Nå føler jeg de siste dagene bare går i reprise her … Det regner, kroppen kjennes ut som en søppelhaug, hodet verker så tennene til og med gjør vondt – og jeg må til byen nok en gang i plaskende regnvær. I dag som jeg hadde gleda meg så til å gjøre minst mulig, utenom å gå tur med bikkja … kalenderen var helt tom, og det føltes godt!

Jeg fikk nye medisiner for blodtrykket. Henta de i går, og tenkte at nå er jeg ferdig med leger og apotek og sånn jaffal for resten av denne uka. Jeg hadde en lang diskusjon om jeg skulle ha originalmedisinen eller den de kan bytte den ut med. Billigvarianten. Den som da blir gratis for meg siden jeg har frikort. Og det ble påstått at alt var helt likt, jeg spurte spesifikt om det. Da velger en selvsagt den som ikke koster noe, fremfor å punge ut med 500-600 kroner.

Vel hjemme finner jeg disse tablettene på felleskatalogen. På nett selvsagt, for der kan du forstørre teksten så mye du bare vil. Pakningsvedlegget er ikke for folk over 30 om en ikke har lupe med seg.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Et av hjelpestoffene i disse pillene jeg har fått med hjem er sulfonamidderivater. Jeg er ekstremt allergisk for sulfaprodukter. Så jeg tenker jo nå at dette er noe jeg absolutt ikke må få i meg. Vel er det lenge siden jeg hadde en reaksjon på dette, første gang var jeg rundt 20 år, og siste 10 års tid etter dette igjen. Men det var så ille at jeg hovna opp både utenpå og inni. Jeg kunne nesten ikke bevege meg og lå i senga i en uke. Første ganga. For da visste jeg jo ikke hva det var. Det endte med at jeg fikk en eller annen motgift, og streng beskjed om å ikke få i meg dette mer. Jeg gikk til og med glipp av den høytidelige overrekkelsen av svennebrevet mitt, som var en avslutning etter 3,5 års læretid og bestått eksamen. Ganga etter ble det ikke så ille, selv om jeg måtte ha motgift da også. Da var det en antibiotikakur som inneholdt disse skumle stoffene …

Originaltablettene som heter Diovan og Diovan Comp kan jeg ikke se inneholder dette. Men det kan jo være de har kamuflert det under et annet navn. Iallefall må jeg til legen igjen, for å dobbeltsjekke dette, at jeg virkelig kan ta det, eventuelt høre om han kan finne andre tabletter med samme vikemåte.

Jeg kunne jo ha ringt ned. Jada. Hadde det vært i går så kunne jeg jo iallefall ha gjort det. Men siden jeg var så ekstremt opptatt av å få tatt bilde av vannmassene her i sør da jeg gikk på tur med Jonas i går, så mista jeg altså min elskede iPhone i en bekk! Etter litt leiting, med vannet opp til albuen og vel så det, fikk jeg fatt i telefonen. Og den er blitt døv. Foreløpig. Det går sikkert ikke lange tiden for resten dauer også!

Og forresten, det var ikke noe galt med hjertet mitt. Jeg er bare for feit …