Så til selve testen. Å ligge sånn på en benk med overkroppen bar er ikke helt det gøyeste jeg vet. Jeg ble undersøkt med ultralyd både forfra og bakfra. Måtte ligge flat på ryggen og på siden, på slutten åpnet han ei luke i undersøkelsesbenken slik at han kunne komme godt til. Det han kanskje ikke tenkte på var at da ramla jo denne hengepuppen ned i luka … en fantastisk følelse rett og slett!

Etterpå skulle jeg sykle. Spurte fint om jeg kunne ta på noe tøy, men det gikk ikke. Sykepleieren kom inn og festa utallige dingser på overkroppen, mens jeg måtte sitte der og løfte opp den ene puppen etter den andre for at ho skulle få de på rett plass. Kan det bli verre?

Jepp! Det kunne det. For så var det til å tråkke, mens legen sto ved siden av og fulgte med både på målingene og meg. Toppløssykling, det er ikke akkurat en sportsgren jeg kommer til å bli hekta på! Men da jeg var ferdig var legen helt sjokkert. Ikke på grunn av disse vrengte baklommene, som altså er puppene mine, men fordi jeg var så sprek!! Det hadde han aldri trodd … hele tre ganger fikk jeg høre det før jeg kom meg ut derfra.

Akkurat det var en liten seier. 1 – 0 til meg lissom. Etter å ha blitt kjefta på for at jeg hadde blitt feitere og feitere siden ungene ble født var det faktisk en fryd å kunne vise denne legen at jeg ikke er en av dem som sitter still hjemme i sofaen og stapper inn chips og cola.

Noen dager er jeg litt mer zombie enn andre. Da beveger jeg meg ikke akkurat så langt, men så tar jeg det heller igjen på en av de bedre dagene. De der som dukker opp med lengre og lengre mellomrom … kanskje nettopp fordi jeg sliter meg ut med det samme dagen endelig er her. Overskuddsdagen, der jeg faktisk orker å vaske håret og dusje uten at jeg tror jeg skal stryke med. Men etterhvert som jeg er blitt litt vant til dette livet så har jeg funnet ut at det er utrolig mye greit i tørrshampo og våtservietter å få fatt i. En liten kattevask og litt ny parfyme, og vipps er en nesten som nydusja igjen. Vel og merke om en klarer å gjennomføre en ordentlig dusj innimellom, helst et par ganger i uka.

Men tilbake til elendigheten …

Det å gå ned i vekt var en enkel sak. Sa legen på nærmere 70, som så ut som han var i begynnelsen av 50-årene. Det var bare å slutte med poteter, ris, pasta, brød, knekkebrød, havregrøt, frokostblandinger, brus/light-brus, godis (forbudt også i helgene), spise mer fisk, kylling, kjøtt og enorme mengder frukt og grønnsaker. Da spesielt kålrabi. Åsså skulle jeg ta en multivitamintablett som en kan få kjøpt på butikken, for da var jeg sikra at jeg fikk i meg det jeg trengte. Alt annet var bare tull.

Så da vet du det! Sånn i tilfelle du også er en av dem som har fått på deg noen ekstra kilo etter at du ble mamma for første gang.

Jeg vet jo så klart hvordan en skal gå ned i vekt. Spise mindre og bevege seg mer. Så enkelt, og så ufattelig vanskelig. Det er bare det som funker. For tre år siden, da jeg veide 17 kilo mindre enn nå, da jeg spise hver tredje time og gikk og gikk og gikk. Da funka det helt greit, selv om jeg spiste litt av alt. Til og med poteter og saus – og litt snop i helgene. Men da jeg møtte veggen, eller hva pokker det var om innhenta meg nå sist, så klarer jeg jo ikke dette lengre. All denne bevegelsen. Mesteparten av dagene er jeg jo helt utmatta før jeg kommer ut av senga. Så hvordan i alle dager skal jeg klare dette denne ganga?

Vel, om jeg får ned blodtrykket og bort hodeverken kan det jo hjelpe. Jeg skulle bare starte på de medisinene. Innholdet av sulfa skulle være såpass lavt at legen aldri har tenkt at allergikere ikke kan ta disse tablettene. Så da er det bare å krysse alt en har og håpe han har rett. Han ville jeg skulle ta kontakt igjen til fredag, så han fikk høre hvordan det gikk.

Litt fortvila, litt lei meg og kjempetrøtt. Men du skal ikke se bort i fra at i morra blir det meste plutselig mye bedre – et lite øyeblikk. Og det øyeblikket har jeg tenkt å tilbringe sammen med Jonas på tur en eller annen plass. Så da er det bare å krysse fingrene og håpe at overskuddsdagen og værgudene kan samkjøre seg litt, slik at vi slipper alt dette våte som ustoppelig renner ned fra oven her sør i landet.

Håper at du har hatt en fin dag.

Nå føler jeg de siste dagene bare går i reprise her … Det regner, kroppen kjennes ut som en søppelhaug, hodet verker så tennene til og med gjør vondt – og jeg må til byen nok en gang i plaskende regnvær. I dag som jeg hadde gleda meg så til å gjøre minst mulig, utenom å gå tur med bikkja … kalenderen var helt tom, og det føltes godt!

Jeg fikk nye medisiner for blodtrykket. Henta de i går, og tenkte at nå er jeg ferdig med leger og apotek og sånn jaffal for resten av denne uka. Jeg hadde en lang diskusjon om jeg skulle ha originalmedisinen eller den de kan bytte den ut med. Billigvarianten. Den som da blir gratis for meg siden jeg har frikort. Og det ble påstått at alt var helt likt, jeg spurte spesifikt om det. Da velger en selvsagt den som ikke koster noe, fremfor å punge ut med 500-600 kroner.

Vel hjemme finner jeg disse tablettene på felleskatalogen. På nett selvsagt, for der kan du forstørre teksten så mye du bare vil. Pakningsvedlegget er ikke for folk over 30 om en ikke har lupe med seg.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Et av hjelpestoffene i disse pillene jeg har fått med hjem er sulfonamidderivater. Jeg er ekstremt allergisk for sulfaprodukter. Så jeg tenker jo nå at dette er noe jeg absolutt ikke må få i meg. Vel er det lenge siden jeg hadde en reaksjon på dette, første gang var jeg rundt 20 år, og siste 10 års tid etter dette igjen. Men det var så ille at jeg hovna opp både utenpå og inni. Jeg kunne nesten ikke bevege meg og lå i senga i en uke. Første ganga. For da visste jeg jo ikke hva det var. Det endte med at jeg fikk en eller annen motgift, og streng beskjed om å ikke få i meg dette mer. Jeg gikk til og med glipp av den høytidelige overrekkelsen av svennebrevet mitt, som var en avslutning etter 3,5 års læretid og bestått eksamen. Ganga etter ble det ikke så ille, selv om jeg måtte ha motgift da også. Da var det en antibiotikakur som inneholdt disse skumle stoffene …

Originaltablettene som heter Diovan og Diovan Comp kan jeg ikke se inneholder dette. Men det kan jo være de har kamuflert det under et annet navn. Iallefall må jeg til legen igjen, for å dobbeltsjekke dette, at jeg virkelig kan ta det, eventuelt høre om han kan finne andre tabletter med samme vikemåte.

Jeg kunne jo ha ringt ned. Jada. Hadde det vært i går så kunne jeg jo iallefall ha gjort det. Men siden jeg var så ekstremt opptatt av å få tatt bilde av vannmassene her i sør da jeg gikk på tur med Jonas i går, så mista jeg altså min elskede iPhone i en bekk! Etter litt leiting, med vannet opp til albuen og vel så det, fikk jeg fatt i telefonen. Og den er blitt døv. Foreløpig. Det går sikkert ikke lange tiden for resten dauer også!

Og forresten, det var ikke noe galt med hjertet mitt. Jeg er bare for feit …

God formiddag fra kjærringa med alle ledningene. Her ble det ikke mye søvn i natt! Men jeg svimte av mellom 8 og 9.30. Tror til og med at jeg i det tidspunktet gikk glipp av en helt blodtrykksmåling også.

Skikkelig irriterende denne duringa og pumpinga! Og så var det jo ikke bare den måleren jeg skulle ha på heller. Neida, jeg har en ekg-måling også gående, og det er der alle ledningene kommer fra. 

Selvsagt løsna et par av dem. Så nå er jeg blant en av dem som mener gaffatape kan fikse det meste. Ser kanskje ikke så flott ut, men de holdt seg på plass resten av natta. Er jo ikke en selvfølge det, for her renner svetten i strie strømmer, utenom de periodene jeg fryser meg mest ihjel da. Sånn er et mer eller mindre hele døgnet. Men spesielt om nettene. Disse piglete plasterlappene fra målepunktene var jo dømt til å ramle av. Ble vel mer overrasket over at de holdt seg på plass såpass lenge egentlig.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Ekg-apparatet har ligget trygt mellom puppane i natt. Og da forstår du sikkert at jeg har ligget med både bh og singlet. For når jeg tar det av så blir jo disse attributtene sykt lange, og de finner gjerne sin plass under hver sin arm. Om jeg ligger på ryggen vel og merke, noe jeg sjeldent gjør, men i natt var det den eneste mulige stillingen. Ikke kan jeg huske å ha skiftet ut det puppestellet jeg hadde for bare noen få år tilbake, men et eller annet rart har tydeligvis skjedd. Lå jeg på høyre side så var ikke ledningen fra blodtrykkmåleren lang nok, lå jeg på venstre side så funka ikke målinga. Så der lå jeg da, mesteparten av natta, på ryggen stiv som et terrassebord. For å eliminere faren for at ledningene skulle tvinne seg inn i hengepuppane, og ha en plass til selve måleenheten, var det bedre å beholde tøyet på. Likevel klarte altså de to øverste punktene å løsne. Jeg vurderte ikke å ta på meg høyhalsa genser for å unngå dette altså … noe jeg muligens burde ha tenkt på. Men det er lett å være etterpåklok.

Klokka ett skal jeg bli befridd fra elendigheta. Det skal jaggu bli en lettelse! Jeg blir faktisk litt småsur når jeg får på meg noe sånn som minner meg så innmari på at jeg feiler noe. Det blir på lik linje med å ta tabletter. Jeg vil jo helst klare meg uten! Ikke det, i går var jo en fæl dag uansett, så da var det umulig å innbille seg at alt var greit. Men to lyspunkt var det da; saksbehandleren på nav (tro det eller ei), og kusinetreffet.

Jeg har jo ikke verdens største familie. Så kusinetreff høres muligens litt overdimensjonert ut. Fakta er at det består av alle mine to kusiner, min søster og meg. VI prøver å samles fire ganger i året, sånn omtrent, for det er ikke så ofte vi ser hverandre utenom dette. Det til tross for at vi bor i samme by og har hytter ved siden av hverandre. Men det er det iallefall veldig koselig når vi samles. Til og med i går. Da ble det servert hjemmelaget blomkålsuppe (jeg har en ekstremt snill mann altså) til frittgående hybelkaniner, i en særdeles dempet belysning. Ingen dessert en gang, bare innholdet i en nøttemix-pose i ei skål. Jepp, og det klarte jeg faktisk helt aleine! Litt stusselig egentlig, men det var enten slik, eller ingen treff. Jeg er glad jeg gjennomførte det.

Det regner så det plasker. Men det er vel ikke akkurat en nyhet. Hvis denne høsten er en forsmak på årene som kommer, så burde alle sørlendinger bli født med svømmehud mellom tærne! Jeg hadde tenkt meg ut en tur med Jonas før jeg gikk, men er ikke helt sikker på om disse duppedingsene tåler å bli blaute. For det blir de jo uansett hva jeg kler meg med. Om fuktigheten kommer utenfra eller innenfra spiller sikkert ingen rolle.

God tirsdag til deg som kikker innom.

Midtlivskrise har sin egen facebookside – følg meg gjerne.

God morgen. Jeg har allerede vært oppe noen timer, og faktisk nesten skrevet ferdig et innlegg for lenge siden. Men så trykket jeg på noe feil og hele greia forsvant. Å lagre er en fin ting, men altså da må en trykke på knappen også. Nytter ikke å lagre i hodet for der er det ikke plass til noe.

Energien er på bånn og alt er vondt. Straffa for å ha forsøkt å leve ei normal uke sikkert. Eller normal og normal, uten jobb er det jo langt fra normalt! Men det er ikke en plass som ikke gjør vondt i denne kroppen, og tinnitusen har funnet en ny frekvens og skrudd opp lyden til max.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Fine greier … at jeg er lei er bare fornavnet …

I kveld skal jeg ha besøk. Og denne ganga nekter jeg å avlyse, for det var det jeg gjorde sist de skulle ha vært her, i vår en gang. Så her skal det bare gjennomføres, koste hva det koste vil. Før den tid skal jeg på nav-møte og legge en plan for hvordan jeg skal komme meg ut i arbeidslivet igjen. Lykke til sier jeg, for det kjennes ikke ut som om det noen gang blir aktuelt. Jeg som bruker all min viljestryke på å stå opp omtrent … tror egentlig ikke noen vet hvordan dette er. Ikke en gang han jeg deler seng med.  

Jeg er litt fraværende på kommentarer og slikt. Men prøver å ta det igjen med et skippertak i ny og ne. Sliter litt med å skrive også, for hjernen sender liksom ikke de rette signalene til fingrene som skal løpe over tastaturet lengre. Et innlegg her tar en hel liten evighet! Det inneholder sykt mange stavefeil før jeg har lest gjennom det en haug med ganger og det er klart for publisering. Det er ganske skremmende. Får håpe det bare er fordi jeg er så sliten og alltid har vondt i hodet. For jeg har absolutt ikke lyst til å feile mer enn jeg gjør akkurat nå.

Nå fikk jeg just en telefon fra hjertelegen. De hadde fått en avbestilling og lurte på om jeg kunne komme ned i dag og sette på blodtrykksapparatet, som jeg skal gå med et døgn. Og så fikk jeg en time i morra til resten av undersøkelsene. Like greit å bli ferdig med det sikkert. Ser tusenlappene flagre, og lurer på om det bare er tull å bruke så mye penger på private leger når jeg bor i et land hvor det er gratis med helsehjelp, iallefall for meg som fikk frikortet i februar. 

Shit! Nå må jeg vel dusje også da, siden jeg skal til den legen …

Tårer kan være så mangt. Det kan være bitre tårer, sinte tårer, gledestårer, tårer som renner fordi du er fortvila, fordi du ser på en trist film … men de tårene jeg snakker om her har rot og gror i jorda.

Min skjønne svigermor har en terrasse som bugner av blomster. Ikke bare er det mange av dem, men de blir gedigne! Ho påstår jo at ho ikke har grønne fingre, men det er sikkert bare fordi ho ikke har skjønt det selv enda … Jeg har ikke grønne fingre, noe det er bevis for både hjemme og på hytta. Etter utallige år med håp om den drømmehagen, så har jeg nå innsett at jeg absolutt ikke er i nærheten av å ha grønne fingre. De er ikke en gang bittelitt lysegrønne utpå tuppen om du setter all verdens godvilje til. Men likevel fikk jeg for meg at jeg skulle forsøke å overvintre to av svigermors tårer. Merkelig ide egentlig. Men de skulle jo uansett kastes, så da så …

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sannsynligvis går det ikke! Oj. Den var ikke videre positiv du … Men jeg har aldri i mitt liv forsøkt tidligere, så en gang må jo bli den første. Dessuten var de jo gratis! Og egentlig tenkte jeg at siden de har hatt det så fint i oppveksten, og bodd hos svigers, så har de nok fått en god start i livet. Dermed er de sikkert både sterke og robuste og tåler en trøkk. Og det er vel akkurat slike planter jeg trenger.

Til våren kommer sikkert en oppfølging på dette innlegget. Med bilde av to robuste og flotte planter – eller et par råtne kvister. Føler litt på meg at det blir det siste der da … men kanskje får vi oss en positiv overraskelse, både du, jeg og svigermora mi.

Jeg kan ikke noe med blomster egentlig. Så om du er litt mer oppegående enn meg når det gjelder dette, tar jeg gjerne i mot gode tips om overvintring av tårer. Spesielt om du har klart å holde liv i dem uten å ha kjeller eller drivhus. Enn så lenge har jeg hoppet litt frem og tilbake på Google og funnet ut dette:

Tårer (Fuksia) er en av Norges mest populære sommerblomster. Må bare innrømme at jeg ikke har hatt så mange slike tårer. På rot vel og merke. Andre tårer derimot … hehe, de har jeg hatt utallige av, så der kan jeg vel kalles ekspert. Helt til nå har jeg vel sett på Fuksia som en litt sånn “gammel-kjærring-blomst”. (Sorry svigermor.) Men siden jeg alt er blitt 54 så burde jeg vel gå inn under den kategorien selv snart, ja om du spør en 20-åring så har jeg sannsynligvis vært der lenge. 

Fuksia finnes 10.000 ulike sorter. De er så vakre (leser jeg) at det er lett å forstå at mange faller for fristelsen og anskaffer seg både en og flere om sommeren. Men hvorfor behandler vi dem så dårlig og bare kaster dem når vinteren kommer? I England finnes det tydeligvis en Fuksia som er fra 1829, så det er altså ingen grunn til å la frosten ta dem.

Fuksia kan plantes overalt. I kasser, potter og ute i bed. Men de vil IKKE stå i sterkt sollys. Da kan blant annet hvite blomster blir til rosa. Hvis bladene blir rødlige i alt det grønne så er det et tegn på at det er for mye sol der planten står. Halvskygge er det beste. Jorda skal være luftig og godt gjødslet. Men ikke for mye. Blir det for mye gjødsel så er den mindre villig til å blomstre, den blir rett og slett lat.

Stiklinger skal knipes etter 3-4 bladpar. Da skyter planten nye skudd og forgreiner seg. Disse forgreiningene kan gjerne knipes tilbake de også. Da blir planten tett og fin. Fuksia bør helst ikke ha for stor potte. 12 cm i diameter holder (her regner jeg med at det er stiklinger det er snakk om). Er potta for stor er dette også med på å stresse planten til å blomstre. Den tror den har dårlige kår og at det haster med å få satt frø rett og slett.

Sånn. Da kan vi alt om fuksia. Men er det nok til at jeg klarer å få liv i disse to igjen til våren tro? I mange tilfeller er det skrekkelig langt fra teori til praksis.

Håper du har en fin onsdag. Jeg går litt rundt i koma etter et par litt hektiske dager. Til meg å være da. Og i dag har jeg bakt sjokoladekake til mitt eldste barnebarn som vi nå skal ned og feire bursdagen til. Ho er allerede ni år, og oppfører seg som en fjortis til tider. Lurer litt på hvor alle de årene har tatt veien jeg …

#fuksia #sommerblomst #tårer #grønnefingre

Midtlivskrise finner du også på facebook – følg meg gjerne.

På en helt vanlig mandag tok vi en helaften! Med vin og hele pakka! Det er sykt lenge siden vi har vært på date, funnet på noe litt utenom det vanlige, eller gått ut i det hele tatt. Men i går var dagen. Ikke hadde vi bryllupsdag eller noe. Det var bare … mandag …

Vi var veldig flinke på slikt før. Men så har det skjedd forandringer både med det ene og det andre, så selv om anledningen forsåvidt kan være der, så skjer det ikke noe likevel. Min feil, siden jeg verken har inntekta eller helsa som jeg hadde. Så om en skal slenge rundt seg med en tusenlapp eller to til bare kos, så må en tenke seg litt om både en og to ganger nå for tia. Og jaggu får jeg litt dårlig samvittighet da også, for at vi bruker så mye penger på noe som egentlig er helt unødvendig. Penger som heller kunne blitt brukt på nytt golv på soverommet, eller til et eller annet forefallende arbeid på huset eller hytta – for slikt ha vi dessverre mye av. Men så prøver jeg å snu tankegangen litt da, for er det egentlig unødvendig å gå ut og kose seg? Er det ikke en investering i forholdet da? Og akkurat det er jo faktisk ikke så dumt det heller.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Selvsagt hadde vi overlevd uten både middag og kino. Men jaggu var det sykt koselig også. Det er liksom noe med det der å se den du lever sammen med i en litt annen setting enn i sofakroken ikledd joggebuksa. Nybarbert og med voks i håret blir jo drømmemannen helt annerledes enn han der jeg omgås til vanlig. Det er nesten så en blir nyforelska igjen og sommerfuglene våkner opp litt av dvalen, slår noen forsiktige slag med vingene så det kiler i magen. Nei, jeg trekker tilbake det utsagnet om at det var unødvendig pengebruk!

Vi var på la Famiglia. En italiensk restaurant som åpna i begynnelsen av 2017. Aldri vært der tidligere. Kelneren var hyggelig, maten var fantastisk! Tror jeg må si at dette er den aller beste pastaen jeg har smakt i hele mitt liv. Vi tok dagens, enda jeg hadde bestemt meg for å ha noe helt annet før vi gikk inn. Husker ikke helt hva han kalte det, men penne med kylling, oliven, chilli. Uansett, sykt smakfullt og veldig godt. Anbefales! Koselige lokaler som var innredet i italiensk stil, som om du skulle ha sittet på en italiensk fortausrestaurant, lav bakgrunnsmusikk. Perfekt for meg. Dessuten var det nesten tomt, bortsett fra et lukket selskap, oss to og to damer. Men mandagen er vel ikke den dagen flestparten av oss går ut hjemmenfra for å ta en helaften.

Så var det kinotid! Ikke akkurat fullstappet i Sal 1 på Fønix heller. Men lyd var det nok av! Da det starta med en trailer for en kommende film hadde jeg bare lyst til å reise meg og rømme hjem igjen. For det var reine torturen. Heldigvis var det en del mindre volum på filmen vi så, men mer enn nok til at jeg sliter ganske mye med hodet og ørene i dag. Jeg kan ikke forstå hvorfor en må ha så jækla høyt lydnivå bare fordi det kalles kino! Hører folk mye dårligere når de ikke sitter hjemme i sin egen stue, eller hva er geia? Jeg har vanskelig for å tro at det var så veldig mange i den salen som synes volumet var helt ok. 

Vi var på Snømannen, filmen som er basert på Jo Nesbøs suksessroman. Filmen som er slakta verden over. Vel, vi måtte bare se den, for vi har lest mesteparten av bøkene til Jo Nesbø, men ikke akkurat denne. Og kanskje var det nettopp derfor vi synes den var helt grei. Normalt er det jo alltid litt nedtur å se en film etter at du har lest boka. Tenker jeg. Om jeg skulle gitt et terningkast så ville det nok ha vært en skikkelig god firer. Det er min mening, og jeg forventer ikke at alle er enige.

Kritikerne og seerne er to helt forskjellige ting. Filmen “Kongens nei” fikk jo flotte omtaler og det var jo nesten ikke prikker nok på terningene da den ble lansert i fjor. Den fikk til og med Amanda-prisen. Den synes jeg derimot var en skikkelig langtekkelig drittfilm på over to timer, med innhold som kunne blitt fortalt i løpet av et kvarter. Altså, overhodet ikke nok til å lage en hel film en gang. Men den var det sikkert politisk ukorrekt å slakte …

Nei, nå roper støvsugeren her. Og vaskefilla og hele bøtteballetten. Uff. Kos deg du som kan. Jeg må prøve å få gjort noe fornuftig her i huset, før hybelkaninene overtar hele boligområdet …

#kino #date #snømannen #lafamiglia #pasta #kos #kjærestetid

Midtlivskrise finner du også på Facebook – følg meg gjerne!

Vel, foreløpig har det gått greit da … og jeg har allerede overlevd halve ulykkesdagen. Jeg har vært hos frisøren (som til og med har bursdag i dag) uten å bli skamklipt, og jeg har gått frem og tilbake til byen uten å bli overkjørt av en buss, slått ned av lynet, snubla i fortauskanten eller fått noe i hodet. Faktisk fikk jeg ikke en eneste liten regndråpe i håret heller, og det er jo ren og skjær lykke på en fredag som til og med titulerer seg med tallet 13! Jaja, nå er ikke jeg så overtroisk at det gjør noe. Heldigvis. Men det er visst nok av folk som har problemer på en dag som dette.

Dobbel ulykke. Siden tidenes morgen har både fredag og tallet 13 vært sett på som ulykke i forskjellige religioner og kulturer. Når en så får begge to på en og samme dag må det jo bli en katastrofe. Eller? Vel, det er stort sett bare i den vestlige verden vi lider av denne overtroen, i Kina for eksempel er ulykkestallet 4. Dessuten er det vel mange folk som har sin helt personlige ulykkesdag, nettopp fordi det en eller annen gang har hendt dem noe på akkurat den dagen. Jeg er ikke blant dem. Men jeg har faktisk et lykketall, og det er 3.

I gamle dager ble man oppfordret til å holde sengen fredag den 13. Og hvis du sto opp, måtte du for all del holde deg langt unna stiger, speil, kumlokk og svarte katter. Vi bør helst ikke sitte 13 til bords heller. Da heter det, i følge gammel overtro, at alle 13 vil dø i løpet av et år. Det var visstnok på en fredag Eva lurte Adam til å spise det berømte eplet – og dermed bar det på hue ut av Paradis for dem. Det må jo virkelig kalles uflaks! Både syndefloden og ødeleggelsen av Salomos tempel skal også ha skjedd på en fredag. Om du ikke visste dette, så har du vel iallefall fått med deg at Jesus døde på korset på selveste langfredag … Til og med i vår tid er det fortsatt mange hoteller som hopper over den 13. etasjen og rom nummer 13. Veldig merkelig, synes jeg. Men det kan jo være at det er såpass mange som virkelig har fobi for dette tallet at den etasjen og det rommet faktisk hadde stått tomt mesteparten av tiden. 

Har du forresten hørt om paraskevidekatriafobi? Nope, ikke jeg heller, før nå. Men det betegner altså mennesker som lider av irrasjonell frykt og angst for fredag den 13. Er du derimot bare redd for tallet 13 (uten at det må være i kombinasjon med fredagen) kan det være du har triskaidekaphobia. Så da vet du det. Det er jo alltid greit å vite hva man lider av …

Jeg håper du får en flott fredag! Her regner det så det skvetter, sikten blir mindre og mindre og tåka legger seg som grå bomull rundt nabohusene. En skikkelig passende ramme rundt en dag som dette altså.

Midtlivskrise finner du også på Facebook – følg meg gjerne.

I følge fastlegen er alle blodprøvene mine normale. Hva nå det vil si. Jeg har jo fått utskrift av disse, men tallene sier ikke meg noe som helst. Ikke finner jeg ut av det via Google heller, og i de forskjellige gruppene jeg er medlem av på Facebook ser det ut som folk bare gjetter og slenger ut et tall, for der er meningene like mange som folkene som uttaler seg. Synsing har jeg ikke så mye til overs for, for om en ikke vet burde en heller holde kjeft!

I dag har jeg vært hos legen på Saits igjen. Privatklinikken altså. Han som skreiv ut ldn til meg. Skulle bare være en kontroll, men så ble det plutselig så mye mer. Jeg har skyhøyt blodtrykk, og har sikkert hatt det en stund. Jeg er langt fra pigg, og har hatt det sånn i årevis. Uten at jeg føler jeg blir hørt og tatt så veldig alvorlig hos min ordinære lege. Ho er lei, jeg er lei. Og noen ganger er jeg drittlei, som i går, og har bare lyst til å gi opp.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg forstår jo at leger går lei hypokondere. Jeg har til og med spurt om fastlegen ser på meg som en av dem. Men det nekter ho for, ho ser jo at jeg ikke har det bra … men akkurat det hjelper dessverre ikke for noe. Jeg vil jo bare bli frisk igjen! Men når vi ikke er kommet så mye som et skritt fremover på all denne tiden, så er det ganske skremmende. Spesielt når inntektene mine kommer fra aap, og slikt varer ikke evig etter som jeg har forstått. Det haster! Halvannet år uten fremskritt er halvannet år for mye! Det er mitt liv vi snakker om. Og jeg er på en måte bare blitt en passasjer som ser det suse forbi …

Men i dag øynet jeg et nytt håp. For nå er det noen som plutselig tar tak i denne miserable formen min, som ser meg, og det føles igrunnen ganske godt. Overlate hele dritten til noen andre, iallefall så lenge jeg har råd til det. Selv om det kanskje ikke er så lenge… for dette koster skjorta når en må betale alt selv. Egentlig er det litt urettferdig også, at en blir sett om en bare punger ut. Det er ikke slik det skal være, og spesielt ikke i et land som Norge.

800 kroner for litt over en halvtime. Det svei litt ekstra da jeg dro kortet der gitt. 800 for hva? Kanskje ingenting. Vet jo ikke om det kommer til å dukke opp noen forklaring nå heller. Men om en bare blir fortvila nok, så gjør en masse rart som en ellers ikke ville ha funnet på. For eksempel å prøve ut en medisin som ikke en gang er godkjent som legemiddel her i landet, eller gå til en privatklinikk fordi fastlegen ikke kommer noen vei.

Det var forresten selveste legen som tok blodprøvene. Det har jeg aldri vært ute for før. Oj! Nå hørtes jeg nesten ut som min bestemor når hun omtalte legen sin. Han der som satt høyt der oppe på sin pidestall sammen med Jesus og Gud. Hmmm. Kanskje jeg burde ta en alvorsprat med meg selv snart, for å få kjærringa til å forstå at dette bare er tull? Den ene legen kan vel ikke finne ut noe mer enn den andre, selv om han får betalt direkte fra pasienten.

Blodtrykket ble målt både en og fem ganger. Det var like forbanna høyt hele tiden. Da snakker vi altså henimot 200 over 118, eller deromkring, og det med medisinering. Kanskje ikke rart jeg har vondt i hodet hele tiden. Han hadde ikke noen forklaring på hvorfor det var så høyt igjen plutselig, men det kunne ikke være bivirkninger av ldn. Det at jeg hele tiden har så vondt i kroppen kunne ha en innvirkning. Men samtidig var pulsen veldig lav, og det var visst ikke helt etter boka. Jeg har jo ikke peiling, og satt sikkert der som et spørsmålstegn som nesten var i koma. Men jeg har en veldig lav hvilepuls, det har jeg alltid hatt. Den ligger rundt 50, som en skikkelig trent idrettsutøver altså. Det er meg og Dæhlie vettu!

Om jeg hadde vært hos en hjertespesialist? Nope, jeg har spurt om det opptil flere ganger, uten at fastlegen har sett noen grunn for å sende meg videre dit. Det er vel det eneste jeg ikke har undersøkt. Og så denne boreliaprøven da, som heller ikke har vært nødvendig. Men nå blir det visst fart i sakene her. Masse blodprøver er tatt, vitaminer, hormoner, stoffskifte, borelia, urinsyregikt – ja, han kryssa omtrent av på hele rada! Jeg skal måte blodtrykket hver morra og kveld hjemme, og har ny time om 10 dager. Så da flyr nok minst en 500-lapp til ut av kontoen. Men om det kan hjelpe for et eller annet, om noen kan finne ut hvorfor jeg er så tufs, så er det sikkert verdt det.

Til tross for formen så har jeg vært sosial i dag. Utrolig, men sant. Syforeninga har ei chattegruppe på Messenger så det var litt liv der i formiddag, og plutselig hadde jeg spurt om noen ville treffe meg på kafe i byen etter legebesøket. Jeg angra selvsagt i samme sekund, men kunne jo ikke akkurat trekke det tilbake. Så nå sitter jeg her og er helt ør i hodet, flere timer etter at jeg kom hjem. Men på en måte var det veldig godt å komme ut blant folk igjen. Vi var bare to stykker, og det ble kjempekoselig, for da klarer jeg stort sett å få med meg det som blir sagt. Selv om det var flere andre rundt oss.

Her ligger bikkja og drømmemannen rett ut og snorker. En i sofaen, en på gulvet ved siden av. Jeg legger meg jo sjeldent på denne tiden av døgnet. Selv om det sikkert hadde vært godt. På en måte er det nesten som om jeg straffer meg selv litt; om jeg er så dum og ikke sover om natta så skal jeg jaggu ikke få en sjanse på dagtid heller! 

Håper du har hatt en fin dag. 

#blodprøver #ldn #fibromyalgi #blodtrykk #syk #utslitt #fatigue

Midtlivskrise har egen Facebookside – følg meg gjerne.

Det vet jeg! Vi traff han nemlig i gamlebyen i Split (Kroatia) i forrige uke. Ganske kledelig antrukket i nisselue og -jakke. Men skjønner godt at han hadde lagt igjen resten av julenissedressen hjemme, for her var det nærmere 40 varmegrader og mye bedre å gå med sandaler … og … ja, for å være helt ærlig så sjekka jeg ikke hva han hadde under! Det kan jo være han hadde glemt dem, julenissetrusene, og da hadde det vært litt flaut å lette på jakka lissom …

Jeg skulle hilse alle her hjemme. Han kunne fortelle at han var godt i gang med julegaveinnkjøpene. Men han var ikke så skrekkelig fornøyd over at jeg ferska han med LIDL-posen. For han vil ikke ha på seg at han gikk på billigbutikkene og shoppet gaver. De blir selvsagt lagd i julenissens verksted i beste kvalitet – som alltid. 

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Prøvde så smått å fortelle at jeg ikke trengte noe i år. Det eneste jeg ønsker meg for resten av livet er litt bedre helse. Et liv. For jeg er ikke skapt til å sitte stille i sofaen. Men helse var visst ikke hans bord, fikk jeg inntrykk av, og ikke kunne han sende meg videre til noen andre heller, så da var vi like langt …

Men jula, den kommer uansett. Nå er kakemennene i butikkene, kanskje julebrusen også (det har jeg ikke sjekka altså) og nissen er godt i gang med julepakkene allerede. Jeg har til og med kjøpt et par, tre julegaver jeg også.

Hva med deg, har du kjøpt noen julegaver? 

#julenissen #jul #julegaver #julebrus #kakemenn

Midtlivskrise finner du også på Facebook – følg meg gjerne.

Etter tre forferdelige dager er jeg litt mer til stede igjen. Sånn nesten jaffal. I går var jeg hos legen, en hastetime, for da hadde jeg så forbanna vondt i det ene beinet at jeg trodde jeg skulle klikke. Jeg har en merkelig utbuling på skinnleggen, kjennes ut som den er fylt med et eller annet flytende. Vet ikke hva. Den hovne klumpen som jeg innimellom får bak ogla hadde utvida seg til å gå rundt hele hælen og til ogla på andre siden av venstre bein. Oppå vrista er det også et sånt flott væskefylt område. Dette har gjort at jeg ikke har sovet på to netter, for det kjennes ut som om kroppen er full av betennelse.

Hurra for livet lissom. Dette kan jo nesten ikke bli bedre!! To våkenetter på sofaen. Med beina liggende oppetter veggen for ikke å få mer press enn nødvendig på elendigheta. Og dermed var det jo selvsagt mindre hovent da jeg endelig kom meg til legen …

Et dumt påfunn altså. Men akkurat der og da virka det som en grei løsning. 

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Jeg hadde ikke blodpropp. Noe jeg faktisk var en smule bekymret for. Og det er jo en god ting sikkert. Men om det ble verre måtte jeg kontakte legevakta eller bare komme ut igjen. Legen lurte på hvorfor jeg hadde drøyd det så lenge før jeg tok kontakt, og jeg sa som sant var at jeg føler meg som en jævla hypokonder. Den følelsen ble ikke akkurat mindre etter dette besøket!

Mulig jeg er hoven på feil plass? For legen målte leggene og da var ikke den ene så mye større enn den andre. Men herregud da, ho målte jo ikke der jeg er hoven … Jeg blir helt matt, egentlig. For beinet mitt skal ikke se ut på denne måten. Et eller annet må jo være galt. Men altså, i legevitenskapens navn så er tydeligvis denne hovne greia ikke noe å være redd for. 

Det ble tatt noen blodprøver. Og så ble jeg altså sendt hjem med ei minimal forpakning med 500 mg Naproxen Mylan som kunne tas sammen med Paracet. Og det gjorde susen gitt! Så sammen med en sovepille i går kveld så har jeg altså kommet meg gjennom ei natt uten å være våken. Kan ikke huske sist det skjedde! 

Egentlig skulle jeg ha fjernet noen føflekker i dag. Men måtte bare avbestille den timen, for jeg var minst like elendig som de foregående dagene da jeg våkna. Enkelt og greit å fikse via Pasientsky, der jeg skreiv at jeg var så dårlig at jeg faktisk ikke orka å kutte vekk noe i dag. Så kom svaret fra legen: Siden jeg hadde avbestilt timen regnet ho med jeg var pigg igjen …. eeeeh. Javisst. Lurer egentlig på hvordan det er å være pigg …

Jeg er ikke bedre. Men jeg muligens litt dopa? Tenk om jeg kunne fått noe slikt til vanlig. Ettersom jeg har skjønt så går en heil haug nordmenn på smertestillende daglig. Men jeg får altså ikke noe. Bare Paracet, som da ikke hjelper en dritt. Jeg som har vært så redd for å ta tabletter hele livet er nå kommet til det stadiet at jeg gladelig hadde tatt ALT jeg hadde fått (bortsett fra antidepressiva) – om jeg bare kunne fungere litt bedre enn det jeg har gjort i det siste. Å ha et liv med smertestillende innabords må jo være mye bedre enn å bare ha vondt? For etter over et år på dette viset så har jeg jo funnet ut at ingenting hjelper. Det blir ikke bedre av å sitte stille. Det blir ikke bedre av å bevege seg. Det er vondt hele tiden og jeg kjenner at jeg aller mest har lyst til å bare gi opp. Men hvordan en gjør det har jeg ikke funnet ut enda. Hadde det vært så lett som å bare dra ut kontakten så kan jeg si med hånda på hjertet at den hadde vært ute for lengst.

Burde nok forsøkt å tatt en alvorsprat med denne fastlegen. Men jeg kom jo ikke så langt sist jeg prøvde. For så lenge jeg ikke ville innse at det var psykisk så kunne ho jo ikke hjelpe meg. Er det rart at jeg drøyer og drøyer når jeg kjenner nye vondter? Jeg føler meg jo bare så teit! Føler meg oversett og skrekkelig lite verdt. En pain in the ass rett og slett. Iallefall for fastlegen. Dessuten tenker jeg ganske ofte på om dette bare er noe jeg innbiller meg. Kan jeg virkelig ha blitt så gal at jeg tror jeg har så vondt over alt, uten at det egentlig er vondt i det hele tatt? Har jeg bare vondt i viljen jeg også?

God helg herfra. Jeg ser litt lyst på den egentlig, med Paracet og Naproxen i en passe blanding så skal det nok bli så greit atte. Og denne ganga kommer jeg bare til å kjøre på, til det er tomt. Jeg har ikke en gang tenkt å kjenne etter om jeg virkelig trenger de tablettene. Nei, her skal det forebygges, bare fordi jeg fortjener å ha noen gode dager nå. Er jeg heldig så kan det til og med være at jeg får gjort noe uti jungelen utenfor huset, det der som tidligere år har blitt kalt hagen … for å se alt gro til og forfalle, det gjør iallefall ikke livet noe mer hyggelig.

Midtlivskrise har egen facebookside HER – følg meg gjerne.