God formiddag fra kjærringa med alle ledningene. Her ble det ikke mye søvn i natt! Men jeg svimte av mellom 8 og 9.30. Tror til og med at jeg i det tidspunktet gikk glipp av en helt blodtrykksmåling også.

Skikkelig irriterende denne duringa og pumpinga! Og så var det jo ikke bare den måleren jeg skulle ha på heller. Neida, jeg har en ekg-måling også gående, og det er der alle ledningene kommer fra. 

Selvsagt løsna et par av dem. Så nå er jeg blant en av dem som mener gaffatape kan fikse det meste. Ser kanskje ikke så flott ut, men de holdt seg på plass resten av natta. Er jo ikke en selvfølge det, for her renner svetten i strie strømmer, utenom de periodene jeg fryser meg mest ihjel da. Sånn er et mer eller mindre hele døgnet. Men spesielt om nettene. Disse piglete plasterlappene fra målepunktene var jo dømt til å ramle av. Ble vel mer overrasket over at de holdt seg på plass såpass lenge egentlig.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Ekg-apparatet har ligget trygt mellom puppane i natt. Og da forstår du sikkert at jeg har ligget med både bh og singlet. For når jeg tar det av så blir jo disse attributtene sykt lange, og de finner gjerne sin plass under hver sin arm. Om jeg ligger på ryggen vel og merke, noe jeg sjeldent gjør, men i natt var det den eneste mulige stillingen. Ikke kan jeg huske å ha skiftet ut det puppestellet jeg hadde for bare noen få år tilbake, men et eller annet rart har tydeligvis skjedd. Lå jeg på høyre side så var ikke ledningen fra blodtrykkmåleren lang nok, lå jeg på venstre side så funka ikke målinga. Så der lå jeg da, mesteparten av natta, på ryggen stiv som et terrassebord. For å eliminere faren for at ledningene skulle tvinne seg inn i hengepuppane, og ha en plass til selve måleenheten, var det bedre å beholde tøyet på. Likevel klarte altså de to øverste punktene å løsne. Jeg vurderte ikke å ta på meg høyhalsa genser for å unngå dette altså … noe jeg muligens burde ha tenkt på. Men det er lett å være etterpåklok.

Klokka ett skal jeg bli befridd fra elendigheta. Det skal jaggu bli en lettelse! Jeg blir faktisk litt småsur når jeg får på meg noe sånn som minner meg så innmari på at jeg feiler noe. Det blir på lik linje med å ta tabletter. Jeg vil jo helst klare meg uten! Ikke det, i går var jo en fæl dag uansett, så da var det umulig å innbille seg at alt var greit. Men to lyspunkt var det da; saksbehandleren på nav (tro det eller ei), og kusinetreffet.

Jeg har jo ikke verdens største familie. Så kusinetreff høres muligens litt overdimensjonert ut. Fakta er at det består av alle mine to kusiner, min søster og meg. VI prøver å samles fire ganger i året, sånn omtrent, for det er ikke så ofte vi ser hverandre utenom dette. Det til tross for at vi bor i samme by og har hytter ved siden av hverandre. Men det er det iallefall veldig koselig når vi samles. Til og med i går. Da ble det servert hjemmelaget blomkålsuppe (jeg har en ekstremt snill mann altså) til frittgående hybelkaniner, i en særdeles dempet belysning. Ingen dessert en gang, bare innholdet i en nøttemix-pose i ei skål. Jepp, og det klarte jeg faktisk helt aleine! Litt stusselig egentlig, men det var enten slik, eller ingen treff. Jeg er glad jeg gjennomførte det.

Det regner så det plasker. Men det er vel ikke akkurat en nyhet. Hvis denne høsten er en forsmak på årene som kommer, så burde alle sørlendinger bli født med svømmehud mellom tærne! Jeg hadde tenkt meg ut en tur med Jonas før jeg gikk, men er ikke helt sikker på om disse duppedingsene tåler å bli blaute. For det blir de jo uansett hva jeg kler meg med. Om fuktigheten kommer utenfra eller innenfra spiller sikkert ingen rolle.

God tirsdag til deg som kikker innom. 🙂

Midtlivskrise har sin egen facebookside – følg meg gjerne.